Sosialpsykologiens grunnlagsproblemer: Evolusjonspsykologi

1. Sosialpsykologiens grunnlagsproblemer:Evolusjonspsykologi Vårsemester 2005 Carl Erik Grenness Psykologisk institutt Universitetet i Oslo

2. Psykologiens grunnlagsproblemer:En oversikt 1. Hvorfor er vitenskapsteori viktig for forskning og profesjonell praksis? Problemer knyttet til psykologiens fragmentering versus ønsket om en enhetlig vitenskap. Vitenskap og ansvarlighet. 2. De psykologiske vitenskapers avgrensning i forhold til nærliggende pseudovitenskaper og antivitenskaper. Pseudovitenskapelige trekk ved psykologien. Det tradisjonelle vitenskapsbildet og et alternativ. 3. Vitenskapelig rasjonalitet og ulike typer begrunnelse. Empirisk belegg og formell argumentasjon. Teorier om sannhet og mening. 4. Om metoder og hovedkrav til metoder. Prinsipielle sider ved vitenskapelige metoder (design).

3. Psykologiens grunnlagsproblemer: 5. Vitenskapelige data. Kategoriseringsproblemet. Kvantitative og kvalitative data. Ulike typer kunnskap og filosofiske hovedperspektiver på vitenskapelig kunnskap. Diskusjonen om vitenskapens kumulative karakter. 6. Ulike former for vitenskapelige forklaringer. Psykologiens teoretiske status. 7. Ontologiske problemstillinger i psykologien. Debatten om menneskets natur og psykologiens tema. Teorier om mind/bevissthet. Reduksjonisme og nivåproblemet. 8. Vitenskap og etikk. Verdilære og fagetiske retningslinjer. Psykologiens normative konsekvenser. 9. Psykologi og samfunn. Forskning og markedskrefter. Profesjonsutøvelse og legitimering.

4. Darwins visjon(Fra Artenes opprinnelse, 1859) ”I den fjerne fremtid ser jeg nye, langt viktigere forskningsfelter åpne seg. Psykologien vil bli bygget på et nytt grunnlag, det at enhver åndelig evne og ferdighet nødvendigvis erverves i gradvise trinn. Lys vil bli kastet over menneskets historie og opprinnelse”.

5. Darwins fem teorier (Mayr 1982) 1. Evolusjon som sådan (motsatt et statisk verdensbilde) – allment akseptert som et faktum 2. Evolusjon via felles opprinnelse (avstamming). Kontinuerlig multiplikasjon av arter forklarer eksisterende diversitet 3. Gradvis evolusjon. Observerte diskontinuiteter er artefakter som skyldes historien (ekstinksjon) 4. Naturlig seleksjon. Mekanistisk forklaring av evolusjon 5. Artsdannelse. Arter kan endre seg uten naturlig seleksjon (for eksempel via geografisk isolasjon)

6. Darwin om emosjoners sosiale basis • I sin bok fra 1872, hvor han sammenliknet atferd hos hunder, katter, apekatter, orangutanger, spedbarn og stammefolk fra alle kanter av jorden, hevder Darwin at menneskelig kjærlighet, sympati, foreldrekjærlighet, moral og selv religiøse følelser, langsomt har utviklet seg fra en primat basis. • ”Our deepest emotions are rooted in the evolution of primate social organization”.

7. Biologisk perspektiv på psykologi • Et biologisk perspektiv skaper enhet mellom de ulike vitenskapene, mellom fysikk, samfunnsvitenskaper og humanistiske fag. • Biologisk psykologi er ikke en reduktiv fysiologisk psykologi, men plasserer psykologi som den sentrale integrator mellom kulturvitenskapene og naturvitenskapene, ved å identifisere hjerne med mentale prosesser og dermed gjøre hjernen til en biososial og biokulturell størrelse (jf. Deacon).

8. Biologisk tenkemåte 1 (Mayr 1982) 1. Fremskritt mer avhengig av nye begreperenn oppdagelse av nye fakta 2. Probabilistisk og stokastisk karakter av slutninger og generaliseringer 3. Observasjon og sammenlikning ofte viktigere enn kontrollerte eksperimenter 4. Organisering av generaliseringer i et begrepssystem viktigere enn formulering av lover

9. Biologisk tenkemåte 2 5. Essenstenkning (platonsk typeteori) må erstattes med populasjonstenkning (variasjon) 6. Ortogenetiske fremskrittsmodeller må erstattes med beskrivelser av 1) telenomiske aktiviteter (genetiske program som fører til tilsynelatende målrettet atferd), 2) teleomatiske prosesser (som fører til spesifiserte mål på grunn av fysiske lover som entropiloven) og 3) tilpasning (skyldes seleksjonsprosesser)

10. Biologisk tenkemåte 3 7. Reduksjonistisk tenkning (konstitutiv reduksjonisme, men ikke teoretisk reduksjonisme) 8. Emergens: fremtredelse av nye egenskaper i fysiske og biologiske systemer som virker kausalt ”nedover” i systemet 9. Hierarkisk struktur av livsformer: 1) konstitutive (reelle) hierarkier fra makromolekyler til økosystemer og 2) (kognitive) aggregat hierarkier (taksonomier)

11. Biologisk tenkemåte 4 10. Organismisk-holistisk tenkning, særlig når det gjelder relasjoner mellom enheter 11. Kombinere eksperimentelle, funksjonelle analyser av proksimale årsaker med historiske forklaringer (narrativer) basert på komparative studier 12. Unngå reifisering ved å erstatte substantiver (liv,mind, og organisasjon) med verbalformer (livsprosesser, mentale prosesser, organisering)

12. Spesielle egenskaper ved levende systemer (Mayr 1982) 1. Organisert kompleksitet, inklusive gjensidig tilpasning (ko-evolusjon) 2. Kjemisk unik oppbygning (jf. makromolekyler) 3. Kvalitative egenskaper som ikke kan forklares ved kvantitative analyser (biologiske funksjoner) 4. Unike enheter, uendelig variasjon og kontinuerlig forandring

13. Spesielle egenskaper ved levende systemer 5. Replikasjon av genetiske program, og historisk akkumulering av ”erfaring” (informasjon) 6. Systemers historiske natur, felles opprinnelse av alle livsformer 7. Naturlig seleksjon via differensiell reproduksjon 8. Systemers karakter av ubestemthet (unikhet, tilfeldigheter, kompleksitet, upredikerbarhet)

14. Evolusjonspsykologisk perspektivNicholson 1997 1. Biogenetisk oppfatning av menneske og samfunn. 2. Kroppslig såvel som mental tilpasning - til spesifikke selektive domener. 3. Kroppslig og mental tilpasning til fortid (opprinnelsesbetingelser) - ikke til fremtid. 4. Uforandrede biologiske funksjoner kan brukes på nye områder. 5. Mange av våre problemer skyldes mistilpasning mellom fortidig psykologi og aktuelle selektive betingelser. 6. Under press av fortidig psykologi skaper vi sosiale institusjoner og relasjoner -f.eks. hierarkier. 7. Skillet mellom natur og kultur er kunstig, likeledes skillet mellom samfunnsvitenskaper og biologiske vitenskaper.

15. Eksempler på menneskelige domenespesifikke moduler: • språk • ansiktsgjenkjennelse • emosjonelt display og gjenkjennelse • tilknytning mellom foreldre og barn • imitasjon • heteroseksuell bonding • sjalusi • naiv fysikk (teorier) • teori om mentale prosesser • tendens til taxonomisk klassifikasjon, essensialisme • myter, religioner (inklusive vitenskapelige forklaringer)

16. Noen konsekvenser av dette perspektivet er: 1. Kjønnsspesifikt skille i temperament, motiver og evner. 2. Individuelle forskjeller som kjerne i personlighetsdisposisjoner - jf fem-faktor teorien. 3. Taksonomisk intelligens - kategorisering fremfor logisk tenkning. 4. Asymmetri mellom negativ og positiv affekt. 5. Evne til empati/forståelse av andres mentale disposisjoner. 6. Betydning av sosial sladder - opptar ca. 70% av kommunikasjon.

17. Noen konsekvenser av dette perspektivet er: 7. Orientering mot familie og samfunn. 8. Mer orientert mot felles områder enn mot eksklusive (private) territorier. 9. Tendens til å diskriminere inn-gruppe fra ut-gruppe. 10. Tendens til å drive handel og bytte - jf. noise trading. 11. Trang til å organisere i hierarkier. 12. Streven etter status - jf dominans og nettverk. 13. Glede over ritualer og turneringer - jf. konkurranse.

18. Kritikk av evolusjonspsykologi(Kurzban 2002) 1. Genetisk determinisme, avvisning av kulturelle, historiske og individuelle faktorer - Men gener virker bare i interaksjon med aktuelle, kulturelle og historiske omgivelser - Alle organismer handler kontingent på egen tilstand og varierende omgivelser - Organismer er designet for å lære og vise fleksibel atferd 2. Panadapsjonisme, alle egenskaper selektert - Men det finnes både biprodukter av tilpasning og tilfeldige effekter, for eksempel kvinnelig orgasme og evnen til å lese og skrive 3. Ufalsifiserbare (uvitenskapelige) hypoteser - Ut fra begrenset viten om fortiden genereres hypoteser som testes mot aktuell atferd - Dette gjelder all psykologisk kunnskap

19. Kritikk av evolusjonspsykologi 4. Overdreven vekt på distale forklaringer - Alle forklaringer består av distale og proksimale faktorer, jf. ”årsaker” til atferd - Evolusjonsforklaringer må kombineres med nevrofysiologiske forklaringer 5. Evolusjonspsykologer trekker politiske og moralske konklusjoner - Misbruk av biologi skyldes manglende skille mellom faktiske forhold og normer for atferd, jf. menn og voldtekt - Evolusjonspsykologer motarbeider misbruk av teorier ved å påpeke mulighet for kompensatoriske tiltak, jf. misbruk/mishandling av barn

20. Evolusjon og kreasjonisme • Kreasjonister har alltid argumentert mot evolusjonsteoriens ”tilfeldig variasjon og seleksjon” ved å henvise til naturens komplekse design som synes å forutsette en designer (Gud). • Moderne vitenskaper, inklusive evolusjonsteori, kan ikke akseptere forklaringer ut fra overnaturlige krefter og beskyldes derfor for å være anti-teistiske. Men vitenskapenes standpunkt er metodologisk og ikke religiøst eller ontologisk. • 50 % av alle amerikanere tror mer på Genesis enn på evolusjonsteorien når det gjelder menneskets utvikling. Men menneskets evolusjon er ikke vanskeligere å akseptere enn språklig evolusjon – både språkenes enhetlighet og deres mangfold og utvikling av de eksisterende ca. 5000 språkarter.

21. Evolusjonsteoriens prinsipper Variasjon, seleksjon og tilpasning

22. Fire typer spørsmål om atferd(Tinbergen) • Årsak (mekanisme) • Utvikling (ontogenese) • Evolusjonær funksjon (overlevelsesverdi, adaptiv verdi, tilpasningsverdi, reproduktiv suksess) • Evolusjonær historie (opprinnelse, fylogenese)

23. Forklaringsnivåer i evolusjonspsykologi (Cosmides & Tooby 1997) • Adaptive Problemer • Kulturelle prosesser • Mentale moduler og prosesser • Nevrofysiologiske mekanismer • Genetiske programmer

24. Moderne evolusjonsteori (Mayrs syntese 1982) • Evolusjon er gradvis og kan forklares ut fra små genetiske variasjoner og rekombinasjoner, og ut fra ordning av denne genetiske variasjon ved naturlig seleksjon • Ved å introdusere populasjonsbegrepet, og å betrakte arter som reproduktivt isolerte aggregater av populasjoner, og ved å analysere effekten av økologiske faktorer (nisje okkupasjon, konkurranse, adaptiv spredning) på diversitet og opprinnelsen til høyere taxa, kan man forklare alle evolusjons fenomener på en måte som er konsistent både med etablerte genetiske mekanismer og naturalistiske observasjoner.

25. Fire innsikter i evolusjonsteori • 1. Det finnes et sett av biologiske, genetisk-nevrofysiologiske mekanismereller kontrollsystemer for atferd. • 2. Det finnes stor individuell (og subgruppemessig) variasjon og avvik i forhold til generelle mekanismer. • 3. Det finnes stor variasjon mellom arter når det gjelder åpenhet for ytre påvirkning og resulterende modifikasjon av atferd. • 4. Menneskets atferd styres i stor grad av eksterne programmer av symbolsk-kulturell konstruert (virtuell) karakter.

26. Evolusjonsprinsipper (Lea 1999) 1) Et første prinsipp er avstamning 2) Et neste prinsipp er så viktig at det kan kalles hovedprinsippet for evolusjon, nemlig naturlig seleksjon. 3) Et tredje prinsipp er at seleksjon foregår i forhold til fire typer omgivelser: 1. Fysiske omgivelser 2. Biologiske omgivelser 3. Sosiale omgivelser 4. Kulturelle omgivelser

27. Evolusjon som algoritme(Barkley 2001) • Replikasjon: kopiere informasjon • Retensjon: informasjon lagres i DNA • Variasjon: nye genetiske kombinasjoner • mutasjoner, krysninger • Seleksjon: effektiv replikasjon og lagring • Forgreining: artsdannelse, tilpasning til nye omgivelser, geografisk isolasjon

28. Variasjon (Mayr 1982) • Essenstenkere (Platonister) betrakter Eidos – typen – som det reelt eksisterende og variasjoner som små avvik fra det normale (reelle). • Populasjonstenkere (nominalister) betrakter individuell variasjon som det reelle og essens (typer, arter) som en sosial konstruksjon. • Biologisk sett skyldes ny (tidligere ikke-eksisterende) variasjon mutasjoner. Problemet er at mutasjon brukes både om prosessen og om resultatet, både om genotypen og om fenotypen. • Seksuell rekombinasjon av gener skaper genetisk variasjon på individplanet, dvs. multipliserer eksisterende genetisk variabilitet. • Er disse faktorene også gyldig for variasjon og seleksjon av memer og organisasjoner?

29. Variasjon (Mayr 1982) • Genetisk variasjon er ikke forårsaket av omgivelser, er ikke et svar på adaptive behov - men skyldes tilfeldigheter • Teorien om naturlig seleksjon forutsetter to sider av variasjon: - Overflod av genetisk variasjon til alle tider og - En rimelig fast kjerne av variasjon som tillater seleksjon av reproduksjonsdyktige individer • Gener karakteriseres av nesten total stabilitet. Men tilfeldige mutasjoner er frekvente nok til å forklare evolusjon • Mennesker kan påvirke frekvens av mutasjoner gjennom stråling, påvirker seksuell rekombinasjon gjennom kunstig inseminasjon og påvirker seleksjon ved å beskytte avvikende individer fra naturlig konkurranse

30. Faktorer i seleksjon og tilpasning • Intensitet i seleksjonsprosessen – for eksempel kritisk for overlevelse eller reproduksjon • Stabilitet i betingelser eller omgivelser over generasjoner • Invariante trekk – egenskaper må kunne kodes genetisk for alle i arten

31. Kriterier for tilpasning(Barkley 2001) • Universalitet: finnes hos alle individer i arten • Kompleksitet: sammensatt egenskap • Usannsynlighet: kan ikke skyldes rene tilfeldigheter • Funksjonell utforming: løser spesifiserbare oppgaver, viser tilsynelatende design/hensikt

32. Seleksjonskriterier og forandring • Forandringskilder: - økende antall konkurrenter, - fiender, - reduksjon i ressurskilder, - fysiske endringer og katastrofer • Strategier: - tilpasning, - seleksjon - iscenesettelse/konstruksjon

33. Seleksjonsregler(Aldrich & Kenworthy 1999) • Seleksjon foregår på individ-, gruppe, samfunns- og populasjonsnivå • Seleksjon av en enhet innebærer ikke at alle delkomponenter, isolert sett, er adaptive • Seleksjon fungerer alltid retrospektivt. En selektert enhet er bare adaptiv hvis omgivelsene forblir stabile • Rigid retensjon (bevaring) av en selektert enhet innebærer at det overlever lenge ut over sin brukbarhet

34. Seleksjonsregler • På ethvert tidspunkt eksisterer derfor både adaptive og maladaptive enheter (organisasjoner) • Kompleksiteten i seleksjonsfaktorer innebærer at bare et fåtall enheter/systemer overlever • Persistens av et system fastholder indre variasjon lenge nok til å teste det i forhold til forskjellige selektive omgivelser

35. Noen særtrekk ved antropogenesen

36. Antropogenesen: seleksjonsfaktorer Tre observasjoner understøtter at det har eksistert et spesielt selektivt press på evolusjonen av menneskets mentale evner: 1) Primatene er allerede svært forskjellig fra andre pattedyr når det gjelder mental kapasitet. 2) Utviklingen fra de første hominider for ca. 5 millioner år siden frem til homo sapiens for 150 000 år siden, har vært raskere når det gjelder mental kapasitet enn for noen annet kjent art i evolusjonshistorien.

37. Antropogenesen: seleksjonsfaktorer 3) Forhold som kan ha favorisert evolusjonen av mental kapasitet er: Sterke sosiale relasjoner mellom individer, koordinert jakt, redskapsbruk og generell manipulering av objekter, lek, spesielle matvaner og plutselige endringer i fysiske omgivelser i Rift Valley (utviklingen av savannelandskap i tidligere skogsområder).

38. Antropogenesen: Særegne trekk 1) Homogruppens redskaper er mer forseggjort enn tidligere redskaper. Såkalte Aleuchian redskaper er ikke observert i Asia og tilskrives derfor bare homo ergaster (1.4 millioner år). Redskapene er formet ut fra bevisst planlegging og estetisk sans. 2) Det foregår en dramatisk økning i hjernens vekt hos homo i perioden fra 600 000 til 150 000 år. Særlig sterk vekst finnes i prefrontal korteks. Cerebral asymmetri øker også. Hos aper er den også til stede, mens hos homo sapiens er den 8:1.

39. Antropogenesen: Særegne trekk 3) En annen viktig endring kalles heterochroni. Menneskebarn fødes prematurt i forhold til apers barn og lever derfor i en lengre periode med tidlig sosial påvirkning. 4) Det hersker stor usikkerhet når det gjelder tidlige homoarters språk. Utvikling av fullt grammatikalsk språk oppsto muligens først sent i homo sapiens historie.

40. Menneskers mentale apparat(Dan Sperber 1996) • Et tykt lag av perseptuelle inputmoduler, bestående av sansemodaliteter og stimulusegenskaper innen disse (den perseptuelle virkelighet) • Et komplekst nettverk av første ordens konseptuelle moduler med input fra perseptuelle moduler, bestående av naturlige begreper, sammenhenger og taksonomier • En annen ordens modul av metarepresentasjoner med input fra første ordens konseptuelle moduler som tillater utvikling av språklig kommunikasjon og en eksplosjon av forskjellige kulturelle domener med minimal forankring i perseptuelle (intuitive, naive) realiteter (religiøse eller vitenskapelige begreper)

41. Evolusjon og rasjonalitet • Menneskets sanseapparat og intellekt er et resultat av evolusjon. Den evolusjonære prosess (seleksjon) har ikke vært drevet frem av behovet for å drive vitenskap, men av helt andre adaptive grunner. • Derfor er det oppsiktsvekkende at virkeligheten har vist seg å være rasjonelt forståelig for mennesker. • Men det reiser også spørsmålet om grenser for hva vi kan erkjenne. Paradokset består i at en virkelighet som er enkel nok til å bli fullt ut erkjent, ikke er kompleks nok til å inneholde bevisste observatører som kan erkjenne denne virkelighet. • Et annet problem er om det eksisterer en motsetning mellom fremtidsrettet, opplevd, kulturelt formidlet rasjonell handling og biologisk bestemte rasjonelle handlinger styrt av fortidige seleksjonsprosesser.

42. Målrettet atferd og emosjonell styring : • Det avgjørende med en evolusjonsbasert teori er å påpeke at noen mål (og kanskje de fleste) er satt av emosjonelle prosesser: Behov for sikkerhet av frykt, behov for unngåelse av tristhet og behov for partner av omsorg. • Varme, mykhet og kontakt er basis for tilknytning og synes å være aktivert gjennom hele livet.

43. Samarbeid og sosial atferd

44. Sosial atferd hos primater (Machiavellisk intelligens) 1) Bruk av allianser og samarbeid i konkurranse om ressurser. 2) Dominans og status bestemmes delvis ut fra andres støtte, særlig av slektninger. 3) Varige vennskap mellom individer predikerer fremtidig gjensidig hjelp. 4) De bruker mye tid på andre individer, hos en rekke arter på lysking (grooming). 5) De kan reparere vennskap etter konflikter. 6) De viser kunnskap om andre individers personlige egenskaper og deres tilknytninger til andre i gruppen. 7) De bruker sosial manipulering (inklusive bedrag) for å nå personlige mål.

45. Samarbeid hos hominider Evolusjon av hominid samarbeid inkluderer flere viktige mønstre som atskiller mennesker fra sjimpanser og bavianer (to primater som også er jegere og samlere): 1) Samarbeid mellom jegere og samlere preges mer av egalitarianisme (sosial likhet) og komplementær kompetanse enn hos andre primatgrupper. 2) Det samme gjelder både kvantitativ og kvalitativ likhet i deling av bytte etter jakt. Jegere og samleres atferdsrepertoar læres hovedsakelig ved kulturell formidling (memer) og ikke gjennom genetisk formidling.

46. Evolusjon av samarbeid 1 1) Samarbeid mellom jegere og samlere preges mer av egalitarianisme eller sosial likhet enn hos andre primatgrupper. 2) Det samme gjelder både kvantitativ og kvalitativ likhet i deling av bytte etter jakt eller samling (generøsitet). 3) Ledelse og status er ikke basert på formelle forhold og oppstår mest på grunnlag av kontekstuelle forhold. Ledelse skifter med hvilke egenskaper og kunnskaper (kompetanse) som er kritiske i den konkrete situasjonen.

47. Evolusjon av samarbeid 2 4) Når det gjelder reproduksjon er jegere og samlere preget av monogami, hvilket tyder på at dette er en biologisk sett gammel skikk og ikke et resultat av moderne samfunns ideologiske normer (jf. likhet i reproduksjon sikrer optimal genetisk varians). 5) Disse antakelsene fører til at mennesket som art differensierte seg fra andre primater ved å utvikle egalitære i motsetning til hierarkiske sosiale relasjoner preget av Machiavellisk atferd. Men for ca. 10 000 år siden skjer det markant brudd i menneskets økonomiske næringsgrunnlag (innføring av agrikultur) noe som gjeninnførte hierarkiske relasjoner.

48. Evolusjon av samarbeid 3 6) Jegere-og-samlere opererer på et egalitært nivå gjennom å senke forskjeller i status og ressurstilgang. Samarbeid har derfor to aspekter, egalitarianisme og koordinering. Koordinering sikres gjennom deling av informasjon, særlig via historier (narrativer) fortalt i samlestunder. 7) Grupper av mennesker fungerer på sitt beste som et nettverk av informasjonsformidling og informasjonsbearbeiding. Gjennom sosial koordinering opptrer mennesker som en slags superorganisme basert på kulturelt formidlet kunnskap.

49. Hominider og kulturell læring 1 1) Læring fra andre individer tillater raskere og dypere inntrenging i kognitive nisjer enn individer kan makte ut fra egen erfaring. Det meste av vårt atferdsrepertoar er dannet ut fra observasjonslæring og ikke ut fra egen erfaring. Dette gjelder både innhold av hva som læres og de mekanismer som benyttes for å bygge opp atferdsrepertoar. Bevisst trening er en særegen menneskelig atferd. 2) Kulturelt formidlet læring tillater akkumulert kunnskap og trenger ikke læres på nytt for hver generasjon. Dette gjenspeiles i den respekt kulturfolk har vist for «eldre» (vise), enten det dreide seg om såkalte maskuline eller feminine kunnskapsområder.

50. Hominider og kulturell læring 2 3) Redskaper fra tidlige hominider beskrives som «kultur», «tradisjoner» eller «industrier». Arkeologisk evidens fortolkes som støtte for at det eksisterer en betydelig forskjell i kulturelle artefakter fra Oldowanperioden (pre Homo, 2.5 millioner år) til Aleuchianperioden (Homo, 1.5 millioner år). For å produsere de sistnevnte redskapene forutsettes trening og komplekse kognitive prosesser. 4) Evnen til imitasjon er godt utviklet hos andre primater, men overdrives ofte. Derimot er evnen til imitasjon særlig høyt utviklet hos de hominider som utviklet seg til homo sapiens.