180 likes | 425 Vues
Generelt om satsingsomrdet. Bakgrunn: grsonesaker, srtiltak, private lsninger,raserte institusjoner,politikernes og publikums for-ventninger til ossSatsingsomrde i budsjett 99Behov for kartlegging - dobbelt-klientprosjektetBehov for nye metoder i tillegg til institusjonsbehandlingTemaet sat
E N D
1. Barn og unge med atferdsvansker Presentasjon av Multisystemisk terapi
2. Generelt om satsingsomrdet Bakgrunn: grsonesaker, srtiltak, private lsninger,raserte institusjoner,politikernes og publikums for-ventninger til oss
Satsingsomrde i budsjett 99
Behov for kartlegging - dobbelt-klientprosjektet
Behov for nye metoder i tillegg til institusjonsbehandling
Temaet satt p dagsorden i etaten: Tverrfaglig forum hsten 98
3. Nasjonal satsing BFDs handlingsplan
Terje Ogdens prosjekt: utvikling av behandlingskompetanse p nasjonalt niv
Sosial- og helsedep & Barne- og fam.dep: Ekspertkonferanse 1997
Norges forskningsrd: Ekspertuttalelse p grunnlag av ekspertkonferanse
Studiereise til Oregon hsten 98: PMT
Studiereise til Charleston jan 99: MST
4. Multisystemisk terapi Utviklingsarbeid og forskning i over 10 r
Brukes i 15 stater + Canada
Opprinnelig mlgruppe: ungdommer med alvorlig antisosial atferd som misbruker rusmidler (metoden tilpasses n andre mlgrupper)
Utviklet av prof. Scott W. Henggeler & co. ved Family Service Research Center, Dep. of psychiatry and behavioral science, medical univ. of South Carolina
5. Familien som lsning MST fokuserer familien som lsningen
Familier er fullverdige samarbeidspartnere i behandlingsplanlegging og gjennomfring
Fokus p familiemedlemmer som langsiktige endringsagenter
gi opp familier, stemple dem gjenom si at de yter motstand eller si at de er umotiverte er utelukket
6. Teoretisk referanseramme Basert p Bronfenbrenner, Haley og Minuchin
Barn og unge er involvert i multiple systemer som har direkte og indirekte innvirkning p deres atferd
Innvirkningen er bde gjensidig (reciprocal) og to-veis (bi-directional)
7. Metodens forankring Eksplisitt teoretisk forankring
Eksplisitt basert p empirisk forskning om sosial avvik (ungdomskriminalitet)
MSTs forskningsfunn i kontrollerte empiriske studier
En mengde empiriske effektstudier med kontrollgrupper viser meget gode resultater i f.h.t. tradisjonell behandling (f. eks. Henggeler, Melton & Smith 1992; Borduin, Mann, Cone, Henggeler et al. 1995)
8. Empirisk rsaksmodell (krim. & drogmisbr.)
9. kologisk modell
10. Organisering Team med 3-4 terapeuter
Teamveiledning 1 gang i uken
Telefonkonsultasjon med MST-spesialkonsulent med alle i teamet pluss veileder 1 gang i uken
Kvartalsvis oppdateringsseminarer (booster training)
4-6 klienter pr. terapeut
Utredning direkte etter henvisning (7-10 dgr)
Behandlingstid 3-5 mneder
11. Behandlingsprinsipper Bredspektret kartlegging: forst koblingen (the fit) mellom identifiserte problem og de sosiale systemene
Terapeutisk kontakt understreker det positive og bruker systemenes styrke for fremme forandring
Intervensjoner fremmer ansvarlig atferd og reduserer uansvarlig atferd hos familiemedl.
Her-og-n og handlingsorienterte mlrettede intervensjoner vis-a-vis klart definerte problem
12. Behandlingsprinsipper II Intervensjoner rettes direkte mot atferds-sekvenser innen eller mellom multiple systemer
Intervensjoner tilpasset ungdommens utviklingstrinn og individuelle behov
Intervensjonene innebrer krav til daglig eller ukentlig innsats fra familiemedlemmene
Intervensjonenes effektivitet evalueres kontinuerlig fra flere perspektiver (kilder)
Intervensjonene utformes for fremme generaliserte effekter p lang sikt
13. Resultater: Missouri Delinquency Project som eksempel
14. Hvorfor er MST effektiv? Behandling retter seg systematisk mot kjente rsaker til kriminalitet: familierelasjoner, skoleprestasjoner, kameratrelasjoner og kommunens hjelpetiltak
Behandling er familiedrevet og skjer i ungdommens naturlige milj
Behandlere er ansvarlige for resultat
Terapeuter er veltrenet og fr god sttte
Mye energi remerkes for utvikle positivt samarbeid innen hjelpeapparatets ulike enheter
15. Kritiske faktorer ved implementering Kontinuerlig fokus p resultater
Trofasthet overfor behandlingsmodellen
Behandlingens tilgjengelighet
Hva innvirker p disse kritiske faktorer?
Samarbeid mellom ulike deler av hjelpeapparatet
Organisasjonens aktive sttte til programmet
Operasjonell praksis og policy
16. Terapeuten - styrker Motivert, sterk arbeidsmoral, kjenner seg ansvarlig
Fleksibel, kreativ og pen
Intelligent, common sense (street smartness)
Kan leve seg inn i familien/kologien som klient
pen for kollegaveiledning
17. Terapeuten - styrker II Melder seg frivillig for trening/opplring
Klinisk-analytisk teft ( f. eks.analytisk kompetanse i identifisere mnstre, tidligere erfaring med familie- og atferdsarbeid)
Bakgrunnskunnskap om barns og ungdommers utvikling
18. Terapeuten - hindringer Lang erfaring som selvstendig (autonomous) fagperson/behandler
Ingen ansvarlighet i tidligere settings
Forkjrlighet for (wedded to) teorier som mangler empirisk grunnlag
nsker bare arbeide med barn
Ikke pen for kollegaveiledning
Plagt trening/opplring av overordnet