Download
1 / 19
400 likes | 1.9k Vues
Solsystemet. Solsystemet. Solsystemet vårt ble dannet for om lag 4,6 milliarder år siden. Skyer med materie svevde i verdensrommet. Materien i skyen trakk seg sammen, det ble varmere og materien ble til en glødende kule.
E N D
Solsystemet • Solsystemet vårt ble dannet for om lag 4,6 milliarder år siden. • Skyer med materie svevde i verdensrommet. • Materien i skyen trakk seg sammen, det ble varmere og materien ble til en glødende kule. Den glødende kulen var nå i ferd med å bli en stjerne – solen i vårt solsystem.
Solsystemet • Den brennende solen begynte nå å rotere. • Materie ble slynget ut fra solen. • Materien samlet seg med gass og støv, og ble til klumper rundt solen. Klumpene som ble slynget ut fra solen var planetene i solsystemet vårt.
Solsystemet • Hvor stort er solsystemet vårt? • Tenk deg at jorden er på størrelse med en ert. • Gå 350 meter unna, og du kommer til planeten Jupiter. • Gå to kilometer videre, og du kommer til Neptun. Fremdeles er det langt til de ytre delene av solsystemet vårt. For å komme til Oort-skyen må du gå 300 mil til.
Solsystemet • Solen utgjør 99 prosent av all masse i solsystemet vårt. • Solens masse er 330 000 ganger større enn jordens masse. Bildene til høyre viser størrelsesforholdet mellom solen og planetene. Jorden er avbildet på alle de tre bildene. Finner du den? Foto: Beau Wade
Solsystemet • Solen er opphavet til alt liv i solsystemet vårt. • Solens varme kommer av den står i konstant brann. • Hvert sekund brenner det 600 000 tonn hydrogen inne i solen. Innerst i solen, i kjernen, ligger temperaturen på 15 000 000 ˚C.
Solsystemet • Merkur heter planeten som ligger nærmest solen. • Merkur er varm om dagen og kald om natten. • Planetens overflate er gold og livløs. Et år på Merkur varer i 88 jord-døgn.
Solsystemet • Venus ligger som planet nummer to fra solen. • Venus blir kalt jordens tvillingplanet, men det er store forskjeller på de to planetene. Venus` atmosfære er full av CO². Planeten er derfor preget av drivhuseffekt, noe som gjør at gjennomsnittstemperaturen ligger på 460˚C.
Solsystemet • Jorden er den eneste planeten i solsystemet vårt hvor det finnes liv. • Dette skyldes blant annet at: - Jorden ligger i solens livssone. - Jordens indre er flytende. - Månen stabiliserer jorden. - Store deler av jorden er dekket av hav.
Solsystemet • Mars, den røde planeten, ligger som nummer fire fra solen. • Spor etter vann kan bety at det en gang fantes liv på Mars. Solsystemets høyeste fjell finner vi på Mars. Olympus Mons (til høyre) er tre ganger høyere enn jordens høyeste fjell.
Solsystemet • Utenfor Mars ligger et asteroidebelte hvor det kryr av store og små legemer av stein og metall. • Man tror dette er restene etter noe som aldri klarte å samle seg til en planet. Enkelte ganger kommer asteroider ut av kurs. Noen av dem kan komme nær jorden. For 65 millioner år siden traff en asteroide jorden, noe som medførte at dinosaurene døde ut.
Solsystemet • Jupiter er den største planeten i solsystemet vårt. • Jupiter er en gassplanet. • Bare den innerste delen av Jupiter har fast form. Rundt Jupiter kretser 63 måner. Her ser du to av de mest kjente, Io og Europa, foran Jupiter.
Solsystemet • Saturn er også en stor gassplanet. • Saturn er kjent for ringene som ligger rundt planeten. • Ringene består av klumper av is, stein og snø. Klumpene er ikke store, men siden det finnes milliarder av dem, vises de godt.
Solsystemet • Uranus er den tredje største planeten i solsystemet vårt. • Planeten befinner seg 3 milliarder kilometer fra sola. • Dette gjør at Uranus er iskald. Her er det - 218˚C. I 1986 nådde romsonden Voyager 2 Uranus. Ferden fra jorden hadde da tatt over åtte år.
Solsystemet • Den blå planeten Neptun har fått navnet sitt etter den greske havguden. • På Neptun blåser det kraftige stormer. En av dem kan vi se som en mørk flekk på planeten. • Neptun bruker 163,5 jordår på en runde rundt sola. Neptun har flere måner. En av dem heter Triton. Her finnes det isvulkaner som spruter ut iskalde gasser.
Solsystemet • Pluto blir regnet som en dvergplanet. • Pluto er tett knyttet til månen Charon. • Dersom du hadde stått på Pluto, ville månen Charon alltid vært på samme sted på himmelen. Et år på Pluto varer i 248 jordår. Dette er tiden det tar Pluto å foreta en runde rundt solen.
Solsystemet • Solsystemets ytre grense kalles Oortskyen. • Dette er en sky som er full av kometer. • Noen ganger trekkes en komet mot solsystemets indre områder. Enkelte kometer kan sees fra jorden, ofte med en lang hale. Halen er egentlig en sky av fordampet is og støv. Over ser du Halleys komet. Den passerte jorden i 1986. I 2062 kan du igjen se den fra jorden.
Solsystemet • Om fem milliarder år vil solen begynne å gå tom for brennstoff. • Da vil solen vokse seg til en rød kjempestjerne. • Som en følge av dette vil de nærmeste planetene bli slukt av solen. Når brennstoffet er tomt blir solen først til en ulmende, hvit stjerne. Deretter forvandles den til en svart dverg, livløs og uten varme.
