HVA ER NPM OG HAR VI NOE ALTERNATIV

1. HVA ER NPM OG HAR VI NOE ALTERNATIV UNIO ÅRSKONFERANSE 5. DES. 2012 PROFESSOR BJARNE JENSEN

2. Hva er New Public Management? • • Samling metoder av organisasjons-, ledelses- og styringsmessig karakter for å effektivisere offentlig sektor. • • Marked og bedriftsøkonomiske styrings- og ledelsesprinsipper er idealet. • • England, New Zealand og Australia de land som mest systematisk bruker NPM. REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

3. NPM -TILTAK KONKURRANSEUTSETTING AV HELE VIRKSOMHETSOMRÅDER; HERUNDER OPS KUNDEVALGMODELLER OPPSPLITTING AV OFFENTLIG VIRKSOMHET I SELSKAPER / as-ER STYRT ETTER BEDRIFTSØKONOMISKE PRINSIPPER (NAIV) TRO PÅ BRUK AV RESULTATINDIKATORER I STYRING AV OFFENTLIG VIRKSOMHET INNFØRING AV FORRETNINGSREGNSKAP I OFFENTLIG VIRKSOMHET PRIVATISERING AV OFFENTLIG VIRKSOMHET REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

4. HVORFOR OFFENTLIG VIRKSOMHET? • Regulering, styring, planlegging av samfunnsutv. • • Fellesgoder: Forsvar, rettsvesen, samferdselsnett, parker mv. – Markedet fungerer ikke. • • Naturlige monopoler: Vann og avløp, forsyningsnett elektrisitet osv. – Markedet gir dårligere løsninger. • • Individuelle tjenester: Helse- og sosialomsorg, utdanning, oppvekst og kultur som det politiske flertall ikke ønsker at markedet skal løse. • FELLESGODER PRODUSERES I OFFENTLIG REGI FORDI DE DA LØSES MER EFFEKTIVT/BEDRE ENN OM VI LAR MARKEDET IVARETA DET REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

5. OFFENTLIG VIRKSOMHET ER VERDISKAPNING OG FINANSIERES AV BEFOLKNINGEN I FELLESSKAP ”Det er fortsatt, og enn så lenge, over dobbelt så mange som jobber i det private som det offentlige. De sistnevnte lønnes av de førstnevnte.» (Mjølhus DN 04.08.2010)«Flåthen taler på vegne av dem som skaper verdier, ikke bare de som finansieres over offentlige budsjetter” (Regård Aftenposten 22. mars 2011)”Hadde brukt mesteparten av sitt voksne liv til å bruke penger nå skulle han i stedet skape verdier” (Bjarne Håkon Hanssen ved overgang til privat konsulentvirksomhet)Vår offentlige sektor, ikke minst hver krone som brukes til å betale politikere, betales av privat sektors overskudd. (Tetchner VG 29. juni 2012) REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

6. Offentlig velferdsgoder Disponerer inntekter for å dekke fellesbehov/tjenester Resultat i form av økonomisk overskudd irrelevant Resultat vanskelig å måle/lar seg ikke måle med enkle indikatorer Budsjett bindende vedtak om ressursbruk Regnskapet registrerer om midlene er brukt i henhold til vedtak Forretningsvirksomhet: Har kostnader for å skape inntekter. Budsjettets betydning omdiskutert. Internt dokument/løs plan for å skape størst mulig økonomisk resultat/profitt. Mål - maksimere økonomisk overskudd. Regnskapet viser det økonomiske resultat Forskjeller økonomistyring – forretning og offentlig velferdsgoder REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

7. STYRINGSMETODER OFFENTLIG TJENSTEPRODUKSJON • Finansieringsordninger • Budsjett – og regnskapssystemer • Plansystemer • Organisering • Ledelsessystemer og – kultur • Utdanning, rekruttering og personalutvikling. • Bedriftskultur og etikk REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

8. PENGERIKELIGHETENS UTFORDRINGER I OFFENTLIG SEKTOR. ”Jo mer penger, desto svakere innsats. Høyere inntekter gjør at folk ønsker seg mer fritid. Det passer dårlig med mangelen på arbeidskraft for å dekke alle behov som kreves dekket. Innsatsen mens man jobber kan også lide. Morgenkøen til Oslo er vesentlig mindre på fredager enn ellers i uken, og rushet ut starter stadig tidligere fredag ettermiddag. Det kan være at offentlige virksomheter merker mer av dette enn i privat sektor. Offentlige ansatte er mindre villige enn ansatte i privat sektor til å gjøre en ekstra innsats for å hjelpe egen institusjon ut av en knipe. Ressursknapphet er statens problem, det handler ikke om å overleve i konkurransen.” Sitat fra en rapport (2008) av professorene Sørensen (BI) og Rattsø - de sterkeste og mest brukte pådrivere for alskens reformer og privatisering av offentlig virksomhet. Har lite med forskning å gjøre. Men forteller mye om holdninger og seriøsitet. .

9. BAUMOLEFFEKTEN Visse arbeidsintensive tjenester legger ikke til rette for rasjonalisering. Eksempler: • Vanskelig å rasjonalisere framføringenav Mosartz strykekvarteter eller Ibsens teaterstykke ”Et dukkehjem” • Gjelder også en rekke håndverktjenester – frisørtjenester, elektrikertjenester og lignende. • I en stor del av offentlig virksomhet gjelder lignende forhold om standarden skal opprettholdes. Eks. Pleie - og omsorgstjenester, undervisning og oppvekst, helsetjenester, kulturtilbud. Der Baumoleffekten gjør seg gjeldende blir produksjonen relativt sett mer kostnadskrevende ettersom rasjonaliseringseffekten skrider fram i sektorer der rasjonalisering er mulig (industriproduksjon og produksjon i landbruk og fiske). REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

10. Sysselsetting private tjenester og offentlige virksomhet. (Prosentandel av årsverk tjenester) REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

11. Vekst i offentlig og privat konsum REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

12. HVORDAN UTVIKLE STYRINGSPRINSIPPER FOR GOD OFFENTLIG VIRKSOMHET? • Demokratisk styring og kontroll • Fokus på velferdsvirkninger for folk flest • Helhetsvurderinger og samfunnsøkonomisk lønnsomhet • Budsjettering og oversiktlig ressursanvendelse • Effektiv ressursbruk • Medvirkningsprosesser for de ansatte ikke bare ledelsen. God ledelse er å skape bred medvirkning. REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST