1 / 26

Inge Berg Nilssen, Norut Alta:

Strategikonferansen 2010 KS Finnmark, Alta 9. februar 2010. Inge Berg Nilssen, Norut Alta: Utfordringer i kommuneøkonomien – nye kostnadsnøkler i inntektssystemet. Debattheftet Kommunesektoren ser muligheter ! :

alvaro
Télécharger la présentation

Inge Berg Nilssen, Norut Alta:

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Strategikonferansen 2010 KS Finnmark, Alta 9. februar 2010 Inge Berg Nilssen, Norut Alta: Utfordringer i kommuneøkonomien – nye kostnadsnøkler i inntektssystemet • Debattheftet Kommunesektoren ser muligheter!: • Nye kostnadsnøkler for utgiftsutjamning: Relevante utgiftsfaktorer som bidrar til å forklare ufrivillige kostnadsforskjeller må testes • Andre fordelingspolitiske hensyn bør ivaretas av andre deler av inntektssystemet

  2. Strategikonferansen 2010 KS Finnmark, Alta 9. februar 2010 Nye kostnadsnøkler: prosjektet Skolestruktur og inntektssystemet • Samarbeidsprosjekt Norut Alta og SINTEF Anvendt Økonomi • Oppdragsgiver KS Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark • Finansiert av kommunene i de fire fylkene, KRD

  3. Kort om prosjektet • Mål • Er de fordelingsnøkler som brukes i inntektsfordelingssystemet relevante gitt kommunenes ulike topografi/befolkningsstruktur? • Hovedfokus skolestruktur • Metode • Beregner «normale driftskostnader» • Modell beregner skolestruktur med lavest totalkostnader – hvor totalkostnader er faste kostnader + kostnader per elev + skyss-kostnader

  4. NB! Alle resultater er å betrakte som foreløbige

  5. Vår tilnærming: lokaliseringsmodell Produksjonsteoretisk • Todelt tjenesteytingstype: Undervisning levert felles til gruppe/klasse og undervisning levert til enkeltelever (rettighetsbasert) Mål • Ønsker å knytte kostnader til demografiske og geografiske forhold • Variasjoner i enkeltelevers behov er holdt utenfor analysene, variasjoner i spesialundervisning, morsmålsopplæring etc. er jevnet ut til «normalverdier»

  6. Kostnader til skoledrift • Det er rimelig å sette «normale driftskostnader» som: • Faste kostnader per skole + kostnader per elev ved skolen • Konklusjon: Stordriftsfordeler • Flere elever fører til at de faste kostnadene deles på flere • Hovedproblem: Hvor mange skoler trenger man? • Hvilke kommuner må ha en desentralisert skolestruktur?

  7. Normalkostnader årstrinn 1-4 Grunnlagsdata: Alle kommunale (og private) skoler i Norge, basis: kostnader på hovedtrinn

  8. NOU 1997: 16Tilskuddssystemet for private skoler

  9. Begrensninger på reisetid, reisekostnader • Basert på veiledende norm for akseptabel total reisetid, dvs reisetid én vei under • 45 minutter for årstrinn 1-4 • 60 minutter for årstrinn 5-7 • 75 minutter for årstrinn8-10 • I det vesentligste forutsettes buss som transportmiddel ved skyssbehov, ferge/båt der det er nødvendig • Gjennomsnittshastighet for fylkeskommunale bussruter (data SSB) • Nord-Trøndelag: 27 km/t 612,22 kr/km pr år • Nordland: 30 km/t 644,64 kr/km pr år • Troms: 31 km/t 574,63 kr/km pr år • Finnmark: 27 km/t 570,00 kr/km pr år • (merknad Finnmark (17 km/t i SSB data, satt lik hastighet for N-T))

  10. Modellen, utviklet av SINTEF anvendt økonomi • Minimerer totale kostnader • Totale kostnader er summen av • Faste kostnader pr skole (en fast sum) • Kostnader pr elev (gitt av antall elever og antall grupper) • Transportkostnader (kr/km pr elev) • Restriksjoner • Alle elever må få et skoletilbud • Maksimal transporttid for ulike alderskategorier • Maksimalt antall elever pr skole • Minimum en skole i hver kommune

  11. Modellens prinsippielle oppbygging • Beregner kostnadsoptimal skolestruktur avhengig av bosettingsstruktur på grunnkretsnivå • Uavhengig av faktisk skolestruktur i kommunene • Uavhengig av faktisk kommunestruktur Hvilke kommuner må ha en desentralisert skolestruktur, gitt forutsetningene?

  12. Modell: Kostnader pr elev

  13. Modell: Antall skoler

  14. Modell vs faktiske årsverk

  15. Finnmark • Beregnede kostnader pr elev er 2,8 ganger høyere i den ”mest kostbare” kommunen enn i den ”minst kostbare” • Seks kommuner får beregnede kostnader over 2 ganger den ”minst kostbare” • Ingen kommuner har ”unormalt” lave kostnader • (Forbehold: Modifisering av kostnadsfunksjon)

  16. Følsomhetsanalyse: Følsomhet for justerte forutsetninger: • Maksimal reisetid • Transportkostnader • Foreløpige analyser: • Stabil modell ved endrede reisetidsgrenser og transportkostnader • (noe større følsomhet for reisetid for finnmarkskommuner enn i de andre tre fylkene) Reisetid Transportkostnader

  17. Modellberegningene er stabile over tid (så lenge bosettingsmønsteret er det)

  18. Vårt utgangspunkt:Dagens reisetidskriteria i IS gir dårlig samsvar med modellberegninger og faktisk skolestrukturForslag til alternative kostnadsnøkler: • Skolestrukturkriterie basert direkte på modell • Forenklet og forståelig kriterie basert på modellberegnet antall skoler • Uansett behov for ny referansemodell for kostnadsnøkler skole

  19. Kontaktinformasjon:ingen@norut.noInge Berg Nilssen, Norut Alta,tlf 784 57103 / 41 64 41 06

  20. Bonusmateriale

  21. Faktisk skolestruktur, landet • Kostra 2008: Driftsutgifter (kommuner) undervisning ca 40 mrd kr, herav 87 % lønn skolebygg ca 8 mrd kr, skyss marginalt • Store variasjoner i lønnsutgifter undervisning pr årsverk. Flere kommuner med desentralisert skolestruktur har lavere lønnsutgifter, men ikke når det korrigeres for arb.giveravgift • Sammenheng mellom høye driftsutgifter pr elev til skolebygg og skolestruktur

  22. Tjenesteproduksjonen: • Årsverk til ordinær undervisning (GSI) er en god indikator for faktisk skolestruktur • Ressursbruk til spesialundervisning er økende, store geografiske variasjoner(NOU 2005:18 – Borge-utvalget: Foreslått kriterie: barn med grunn- og hjelpestønad) • Undervisning av språklige minoriteter: I dag i hovedsak finansiert gjennom øremerkede tilskudd. Foreslått innlemmet i rammetilskuddet (st.prp 60 (2004-05)), foreslått kriterie(NOU 2005:18): 1.generasjons innvandrere 6-15 år utenom Skandinavia

  23. NOU 2005:18 – Borge-utvalget : • Entydig sammenheng mellom kostnad pr. elev og skolestørrelse • Sammenheng mellom bosettingsmønster og kostnader pr elev • Er kostnadsulempene ”frivillige” eller ”ufrivillige” • Foreslår en videreføring av dagens reisetidskriteria ,men også utvikling av et nytt strukturkriterium

  24. Årsverk til ordinær undervisning avhenger av av elevtall og gruppestørrelse Årstrinn 1-4 Årstrinn 5-7 Årstrinn 8-10

  25. Transportkostnader i modellen: Faktiske (marginale) kostnader. • Å reise 45 minutter med buss 190 dager i året i en hastighet på 31 km/t tilsvarer en kostnad på ca 150 000 kroner i året... Modellen tar ikke hensyn til: • TØI rapport 459/1999 ser på tidsverdier av reiser, de er satt til 26kr/persontime for reiser under 50 km med buss (andre reiser, dvs. ikke forretningsreiser eller reiser til/fra arbeid). Å reise 45 minutter med buss 190 dager i året tilsvarer da 2233 kroner i året (en reise til/fra jobb er priset ca 1,5 ganger så høyt) – burde slike kostnader vært inkludert også for barn? • Normalt bruker man 1,1 time til reise uansett hvor i verden man bor (Andreas Schafer and David Victor: «The Past and Future of Global Mobility», Scientific American, October 1997, pp. 58-61). Erøvregrense for transport egentlig ca 30-35 minutter (hvervei), mens alt over førertiløkte (sosiale) kostnader?

More Related