Download
1 / 16
170 likes | 445 Vues
Matrikulering av umatrikulert offentleg veggrunn. §1 1.ledd : Eit eigedomskart og –register som er best mulig.
E N D
§1 1.ledd : Eiteigedomskart og –register som er best mulig. «Lova skal sikre tilgang til viktige eigedomsopplysningar, ved at det blir ført eiteinsarta og påliteleg register (Matrikkelen) over alle faste eigedomar i landet, og at grenser og eigedomsforhold blir klarlagde.» • §5a 2.ledd : Kommunen har ansvaret «Kommunen er lokal matrikkelstyresmakt, og har under dette ansvaret for å utføre oppmålingsforretningar og før matrikkelen i kommunen.» • VIKTIG : Vårt tema i dag er om eigedomsforholda, IKKJE grensene!
Dokumentasjon Matrikkelforskrifta § 2 bokstav l «Umatrikulert grunn (er) grunneiendom eller festegrunn som var lovlig opprettet før grunneiendomsdelen av grunneiendoms- adresse- og bygningsregisteret (GAB-registeret) ble satt i kraft i vedkommende kommune og som ikke er tildelt eget matrikkelnummer.» Fins strengt tatt kun eventuelt i Finnmark…! Arnulf Haugland, SK Skien: «En umatrikulert eiendom kan matrikuleres, selv om området i matrikkelkartet ser ut som den hører til annen eiendom. Det er ikke noe vilkår at området ligger som eierløs teig fra før.» Fram til veglova av 1963 var det kommunane som var ansvarlege for å skaffe grunn til veg Dokumentasjonen ligg hos dei, for desse. • Varsling Matrikkelforskrifta § 69 (3) «Kommunen skal underrette dem som er nevnt i (matrikkelforskrifta) § 37 andre ledd om matrikuleringen. Er det nytteløst å få klarlagt hvem dette er eller hvor underretningen skal sendes, kan underretning skje ved kunngjøring i Norsk Lysingsblad og i minst to aviser som er alminnelig lest på stedet.» Arnulf Haugland, SK / Jan Erik Gravningen, SVV: - Tolking av ‘nytteløst’ ……
Opprinnelse: • Veg vart rekna som eit gode Fri grunn og pliktarbeid • Ikkjetema for skattlegging Ikkje tema å registrere • Veglova av 1963 • Oppmålingsplikt, men utan register eller kart å føre det i/på Merka i marka vart det viktigaste
Opprinnelse: • Veg vart rekna som eit gode Fri grunn og pliktarbeid • Ikkjetema for skattlegging Ikkje tema å registrere • Veglova av 1963 • Oppmålingsplikt, men utan register eller kart å føre det i/på Merka i marka vart det viktigaste • Grunnseksjonen etablert 1969 • Delingslova 1980 – Endringslov 1981 – Etablering av GAB • Både registrerings- og oppmålingsplikt, men ingen klar definisjon på korleis • Brev ifrå Vegdirektoratet til vegsjefane 8. september 1981 • Presisering av at "Eksisterende veggrunn er i det alt vesentlige å betrakte som uregistrert eiendom i relasjon til delingslovens § 4-1." • Anbefaling om å registrere (helst innan 2 år!), men ingen klar definisjon på korleis
Veglova si kommentarutgåve, § 5 • Vedlikehaldsansvarlegmyndigheit/etat "er" eigar • «Vegens grenser» Henning Ivarrud, Bodø 2.2.89 • Omhandlar strengt tatt kun korleis fastsette vegbreidde og eventuelt konkret grenseforløp. • Eigarforholdet blir tatt som ei selvfølge • Hargrunneigar avstått grunn til veg? «Under denne klarleggingen (kva vart i si tid avstått) må vi forutsette at lover og regler ble fulgt. At dette resonnementet er holdbart, er rettslig slått fast. Bevisbyrden for at grunnervervet ikke er skjedd overenstemmende med lover og regler tilligger derfor grunneierne.»
«Veilovens bestemmelser om grenser og eiendomsrett» Oppmålingssjef Tarald Scheie, Kristiansand Norsk Kommunalteknisk Forening nr. 7/8 1969 • Handlar også først og fremst om fastsetting av grenser • Eigarforholdet blir befesta av veglova av 1912: «Veiloven av 1912 fastslår at veivesenet har full eiendomsrett over den grunn som erverves, så vel selve veibanen som grøfter, skråninger og i tilfelle utenforliggende strekning – herunder grunn som må erverves for at gjerder kan settes i lovlig avstand fra veien.» • "Stilltiende samtykke" Når utviding har eksistert «en del år f.eks. 10 år uten at eieren har gjort krav på erstatning.» • Påstått samtykke utan at dette kan dokumenterast • Eksisterandeavtalar, utforma i ‘den tids forståelse’, er ikkje alltid så lette å tolke sett med dagens auger • Kompensasjon gitt i andre former enn pengar, t.d. mur, gjerde, avkøyrsleo.s.v. • «Den omstendighet at grunn til vei er avstått gratis, antas ikke å medføre noen innskrenkning i veivesenets disposisjonsrett over grunnen, forutsatt at det ikke ved avståelsen er tatt godkjent forbehold.» Grunneigarsit med bevisbyrden – Samarbeid
«Om gamle vegers eiendomsområde» Siv.ing. H. Theisen, Buskerud vegkontor 1969 • Først og fremst om fastsetting av grenser etter 1851-lova • Eigarforholdet blir også her tatt som ei selvfølge, men det presiserast: «Hjemmel for vegvesenets adgang til å kreve eiendomsrett foruten til selve vegbanen også til de integrerende deler som grøfter og skråninger er av et veganlegg, finnes i veglovens § 22 (1851) hvor det heter: "Enhver er pliktig til at afstaa den fornødne Grund til Veies Anlæg."» «Utenom disse veger finnes – særlig av bygdeveger – adskillige gamle veger som så å si har bygget seg selv. De har begynt som et tråkk mellom gårdene, og er senere utbedret av slektledd etter slektledd. Til slutt er det blitt brukbar veg av det, som kanskje har fått status som offentlig veg.»
Konklusjon • Det er fastsetting av grenser som har vore tema for diskusjon • Eigarforholdet blir tatt som ei selvfølge • ‘Hevdslignende tilstand’ • Bevisbyrden påkvilergrunneigar
Matrikulering: • Nullteig i Matrikkelen over eit heilt gardsnummer • Ingen tidlegare / gamle reg.brev eller målebrev for heile eller delar av strekninga • Vanlegvis ‘kartverket sine korridorar’ • Veggrunnen ligg att på hovudbruketutan eiga / særlegmatrikulering • Veldig vanleg! • Målebrev over delar av strekninga men ein ønsker å fullregistrere og derfor rekvirere nytt bnr som kan dekke heile strekninga • Event. ønsker å halde veggrunnen ute av Grunnboka • Retting: • Nullteig i Matrikkelen, men registreringsbrev • Gamle reg.brev eller målebrev er enten ikkje registrert, eller også berre delvis eller feil registrert
Matrikulering: • Ikkje nok at SVV får send bestilling til kommunen (krav om matrikulering): Kommunen må ha registrert inn i Matrikkelen før fristen! • Samarbeid med den enkelte kommune sin matrikkelførar er eitmust! Personleg kontakt i forkant av arbeidet for å avklare framgangsmåte! • Kva kan vi gjere for å lette / minske arbeidet for matrikkelfører ? • Fint lite som er til reell hjelp… …MEN: • Nokrekommunar er takknemlige for skisser for den enkelte strekninga, særleg der det ligg to eller fleire ulike gnr inntil samme strekning • Enkel strek inni vegtraséen, med avgrensings-tverrstrek i kvar ende • Avklare / beskrive utgangspunktet for registreringa
Eksempel på fleire gnr. inn mot samme veggrunn.Her vil altså nokre kommunar at vi markerer kvafor gnr. vi ønsker for veggrunnen.
Eksempel på registrering der vi harreg.brev, men kun to busslommer (delmålebrev) har blitt registrert inn i matrikkelkartet.
Vedlikehaldsansvarleg etat ≈ Eigar Eiendomsforhold Grenser Registrering Retting § 5a Kommunen er ansvarleg Dokumentasjon – Kommunen bestemmer Varsling – Kommunen bestemmer Samarbeid og felles innsats!
