1 / 34

Teksthistoriske linjer: Om litteratursosiologi

Teksthistoriske linjer: Om litteratursosiologi. ABI – 5. februar 2013 – HR. Litteraturundervisningen på ABI. - Kunne snakke om litteratur ut over det refererende og impresjonistiske - Litterær kompetanse - Forstå og reflektere over litteraturens funksjoner i samfunnet

avari
Télécharger la présentation

Teksthistoriske linjer: Om litteratursosiologi

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Teksthistoriske linjer:Om litteratursosiologi ABI – 5. februar 2013 – HR

  2. Litteraturundervisningen på ABI - Kunne snakke om litteratur ut over det refererende og impresjonistiske - Litterær kompetanse - Forstå og reflektere over litteraturens funksjoner i samfunnet - Formidlingsstrategier og -repertoar - Kjenne til referanseverk og databaser (f.eks. A-tekst, runeberg.org, LambiekComiclopedia)

  3. Litteratursosiologi omfatter undersøkelser av alle koblinger mellom litteratur/bøker og samfunnet Litteratur som sosialt fenomen Inkluderer undersøkelser for å finne ut hvem som leser hva, hvorfor og hvordan

  4. Dag Solstad: «Jeg har skrytt av det offentlig, og jeg kan godt skryte av det igjen: Jeg har aldri hatt en leser som stemmer Frp. Det vil jeg aldri få, og jeg vil ikke ha det.» (intervju i Dagbladet Magasinet 7. august 2010 s. 42) Den svenske litteraturprofessoren Ebba Witt-Brattström: «I dag er det en tragedie at så få menn leser kvinnelige forfattere. De kan lære mye om hvordan de blir sett på av kvinner.» (Morgenbladet 11. – 17. januar 2008 s. 27)

  5. «Sosialt grensedragningsarbeid» (Ove Skarpenes) – markere sosial avstand «forskjellen mellom dem som uttrykker at kultur har en danningsfunksjon, og dem som vektlegger at kultur primært blir brukt for å slappe av eller la seg underholde» «altetende» («omnivor») kulturbruk Anneli Jordahl: Klass – är du fin nog? (2003)

  6. Den amerikanske journalisten Rachel Donadio: «Å navngi en favorittbok eller -forfatter kan være nervepirrende. Gå for lavt, og du risikerer å framstå som dum. Gå for høyt, og du risikerer å se kjedelig ut – eller som en tulling» (sitert fra Dagbladet 1. april 2008 s. 32) Jonathan Franzen: Vi lever i«an age when simply picking up a novel after dinner represents a kind of cultural je refuse!»

  7. «excess of access» Bestselger-fokuset Prisvinnere, «snakkiser»

  8. Jim Collins: Bring on the books for everybody: How literary culture became popular culture (2010) Hybridisering av det litterære og det filmatiske (s. 152) «cine-literaryculture» (s. 158)

  9. Omslagsaktualisering

  10. «Filling outthequadrant»: nå ulike publikumsgrupper og ikke skape smaks-konflikter «Massifisering» av elite-smak

  11. «Lit lit» (Jim Collins) Om litteratur, lesing og skriving Mange referanser til litteratur og kultur

  12. Denis McQuail– mediebrukeres behov inn i fire hovedkategorier: 1. Behov for informasjon: Medietekster brukes til å - finne ut noe om hendelser i nærmiljøet, i samfunnet og i verden - få råd om praktiske anliggender eller meninger som skal gi grunnlag for egne valg - tilfredsstille nysgjerrighet og generell interesse - lære kunnskapsstoff og utdanne seg selv - få en opplevelse av trygghet gjennom kunnskaper

  13. 2. Behov knyttet til personlig identitet: Medietekster brukes til å - styrke ens egne, personlige verdier - finne modeller for atferd - identifisere seg med verdsatte personer i mediene - få innsikt i eget selv

  14. 3. Behov for integrasjon og sosial interaksjon: Medietekster brukes til å - få innsikt i andres livsbetingelser og utvikle sosial empati - identifisere seg med andre og oppnå en følelse av tilhørighet - finne grunnlag for konversasjon og sosial interaksjon - ha en erstatning for mangel på fellesskap i eget liv - få hjelp til å fylle sosiale roller - få evne til å beholde bånd til familie, venner og samfunnet for øvrig

  15. 4. Behov for underholdning: Medietekster brukes til å - flykte eller atspredes fra problemer - slappe av - få kulturell og estetisk glede - fylle tiden - ha emosjonell utfoldelse - oppnå seksuell opphisselse

  16. Oprah Winfrey 55 millioner bøker 2000: «It is just remarkable to mehow a workoffictioncan touch, and, really, begin to helpheal lives ofreaders in waysthat a lot ofself-help and therapy and conversationscannot.»

  17. Lori Smith: A Walk with Jane Austen: A Journey into Adventure, Love, and Faith (2007)

  18. «At thirty-three, dealing with a difficult job and a creeping depression, Lori Smith embarked on a life-changing journey following the life and lore of Jane Austen through England. With humor and spirit, Lori leads readers through landscapes Jane knew and loved […] and through emotional landscapes in which grace and hope take the place of stagnation and despair. Along the way, Lori explores the small things, both meanness and goodness in relationships, to discover what Austen herself knew: the worth of an ordinary life.»

  19. Marilyn Brant: Accordingto Jane (2009)

  20. William Deresiewicz: A Jane Austen Education: How Six Novels Taught Me about Love, Friendship, and the Things that Really Matter (2011)

  21. Rebecca Smith: Miss Jane Austen's Guide to Modern Life's Dilemmas: Answers to Your Most Burning Questions About Life, Love, Happiness (and What to Wear) from the Great Jane Austen Herself (2012)

  22. Elizabeth Kantor: The Jane Austen Guide to Happily Ever After (2012)

  23. Diane Wilkes: Tarotof Jane Austen (2006)

  24. Steve Chandler og Terrence N. Hill: TwoGuys Read Jane Austen (2008)

  25. Hill: «One oftheeffectsJane’sbooks have onme is regret. Her bettercharacters’ standards ofmorality, kindness and manners make melook back onsomeoftheevents in my life and feel pangs ofsharpdisappointmentwithmyself. Supposingthe standards held by the best of her characterswereJane’sown, she makes mewish I couldsomehow show her my life and be given her sealofapproval. And I feelI’d fall short in her eyes.» Chandler: Austen «shows usthere is beauty to morality. … There’sbeauty in integrity!»

  26. Elizabeth Gilbert: Spis, elsk, lev(2006; på norsk 2011)

  27. En krysning av reiseskildring, selvbiografi og selvhjelpsbok – «og kanskje chick-lit-sjangerens største suksess noensinne […] I dag har mange kvinner pengene, noe som har gitt opphav til en ny sjanger innenfor reiselitteraturen, der hovedpersonene ikke lenger er søkende unge menn, men middelaldrende kvinner som leter etter sitt eget rom i utvidet forstand. Reiseskildringen møter dannelsesromanen og selvhjelpsboken i den nye hybridsjangeren, der reisen foregår både på det indre og ytre plan.” (Morgenbladet 23. – 29. september 2011 s. 13)

  28. Kvinne- og manns-tematikk Lesing som en «jentegreie» Formellitteratur «kulturelt stigma»: Leserne kan være brydd over å innrømme at de leser tekstene og liker dem

  29. Eskapisme: virkelighetsflukt Robert T. Eberwein: Film and the Dream Screen: A Sleep and a Forgetting (1984) Flukt, drøm, trøst Nini Roll Ankers roman Den som henger i en tråd (1935): Rakel vil helst ville lese «om fine folk og rike, om grevinner med diamanter og revolvermenn som stjal dem; om hushjelper som var damer og sjåfører som var herrer. Fattige stakkarer, nød og arbeidsløshet og sørgelighet var det nok av utenfor bøkene.»

  30. «Hver serieroman leses av tre-fire personer. Til sammen blir dette altfor mange lesere, og dertil av feil type. Ikke bare er de kvinner – lettrørte drømmere under leselampa. De har også lav utdannelse og bor på landet. Hjelpepleiere, kassadamer, uføretrygdede husmødre i Troms og Finnmark. Hvor er vi da? Veldig, veldig langt fra Kunstnernes Hus og Aschehougs hage. […] Jamfør Aftenpostens Terje Stemlands siste ord i sitt slakt av ei bok i Frids «Sønnavind»-serie: «Jeg opplever ikke dette som en estetisk tekst, for den mangler bibetydninger, motstand» » (Kjetil Rollness på dagbladet.no; lesedato 24.01.07)

  31. En amerikansk undersøkelse viste at for ca. 20 millioner amerikanere har lesing av kjærlighetsromaner blitt en «avhengighetsskapende vane» som fører til «idealiserende tankeskjemaer, som ikke lar seg omsette i virkeligheten, og kan føre til alvorlige problemer i parforhold og i takling av hverdagens utfordringer» (Feige 2003 s. 249)

  32. Faksjonslitteratur Jan Guillou: Ondskan (1981) Astrid Flemberg-Alcalá: Ochvet inte vart (2007) Knausgård: Min kamp(2009-11)

More Related