Professor Erling Eide Rettsøkonomi, 4. avdeling

1. Professor Erling EideRettsøkonomi, 4. avdeling • Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema (a) Forklaring av rettsregler (b) Virkninger av rettsregler Teori: (i) Markedsteori (Endringer i rettigheter og plikter gir skift i tilbuds- og etterspørselskurver med eventuelle konsekvenser for effektivitet og fordeling) (ii) Kostnadsminimalisering (Analyse av om enkeltaktørers tilpasning til rettsregler minimaliseres samfunnsøkonomiske kostnader) (c) Ønskelige rettsregler Teori: Velferdsteori og nytte-kostnadsanalyse (Hvilke rettsregler bidrar til effektiv ressursbruk (ikke-sløsing) og ønsket fordeling?)

2. 2. Markedsteori 2.1 Etterspørsel, tilbud og marked 2.2 Betalingsvilllighet og etterspørsel - Betalingsvillighet: Det (maksimale) beløp et individ er villig til å betale for et gode. - Marginal betalingsvillighet (MBV): Det beløp et individ er villig til å betale for en ekstra enhet av et gode. - Etterspørselskurve for et individ: Viser hvor mye individet ønsker av et gode til alternative priser. - Skift i etterspørselskurven p.g.a. endringer i - individets behov - individets inntekt - pris på andre goder

3. Individuell marginal betalingsvillighet og etterspørsel for et gode Marginal betalings- villighet, pris MBV1 er den marginale betalingsvillighet for enheten m1 M2 er den ønskede mengde for prisen P2 P2 MBV1 m2 m1 Mengde Markedets etterspørsel: summen av de individuelle etterspurte mengder

4. 2.3. Produksjon og tilbud • 2.3.1 Produsentens kostnader • Avhenger av • Produksjonsteknikk • Priser på produksjonsfaktorer • Produsert mengde • Faste kostnader: kostnader som ikke variere i den periode som analyseres • Variable kostnader: øvrige kostnader • Grensekostnader: Økning i variable kostnader ved å øke produksjonen med én enhet

5. 2.4 Produksjon og tilbud (forts) • 2.4.2. Produsentens inntekt og fortjeneste • Bruttoinntekt (=salgsinntekt) • Grenseinntekt: Økning i bruttoinntekt ved salg av én enhet til (=pris under fullkommen konk.) • Fortjeneste (= profitt) = bruttoinntekt – totale kostnader • 2.4.3. Produsentens tilbud ved gitte priser og gitt teknikk • Forutsetninger: • Målsetning: størst mulig fortjeneste • Produktpris: konstant • Kostnadskurve: gitt og ”typisk”

6. Bestemmelse av optimal mengde (som gir maksimal fortjeneste) GRK Pris Pris GRK Optimal mengde Mengde

7. Produsentens tilbudskurve GRK GRK Pris Pris Tilbudskurve GVK Optimal mengde Mengde

8. Produksjon med positiv fortjeneste GRK, GTK, GVK, Pris Tilbudskurve GTK A B P2 P1 GVK GRK Optimal mengde Mengde Prisen må være høyere enn P1 for at fortjenesten skal bli positiv Markedets tilbud er lik summen av produsentenes tilbud

9. 2.5 Modell for et fullkomment marked: kort sikt • 2.5.1 Forutsetninger • Om etterspørselskurven • Etterspørrerne har en stabil behovsstrukur • Etterspørrerne har konstante inntekter • Etterspørrerne oppfatter prisene på andre goder som gitte • Bestanden av etterspørrere er konstant • Om tilbudskurven • Produksjonsteknikken hos produsentene er konstant • Prisene på produksjonsfaktorene er konstant • Bestanden av bedrifter er konstant • Bedriftenes produksjonsutstyr er konstant

10. 2.5 Modell for et fullkomment marked: kort sikt (forts.) • 2.5.1. Forutsetninger (forts.) • Om markedet • Atomistisk marked • Homogent marked • Kontraktsfrihet • Bonafide-transaksjoner • Full informasjon • Ingen transaksjonskostnader • Momentan tilpasning • Indifferensens lov: Alle handler til samme pris

11. 2.5 Modell for et fullkomment marked: kort sikt (forts.)2.5.2 Bestemmelse av likevektspris og omsatt mengde Pris, GRK, GVK Pris E T GRK GVK P1 m1 M1 Mengde Produsent Marked

12. 2.5.3 Modell for et fullkomment marked: lang sikt • Nye forutsetninger • Potensielle produsenter har full og kostnadsfri tilgang til kunnskaper om relevante produksjonsprosesser • Potensielle produsenter har kostnadsfri adgang til å produsere ethvert gode • Konsekvens 1: Nye produsenter vil gi et positivt skift i tilbudskurven slik at fortjenesten elimineres • Konsekvens 2: Prosessen leder til produksjonseffeektivitet: Produksjonen skjer til de lavest mulige kostnader

13. 2.5.3 Modell for et fullkomment marked: lang sikt T1 Pris, GRK, GVK Pris E GRK GTK GVK T2 L1 P1 L2 P2 m2 m1 M1 M2 Mengde Produsent Marked

14. 2.5.4 Ressursoverføring under frikonkurranse • Begrepsbruk her: • Fullkommen konkurranse: for ett marked • Frikonkurranse: fullkommen konkurranse på alle markeder • Ressurser overføres til sektorer der produksjonen gir positiv fortjeneste • Konkurransen eliminerer fortjenesten • Konsekvens: Allokeringseffektivitet: • Ressursoverføringen mellom sektorer har gitt en sammensetning av produksjonen som er i overensstemmelse med etterspørrernes samlede ønsker

15. 2.5.5 Prisene som informasjonssystem • Prisene koordinerer fullstendig ønskene til tilbyderne og etterspørrerne • Prisregulering forstyrrer prissignalene • Mulige begrunnelser for inngrep i prisdannelsen • Manglende mulighet eller evne til å organisere markeder i overensstemmelse med modellen • Høye transaksjonskostnader (som kan føre til bl.a. eksterne virkninger ) • Misnøye med frikonkurransens inntektsfordeling • Gjøre ressurser tilgjengelig for produksjon av kollektive goder

16. 2.6 Markedsøkonomi eller kvantumsrasjonering • Markedssvikt • Markeder kan skape eksterne virkninger • Ønskelige kollektive goder blir ikke produsert • Monopoldannelser med for lav produksjon og for høye priser • Styringssvikt • Manglende incentiver • Ikke effektiv produksjon • Ikke produksjon i overensstemmelse med folks ønsker

17. 3 Velferdsteori • 3.1 Effektiv ressursbruk og fordeling av goder • Paretoeffektivitet • En situasjon er Pareto-effektiv hvis det ikke er mulig å gjøre forholdene for ett individ bedre uten at det går ut over noen • Velferdsteoriens 1. fundamentalteorem • Enhver likevektsløsning i frikonkurransemodellen er Pareto-effektiv • Velferdsteoriens 2. fundamentalteorem • Hvis inntekt kan omfordeles kostnadsfritt, kan en hvilken som helst Pareto-effekttiv løsning oppnås ved frikonkurranse (d.v.s fullkommen konkurranse på alle markeder)

18. 3.1 Effektiv ressursbruk og fordeling av goder (forts.) • Hovedproblem med 2. fundamentalteorem: Bygger på den forutsetning at overføringene ikke skal føre til vridning av prisforholdene slik at det blir sendt gale signaler fra ettterspørrere til tilbydere • Økonomisk-politiske (rettspolitiske) problemstilinger • Kan virkeligheten organiseres som en frikonkurranseøkonomi? Nei • Kan den fordeling som realiseres aksepteres? Nei • Kan inntektsoverføringer gi en akseptabel fordeling? Diskutabelt

19. 3.1 Effektiv ressursbruk og fordeling av goder (forts.) • Hvorfor frikonkurransemodellen? • Gir kanskje et tilnærmet riktig bilde av virkeligheten • Gir en oppskrift på hvordan Pareto-effektivitet kan oppnås (I beste fall tilnærmet i praksis) • Så vidt enkel at konklusjoner kan utledes • Alternative modeller har også svakheter • Uten modeller, ingen holdbare konklusjoner

20. 3.2 Hindringer for samfunnsøkonomisk effektivitet ved bruk av markedet 3.2.1 Samfunnsøkonomisk effektivitet, alternativkostnader og arbeidsledighet • Samfunnsøkonomisk effektivitet = Pareto-effektivitet • Alternativkostnader = en produksjonsfaktors verdiskapning i beste alternative anvendelse (eks: en persons verdiskapning i en annen bedrift) • Arbeidsledighet er • Samfunnsøkonomisk ineffektivt • Privatøkonomisk lønnsomt (å ikke ansette alle arbeidsledige)

21. 3.2.2 Eksterne virkninger • Definisjon: Fordeler og ulemper ved økonomisk virksomhet (produksjon og konsum) som de enkelte aktører ikke har noe incentiv til å ta hensyn til i sin adferd eller når de inngår avtaler. • Eks: - Bilbrukere neglisjerer støy og forurensning. • - Utslipp i elver og vann. • Regler for begrensning av negative eksterne virkninger: • Grannelova av 16. juni 1961 nr. 15 • Forurensningsloven av 13. mars 1981 nr. 6 • Årsaker til eksterne virkninger: • fravær av veldefinert, privat råderett • høye transaksjonskostnader • Uforenlige miljøønsker. • Gratispassasjerproblemet

22. 3.2. Hindringer for SE (forts.) • 3.2.3 Informasjonsproblemer • 3.2.4 Stordriftsfordeler • 3.2.5 Konkurransehindringer • 3.2.6 Kollektive goder. Karakterisert ved at de er • tilgjengelige for alle • umulig å utstykke og fordele til enkeltindivider • den enes bruk reduserer ikke andres nytte av godet • Eksempler: fyrtårn, radio, TV, forsvar, gatelys, fortau,. • Problemet: • Høye TK medfører at frivillige avtaler ikke blir inngått • Alternativ: staten tilbyr godet, og kostnadene dekkes ved skatter.

23. 3.3 Samfunnsøkonomisk overskudd • Det samfunnsøkonomiske overskudd er lik differansen mellom betalingsvillighet og samfunnsøkonomiske kostnader summert over alle omsatte enheter • Konsumentoverskuddet er lik differansen mellom betalingsvillighet og pris, summert over alle omsatte enheter • Produsentoverskuddet er lik differansen mellom pris og grensekostnader, summert over alle omsatte enheter.

24. Fullkommen konkurranse: likevektsløsningen gir den produksjon som gjør det samfunnsøkonomiske overskudd størst mulig. Sammenfall mellom privatøkonomisk og samfunnsøkonomisk effektivitet. Dødvektstap: ABC 3.8 Samfunnsøkonomisk overskudd (forts.)

25. Pareto-kriteriet: Tiltak som er til fordel for minst ett individ uten at det går ut over andre, skal realiseres Velferdsteoriens 1. fundamental-teorem: frikonkurranse gir en Pareto-effektiv løsning. 3.4 Kriterier for hva som er best Nytte til ind. B M Q R UB P S * * U T L UA Nytte til ind. A

26. 3.4.2 Kaldor-Hicks-kriteriet og potensielle Pareto-forbedringer • Kaldor-Hicks-kriteriet: Tiltak som skaper store nok verdier på vinnernes hender til at taperne kan bli kompensert, skal gjennomføres • Potensielle Pareto-forbedringer: Kaldor-Hicks-tiltak uten kompensasjon til taperne. • Begrunnelser for å anvende KH-kriteriet: • (i) Utjevning av fordeler og ulemper i løpet av livet • (ii) Kompensasjonsordninger for ressurskrevende • (iii) Generelle utjevningstiltak bøter på ulikhet.

27. 3.5 Nytte-kostnadsanalyse (NKA) NKA er praktisk anvendelse av Kaldor-Hicks-kriteriet • Omfattende konsekvensanalyse Nytte-kostnadsanalyse består i: • (i) en systematisk oppstilling av virkninger av en beslutning eller et vedtak, og • (ii) en vurdering av virkningene av vedtaket, der penger så langt som mulig benyttes som felles måleenhet. • Trinn 1. Definisjon av prosjektet • Trinn 2. Opplisting av virkninger • Trinn 3. Hvilke virkninger er økonomisk relevante • Trinn 4. Fysisk kvantifisering av virkninger • Trinn 5. Evaluering av virkninger i penger (betalingsvillighet) • Trinn 6. Diskontering av årlige resultater • Trinn 7. Benytte nåverdikriteriet • Trinn 8. Sensitivitetsanalyser

28. 3.5 NKA (forts.) Utredningsinstruksen • (Kgl. res. 18.2.00, rev. Kgl. res. 24.5.05) • Formål: Sikre god forståelse av og styring med offentlige reformer, regelendringer og andre tiltak • Pålegg: Utredning av de økonomiske, administrative samt andre vesentlige konsekvenser for det offentlige og for private • Virkeområde: Offentlige utredninger, forskrifter, reformer og tiltak samt St.meld. og St.prp. • Gjelder: Utredningsarbeid som utføres i eller på oppdrag fra statlige forvaltningsorganer

29. 3.5 NKA (forts.) • Konsekvensanalysene skal • så langt som mulig tallfeste konsekvensene • omtale den samlede effekt av tiltak m.v. • inneholde i nødvendig utstrekning grundige og realistiske samfunnsøkonomiske analyser • ved vesentlig usikkerhet inneholde maksimums- og minimumsalternativer for nytte/kostnader • omfatte vurderinger av hvordan virkningene antas å avhenge av de usikre faktorene • omfatte utredning av andre vesentlige konsekvenser (miljø, distrikter, helse, likestilling, menneskerettigheter)

30. 3.5 NKA (forts.) Eksempler på rudimentær NKA i rettsanvendelsen • Proporsjonalitetsprinsippet • EMK, Vedlegg 1 • Culpa • Skjønnsmomenter og avveining i overensstemmelse med NKA? (Eide/Stavang (2003): Rettsøkonomi – Analyse for privatrett og miljørett, 105-113) • Grannelova §§2 og 3 • Peker i retning av bruk av NKA

31. 4. Transaksjonskostnader og Coase-teoremet • 4.1 Transaksjonskostnader (TK) • Søkekostnader • Forhandlingskostnader • Kontrollkostnader • Ronald H. Coase: • TK er viktig! • Frikonkurransemodellen (FKM) er ufullstendig • Hvis TK = 0, vil FKM gi Pareto-effektivitet uansett rådighetsfordeling • Hvis TK > 0 (jfr. eksterne virkninger),vil en del i og for seg ønskelige avtaler ikke bli inngått

32. 4.1 Det positive Coase-teorem • Talleksempel • Kornbonde og kjøttprodusent på prærien • I mangel av gjerde påføres kornåkrene skade ($100) av oksene • Eventuelle gjerdekostnader • For kornbonden: $50 • For kjøttprodusenten: $65 • Tradisjonell jus • Ikke-ansvar for kjøttprodusent (kjøttprodusentrett) • Kornbonden vil sette opp gjerde (sparer 100-50=50) • Absolutt ansvar for kjøttbonde (kornbonderett) • Kjøttprodusenten vil sette opp gjerde (sparer 100-65=35)

33. 4.1 Det positive Coase-teorem (forts.) • Coase • Hvis TK=0, vil kornbonden sette opp gjerde under begge ansvarsregler (ansvarsregelen irrelevant mht effektivitet) • Resultatet er Kaldor-Hicks-effektivt (størst felles fordel) • Under kornbonderett vil rasjonelle parter finne frem til en fordeling av samarbeidsoverskuddet: 65-50=15 • Resultatet er Pareto-effektivt: frivillig avtale • Høyere gjerdekostnader enn skade • Kjøttprodusentrett: Kornbonden vil ikke sette opp gjerde • Kornbonderett: Hvis TK=0, vil kjøttprodusenten betale erstatning • Gjerde vil ikke bli satt opp uansett ansvarsregel

34. 4.1 Det positive Coase-teorem (forts.) • Coase-teoremet (sterk versjon): Hvis rettigheter er veldefinerte og TK er null, vil partene, uansett rettslig fordeling av rådigheter, gjennom samarbeid frembringe et Pareto-effektivt resultat • Det rettsøkonomiske problem: Hvilken ansvarsregel er best, d.v.s. effektiv? (Ex ante perspektiv) • Det tradisjonelle juridiske (dogmatiske problem): Hvordan skal en konflikt løses? (Ex post perspektiv)

35. 4.2 Coase-teoremets (ir)relevans • 4.2.1 TK>0 • TK=0 er et urealistisk spesialtilfelle (Coase enig!) • 4.2.2 Strategisk adferd (forhaling av forhandl.) • Forskusling av samarbeidsoverskudd, men samme ressursbruk for øvrig (det Kaldor-Hicks-effktive resultat) • 4.2.3 Trusler • Kan påvirke fordelingen av samarbeidsoverskuddet, men ikke ressursbruken • 4.2.4 Lang sikt (Som for kort sikt) • 4.2.5 Rettighetshavervirkningen • Initial rådighetsfordeling kan påvirke verdsettelsen av rådighetene og dermed utgangspunktet for forhandlinger

36. 4.3 De normative Coase- og Hobbes-teoremene 4.3.1 TKs betydning - TK forhindrer avtaler Coase-teoremet (svak versjon): Hvis TK er så høye at de forhindrer forhandlinger, vil ressursutnyttelsen bli Pareto-effektiv kun hvis den initiale rettslige allokeringen av rådigheter initialt er lik den som forhandlinger uten TK ville ha ledet til. 4.3.2 Normative teoremer Det betingede, normative Coase-teorem: Hvis man ønsker effektivitet, bør rettsreglene utformes slik at de reduserer eller helst fjerner hindringer for private avtaler. - Kontraktsrettsregler, standardkontrakter, bevillinger,…

37. 4.3.2 Normative teoremer (forts) • Det normative Hobbes-utsagn: Rettsreglene bør utformes slik at de minimaliserer ulempene ved at private avtaler ikke blir inngått • Det betingede, normative Hobbes-teorem: Hvis man ønsker effektivitet, bør rettsreglene fordele rettigheter til den/dem som verdsetter dem høyest. • Effektivitet – med og uten TK

38. 4.3 Tre strategier for mer effektiv ressursbruk • Innføre rettsregler som bidrar til lavere TK slik at ønskede avtaler blir inngått • Jfr. det betingede, normative Coase-teorem • Innføre reguleringer (f. eks. utslippskvoter) • Jfr. det betingede, normative Hobbes-teorem • La problemet ligge • Effektivt i VID FORSTAND

39. 4.4 Konsekvenser (?) av høye TK • Offentlig virksomhet (politi i stedet for borgervern) • Foretak (arbeidsordre i stedet for en serie med kostbare avtaleinngåelser) • Deler av lovgivningen (miljøvern, fangstkvoter) • Arbeidsløshet (manglende informasjon om ledige jobber og ledig arbeidskraft) • Etc….

40. Oppsummering kap.2-4 • Markedsteorien gir et ganske generelt verktøy for analyse av virkninger av endringer i rettigheter og plikter • Velferdsteorien gir et ankerfeste for vurdering av rettsreglers godhet • Coase-teoremene viser betydningen av transaksjonskostnader for forståelse av rettsregler og for studier av deres virkninger