Irlandstur

1. Irlandstur 2001 August Turdeltakere: Hjarrand D. Hillgaar (Reiseleder), Erik Monsen (Sprit-sjef), Jan-Rickard Olafsen (Lektyresjef) og Jacobo(Gate-sjef) HOSTEL (6) (1) (T) (5) (7) (8) (2) (3) (4) Liste over 6 besøkte vannhull med lokasjon: 1. John Gogarty’s, 2. Break for the Border, 3. Major Tom’s, 4. O’Donoghue’s, 5. O’Neill’s, 6. All Sports Café Vårt eneste ordentlige Restaurantbesøk: T: Thai Orchid

2. ONSDAG: Olafsen og Hillgaar benyttet flyreisen til egenkomponert Jeopardy, avbrutt av bespisning på Garfunkel’s, Stansted –a.k.a. ”Lilleputtland”. Mye kullsyre i Heineken sto for noe underholdning. Vel fremme på Mount Eccles Court Hostel i North Great George’s Street (rett øst av Parnel Statue i O’Connel Street), ble det raskt mobilisert for pub-crawling. Det fant som regel sted i Temple Bar. Etter 3-4 runder på vannhull nr. 2 innførte herr Monsen et glimrende prinsipp som terminerte enhver diskusjonsproblematikk 2 fyrstikker; en knekt og en lang trekkes opp etter hver runde. Trekkes kort fyrstikk går vi, trekkes lang tar vi en ny runde på samme sted. Live rock fra nye irske talenter preget neste bar i dette utvidede preludium før vi dro innom John Gogarty’s Pub (1) for et par jigs. Etter noen drinker i selskap med amerikanske damer i Temple Bar,var det - på anbefaling av reiseleder Hillgaar - vill leting etter Break for the Border (2). Vi endte i stede på Major Tom’s Disco (3) der Herr Tho fikk svingt seg med ledige så vel som opptatte damer. JR forsvant ut i periferien (uvisst hvor), og etter betydelig antall drinker fant de to rustne herrer Monsen og Hillgaar ut, at det var på tide å returnere til basen. Kompasset viste seg på dette tidspunktet å være 110 grader feil i østlig retning. Etter en halvtime ble gatene mindre kjente. Noe lost, men da en hjemløs mot kontant betaling stilte med sykkel-Rick-shaw, var redningen et faktum. God natt.

3. TORSDAG: Gøyale hatter ble kjøpt inn til glede for andre turister så vel som den lokale befolkning. Kombinert med Star Wars – the Empire som theme song samt høylydt kollektiv golfklapp ved passering av hver sød pige, ble vi raskt en naturlig del av bybildet. Takket være betydelig tax-free innkjøp ble busstur-nisten tilberedt av den lovende herr Olafsen. Monsemann inspiserer nøye.

4. Første stopp (A); The Dubliners debutpub, O’Donoghue’s (4) som reiseleder Hillgaar fant overraskende lett - obligatorisk pint of Guinness. Så tuslet vi bort til Dawson’s street via St. Stephen’s Green for å fortsette bussturen. Med GT i en hånd og kamera i den annen farte vi gjennom et noe rotete museum på Guinness Storehouse (7). I 11. etasje med panorama-utsikt var det heldigvis en complimentary pint of Guinness

5. Gutta ville ta bussturen videre, men Oberleutnant Hillgaar fikk dratt dem i motsatt retning da han ikke hadde interesse av å kjøre buss en halvtime feil vei og strengt tatt var meget tørst. Ved Christ Church (C) fant vi en riktig så koselig Restaurant/pub. Høylydt vås og svært segmentert bestilling gikk på nervene løs for den svært så lite service-innstilte kelnerinnen. Den totale rammen gjorde denne pub-seansen fryktelig moro. Back to base. Etter betydelige mengder forfriskninger på hotellet ble det igjen igangsatt pub-runde: O’Neill’s (5) var riktig så bra med en drøss av avdelinger, selv om denne seksjonen var nok for herrene Olafsen & Hillgaar: Monsen & Tho var tilsynelatende også tilfreds med tingenes tilstand. Legg merke til det salige blikket over den kommende slurken:

6. The saga continues – Gin ’n Tonic all across the board: Målet er nådd – på plass på Break for the Border med 4 kalde halve:

7. Her var det knallgøy, og musikken falt helt klart i smak: Noen fortsatt på opptur – noen på nedtur:

8. FREDAG: Dro på morgenen til Dame Street for å spise frokost på Pizza Hut. Grunnet manglende fottøy hos den unge og lovende reiseleder ble han nektet kaffeservering på Sports Bar, og gitt reisepass ned i barseksjonen der Vodka Battery var et godtsubstitutt. Tilbake på Mount Eccles ble det gjort klar for en særs tørr Martini dog uten oliven. Mens Monsen med en viss hjelp fra herr Tho, gikk løs på Gin-flaska til den nærmest var tom, havnet de øvrige på den lokale trendy-baren ”Forum” for et plethora av GTs. I syvtiden ble vi igjen en kvartett og farte over the Liffey. På vei til O’Neill’s (5) mistet reiselederen sålen på den ene skoen som igjen resulterte i en noe skjev gange samt tilsynelatende en betydelige misdannet høyrefot. Etter betydelig fluidium i Temple Bar prøvde vi å havne på et diskotek ved navn Renard’s, men takket være nok en kompassfeil (denne gangen på 80 grader) havnet vi igjen påBreak for the Border (2):

9. LØRDAG:Kl. 7 startet morgenen for herr Olafsen da han måtte lufte seg. Uvisst av hvilken årsak ble han satt inn som statist i en Jackie Chan film. Kl.10 var JR tilbake, klar til å hjelpe reiselederen med anskaffelse av nye sko. Ingen nevneverdig drinkelering på dagen, før vi dro til the Thai Orchid (T), på kvelden. Dette stedet kjente reiselederen til av både kulinariske og ønologiske årsaker. Alfonso skulle som alltid ha Soup de Jour, mens Hillgaar og Tho hadde nostalgiske gjensyn med Tiger Beer (Singapore). Gode hovedretter med tilstrekkelige mengder rødvin etterfulgt av Irish Coffee sørget for en særs god stemning: Turen gikk videre til O’Neill’s (5) for sedvanlig bælming av halvlitere og GTs, før vi returnerte til Gogarty’s (1). Musikk- gutta var strålende, og det var allsang der i et par timer før reiselederen tuslet hjem. Resten av kvartetten ble raskt overopphetet og dro rundt på annen fest & basar. De ivrige skokonsulenter Olafsen og Monsen gav de rette råd slik at betong- basillene ikke lenger hadde direct access til Hillgaars sarte føtter. - Do you want me to take the old ones? the clerk asked politely. - No, Eric said abruptly. - Are you sure? the clerk probed. - He came without shoes, Eric emphasised in an almost Ulster accent.

10. SØNDAG ”Status Quo” Invalido Invalido Vel fremme på kafeteriaen ved gate-en, ble det spilt kort for første gang på turen. Vi var halvveis i et timelangt kortspill da Herr Tho sitt skarpe øye oppdaget info. på tavlen - gate closing. Gutta farte ut og til venstre mot nærmeste Ryan Air fly, før en tilfeldig flyplassansatt på stripa ropte at vi gikk feil vei og at vårt fly sto til Høyre malt med Kilkenny logo. Da det ikke blir sjekket boarding card på flyet og det ikke er faste seter, hadde vi uten den ”brølende apen” visstnok havnet i Malaga. Turen knallet inn en sekser!