200 likes | 348 Vues
2. Sammendrag (0/4). Teknologi er ikke utfordringenVi m? jobbe med kulturen i den maritime bransjen (spesielt mot shipping)Liten villighet til ? investere uten ? f? ROCI ? m? belysesVi m? samle n?ringen og f? gode forsknings- og pilotprosjekterLage gode business caseNorge kan g? foranJobbe mot
E N D
1. Oslo Maritime Network,Workshop 22-Oct-10, DNV Tema: Nye teknologier og prosesser
Fasilitator: Jon T. Christensen
2. 2 Sammendrag (0/4) Teknologi er ikke utfordringen
Vi m jobbe med kulturen i den maritime bransjen (spesielt mot shipping)
Liten villighet til investere uten f ROCI m belyses
Vi m samle nringen og f gode forsknings- og pilotprosjekter
Lage gode business case
Norge kan g foran
Jobbe mot myndigheter og f forutsigbarhet i rammeverket
Stille milj krav
Reell kontroll
Besparelser m kunne mles i kroner og re. Gi insentiver til bruke slike systemer og systemene m rapportere ofte.
Vi m bygge infrastruktur for ny teknologi
Maritim21 br koordinere nringen og prosjekter
Industrien m reguleres globalt.
3. 3 Notes (1/4) Forslag til nye drivstoff( Zero):
Bio drivstoff: nye utfordringer, drlig lagringstid, oksiderer raskere. Mer fuktig. Utfordringer pvise den brekraftig biten produksjon. Fornybardirkektivet produksjon av biodrivstoff er blitt standard, synliggjre hva det betyr for klima. Det br ble en egen klasse for biodrivstoff for gjre teknologien brekraftig. Hyere krav til fossilt drivstoff i dag.
hydrogen,
batteri for kortere reiser. Miljvennlige batterier.
Avlpsvann (kloakk) fra mennesker kan bli biogass, matavfall (brennes i dag) - Anne.
Bruke energien i stedet for fakling av gass offshore (Jonas) .
Resirkulert fuel offshore (kjr med frre generatorer)
Blir brukt eller gjort.
Generelt: viktig + mle powerfactor fuel in og output.
Folk m kunne lese hva drivstofforbruket virkelig er (stein)
Performance management (Norge br g foran) er plegg lurt?
Statoil ska vaske skrogene (men ikke i utlandet hvor de har 80 prosent av sin virksomhet).
Zero: Nrskipsfart
Landstrm (problemer med lokalforurensing i byer)
Hybridskip (brukt til lading)
Bygge infrastruktur i havn
4. 4 Notes (2/4) Maritim bransje er en konservativ bransje (Stein)
Vannbasert coating system eksisterer n men,
Arbeidsmilj i Kina ballast tanker er ikke bra.
Cruisebter er langt fremme p bruke teknologi for utvending coating (kan g nrmere rev (Jonas)
Strre og bedre bruk av weather routing and scheduling pluss andre energisparende tiltak
Bedre forstelse og bruk mangelfull kultur i industrien
Man selger en risiko for at det weather routing er riktig (Jonas).
Industrien har ingen natur for endre seg rask (ystein)
hvor stor er egentlig risikoen ved uhell og utslipp
Bedre vrkunnskap (Anne)
Insentivordninger for kapteinen
Forskningsprosjekter optimalisere
KPIer
5. 5 Notes (3/4) Forskningsprosjekter br initieres via Maritime 21 (Anne)
besparelser, caser, miljregnskap, studier
Forretningsmodell selge prosenter av besparelsen (ystein)
SkySafe har insentivordninger (ystein)
M ha god egenkapital for realisere
Benchmarking er viktig. Store individuelle forskjeller i turene (Geir)
Kongsberg Maritim kan mle alt (Jonas).
Hvem er kulturbyggerne? Hvem jobber med holdning til sjefen om bord? (Anne)
Hvor kan vi pvirke?
Mer data til land etter hvert.
Mye handler om informasjon
Kan vi pvirke?
6. 6 Notes (4/4) Kostnad kan beregnes per tur over skipets levetid
7 year recession lange beslutningsprosesser I industrien og de lrer aldri (Jonas)
Klima i shipping er lite regulerbart.
M ha konvensjoner. Overgangen til destillater 2020 hardt krav i shippingsammenheng. Men i klimasammenheng kommer global peak I 2015. Hvor er politiet? Verdenspoliti? Bilaterale forhandlinger m til.. (Zero)
Afrika er maritims syndens mekka preges avkorrupsjon.
Vi m stille oljeselskapene ansvarlig for det de driver med. Media spiller en viktig rolle.
Zero har lite ressurser til jobbe mot IMO mest fokus p innenriksfarten.
Geir: lange horisonter p IMO konvensjoner.
7. Oslo Maritime Network,Workshop 22-Oct-10, DNV Tema: Nye teknologier og prosesser
Fasilitator: Joachim Bakke
8. 8 Notes (1/2) Teknologi som faktisk er installert blir ofte stende ubrukt pga mangel p opplring, kunnskap samt sprkproblemer
Ubalanse mellom redernes innkjp av ny teknologi og mannskapenes bruk
HiVe satser p interaksjon menneske-maskin ombord
Ad-hoc, one-off installasjoner som ikke er satt i en integrert helhet. -> Hy terskel for operasjon.
Hvorfor klatting med nye systemer? - konomi (man bytter del nr man m)
Lsning: integrere flere styringssystemer i et digitalt panel, taktil feedback. Brukervennlighet.
Skille mellom sentrale funksjoner og besparende/smart teknologi
9. 9 Notes (2/2) Utnyttelse av besparende/smart teknologi - som regel krevet av en instans
Br designes til ikke mtte gjres noe med av mannskap
Vil oftest bli nedprioritert av mannskapet i den daglige operasjonen
Ingen tekniske hindre for styringssystem som opereres av "grease monkeys", men brukerfokus mangler i prosjekteringen
Sttteordninger stopper ved teknologiutvikling, burde ogs omfatte opplring/brukertesting.
Br ihvertfall prioriteres i prosjekteringen
Reguleringer og rammebetingelser br kreve brukervennlige systemer
Forskning p grensesnitt, intuitiv feedback til operatr
10. Oslo Maritime Network,Workshop 22-Oct-10, DNV Tema: Kompetanse for fremtidig miljvennlig drift av skip
Fasilitator: Petter Andersen, DNV
11. 11 Notes (1/3) Tone Hansen: Vanskelig mle effekten av ha god kompetanse. Dette frer til at shippingnringen i stor grad er compliance drevet nr det gjelder kompetanse og trening.
Eirik Fosse: Viktig tilrettelegge for bedre utveksling av kunnskap og erfaring, bde innad i et selskap og utad. Dette kan lses ved bedre elektroniske verkty. Eksempel: En chief engineer som str overfor et problem med hovedmotor, hvis han p stedet kunne ha kommunisert med andre kolleger om bord p andre skip i flten via feks elektroniske verkty, kunne dette ha gitt han nyttig sttte.
Lars Christian Iversen: kt bruk av bredbnd p skip vil fasilitere en bedre kommunikasjons flyt mellom skip og land organisasjon
12. 12 Notes (2/3) Andreas Rygg: Et problem i dag at underleverandrer til skip bygger ned sin support kapasitet, for drifts sttte. Norske underleverandrer kunne brukt god sttte p opplring og service som et konkurranse fortrinn internasjonalt
Tone Hansen: Maritime skoler i Norge i dag sliter med rekruttering av nye lrere, dette frer til hy gjennomsnittsalder blant lrerne
Eirik Fosse: Det er mulig hste mye mer erfaring og kunnskap fra de operasjonelle om bord p skipene, for bruk i videre trenings sammenheng
Lars Christian: Konsekvensene av bryte regelverk til sjs (f.eks gjennom en potensiell ulykke) er for liten for at dette i seg selv er et insentiv for kompetansebygging og kt fokus p trening og opplring (ut over hva som er krevet gjennom STCW osv)
13. 13 Lars Christian: Tror tverrfaglig kompetanse er viktig nr det gjelder fremtidig drift av skip (miljmessig og sikkerhetsmessig). Offiserer br i tillegg til deres kjernekompetanse ogs ha bde kommersiell og konomisk kompetanse (Hgskolen i Vestfold er i ferd med lansere et Master studie som vil gi denne tverrfaglige kompetansen)
Eirik Fosse: Viktig anse lring som en kontinuerlig prosess og hele tiden knytte den operasjonelle erfaringen fra skip opp mot dette
Lars Christian: Lavere drivstoffutgifter kan oppns ved hjelp av en mer effektiv operasjon, dette er en viktig driver for skips operatrer i dag. Med kende olje priser i rene fremover vil dette bli mer og mer viktig. Snn sett kan kende fuel priser ogs fungere som en driver for kt fokus p trening og kompetansebygging, i og med at dette er ndvendig for kunne oppn en mer effektiv operasjon. Notes (3/3)
14. Oslo Maritime Network,Workshop 22-Oct-10, DNV Tema: Kompetanse for fremtidig miljvennlig drift av skip
Fasilitator: Knut-Helge Knutsen
15. 15 Notes (1/3) Mulige forbedringer tilknyttet utdanningen av sjfolk og landorganisasjon: Br etablere skikkelige minimumskrav til kompetanse
Utdanningsstrukturen i Norge er for fragmentert slik den er i dag. Vi har det som trengs av lrerkompetanse i Norge, men m f satt det riktig sammen.
Dagens finansieringen (tildeling til skolene) gir lavest utbetaling for studenter som gr p studier relatert til utdanning av sjfolk. Dette er ikke en brekraftig utvikling. Andre studieretninger er derfor mer lukrative for skolene satse p.
Det krever en kostbar infrastruktur for drive ovennevnte studier
Utdanningsinstitusjonene er delvis I konkurranse med rederiene I stedet for samarbeide (br samle ressursene)
Hospiteringsordninger for gi skikkelig praksis m komme p plass
16. 16 Tettere kontakt med industrien bde mht forelesning og etablering av krav er viktig for f en best mulig utdanning.
Det er et pgende arbeid i Tnsberg (som heter WG5) der 5 rederier utveksler erfaringer fra drift. Dette br kobles opp mot utdanningsinstitusjoner.
Synergien mellom offshore og shipping br utnyttes bedre. Det er en del omrder der det m vre mulig bruke erfaringene derfra til styrke opplringen innen shipping.
Det m settes opp skreddersydde program for etterutdanning av sjfolk
Fortsett med: Ikke for alle kampanjen. Der gjres det mye riktig som virker positivt
Etabler en B.Sc-utdannelse for operasjon av skip (BI)
Strengere krav til studentene (opptakskrav og resultater fra studiene) for tilfredsstille behovet til rederiene. Notes (2/3) Mulige forbedringer tilknyttet utdanningen av sjfolk og landorganisasjon:
17. 17 Notes (3/3) Tilleggsnotater som ikke passer helt inn Motivasjon for studentene: Jobbmuligheter etter endt utdannelse (betinges av en interesse for ansette norske kvalifiserte sjfolk i rederiene).
Utfordring:
Familiestruktur og samfunnsoppbygging i dagens Norge passer ikke sammen med det som forventes av sjfolk (Arbeidstid: 0800-1600, hente i barnehage o.s.v).
Generelt svak interesse for realfag
Fordel for Norge:
Sjfartsnasjon
Lite land som burde kunne endre seg raskt (?)
Link til offshore
Tekniske miljkrav passer Norge godt siden vi har mye eksisterende ekspertise
18. Oslo Maritime Network,Workshop 22-Oct-10, DNV
19. 19 Notes (1/2) BRUKEROPPLEVELSER SIKKERHETSUTSTYR
Konseptide : Romnkkel med toveis kommunikasjon som kan brukes til finne frem til tilbud om bord og ved evakuering. Brukes som enkel navigator med enkle lys eller lydsignaler som viser hvor mans skal g om bord i skipet. Brukes til lokalisere hvor personell befinner seg under normal drift og ved evakuering
LOGISTIKK AV/P FERGER CRUISE SKIP
Ikke noe konkret konsept
MULTIKULTURELLE ARBEIDSMILJ
Bruke London Tubemap som benchmark p hvordan komplekse nettverk, knutepunkter og handlingsmnster kan fremstilles slik at alle kulturer kan f oversikten p en enkel og forstelel mte.
20. 20 Notes (2/2) HYGIENE P CRUISE SKIP
Forbedre kommunikasjon vedrrende hygiene arbeide ved hjelp av enkle piktogrammer som ikke m oversettes til alle sprk og p en tydligere mte kan beskrive hva som er kritiske faktorer for hygiene.
HAVARI I DRBAKSUNDET MED CRUISEBT
Ikke noe konkret konsept