Are Vegard Haug Førsteamanuensis Politisk økonomi/statsvitenskap

1. Are Vegard HaugFørsteamanuensisPolitisk økonomi/statsvitenskap

2. Frem@d marsj! Retning kommer senere..om nytenkning, ledelse og innovasjon • Innovasjonsbegrepets og entreprenørteoriens plass i utviklingsarbeidet • Hva sier empirien? Hva har vi lært? • Hva fungerer bra og dårlig? • Drivkrefter og motkrefter • Lederskapets rolle.. • Noen råd på veien

3. Struktur • Spørsmål 1: Hva er innovasjon? • Begrepet og «moten» • Typer av innovasjon • Ulike teorier om innovasjon (fem perspektiver i forskningen) • Spørsmål 2: Hva sier forskningen? Hva har vi lært? • Drivkrefter og motkrefter • Empiri: Hva opplever dere at fungerer bra og dårlig? • Lederskapets rolle? • Spørsmål 3: Noen råd på veien..

5. Hva gikk galt? Over 600 millioner er brukt uten at systemet virker (2009) Opposisjonen i Oslo fremmet mistillitsforslag mot byrådet

6. Kilder: Baldersheim, H. og Rose, L. (2014): Det kommunale laboratorium. Teoretiske perspektiver på lokal politikk og organisering. 3. utg. Fagbokforlaget Jacobsen, D.I.: Interkommunalt samarbeid i Norge. Former, funksjoner og effekter. Fagbokforlaget Baldersheim, H, Haug, A. Øgård. M. (2011): The Rise of the Networking Region.The Challenges of Regional Collaboration in a Globalized World. Ashgate Publishing Ringholm, T. et al (2013): Innovative kommuner. Cappelen Damm Akademiske Baldersheim, Harald (2008): Mot den virtuelle kommunen. Studier i e-demokrati og e-forvaltning. Fagbokforlaget. (kapittel 1, 9 og 10)

7. DET KOMMUNALE LABORATORIUM Kapittel 1 Kommunalereformer som teoretiske utfordringer: Linjer og paradokser i lokal politikk og organisering . Kapittel 2 Demokratiteori – forventninger og virkelighet Kapittel 3 Lokalmaktdebatten – fra nessekonger til nettverksstyre Kapittel 4 Lokalpolitisk lederskap – norske ordførere i komparativt perspektiv Kapittel 5 Fra NPM til Public Value – nye forvaltningskonsepter for kommunene? Kapittel 6 Organisasjonsteori – analyser av kommunale organisering i endring Kapittel 7 Ledelsesteori – hva slags ledere passer i kommunene? Kapittel 8 Innovasjonsteori og framveksten av digital forvaltning – hvorfor noen kommuner går foran og andre kommer etter Kapittel 9 Kulturteori – kan kultur velges? Kapittel 10 Policyanalyser –har kommunepolitikken noen konsekvenser? Kapittel 11 Iverksettingsteori – resultatene blir sjelden som planlagt, og det kan være en fordel? Kapittel 12 Kommunal autonomi– hvor stort er spillerommet?

8. Spørsmål 1: Hva er innovasjon? Hvorfor er det viktig?

9. Hvordan definere innovasjon? Selve begrepet innovasjon stammer opprinnelig fra de latinske ordene «in» og «novare», som betyr noe sånt som “å skape” eller “ å skape noe nytt, modernisere, fornye eller å endre. Men definisjonene er mange. En mye brukt og enkel definisjon er at “innovasjon er suksessfull utnyttelse av nye ideer” (Bessant og Tidd 2011:19).

10. Ulike definisjoner ”any idea that was perceived to be new by the individual considering adoption of the idea” (Rogers 1983) ”the successful introduction into an applied situation of means or ends that are new to that situation” (Mohr 1969) ”novelty in action” (Atshuler & Zegans 1997) ”any reasonably significant change in the way an organization operates, is administered, or defines its basic mission” (Moore m.fl. 1997) ”Innovation is present when change requires the devising and evaluation of new performance programs that have not previously been part of the organizations repertory” (March & Simon 1958) ”Innovation refers to the process of adoption and implementation of new programs or methods of governing (Harris & Kinney 2002)

11. Idé eller prosess? • Helt grunnleggende kan en si at innovasjon har to distinkte meninger: • Det kan representere en ny ide, produkt, program eller teknologi • Eller det kan bli sett på som en prosess: ”The actofinnovating” • Prosesstilnærmingen gjør et klart skille: • ”invention” (oppfinnelse, noe nytt) • ”innovation” (ser det å ta opp i seg noe nytt, eller selve iverksettingsbiten, som en vesentlig del av det å innovere). «Inventionimplies bringing somethinginto being; innovationimplies bringing somethingintouse» (Bozeman1990:183)

12. Ledelse = motivasjonsprosesser Politikk utforming/ vedtak Iverksetting Kommunikasjonsprosesser = læring Det kommunale kretsløp (Baldersheim et al 2008:147) Innovasjon må skje i alle delene av styringssløyfen!

13. Hvorfor er innovasjon viktig? Eksempler på argumenter som trekkes fram i litteraturen: Kostnadseffektive, samtidig må de opprettholde og forbedre kvaliteten på eksisterende tjenester (Fuglesang og Rønning 2013). Strategi tuftet på desentraliseringer av tunge velferdsoppgaver, Flere reguleringer og mer detaljert lovgivning Mer opplyste og kravstore brukere Demografiske forhold, for eksempel eldrebølgesom vil slå inn over kommunen som en velferdsøkonomisk tsunami (økt press på pleie og omsorgstjenestene og økt konkurranse om kvalifisert arbeidskraft, mv. (Toril Ringholm 2013:103) Fraflytting? Næringsutvikling? Globalisering (folk, internett, fire friheter, osv.) Legitimitet..

14. Beveridge report: the 5 giants

15. Number of public employees (Norway 2011)

17. Organizational “tools” in New Public Management • Greater emphasis on service and customer-focus. • Users have the opportunity to choose which provider to provide services • Increased use of competition and the market because this is considered efficient. • Decentralization of decision-making authority and splitting into smaller "profit units" based on models of enterprises that have clear goals. • Score units are monitored by performance indicators which can be considered as fulfilled or not. • Reward for achievement. • Managers have greater room to choose how the services will be managed and organized. • Managementhas increased pressure to achieve cost-effectiveness, or implement cost cutting and budget discipline.

18. Grunner til innovasjon – motivasjon (Ringholm mfl. 2013)

19. Spørsmål 1b)Hva slags typer innovasjon har vi?- og ulike styringssystemer..

20. Typer innovasjon? Joseph Schumpeter (1934) utvidet begrepet fra bare å se på spredning av større tekniske innovasjoner til mange nye og interessante innovasjoner. I alt pekte han på fem hovedformer:

21. Typer innovasjon (Haug: 2014) • Innovasjonstype 1: Introduksjon av et nytt produkt eller ny tjeneste • IKT, e-valg, velferdsteknologi, osv. • Innovasjonstype 2: Introduksjon av en nyproduksjonsmetode • Digitale samarbeid, innkjøpssamarbeid, IKS, osv. • Innovasjonstype 3: Inntrenging i et nytt marked • Økt konkurranseutsetting, nedbryting av off. monopol, barnehager, kraftselskaper, osv • Innovasjonstype 4: Utnyttelse av en ny råvare eller halvfabrikat • «place branding» og «opplevelsesøkonomien» • Innovasjonstype 5: Organisatorisk innovasjon • NAV-reformen, to-nivå-kommunen, interkommunalt samarbeid, strukturreformen…

22. Fem teoretiske perspektiver på innovasjon • Aktør- og styringsperspektivet • Entreprenørskap (PAIE) • Innovasjonsledelse (sponsor, mentor, kritiker, institusjonsleder/struktur, forhandler, osv.). Kritikeren for eksempel svært viktig i starten.. • Organisasjonsperspektivet • Åpen systemmodeller (Quinn – fleksibilitet og eksternt orientert) • Samarbeid og nettverk (IKS, IKT) • Prosessperspektivet • Rogers: Agendasetting, tilpassing, redefinering/restrukturering, klargjøring, rutinisering • Cooper: Stage-gate-modellen (kommer) • Innovasjonssystemperspektivet • Helhetlig tenking, typisk i politiske styringsdokumenter. Eksempel DDA og «urbane regimer» (Stone) • Diffusjonsperspektivet (spredningsteori) • Se neste foil..

23. Diffusjonsteori

24. Innovasjon i ulike sektorer

25. I tillegg…Styringsinnovasjon(Røiseland i Ringholm 2013:193): «En innovasjon innebærer å utvikle og gjennomfør nye måter å styre på som resulterer i forbedringer når det gjelder treffsikkerhet, effektivitet, demokrati, produktivitet eller kvalitet» (Albury 2005:51)

26. Salamon (2008) i boken «toolsofGovernment»:

27. Public Value? Morten Øgård DKL 2014 Konsekvenser av de tre typene styringsregimer -styringsinnovasjon (Haug: under publisering) Nettverk(NPG) (2000-2020?) Organisatorisk kompleksitet Marked(NPM) (1980-2000) Byråkrati (hierarki) (1900-1980) Kompleks ledelse (kompetansebehov)

28. New Governance (Network society) • Private sector: • Joint venture(b2b) • Triple helix (university-public-private) • Public sector • Inter-municipal collaboration(m2m) • PPP (Public Private Partnership)

29. Ulike typer innovasjoner: Kommune vs. bedrifter

30. Spørsmål 4/5Drivkrefter og motkrefterSpiller lederskap noen rolle?

31. Hva er det som kan forklare en organisasjons evne til å innovere? • Går man til litteraturen om innovasjon finner man fort ut at det en rekke dimensjoner (Øgård 2002, 2011) • Ut fra en rikholdig litteratur kan en trekke ut minst fire hovedfaktorer som igjen kan operasjonaliseres i form av ulike variabler: • Omgivelsene som omgir en organisasjon • Den interne strukturen • Lederskap • Interne styringsverktøy/systemer

32. Drivkrefter

33. Motkrefter

34. Tid til disposisjon for norske ledere til oppgaver som ”de selv kan velge å arbeide med” (Stand 2010)

35. Cooper (2008) • En interessant variant av dette er utviklet av Cooper (2008) gjennom den såkalte «stage-gate»-modellen. • Kjernen i tenkningen er at hver fase («stage») i innovasjonsprosessen representerer et beslutningstidspunkt om å fortsette eller avslutte innovasjonsprosessen («gate»). Begrepet «gate» omhandler elementer som kvalitetskontroll, prioriteringer og utstaking av neste fase i prosessen. • Cooper framhever fire vanlige utfordringer koplet til de ulike fasene (2008:218–219): • Det første problemet er at innovasjonen mangler substans («tannløs»). • Det andre problemet er at innovasjonen mangler nødvendige rammevilkår. • Det tredje problemet er knyttet til aktørene og mangelen på riktig bemanning (beslutningsmyndighet, ledelse, kompetanse), • og sist, men ikke minst motivasjon hos aktørene.

36. Evalueres innovasjonene?

37. Konklusjon? Kommunene er– som tittelen på boka antyder – et laboratorium for å teste ut ny teknologi, nye verktøy, nye organisasjonsmodeller og tjenester. I dag en omfattende utfordringer vi står ovenfor. I hovedsak en «top-down» prosess.. Kanskje den mest omfattende omstillingen vi har sett i offentlig sektor Dere er svært sentrale i denne utviklingen. Forskningen peker i retning av at godtlederskaper nærmest avgjørende. Neste foreleser går i dybden på dette.. Modell som illustrerer noen av utfordringene og mulig konsekvenser:

38. Eksempel: Resultater av manglende fokus på organisasjonsdesign (Øgård 2009) Strategi Struktur Prosesser og nettverk Belønnings- system Personal forvaltning Mangel på strategi = Struktur på tvers av strategi = Manglende koordinerings-mekanismer = Belønnings-struktur som ikke følger mål = Manglende myndiggjøring i organisasjonen = Intern konkurranse Dårlige prestasjoner Forvirring Friksjon Blokkering Ansatte drar i ulike retninger Ingen felles kriterier for beslutninger Manglende samarbeid over grenser Lav innovasjonstakt Informasjonsmangel Mangel på mobilisering av ressurser Dårlige resultater Lav tilfredshet blant ansatte Frustrasjon Høy turnover Feil resultater

39. Takk for oppmerksomheten! are.v.haug@bi.no