”Jeg bare leser, og så håper jeg på det beste.”

1. ”Jeg bare leser, og så håper jeg på det beste.” Om lesing og leseopplæring med hovedvekt på ungdomstrinnet

2. Hva er leseferdighet? Én mulig definisjon: L = A x F L = leseferdighet A = avkoding F = forståelse

3. Hva er leseferdighet? Justert modell: L = A x F x M L = leseferdighet A = avkoding F = forståelse M = motivasjon

4. Hva er leseforståelse? En prosess der leseren • trekker mening ut av og samtidig • konstruerer mening gjennom en interaksjon med teksten (Snow 2002)

5. Ulike nivåer for forståelse • Evne til å hente ut informasjon fra tekst. • Tolke og sammenholde informasjon. • Vurdere og reflektere over form og innhold.

6. Leseforståelse Faktorer som påvirker leseforståelsen: • Ordforråd • Språklig bevissthet • Verbal hukommelse • Oppmerksomhet • Visuell forestillingsevne • Generell intelligens

7. Bjorvand og Tønnesen Den andre leseopplæringa (2002) Den andre leseopplæringen: En leseopplæring som tar sikte på å utvikle leseferdighet som • et redskap for kunnskapstilegnelse • en kilde til opplevelse og undring

8. Utfordringer for den andre leseopplæringen (viderekommen leseopplæring) • Hvordan er elevens evne til metakognisjon? • Hvilke strategier har eleven til rådighet i møte med tekst – og er eleven bevisst i forhold til bruken av og hensikten med disse? • Hvordan står det til med elevens motivasjon? • Hvilken tekstkompetanse har eleven? • Hvordan arbeider eleven med en tekst for å oppnå det resultatet hun eller han ønsker?

9. En god leser ”En god leser er ikke nødvendigvis en feilfri leser. Men en god leser oppdager når det er noe han eller hun ikke forstår. En god leser stopper opp og prøver å finne ut av det som han eller hun ikke forstod. En god leser leser relativt ofte og øker derfor gradvis lesehastigheten sin. Da blir det enda lettere å lese. Gode lesere har en betydelig fordel. De leser effektivt og kan lett finne fram til opplysninger de trenger. Skolearbeidet føles lettere, og de har større glede av å lese.” (Signatur 3, 2008)

10. Hva kjennetegner den erfarne, kyndige leseren? • Denne lesergruppen har sikre og automatiserte avkodingsferdigheter og et adekvat ordforråd. • De er aktive både før, under og etter lesing. De vet hvorfor og hvordan de leser. • De vet når de forstår, og hva de kan gjøre når forståelsen bryter sammen. • De kyndige lesere er metakognitive. Det vil si at de har styring og kontroll over egen lesing så vel som egen forståelse.

11. Aspekter ved en velutviklet lesekompetanse Lesing som kulturell kompetanse og som grunnleggende ferdighet • Evne til metakognisjon/innsikt i egen læreprosess • Tekst- og oppgavekompetanse • Motivasjon og bevissthet om at lesing krever arbeidsinnsats • Kjennskap til og bevissthet om målet med lesingen • Kulturell kontekst og kulturell bakgrunn

12. Undersøkelser viser at: De færreste reflekterer over hva kapitlet kommer til å handle om og hva de vet om temaet fra før. De færreste leser nøkkelordene på første side i kapitlet. De færreste ser på bilder. De færreste blar gjennom sidene for å få en oversikt over teksten. De færreste ser på overskriftene i teksten. De færreste stiller spørsmål om formålet med lesingen. De fleste regner med at de skal svare på spørsmål i boken i etterkant av lesingen. De fleste leser fort for å bli raskt ferdig. Spørsmålene var knyttet til Fra saga til cd, lærebok i norsk for 8. klassetrinn, a-boken (Jensen og Lien 1997)

13. Noen konklusjoner • Anne C. Torvatn, (2002), Tekststrukturens innvirkning på leseforståelsen – en studie av fire læreboktekster for ungdomstrinnet og sju elevers lesing av dem. • Elevenes bakgrunnskunnskaper er viktig for deres forståelse av tekster • Elevene tilpasset sin leseteknikk ut i fra oppgavene i læreboken (matcheteknikk) • Vanskelig å se noen sammenheng mellom hvorvidt emnet var undervist i klassen eller ikke, og elevenes lesning • Tekstene krevde et svært høyt abstraksjonsnivå for å bli forstått • Tekstene henvender seg til en rekke ulike grupper, og skal ivareta ulike hensyn. Det er derfor ikke overraskende at de fremstår som fragmentariske

14. Hva er en fagtekst? Hovedmålet med denne teksttypen er at et faglig innhold skal formidles og læres for å kunne bli brukt i ulike sammenhenger. Selv om lærebøker har en sentral plass i skolen, finnes det flere andre teksttyper innen kategorien fagtekster; avisartikler, artikler fra ulike magasiner, leksikonartikler og digitale sakprosatekster.

15. Leseutfordringer på tekstnivå • Sjanger • Teksttype

16. Hva er sjanger? • Sjangrer er normer for hvordan kommunikasjon skal foregå i ulike typer situasjoner • Kommunikative størrelser • Styrt av normer • Relatert til en sosial og kulturell kontekst • Dynamiske • Sjangrene gir også mønstre for måter å tolke en tekst på

17. Struktureringsprinsipp • Tidsrelaterte tekster • Kronologi • Tekster som ikke er relaterte til tid • eksempel – generalisering • årsak – virkning • problem – løsning • argumentasjon - konklusjon

18. Hva er teksttype? • Den narrative teksttypen • Den beskrivende teksttypen • Den argumenterende teksttypen • Den utgreiende eller forklarende teksttypen • Den veiledende eller instruerende teksttypen

19. Er noen fagtekster vanskeligere å lese enn andre? ”Ja, det kommer an på, det må være interessant, du må liksom gidde å lese det. Det meste blir interessant hvis du bare gidder å lese det. KRL er ganske kjedelig, det står liksom mye av det samme hele tiden. Det er ikke noe særlig vanskelig at mennesker tenker sånn og sånn, det kan du fra før av. Hvis jeg ikke bryr meg, så blir det ganske kjedelig (…)Jeg syns naturfag er ganske slitsomt. Det er så mye rart, holdt jeg på si, i norsk også, det kan være litt sånt tungt stoff der. Hvis læreren ikke har gått gjennom det før, så må jeg konsentrere meg skikkelig, og så må jeg lese det om igjen, helt til jeg forstår - og så blir jeg noen ganger interessert.”

20. Er noen fagtekster vanskeligere å lese enn andre? ”Ja, jeg har opplevd at hvis det er noe vi har holdt på med i naturfag som er sånn ekstremt kjedelig, sånn at man bare sitter og leser det, og hvis man ikke har noen interesse av å lære seg det som står der, så får man det ikke med seg, så da må man lese det om og om igjen, og det blir veldig kjedelig. Men i samfunnsfag, så har vi holdt på med lov og rett, og det er veldig interessant, for det har vi ikke lært noe om før, og da sitter alt etter at man har lest det en gang. (…) Egentlig er naturfagbøkene veldig lettleste…”

21. Leseutfordringer • Tettpakka • Gammeldags • Formler • Forskningsspråk • Vanskelige ord • Lange tekster • Voksent språk • Tett skrift

22. Leseutfordringer på ordnivå • Fagterminologi • Abstrakter • Nominalisering • Problematiske verb og adjektiv • Sammensetninger • Metaforer

23. Ord i fagtekster:Fagterminologi Materie Levende organisme Dyr Rovdyr Kattedyr ”Gatemix” Metamorfose og Veslepus

24. Ulike lesekulturerÅ lese hjemme og på skolen • Dagliglivets domene • Erobring av dagliglivets kunnskaper og språk • Det spesialiserte domenet • Systematisk faginnlæring • Det kritiske domenet eller refleksjonsdomenet • Vi drøfter, diskuterer og evaluerer kunnskapen fra de to andre domenene

25. Ulike lesekulturerÅ lese hjemme og på skolen • Blomstene på enga -> plantefamilier • Kjøttkakene til middag -> proteiner i forhold til karbohydrater • Bilen på parkeringsplassen -> ulike kommunikasjonsmidler • Den læreren som vil jobbe godt og effektivt med elevenes leseutvikling, må bygge bro til lesekulturen generelt og til de ulike fagenes tekstkultur spesielt.

26. Ord i fagtekster:Andre abstrakter Utdraget er hentet fra en lærebok i norsk for 6. klasse, Ord for alt og teksten handler om å lage et radioprogram: Klassen går på lufta. Klassen lager et radioprogram. Forberedelser i klassen: Lag en idémyldring på tavla om hvilke innslag programmet skal inneholde. Hvem skal være mottakere av programmet? Hvor lang tid skal programmet vare? Del dere i grupper og velg ut innslag som hver gruppe ønsker å lage. Bli enige om hvor lang tid hvert innslag skal vare. Få tak i så mange kassettspillere med mikrofon som mulig, slik at flere grupper kan arbeide på samme tid. Dere går i gang i grupper: Snakk sammen i gruppene om hva dere skal ha med i innslaget deres. Det kan for eksempel være intervju, opplesning, debatt, telefonoppringning, musikk… Fordel oppgaver. Arbeid med opptakene til dere er fornøyd. Bind sammen innslagene deres i den rekkefølgen dere ønsker. Skriv tid og innhold utenpå kassetten. (Ord for alt 2000)

27. Nominalisering • Relasjon • Konstruksjon • Definisjon • Beskrivelse • Betydning • Klassifikasjon • Kontrast • Representasjon • Registrering • Supplement

28. Noen problematiske verb • Relatere til • Konstruere • Definere • Klassifisere • Argumentere • Resultere • Systematisere • Representere

29. Noen problematiske adjektiv • Sannsynlig • Tilfeldig • Resultatløs • Resultatorientert • Uoversiktlig • Betydelig • Spesifikk

30. Ord i fagtekster:Sammensetninger • Ultrafiolett • Hudskader • Bølgelengde • Energirik • Mangelsykdom • Fuglearter • Sannsynlighetsregning • Tallfeste • Førstepremie • Feriepenger • Toveiskommunikasjon • Radioprogram • Telefonoppringning

31. Sammensetninger er ofte språkfeller • Det er et grunnleggende prinsipp i norsk at sammensatte ord skal skrives i ett ord, f.eks soverom. Til dette prinsippet svarer det et annet: Usammensatte ord skal skrives for seg (særskrives). Som regel byr ikke dette på problemer, men noen ganger blir det vanskelig.

32. En språkfelle Sær deling av ord: • Lamme lår • Ananas biter • Fri syre • Pult ost Mange har en tendens til å skrive delene av sammensatte ord hver for seg. Er det likt trykk på hvert ord dreier det seg ikke om en sammensetning, mens trykkmønsteret hovedtrykk + bitrykk viser at vi har å gjøre med et sammensatt ord. Eks. billig bok/billigbok, små jenter/småjenter Her gjelder det å bruke språkfølelsen.

33. Ord i fagtekster:Sammensetninger • Påskeferiebrun • Hytteweekend • Peiskos

34. Metaforer og idiomatiske uttrykk • Statsråden ryddet plass til møtet • Nåla i høystakken • Statsråden ryddet opp • Politiske rådgivere advarer mot broilere • Ett bein i hver klubb • Hun fikk hakeslepp • Sette sinnene i kok • Som plommen i egget • Hele livet på bortebane • Oppvask på bakrommet • Han betaler også hushjelpen svart • Fikk bein å gå på • Møte seg selv i døra • Jeg har noe på hjertet • Meler sin egen kake

35. Metaforer i dagligspråket • «Det rant over for meg» • «Jeg tente på ideen med en gang» • «Det er et hett tema for tiden» • «Jeg ser hva du mener» • «Jeg får ikke tak i det du mener» • «Nå er du helt på viddene, altså» • «Det var litt av en-god-dag-mann-økseskaft-samtale»

36. Å vurdere egen forståelse:”Knyttneve-prøven” • Velg en bok, finn en vilkårlig side. • Legg den ene hånden flatt ved siden av teksten. • Les teksten. • Hver gang du kommer til et ukjent ord, bøyer du en finger. • Blir den flate hånden til en knyttneve, er teksten kanskje litt vanskelig. • Prøv 2-3 sider til. • Hvis du også her finner 5 vanskelige ord, bør du vurdere å finne en ny bok. (Fritt etter Susan M. Glazer)

37. Å lese i alle fag ”Educational failure is linguistic failure” Michael Halliday • Å mestre fagets språk er på mange måter det samme som å mestre faget. • I skolen er det en forutsetning at elevene erobrer dette språket

38. Hva er leseforståelsesstrategier? Leseforståelsesstrategier er mentale aktiviteter som leseren velger å iverksette for å tilegne seg, organisere og utdype informasjon fra tekst, samt å overvåke og styre sin egen tekstforståelse.

39. Bruk av lesestrategier Elevene oppgir to typer strategier: • De leser om igjen hvis de har lest ukonsentrert eller tenkt på noe annet - noe svært mange sier at de ofte gjør. • De spør læreren eller foreldrene om hjelp hvis det er noe de ikke forstår.

40. Bruk av lesestrategier • Har du fått leseopplæring på skolen de siste årene? • Leseopplæring? Hva er det for noe? • Når læreren gjennomgikk hvordan tekster i ulike sjangrer er bygget opp, eller når hun la vekt på virkemidler som er brukt i tekstene. Tenker du ikke på det som leseopplæring, da? • Jeg har egentlig aldri tenkt på det. Jeg bare tenker at det liksom er norsk. Jeg vet jo at det liksom går ut over skrivenivået, men…I syvende så hadde vi sånne turer til biblioteket med hele klassen og så fikk vi anbefalt bøker og så skulle vi skrive en sånn … skrive om en bok som vi leste. Det var ganske artig, syns jeg.

41. Læreren som formidler og veileder Når en ny strategi skal læres, bør læreren: • Forklare hva strategien går ut på • Vise hvordan strategien anvendes (modellere strategien) • La elevene selv trene på å anvende strategien

42. Leseforståelsesstrategier Fire utvalgte strategier: • Foregripelse/forkunnskaper • Oppklaring • Spørsmålsstilling • Oppsummering

43. Foregripelse/forkunnskap Foregripelse (å spå) vil si å stille opp antagelser om hva teksten kommer til å handle om, på grunnlag av overskrifter, bilder eller et kort overblikk, og det kan ta form av kvalifisert gjetting om hva som følger videre i teksten. Det innebærer også å trekke slutninger på grunnlag av det leseren allerede vet, og sjekke disse fortløpende under lesing. Disse aktivitetene handler med andre ord om aktivisering av relevante forkunnskaper.

44. Spørsmålsstilling Det å stille spørsmål til teksten handler om å identifisere viktig informasjon i teksten og å teste egen forståelse.

45. Oppklaring Oppklaring innebærer å vurdere om noe i teksten er spesielt vanskelig å forstå, samt hva en kan gjøre for å reparere manglende forståelse.

46. Oppsummering Oppsummering innebærer at eleven må rette oppmerksomheten mot hovedinnholdet i teksten, noe som betyr at hun eller han må skille mellom viktig og mindre viktig informasjon.

47. Gruppedialog ”Sylvia Spådame” kan representere strategien foregripelse. ”Nysgjerrigper” kan representere strategien spørsmålsstilling. ”Frøken Detektiv” kan representere strategien oppklaring. ”Cowboyen Sam” (med lassoen) kan representere strategien oppsummering

48. Pearson og Fielding (1991) Elever forstår og husker innholdet i en tekst bedre: • Når de omformer ideene som de møter i teksten • Presentere dem i en ny og annerledes sammenheng

49. Aktiviteter for å utvikle forståelsesstrategier Før vi leser – mens vi leser – etter at vi har lest • BISON-overblikk • VØL-skjema • Tankekart • Jeg vet-tekster • Nøkkelord • Å stille spørsmål til tekster • Tokolonnenotater • Trekolonnenotater • Loggskriving • Definisjoner

50. Før jeg leser en tekst • Hva er jeg ute etter? Lese for hygge eller for å lære noe? I så fall lære om hva? • Ta et overblikk over teksten. Hvordan er den bygget opp? BISON-overblikk: • B: bilde og bildetekster • I: innledning • S: siste avsnitt • O: overskrift • N: NB-ord