1 / 8

Tiltak mot sopp og råteskader

Tiltak mot sopp og råteskader. Trykkimpregnering.

bruno
Télécharger la présentation

Tiltak mot sopp og råteskader

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Tiltak mot sopp og råteskader

  2. Trykkimpregnering • Som regel må vi bruke trykkimpregnert trelast når trevirket har kontakt med jord. Det samme er tilfellet der det er høy fuktighet i lengre tid, og det er dårlig luftsirkulasjon. Vi må vurdere å bruke impregnert trelast der klimapåkjenningene er store, der det er fare for utvikling av råtesopp og angrep av skadeinsekter.

  3. Ved trykkimpregnering blir impregneringsvæsken presset inn i veden ved hjelp av høyt trykk i store væskefylte tanker. Celleveggene blir her mettet med et impregneringsstoff som vanligvis består av salter oppløst i vann eller oljeløste impregneringsmidler, for eksempel kreosot.

  4. Klasse M brukes når trevirket er i kontakt med sjøvann, og beskytter mot marine borere som pælemark og pælekreps Klasse A brukes når trevirket er i direkte kontakt med jord, eller når det står varig plassert i ferskvann. Dette er den vanligste impregneringsklassen for trelast til bygningsbruk og gir beskyttelse mot både råtesopper og skadeinnsekter Impregneringsklasser

  5. Klasse AB anbefales for annen trelast som har behov for beskyttelse, og som er plassert over mark. Klasse B er en impregneringsklasse som bare brukes i trevirket i vinduer og dører. I klassene M, A og AB skal imp. væsken ha full inntrengning til kjerneveden, men i klasse B er det nok med minst 5 mm inntrengning .

  6. Sopp • Det finnes en rekke sopparter som kan angripe bygninger dersom de får de rette livs-betingelsene. For å få soppangrep i en bygning er det imidlertid mange faktorer som må være tilstede. Soppen må ha tilgang på fukt, næringskilde, temperatur. Det er også vesentlig hvor lenge disse faktorene er tilstede. • Råtesopp oppstår i trevirke når fuktinnholdet ligger over en kritisk grense på cirka 20%. www.a-3.no/SD/fukt_rote.htm

  7. Utvendig overflatebehandling skal beskytte trevirket mot sollys, fuktighet og soppangrep. I motsetning til impregnering gir overflatebehandling kun en begrenset beskyttelse, fordi den bare trenger ned i det ytterste laget av materialene. Vi har 3 hovedtyper med overflatebehandling: Maling og lakk gir trevirket en tett vannavstøtende film på overflaten. Så lenge filmen er hel, vil den holde vann ute og nedsette fuktbevegelser i treverket. Overflatebehandling

  8. Sopp- og insektbekjempende midler brukes for eksempel til å beskytte endeved når vi kapper trykkimpregnert trelast. Beskyttelsen er avhengig av inntrengningen som sjelden blir mer enn noen få millimeter. Beis har varierende inntrengning i trevirket. Avhengig av trevirket og beistypen. Beis inneholder fargestoffer og vannavstøtende komponenter, i tillegg har de fleste beisene sopp- og insektgift som beskytter trevirket der beisen har trukket inn.

More Related