1 / 192

Economics - MBA

Economics - MBA. Dosent Ivar Bredesen , siv.øk NHH, M.A. Econ, M. Sc., M.B.A., ASC (Kiel). Hvordan få tak i meg?. e-mail breiva@online.no ivar.bredesen@hioa.no telefon 22 45 35 30 (a) 911 63 185 (p) http://home.hio.no/~ivar-br. Hvorfor lære Economics?. Forstå hvordan ”verden” virker

brynn-miller
Télécharger la présentation

Economics - MBA

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Economics - MBA Dosent Ivar Bredesen, siv.øk NHH, M.A. Econ, M. Sc., M.B.A., ASC (Kiel)

  2. Hvordan få tak i meg? • e-mail breiva@online.no ivar.bredesen@hioa.no • telefon 22 45 35 30 (a) 911 63 185 (p) • http://home.hio.no/~ivar-br

  3. Hvorfor lære Economics? • Forstå hvordan ”verden” virker • Forstå hvordan økonomer ”tenker” • Modellbygging for å analysere problemer • Fokusere på hovedvariabler - hva er problemets kjerne? • Marginalanalyse - fokusere på endringer

  4. Hvilke hovedtemaer diskuteres i samfunnsøkonomien? • De økonomiske hovedproblemene er produksjon og konsum • Produksjon henger sammen med tilbud og konsum med etterspørsel Modul 1

  5. Selv papegøyen kan bli en utmerket økonom Tilbud og etterspørsel

  6. Module 1: Economic Concepts, Issues and Tools • Oversikt over fagområdet • Introduksjon til viktige begreper • Litt om verktøyet økonomer bruker (modeller) Modul 1

  7. Samfunnsøkonomi (Economics) • Tilgang på produksjonsfaktorer (arbeidskraft, land, kapital) er begrenset, ressurser må derfor utnyttes best mulig • Knapphet (scarcity) betinger valg – ikke ja, takk, begge deler, men ofte enten eller • Hvordan organisere valgene – plan eller marked? • Økonomer tar ikke stilling til om et valg er godt eller dårlig (normativ) – skal kun kartlegge konsekvenser av valg (positiv) Modul 1

  8. Knapphet og valg • Alle samfunn må ta stilling til følgende spørsmål (H-3 regelen): • Hvilke varer og tjenester skal produseres? • Hvordan skal varene og tjenestene produseres? • Hvem skal produksjonen tilfalle? • Mål: Tilfredsstille behov best mulig Modul 1

  9. Samfunnsøkonomisk effektivitet • Fritt bytte (exchange) mellom personer og land i en markedsøkonomi skaper verdi • Engineering efficiency (produsere en vare eller tjeneste med minst mulig ressursforbruk slik at mer ressurser blir tilgjengelige for andre formål) • Economic efficiency (varen eller tjenesten må i tillegg tilfredsstille et behov, gjerne målt ved betalingsvillighet) Modul 1

  10. Marginalanalyse og alternativkost - eks 1.4 Modul 1

  11. Marginalanalyse Marginal gevinst essay Marginal gevinst MC Tid multiple choice Tid essay Modul 1

  12. Økonomiske systemer • Sentralplanlegging (tidligere COMECON) • Marked • Tradisjon (utviklingsland) • Markedsøkonomi – planlegging delegert til den enkelte via prismekanismen, svært viktig at priser reflekterer reell knapphet Modul 1

  13. Markedsøkonomien • Markedet kan ikke løse alle problemer, behov for offentlig regulering bl.a. ved • Offentlige goder (public goods) • Stordriftsfordeler (economies of scale) • Eksterne virkninger (externalities) • Offentlige reguleringer kan også skape ineffektivitet, må ofte avveie effektivitet og rettferdig fordeling Modul 1

  14. Produksjonsmulighetskurve • Viser hva et land kan produsere når alle ressursene utnyttes fullt og effektivt Guns Butter Modul 1

  15. Produksjonsmulighetskurve, forts • Økende alternativkostnad, for å øke produksjonen av ett gode, må produksjonen av det andre godet reduseres mer og mer Modul 1

  16. Produksjonsmulighetskurve, forts • Over tid øker produksjonsmulighetene på grunn av økte ressurser og teknologisk utvikling Modul 1

  17. Module 2: An Overview of Economics • Nærmere diskusjon av samfunnsøkonomien som fag • Diskusjon av styrker/svakheter ved et kapitalistisk markedssystem • Viktig: Forstå hvilken rolle prismekanismen spiller i en markedsøkonomi, og når pris-mekanismen ikke kan brukes for å fremskaffe effektiv produksjon og forbruk Modul 2

  18. Oppdeling av fagområdet • Makroøkonomi – økonomien som et hele • Økonomisk vekst (økning i BNP) • Sysselsetting og arbeidsledighet • Inflasjon (prisstigning) • Betalingsbalanse og valuta • Mikroøkonomi – delmarkeder i økonomien • Konsumentteori • Produksjonsteori • Markedsteori Modul 2

  19. Mikroøkonomi • The objective of the microeconomics section is twofold: to spell out the strengths and weaknesses of the free enterprise system in a politically unbiased fashion and to highlight the economic principles and tools essential for rational decisionmaking in a company. Major microeconomics topics include: economic concepts, issues, and tools; the price mechanism; demand; productivity, costs, and supply; markets; economic efficiency; organisation of industries; public goods and externalities; income distribution; international trade and exchange rates. Modul 2

  20. Makroøkonomi • The objective of the macroeconomics section is to clarify the national and international economic environment within which firms operate. It is concerned with inflation, unemployment, exchange rates, and the potential impact of monetary and fiscal policies. Major macroeconomics topics include: national output, expenditure, and income; potential, real, and money gross national product; fiscal policy and the multiplier; investment expenditure and the rate of interest; money, banking, and monetary policy; stabilising a dynamic economy; and the balance of payments and international finance. Modul 2

  21. Makro/Mikro? • Prisstigning • Lave lønninger i noen tjenesteytende næringer? • Valutakurs kroner/DM • Prisen på grønnsaker varierer mer enn prisen på biler • Økonomisk vekst i år • Nedgang i industriproduksjon Modul 1-2

  22. Hvordan er kurset bygd opp? • Mikroøkonomi - modul 3 – 10 • Modul 3: Markedets etterspørsel • Modul 4: Markedets tilbud • Modul 5: Likevekt i markedet • Modul 6: Økonomisk effektivitet • Modul 7: Markedsteori/prisdannelse • Modul 8: Offentlige goder/eksterne virkninger • Modul 9: Inntektsfordeling • Modul 10: Internasjonal handel

  23. Hvordan er kurset bygd opp? • Makroøkonomi - modul 11 – 21 • Modul 11: Makroøkonomi – oversikt • Modul 12: Potensiell produksjon • Modul 13: Økonomisk sirkulasjon • Modul 14: Inntektsbestemmelse – I • Modul 15: Inntektsbestemmelse – II • Modul 16: Finanspolitikk • Modul 17: Penger og pengepolitikk • Modul 18: Kvantitetsteori/Keynes • Modul 19: IS-LM modellen • Modul 20: Inflasjon og arbeidsledighet • Modul 21: Verdensøkonomien

  24. En enkel økonomiøkonomisk sirkulasjon Forbruksutgift Varer og tjenester Konsumenter Produsenter Produksjonsfaktorer Lønn og rente Prismekanismen koordinerer Modul 2

  25. Prismekanismen som planleggingsinstrument • Prismekanismen regulerer: • Hvor mye den enkelte ønsker å arbeide • Hvor mye den enkelte forbruker ønsker å kjøpe • Hvor mye den enkelte produsent ønsker å tilby • Kjøpere og selgere møtes i et marked og gjennomfører transaksjoner Modul 2

  26. Når svikter prismekanismen? • Offentlige goder (ikke rivalisering og ikke ekskluderbarhet) – den enkelte avslører ikke betalingsvillighet (fripassasjerproblem), og markedet vil produsere for lavt kvantum • Eksterne virkninger • Positive: Birøkter – fruktdyrker (for lav produksjon – myndighetene bør subsidiere) • Negative: Forurensning (for høy produksjon, myndighetene bør avgiftslegge) Modul 2

  27. Markedssvilkt - forts • Stordriftsfordeler (economies of scale) – kan skape monopoler Kr Kostnad Mengde

  28. Markedssvikt – Lorentz kurve • Inntektsfordeling – ingen garanti for at markedet velger løsning med akseptabel fordeling Andel av inntekt Andel av husholdning

  29. Oversikt over makroøkonomi Kapital Nasjonalprodukt + Arbeidskraft Modul 2

  30. BNP i Norge (1970 – 2009)Volumindeks: 1985 = 100

  31. Anvendelse av BNP i Norge (2006) Modul 2

  32. Anvendelse av BNP i USA Modul 2

  33. Stabiliseringspolitikk Kapital Ledig kapital BNP + Arbeid Ledig arbeidskraft Tapt produksjon • Myndighetene ønsker å stabilisere økonomien og oppnå høy kapasitetsutnyttelse ved hjelp av penge- og finanspolitikken

  34. Stabiliseringspolitikk, forts • Finanspolitikken (fiscal policy) – statens inntekter og utgifter – Finansdepartementet/ Storting • Pengepolitikken (monetary policy) – rentenivå, gjennomføres av Norges Bank • Ikke enkelt: • Hvordan er virkningene på økonomien? • Hvilken dosering er nødvendig? • Hvor lang tid tar det før resultatene kommer? • Målet er i bevegelse • Ikke kontroll over eksterne sjokk Modul 2

  35. Module 3: Demand • Introduksjon til etterspørsel og konsumentteori • Forklare atferd til en rasjonell konsument • Hva påvirker etterspørsel? • Hvordan bør en rasjonell konsument tilpasse seg i varemarkedet? • Hvordan er sammenhengen mellom pris og etterspørsel? Modul 3

  36. Hva er en rasjonell konsument? • En rasjonell konsument veier opp nytte og kostnad for hver ekstra kjøpt enhet • Konsumenten er suveren og kjenner sine behov – bedriftene tilbyr det konsumentene etterspør • Konsumentens mål er å maksimere nytte, gitt en budsjettrestriksjon Modul 3

  37. Etterspørsel, forts • Konsumenter etterspør varer og tjenester fordi de dekker behov og gir nytte (utility) eller behovstilfredsstillelse • Totalnytte (Total Utility) = nytte fra konsum av alle enheter • Grensenytte (Marginal Utility) = nytte fra konsum av siste enhet • Grensenytten er positiv, men avtakende (law of diminishing marginal utility) Modul 3

  38. Nyttefrakonsumav et gode Packets of crisps TU in utils 0 1 2 3 4 5 6 0 7 11 13 14 14 13 Utility (utils) Packets of crisps consumed (per day)

  39. Nytte fra konsum av et gode TU Packets of crisps TU in utils 0 1 2 3 4 5 6 0 7 11 13 14 14 13 Utility (utils) Packets of crisps consumed (per day)

  40. Nytte fra konsum av et gode TU MU in utils Packets of crisps TU in utils - 7 4 2 1 0 -1 0 1 2 3 4 5 6 0 7 11 13 14 14 13 Utility (utils) Packets of crisps consumed (per day)

  41. Nytte fra konsum av et gode TU MU in utils Packets of crisps TU in utils - 7 4 2 1 0 -1 0 1 2 3 4 5 6 0 7 11 13 14 14 13 Utility (utils) MU Packets of crisps consumed (per day)

  42. Nytte fra konsum av et gode DTU = 2 DQ = 1 MU = DTU / DQ TU Utility (utils) MU Packets of crisps consumed (per day)

  43. Nytte fra konsum av et gode TU DTU = 2 DQ = 1 Utility (utils) MU = DTU / DQ = 2/1 = 2 MU Packets of crisps consumed (per day)

  44. Optimalt konsum • Hvordan bør en konsument tilpasse seg i varemarkedet? • Envaretilfellet og konsum av flere varer • Vanskelig å måle nytte, men nytte representeres ofte med betalingsvillighet • I envaretilfellet konsumeres en vare inntil grensenytten (betalingsvilligheten) er lik prisen eller P = MU Modul 3

  45. Konsumentoverskudd (consumer surplus) Total consumer surplus P1 Total consumer expenditure MU Q1 MU, P PP O Q

  46. Etterspørselskurve Consumption at Q1 where P1 = MU a P1 Q1 MU, P MU = D O Q

  47. Etterspørselskurve Consumption at Q2 where P2 = MU b P2 Q2 MU, P a P1 MU = D O Q1 Q

  48. Etterspørselskurve Consumption at Q3 where P3 = MU c P3 Q3 MU, P a P1 b P2 MU = D O Q1 Q2 Q

  49. Etterspørsel etter laks

  50. Aggregert etterspørsel

More Related