Stråleterapi ved kreft

1. Stråleterapi ved kreft

2. Dødsårsaker: Hjerte- karsykdommer Kreft Influensa & lungebetennelse Ulykker Andre 47% 21% 7% 5% 20% Stråleterapi ved kreft

3. Stråleterapi ved kreft Antall nye krefttilfeller pr. år i Helse Øst, med unntak av Oslo (A), og Helse Sør (B)

4. Stråleterapi ved kreft • Mer enn 22.000 nye tilfeller per år i Norge i 2000 • Forventet økning 2018-2020 • kvinner 36 % • menn 42 % • Antall behandlingsserier stråleterapi som tilbys svarer til 33% av alle krefttilfeller pr. 2001 • Medisinsk indikasjon svarer til 50-60%

5. Stråleterapi ved kreft Washington & Leaver vol. 1, 1996

6. Stråleterapi ved kreft Kreftnytt 1/97, s.4-8 (Ref. EU-tall)

7. Kurativ kreftbehandling: kirurgi(alene): stråleterapi (alene): kirurgi og stråleterapi: kjemoterapi: Tot. kurerte 22% 12% 6% 5% ~45% (“Kreftnytt”, 1/97) Stråleterapi ved kreft

8. Land Storbritannia (1979) USA (1990) Nederland (1983) Sverige (1992) Canada (1987) Norge (1994) WHO-anbefalinger Prosent av alle kreftpas. 45-53 % 57% 44% 30-33% 54% 20-25% 40-50% Stråleterapi ved kreft

9. Stråleterapi ved kreft Klinisk beslutningsmodell for ca. prostata. Andelen pasienter som forventes å ha nytte av kurativ stråleterapi er indikert ved røde sirkler; palliativt behov med blå.

10. Stråleterapi ved kreft Antall pasienter med ca. mammae behandlet pr. år i perioden 2000-2002, samt predikert behov for perioden 2003-2007, fra Helse Øst unttatt Oslo (A) og Helse Sør (B). Antall pasiententer som har/bør motta kurativt rettet terapi er indikert som grå stolper, antall med palliativ behandling med sort stolpe.

11. Stråleterapi ved kreft Antall pasienter med ca. pulm. behandlet pr. år i perioden 2000-2002, samt predikert behov for perioden 2003-2007, fra Helse Øst unttatt Oslo (A) og Helse Sør (B). Antall pasiententer som har/bør motta kurativt rettet terapi er indikert som grå stolper, antall med palliativ behandling med sort stolpe.

12. Stråleterapi ved kreft Antall pasienter med ca. prostata behandlet pr. år i perioden 2000-2002, samt predikert behov for perioden 2003-2007, fra Helse Øst unttatt Oslo (A) og Helse Sør (B). Antall pasiententer som har/bør motta kurativt rettet terapi er indikert som grå stolper, antall med palliativ behandling med sort stolpe.

13. Forventet økning i 5-års overlevelse som følge avbedret strålebehandling Mer presis definisjon av tumorvolum 3% (MRI, PET etc.) Bedret bestrålingsteknikk og utnyttelse av biologiske modeller 4% Mer optimal stråledose pr. behandling, samlet behandlingstid og total stråledose 3% Ny utvikling og nye forskningsresultater ? Bedret overlevelse >10% Kilde: Statens beredning för utvärdering av medicinsk metodik, SBU-129/1

14. Stråleterapi ved kreft Kreft oppstår når en eller flere celler unnslipper kroppens kontrollsystem og begynner å vokse på egen hånd.

15. Stråleterapi ved kreft Årsaker til kreft • Livsstil (røkning, soling) • Arv (genetiske) • Miljø (kjemiske stoffer) • Virus • Stråling • ….. Philip Rubin, Fig. 1.5, side 3. Induksjon av kreft forårsaket av kjemikalier

16. Stråleterapi ved kreft Kreft kan oppstå trans-formasjon av cellen forårsaket av stråling

17. Stråleterapi ved kreft Philip Rubin, Tab. 3.2, side 31.

18. Stråleterapi ved kreft Kreftbiologiske karakteristika: • Proliferasjon • Invasivitet og metasaseevne • Tap av differensiering • Mutasjoner

19. Maligne svulster(ondartete) Benigne svulster(godartete) Benigne svulster men med malign beliggenhet Stråleterapi ved kreft

20. Stråleterapi ved kreft Philip Rubin, Fig. 3.10, side 37.

21. Stråleterapi ved kreft Hovedgrupper kreft • hud eller celler som kler organer (karsinomer) • blod (leukemier) • lymfekjertler (lymfomer) • muskler benvev (sarkomer)

22. Stråleterapi ved kreft Philip Rubin, Fig. 3.4, side 33.

23. Stråleterapi ved kreft Klassifikasjon av kreftsykdom T – utbredelse av primærtumor N – involvering av lymfeknuter (glandler) M – grad av metastasering

24. Stråleterapi ved kreft T-kategori angir tumor størrelse Philip Rubin, Tab. 1.5, side 9.

25. Stråleterapi ved kreft N-kategori angir involvering av glandler Philip Rubin, Tab. 1.6, side 9.

26. Stråleterapi ved kreft M-kategori angir graden av metastasering Philip Rubin, Tab. 1.7, side 10.

27. Stråleterapi ved kreft Prostatakreft Prostatakreft er den hyppigste kreftform for eldre menn. Den første mistanke for man ofte pga vannlatningsproblemer, men dette er også symptom ved en godartet forstørrelse av prostatakjertelen. Som regel er utviklingen langsom og nærmest symptomfri, derfor venter man ofte med behandling

28. Stråleterapi ved kreft Prostatakreft • Behandlingsalternativer: • Kirurgi • Strålterapi • Hormonbehandling • .. • Behandlingsvalg avhenger av: • Svulstens størrelse • Spredning • Pasientens alder, almentilstand og eget ønske

29. Stråleterapi ved kreft Brystkreft • Brystkreft er vår vanligste kreftform. Hvert år får over 2000 kvinner her i landet denne diagnosen. Dette tallet øker årlig med ca 50. • Sykdommen kan også, i svært sjeldne tilfeller, ramme menn. • De fleste svulster oppdages ved selvundersøkelse eller røntgenundersøkelse av brystet (mammografi).

30. Stråleterapi ved kreft Brystkreft • Svulsten kan spre seg til lymfekjertler, skjelett, lunger, lever og andre organer. • På et tidlig stadium, når svulsten er liten, er risikoen for spredning mindre og helbredelsesmulighetene best. Derfor bør alle kvinner regelmessig undersøke seg selv.

31. Stråleterapi ved kreft Brystkreft • Behandlingsalternativer: • Kirurgi • Strålterapi • Cellegift • Hormonbehandling • Behandlingsvalg avhenger av: • Svulstens størrelse • Spredning • Pasientens alder, almentilstand og eget ønske

32. Stråleterapi ved kreft Lungekreft • Lungekreft deles i to hovedgrupper småcellet- og ikke-småcellet lungekreft. • Sykdomsutvikling, behandlingsopplegget og prognosene er helt forskjellige; småcellet er mest agressiv • Bruk av tobakk relatert til lungekreft er godt dokumentert, men andre miljøfaktorer kan også være medvirkende årsaker. • Røykekutt og tidlig diagnose øker overlevelsen

33. Stråleterapi ved kreft Lungekreft • Behandlingsalternativer: • Kirurgi • Strålterapi • Cellegift • .. • Behandlingsvalg avhenger av: • Svulstens størrelse • Spredning • Pasientens alder, almentilstand og eget ønske

34. Stråleterapi ved kreft Terapeutisk ratio, d.v.s forholdet mellom tumorrespons og normalvevseffekt, søkes maksimalisert gjennom: • fysikalsk optimalisering • biologisk optimal-isering

35. Stråleterapi ved kreft For å oppnå en høy terapeutisk ratio er det nødvendig å avgrense stråledosen til det volum som skal behandles, samt skjerme normalvevs områdene. CI=Vtreated/Vtarget Vtarget Vtreated

36. Stråleterapi ved kreft Ved å la målvolumet dekkes av “kryssild” oppnås: • En homogen og konform tumordose • Liten dosebelastning til normalvevet

37. Stråleterapiprosessen • Innsamling av diagnostisk informasjon og rekvirering av stråleterapi (fraksjonering) • Planlegging av stråleterapi • Vurdering av pasientleie (behandlingsposisjon) • fiksering • Definisjon og lokalisasjon av behandlingsvolumet i behandlingsposisjon. • Vurdering av feltarrangement • Fastsettelse av felt og påtegning på pasientens hud • Beregning av dosefordelingen • Utregning av monitor • Godkjenning av planen • Strålebehandling • Oppfølging

38. Stråleterapiprosessen

39. Identifikasjon av behandlingsområde