1 / 37

Randi Granbo, Kompetansesenter for bevegelsesvansker og fall hos eldre randi.granbo@stolav.no

Fra behandling til forebygging og rehabilitering. Randi Granbo, Kompetansesenter for bevegelsesvansker og fall hos eldre randi.granbo@stolav.no. Orkdal Sanitetsforening. Kompetansesenter for bevegelsesvansker og fall hos eldre. VISJON: Øke kvaliteten på helsetjenestenes innsats med

cece
Télécharger la présentation

Randi Granbo, Kompetansesenter for bevegelsesvansker og fall hos eldre randi.granbo@stolav.no

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Fra behandling til forebygging og rehabilitering Randi Granbo,Kompetansesenter for bevegelsesvansker og fall hos eldrerandi.granbo@stolav.no Orkdal Sanitetsforening

  2. Kompetansesenter for bevegelsesvansker og fall hos eldre VISJON: Øke kvaliteten på helsetjenestenes innsats med å forebygge bevegelsesvansker og fall hos eldre i Norge MÅL • Etablere et nasjonaltledende kompetansesenter for bevegelsesvansker og fall hos eldre med særlig fokus på formidling av kunnskap og fagutvikling i praksis på tvers av forvaltningsnivåer • Utvikle spisskompetanse på fagutvikling i praksis med fokus på samhandling og omsetting av ny kunnskap til nye tjenester og arbeidsmetoder • Økt kompetanse på forebygging av bevegelsesvansker og fall hos eldre i regionen • Legge til rette for tverrfaglige og klinisk relevante forsknings- og utviklingsprosjekter med aktører fra helseforetak og kommuner i regionen. Orkdal Sanitetsforening

  3. Forebygge bevegelsesvansker og fall Bedre rehabilitering Viktigste innsatsområder så langt: *Forebygging av fall hos eldre i sykehus *Spre kunnskap om og bidra til opprettelse av forebyggende treningsgrupper for eldre i kommunene Hoftebruddpasienter Trene opp og forebygge et ev. neste fall Personer med fallrelaterte skader Redusere risikofaktorer for fall Personer med høy fallrisiko Opprettholde helse Forebygge funksjonssvikt Eldre personer Trondheim kommune (2012) Fritt etter Gallacher (2005). SJBOA-BGS Blue Book, Best Prac Res Clin Rheum 2005; 19:6:1081-1094

  4. Hvem er de eldre? Eldre med sammensatte funksjonsproblemer Eldre med etablert funksjonssvikt og fallrelaterte skader Helsefremmende og forebyggende tiltak Eldre med begynnende funksjonssvikt og økt fallrisiko Eldre Trondheim kommune (2012) Fritt etter Gallacher (2005). SJBOA-BGS Blue Book, Best Prac Res Clin Rheum 2005; 19:6:1081-1094

  5. FYSISK AKTIVITET I BEFOLKNINGEN Populasjonsstudie fra 2009 (n=3 400) 20-85 år Data innsamlet med aktivitetsmålere (n=3 322) Resultater: - Ola og Kari er ikke så aktive som de / vi trodde - 80% ikke så aktive som anbefalt  4 av 5 rører ikke nok på seg! - Aktivitetsnivå reduseres etter 70 år (spesielt etter fylte 75 år) ActiGraph GT1M www.helsedirektoratet.no

  6. Felles for alle: behov for endring og økt fokus på: forebygging og aktivitet/aktiv omsorg, rehabilitering/hverdagsrehabilitering - gjennom samarbeid og samhandling Sentrale dokumenter

  7. Samhandlingsreformens mål • Kvalitet; • Møte pasienter/ brukere på en bedre måte • Rett behandling på rett sted til rett tid • Koordinerte tjenester • Bærekraft; • Redusert behov for helsetjenester • Dempet vekst i bruk av sykehus • En større del av helsetjenestene ytes av kommunehelsetjenesten

  8. Sentrale innsatsområder: • Fastsette nasjonale mål for fysisk aktivitet • Følge opp den tverrfaglige innsatsen gjennom etablerte strukturer • Styrke helse- og omsorgstjenestens arbeid med å ta i bruk fysisk aktivitet i forebygging, behandling og rehabilitering og som helsefremmende aktivitet

  9. Det er særlig hverdagsaktiviteten • den som er knyttet til daglige rutiner – som har gått ned • Stillesitting er økende og bør ses på som et selvstendig atferdsproblem! http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/kunnskapsgrunnlag-fysisk-aktivitet/Sider/default.aspx

  10. Helse- og omsorgstjenestens arbeid på dette området skal styrkes- potensialet ligger i: • Samhandling • Ressurser • Kunnskap http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/kunnskapsgrunnlag-fysisk-aktivitet/Sider/default.aspx

  11. FOREKOMST AV FALL hos hjemmeboende eldre: • Over 65 år: ca. 30 % faller minst en gang hvert år • Over 80 år: ca. 50 % faller minst en gang hvert år • Halvparten faller flere ganger • Kvinner fallere oftere enn menn • 50% av fallene skjer i, eller i nærheten av hjemmet • Flest fall på dagtid • Flest fall skjer under gange og forflytning Forholdet mellom fall, brudd og aktivitetsnivå

  12. Trening som fallforebyggende tiltak Et av de enkelttiltak som har vist best fallforbyggende effekt - reduksjon i fall med 30-50% (Skelton & Todd, 2004) Må være spesifikk - funksjonelle øvelser - styrke for beina - balanse - utholdenhet (Helbostad m fl., 2006) (Ebrahim m fl., 1997)

  13. 14 Vi deltar for å være i fysisk god form – og for å klare hverdagen! http://www.stolav.no/Om-oss/Organisering/Divisjon-og-klinikk/Medisinsk-klinikk/Kompetansesenter-for-bevegelsesvansker-og-fall-hos-eldre/118039/

  14. Forebyggende treningsgrupper 65+ i nærmiljø - Pilot i Sør-Trøndelag og Telemark HOVEDMÅL Utvikle en nasjonal modell for et strukturert samarbeid mellom offentlig og frivillig sektor for økt fysisk aktivitet for eldre 65+ i nærmiljøet. Delmål: Opprettelse og evaluering av lav-kost treningsgrupper for eldre i utvalgte kommuner i Telemark og Sør-Trøndelag, som et bidrag i kommunenes helsefremmende og fallforebyggende arbeid for eldre. 2) Utprøve og evaluere samarbeidet i form av partnerskapsavtaler mellom Pensjonistforbundet, fylkeskommuner/kommuner samt Kompetansesenter for bevegelsesvansker og fall hos eldre, St. Olavs hospital

  15. Hvem er de eldre? Eldre med sammensatte funksjonsproblemer Eldre med etablert funksjonssvikt og fallrelaterte skader Tidlig innsats Eldre med begynnende funksjonssvikt og økt fallrisiko Eldre Trondheim kommune (2012) Fritt etter Gallacher (2005). SJBOA-BGS Blue Book, Best Prac Res Clin Rheum 2005; 19:6:1081-1094

  16. Nye løsninger på fremtidsutfordringene: *En mer aktiv seniorpolitikk *Utfordre ”omsorgsmytene” *Fall, ensomhet og kognitiv svikt Ny samhandling: Skal vi ivareta de frivillige omsorgsaktørene må de offentlige aktørene framover framstå som støttespillere og som gartnere som dyrker og vedlikeholder disse ressursene • Rolf Rønning (2009)

  17. Omsorgsbegrepet • Begrepet omsorg smaker av tidlige tiders veldedighet… men også solidaritet, fellesskap og rettferdighet • Begrepet inviterer til en for passiv og avhengighets- skapende mottakerrolle • lite tilpasset fremtidas utfordringer • Tidlig intervensjon og oppsøkende og forebyggende virksomhet var tidligere en del av dette arbeidet – bør bringes sterkere tilbake • NoU 2011:11

  18. Innovasjon • Kjent eller ny viten brukt på en ny måte eller i en ny sammenheng • Ideer omsatt til en bedre praksis som skaper merverdi • Dristig og eksperimenterende i sin form • En måte å forholde seg til oppgaver på – en kultur

  19. Et ”vanlig” forløp et ønske fra fysioterapeuter om å komme tidligere inn … Normalt funksjonsnivå Moderat nedsatt funksjonsnivå Rehabiliteringsfase Betydelig nedsatt funksjonsnivå

  20. Hvem er de eldre? Eldre med sammensatte funksjonsproblemer Hverdagsrehabilitering Eldre med etablert funksjonssvikt og fallrelaterte skader Eldre med begynnende funksjonssvikt og økt fallrisiko Eldre Trondheim kommune (2012) Fritt etter Gallacher (2005). SJBOA-BGS Blue Book, Best Prac Res Clin Rheum 2005; 19:6:1081-1094

  21. Hverdagsrehabilitering – en ny måte å tenke behandling på… NoU 2011: 11, s.63 Istedenfor bare passivt å sette inn kompenserende tiltak etter hvert som funksjonsevnen avtar, settes det inn mye ressurser i starten, i håp om å bryte en ond sirkel og hindre eller redusere konsekvensene av et videre problemforløp. Istedenfor å heve terskelen for å få hjelp og bare konsentrere ressursinnsatsen om «de som trenger det mest», blir strategien å drive oppsøkende virksomhet og tidlig oppsporing og intervensjon som utgangspunkt for opptrening og hjelp til selvhjelp ut fra den enkeltes ønsker og mål.

  22. Morgendagens omsorg- en mulighets melding … Regjeringen vil bidra til en faglig omstilling av den kommunale helse og omsorgstjenesten gjennom STERKERE VEKT PÅ REHABILITERING, FOREBYGGING OG TIDLIG INNSATS

  23. HVERDAGSREHABILITERING • En arbeidsform som skiller seg fra annen type rehabiliteringstilbud i kommunen ved at den: • Utføres av ansatte i hjemmetjenesten i samarbeid med ansatte med kompetanse i rehabilitering • Innsatsen skal skje i brukers hjem, og/eller i brukers nærmiljø • Brukers ressurser og målstyring er helt sentrale momenter for å lykkes med å ivareta mestring av vanlige hverdagsaktiviteter

  24. Fysioterapeuters kompetanse er viktig for å påvirke tjenestetilbudet i kommunen – og for å nå målet om rett tjeneste til rett tid. Det er fysioterapeuten som kan avgjøre når det er nødvendig med for eksempel spesifikke tiltak fra en fysioterapeut, og når det er relevant å veilede andre i enkel opptrening av hverdagslige aktiviteter.  Granbo og Sand, 2013

  25. Hverdagsrehabilitering skal ikke erstatte rehabiliteringstilbudet for eldre i kommunene, da mange eldre har behov for spesialisert rehabilitering – for eksempel gjennom tilbud fra en tverrfaglig spesialenhet eller et innsatsteam. Hverdagsrehabilitering skal bidra til endringsarbeid innen omsorgstjenestene. Dette er en mulighetenes melding hvor det skal handle om å tenke annerledes og smartere, og med økt fokus på aktivitet, mestring og selvstendighet. Granbo og Sand, 2013

  26. Hvem er de eldre? Eldre med sammensatte funksjonsproblemer Rehabilitering i hjemmet eller i kommunal institusjon Eldre med etablert funksjonssvikt og fallrelaterte skader Eldre med begynnende funksjonssvikt og økt fallrisiko Eldre Trondheim kommune (2012) Fritt etter Gallacher (2005). SJBOA-BGS Blue Book, Best Prac Res Clin Rheum 2005; 19:6:1081-1094

  27. Rehabilitering i kommunehelsetjenesten • I og utenfor institusjon • God dokumentasjon for effekt av • Målrettet (oppgaverelatert) trening, • i en viss mengde, intensitet og varighet, • i motiverende og stimulerende omgivelser • Valg av rehabiliteringsarena avhenger av pasientens og pårørendes egen preferanse og utfallenes/funksjonssviktens alvorlighetsgrad

  28. REHABILITERING I INSTITUSJON

  29. Hvem er de eldre? Spesialisert rehabilitering og gode pasientforløp SAMHANDLING Eldre med sammensatte funksjonsproblemer Eldre med etablert funksjonssvikt og fallrelaterte skader Eldre med begynnende funksjonssvikt og økt fallrisiko Eldre Trondheim kommune (2012) Fritt etter Gallacher (2005). SJBOA-BGS Blue Book, Best Prac Res Clin Rheum 2005; 19:6:1081-1094

  30. 31 kommuner, 29 norske og 2 danske, deltar i læringsnettverk for å utvikle helhetlige, koordinerte og trygge pasientforløp Kommunene skal snu tenkningen fra «Hva er i veien med deg?” til ”Hva er viktig for deg?”

  31. Hvem er de eldre? Spesialisert rehabilitering og gode pasientforløp SAMHANDLING Eldre med sammensatte funksjonsproblemer Rehabilitering i hjemmet eller i kommunal institusjon Hverdagsrehabilitering Eldre med etablert funksjonssvikt og fallrelaterte skader Tidlig innsats Eldre med begynnende funksjonssvikt og økt fallrisiko Helsefremmende og forebyggende tiltak Eldre Trondheim kommune (2012) Fritt etter Gallacher (2005). SJBOA-BGS Blue Book, Best Prac Res Clin Rheum 2005; 19:6:1081-1094

  32. HELSEFREMMING , FOREBYGGING OG REHABILITERING H-dir sept. 2011

  33. ”En bærekraftig omsorg er ikke primært et spørsmål om å kunne, men om å ville” Svein Olav Daatland, NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) ”Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag" Kåre Hagen

  34. Hva gjør vi – og hvordan tar vi i bruk kunnskapen som finns - for å bidra til et mer forebyggende perspektiv? Takk for oppmerksomheten!

More Related