1 / 8

Corporate Finance

Corporate Finance. Dividende. Dividendebeslutninger. Aksjeselskaper betaler vanligvis ut en del av det årlige overskuddet til sine aksjonærer. Generalforsamlingen bestemmer om det skal betales utbytte, og i så fall hvor mye (innenfor aksjelovens bestemmelser).

chance
Télécharger la présentation

Corporate Finance

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Corporate Finance Dividende

  2. Dividendebeslutninger • Aksjeselskaper betaler vanligvis ut en del av det årlige overskuddet til sine aksjonærer. • Generalforsamlingen bestemmer om det skal betales utbytte, og i så fall hvor mye (innenfor aksjelovens bestemmelser). • Skal et selskap betale høy eller lav dividende? • Om overskuddet isteden holdes tilbake i bedriften, vil aksjekursene stige. Dermed vil aksjonærene istedenfor kontanter (dividende) få realisert en kursgevinst når aksjene selges. • Problemstillingen er også et finansieringsspørsmål:Tilbakeholdt overskudd vil lette egenkapitalfinansiering framfor gjeldsfinansiering.

  3. Perfekte kapitalmarkeder • Aksjonærene kan kjøpe og selge aksjer, og de kan «kopiere» en hvilken som helst kontantstrøm fra foretaket. • Ønsker en aksjonær et høyere utbetalingsforhold (større dividende), kan selskapet enten øke dividendeutbetalingene, eller aksjonæren kan isteden selge noe av sin aksjebeholdning, og derved oppnå kontantene. • På tilsvarende måte kan aksjonæren «redusere» den utbetalte dividenden for det samme beløp som han heller ville hatt som kursgevinst. • Så lenge aksjonærene selv kan kopiere et hvilket som helst potensielt dividendemønster, vil de ikke være villige til å betale ekstra for et bestemt mønster. • En bedrifts dividendepolitikk er derfor uten betydning for verdien av en bedrifts egenkapital.

  4. Separasjon • Dersom dividendepolitikken ikke har betydning for en bedrifts verdi, kan investeringsbeslutningene treffes uavhengig av dividendebeslutningene. • Har heller ikke gjeldsgraden betydning for verdifastsettelsen, betyr dette at investeringsbeslutningene kan treffes helt uavhengig av dividende- og finansierings –beslutningene. • Lønnsomheten av en investering er m.a.o. upåvirket om den finansieres med tilbakeholdt overskudd, ny egenkapital eller gjeld. • Det er bare drifts- eller real –forholdene som har betydning for en bedrifts verdi.

  5. Imperfeksjoner i kapitalmarkedet • Det kan være billigere å benytte tilbakeholdt overskudd (ikke-utbetalt dividende) til nyinvesteringer framfor å utstede nye aksjer, og på den måten skaffe ny egenkapital. • Slike emisjonskostnader kan være betydelige, og taler for tilbakeholdelse av overskuddet. • Likeledes er det også kostnader forbundet med selve utbetalingen av dividenden, noe som også taler for tilbakeholdelse. • Imidlertid taler transaksjonskostnadene ved kjøp/salg av aksjer både for og imot høy dividende. • Personer med høyt konsum vil ønske høy dividende for å slippe å selge aksjer, mens personer med mindre kontantbehov vil ønske lav dividende for å slippe å måtte investere i flere aksjer.

  6. Dividende som signal • Mange aktører i finansmarkedene sitter inne med svært begrenset informasjon om de enkelte selskapene. • Dividenden blir av mange oppfattet som et signal, og f.eks. en økning i dividendeutbetalingene kan bli oppfattet som et signal om bedre framtidsutsikter for bedriften. • En mer langsiktig strategi kan dessuten medføre at dividenden har et stabilt mønster. F.eks. vil meget høy dividende kunne føre til offentlige reaksjoner, økte lønnskrav fra de ansatte, økt konkurranse, etc. • Empiriske undersøkelser har vist at bedriftene stort sett utbetaler en fast andel av overskuddet i dividende, men at andelen øker i nedgangstider og synker i oppgangstider, slik at dividendebeløpet er forholdsvis stabilt.

  7. Skatter • Skattesatsene bestemmes hvert år av Stortinget. • I tillegg foretas det relativt ofte revisjoner (større og mindre) av skattesystemet. • Når dividenden er fradragsberettiget for selskapet og skattepliktig for mottaker, spiller kommuneskatten ingen rolle hvis begge har samme kommuneskatteprosent. • Om aksjeselskapenes inntektsskatt til staten er lik aksjonærenes marginale skattesats ved statsskatteligningen, spiller statsskatten heller ingen rolle for dividendeutbetalingene. • Skattereformen i 2006 skapte et dividendenøytralt skattesystem.

  8. Konklusjon • Igjen må en forsiktig konklusjon bli at en ved fastsettelsen av dividendeutbetalingene forsøker å minimalisere kostnader ved dividendeutbetalinger kontra nyutstedelse av aksjer, men at dividendebeslutningene kan separeres fra investeringsbeslutningene. • Vi kan også forsiktig konkludere med at kapitalkostnaden er uavhengig både av gjeldsgraden for selskapet før investeringen, og graden av gjeldsfinansiering av prosjektet selv. • Kapitalkostnaden er også uavhengig av egenskaper ved selskapets avkastning før investeringen. • Ofte blir kapitalkostnaden justert for gjeldsfinansiering, inflasjon, usikkerhet og/eller skatt. • En kan unngå slike justeringer av kapitalkostnaden og kun benytte risikofri kapitalkostnad. • Da må en isteden justere kontantstrømmene for gjeld, skatt, inflasjon og usikkerhet. • Dette er kanskje også det tryggeste og mest oversiktlige metoden. Forutsetningene for å benytte justerte kapitalkostnader er vel så restriktive som forutsetningene som ligger bak bruk av en ren kapitalkostnad.

More Related