Betydningen av Foreldrestøtte

1. Betydningen av Foreldrestøtte Frode Jøsang Lenden skole,avdelingRamsvik utadrettet Revheim skole 11/6-2013

2. Overganger • Gutter generelt takler dårligere overgang fra barneskolen til ungdomsskolen enn jenter. • Jenter har større problemer med overgang fra grunnskole til videregående. • Overganger representerer muligheter og sårbarheter og er alltid vanskeligst for de som sliter med fag eller venner. • Ungdomsskolen er elevenes første møte med en vurderingskultur. Fra 4-7 klasse formes elevenes skolefaglige selvbilde og angsten for å komme til kort er grunnleggende. Sterk grad av sosial sammenligning. • På ungdomstrinnet er angsten for å miste venner, ikke få venner, være utenfor etc. det mest grunnleggende.

3. Beskrivelser av våre barn • Milenniumbarn : Opptatt av hva andre kan gjøre for dem, enn hva de selv kan gjøre for andre/bidra selv. • Avhengighetsgenerasjonen ; Spill, mobil, tvitter, facebook , chatting. Etc • Natteranglergenerasjonen. ( sover svært lite, søvnvansker-dårlige vaner-søvnforstyrrelser) • Glassurgenerasjon av oppblåste egoer( Gunnar Breivik) som vil nyte uten å yte og som hater å gå i oppoverbakke. Ved motstand går lufta ut av dem.Vil nyte, men ikke yte. • Curlingbarn : Foreldre som ordner opp alt for dem, selv glir de på isen med foreldre som koster foran.(Grete Hersoug)

4. Ungdomstiden • Store strukturelle endringer i hjernen i ungdomsalderen. • Enkelte forskere hevder at de burde hatt et skilt i pannen der det stod : Midlertidig stengt for ombygging

5. Ungdom blir bare snillere og snillere.

6. FORELDRE OG VENNER • DEFINISJONER: • Fortrolig venn: Andel som svarer «ja» på spørsmålet: Har du minst én venn som du kan stole fullstendig på og kan betro deg til om alt? • Fornøyd med vennene: Andel som svarer «svært » eller «litt fornøyd» på spørsmålet: Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med vennene dine? • Fornøyd med foreldrene: Andel som svarer «svært fornøyd» eller «litt fornøyd» på spørsmålet: Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med foreldrene dine? • Fornøyd med lokalmiljøet: Andel som svarer «svært fornøyd» eller «litt fornøyd» på spørsmålet: Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med lokalmiljøet der du bor? • God familieøkonomi: Andel som svarer «stort sett god råd» eller «god råd hele tiden» på spørsmålet: Har familien din hatt god eller dårlig råd/økonomi de siste to årene?

7. Foreldre – kontroll og tillit: Andel som mener ulike utsagn om forholdet til foreldrene ”passer svært godt” eller ”passer ganske godt”.

8. SKOLE OG FRAMTID • DEFINISJONER: • Trives på skolen: Andel som svarer «trives svært godt» eller «trives nokså godt» på spørsmålet: Trives du på skolen? • Lekser (minst 30 min.): Andel som svarer «1/2 – 1 time» eller mer på spørsmålet: Hvor lang tid bruker du gjennomsnittlig per dag på lekser og annet skolearbeid (utenom skoletiden)? • Skulking: • Andel som svarer «minst én gang» på spørsmålet: Har du skulket skolen det siste året? • Tror de vil ta høyere utdanning: Andel som svarer «ja» på spørsmålet: Tror du at du vil komme til å ta utdanning på universitet eller høgskole? • Tror de vil bli arbeidsledig: Andel som svarer «ja» på spørsmålet: Tror du at du noen gang vil bli arbeidsledig?

9. TOBAKK OG RUS • DEFINISJONER: • Røyker: Andel som svarer at de røyker «minst ukentlig» på spørsmålet: Røyker du? • Snuser: Andel som svarer at de bruker snus «minst ukentlig» på spørsmålet: Snuser du? • Drukket seg beruset: Andel som svarer at de minst én gang siste 12 måneder har «drukket så mye at de har følt seg tydelig beruset». • Kan skaffe hasj: Andel som svarer «ja» på spørsmålet: Hvis du ønsket å få tak i marihuana eller hasj, tror du at du ville klare å skaffe deg stoffet i løpet av to til tre dager? • Brukt hasj/narkotika: Andel som svarer at de minst én gang siste 12 måneder har «brukt hasj eller marihuana» eller «brukt andre narkotiske stoffer».

10. UNGDOMMENES VERDIER. Hva er viktig for meg? Gode relasjoner til venner og foreldre 95% (likt vurdert) Ikke misbruke rusmidler 77% Positive fritidsinteresser 76% Være i god fysisk form 60% Spise sundt 50% (flest jenter) Tilgang på penger/materielle goder 20%

11. Polarisering Noen få sliter skikkelig, men blir ikke flere. Stadig flere ungdommer blir ”greiere og greiere” X Har det mye verre, mistrives mer, har flere antisosiale handlinger, debuterer tidligere, drikker mer m.m De ”verste ungdomskullene” hadde vi på 70- 80 tallet I dag skulle det være foreldre i alderen 35-50.Fra 90 tallet av har det bare blitt bedre.

12. 3 Ulike gap • Foreldrenes bakgrunn som forklaring på forskjell i skoleprestasjoner.(utgjør 1.5-2.0 karakterpoeng på ungdomstrinnet) • Mellom jenter og gutter. (utgjør 0.3-0.7 karakterpoeng) • Stort kompetansegap mellom de ”flinke” og ”svake” .( større enn i de fleste land+skremmende stor gutteandel)

13. Viktigst : Generelle utdannings-nivået blant foreldrene En skoles resultater Demografi Forhold ved de som bor i skolekretsen • De 4 viktigste faktorene som påvirket et barns motivasjon : • Hvilke foreldre de har? • Om vennene er motivert? • Hvilken lærer de har? • Hvilken klasse de går i?

14. Intellektuelle forutsetninger/sosial kompetanse ( NB!!Selvkontroll) 80% Motivasjon Foreldre-støtte Skolemotiverte elever har ofte skolemotiverte venner. Umotiverte elever har ofte umotiverte venner. ( 75%) Venners betydning Output ( resultat) Input Foreldrebidrag ca 30-35% Læring Skolens bidrag ca 30-35% ( lærer+læringsmiljø) Variasjon i læringsmiljø ca 18-21%

15. Det er mødrene som står for størst sosial støtte i forhold til skole. Fedre Mødre 70-80% 15% like mye 5% • Leksehjelp • Fremmøtepåkonferanser-foreldremøter etc. • Kontakt med lærere/skole. • Deltakelse ( turer, oppvisninger etc) • Oppfølgingavskolerelaterte ting. Ref.Thomas Nordahl

16. Ref. Professor Charles Desforges, Exeter University , VG 3/7-05 side 53 Barn og ulikheter. Den viktigstefaktoreni barns utviklingoglæring ( suksesspåskolen) erkjærlighetogdelaktighetfrabeggeforeldrene.Beggeforeldrenesstimuleringer 6 ganger viktigereenndetsomskjerpåskolen.Dersomvi klarer å fåalleforeldrenetil å stimulere sine barn like godt, såvildetteredusereforskjellenmellomelevenei en klasse med 30%. Størstbetydningharforeldrenesstimuleringmellom 3-7 årsalderen, i 16-års alderenovertarskolensom den viktigstfaktoren, men foreldreneerviktigeogsåidennealderen. ( Desforges 05) Barn trengerpositivpåvirkningogstimulansfrabeggeforeldreneiforholdtilskoleprestasjoner. Nårmordeltarfårdet en anneneffektennnår far deltar ,ognårbeggedeltarsåfårdet en anneneffektenn bare den eneeraktiv. (Winquist 1999) k

17. Foreldrestøtte 3 ganger mindre sjanse for psykosomatiske plager og stresslidelser: Hodepine, muskel/skjelett-lidelser, mage/tarmplager Sammenheng mellom grad av foreldrestøtte og psykisk helse Emosjonell støtte Skolefaglig støtte

18. Betydning av foreldre-barn relasjon i ungdomstiden.( Oliva, Parra& Sanchez 2002/Colleman et.all 1996,Wentzel 1998) • Selv om jevnaldrendes betydning øker i ungdomstiden, viser forskning at de unge søker sine foreldre for råd og emosjonell støtte. • Samarbeid mellom hjem og skole og foreldrestøtte er spesielt viktig i denne perioden som preges av forandring ogovergang. • Unge mennesker som ikke opplever at de har gode og støttende relasjoner til voksne har risiko for å utvikle skolefaglige vansker samt eksperimentere med risikoatferd.

19. Betydning av foreldrestøtte .27 .30 .25 Sammenheng med barnets relasjoner/vennskap til jevnaldrende Sammenheng med elevens relasjoner til læreren Sammenheng om eleven trives på skolen Ref. Hjemogskole, Thomas Nordahl, Universitetsforlaget2007 f

20. Hva er egentlig oppdragelse ? Bekrefte det du vil ha mer av. Selv gjøre/etterleve Tilrettelegge for, trene, praktisere øve. Markere tydelig hva du ikke vil ha.

21. Positiv fokus innebærer : Konkret og fortjent ros og positive tilbakemeldinger Oppmuntring Signalisere støtte og tro på.Bygge mulige selv. Anerkjennelse Se kvaliteter, la ungdom bidra, ta deres perspektiv.

22. Reguleringsperspektivet • Regulering dreier seg som oftest om : • Leggerutiner/søvn 1/10 har søvnforstyrrelser 1/3 sover så lite at det går ut over konsentrasjonen på skolen. Men det er ingen forskjell i gutter og jenter i forhold til søvnforstyrrelser, men overhyppighet av gutter som er lenge oppe om kveld/natt og er trøtte. Søvnvansker påvirker psykisk helse ( depresjon) Mors bakgrunn er den faktor som har størst effekt på søvnmønster hos barn. Stor sammenheng mellom søvnmønster og skole-prestasjoner. 30% av eleven i ungdomsskolen sover så lite/uregelmessig at de har vansker med å holde seg våkne/konsentrere seg i timene. • Innetider • Mediabruk • Kosthold

23. 4 ulike temperament (medfødt) • Lett temperament. (40%) : lette å oppdra, sosialt kompetente, lett for å få venner, godt humør, kommer lett inn i rutiner, fleksible og tilpasningsdyktige. Ungdomstiden kan gjennomgås uten at en merker noe særlig tilproblemer eller utfordringer. • Vanskelig temperament ( 10-15 %) : Krevende, irritable, vanskeligere å oppdra, krevende, humørskiftende. Ofte blir ungdomstiden ekstra krevende, særlig i forhold til skole og autoriteter. • Reservert temperament (10-15%) :Reserverte og tilbaketrukne, må pushes ut i verden. Oftere konflikter i forhold til foreldre og vansker med psykisk helse. • Blandings-temperament ( ca 30-40%) : Variable, skifter i løpet av utvikling, noen kan være krevende i pubertet, andre ikke.

24. Kvalitet for omsorg RELATERING ( nærhet-kjærlighet) Fortrolighet/åpenhet/ dialog 4 1 3 2 STRUKTURERING/ Regulering ( forutsigbarhet-oppfølging) AUTONOMI

25. Foreldrerolle Autentiske foreldre Tydelige foreldre • Markerer seg • Sier klart fra • Positivt grensesettende • Forklarer på en slik måte at de unge forstår og kan ta den voksnes perspektiv. ” Forstår hvorfor du ble redd mor” • Bryr seg og viser hvem de er og hva de står for. • Påvirker positivt • Er viktige og betydningsfulle • Viser verdier og retning. • Etterlever og praktiserer selv.

26. Fortrolighet mellom barn og foreldre • Nærhet • Kommunikasjon • Åpenhet • Kvalitetstid • Buffer mot risikosøkende atferd. ( 2.plass)

27. De utfordrende årene Ungdomsalderen • Fokus på autonomi • Fokus på ansvarlighet og tillit, gradvis nedregulering. • Dialog og åpenhet • Fokus på psykisk helse

28. Ref. ”Ungdomsskoleelever, mestring og resultater” : NOVA2010-Tormod Øia

29. Krysspress Jevn-aldringspress Foreldre-press • Uniformering ( være som de andre) • Signifikante venner (hva viktige venner sier) • Behovet for å høre til.( være inkludert) Personlighet og temperament Regulering Grenser Forventninger

30. Hva må vi særlig være obs. på i ungdomstiden? • Å ikke kritisere alt hele tiden. (utseende-atferd-klær-venner-holdningerm.m)

31. De unge ønsker Økt frihet Økt selvstendighet Økt livsrom En egen ”verden” der de voksne ikke er en del, ikke vet alt. Foreldre ikke blande seg, ikke mase. Stole på. Bestemme selv . Ønsker foreldre som er : Tilgjengelige men ikke påtrengende

32. De vanligste konfliktområdene Ref. Stein Erik Ulvund , Dagbladet 13/11-07 side 30-31 Rydding Innetider/leggetider Overnatting hos andre Gyldne øyeblikk er viktig. En naturlig setting med mulighet for samtale .

33. Selvopplevde triggere • De festlige foreldrene. • De som graver og spør ut venner. • De som kjefter på egne barn i andres påhør.

34. 1. Tid for erkjennelse, hvem er jeg, hva kan jeg,hva blir jeg? ( skjørt selvbilde) • 2. Hormonene bruser ( skiftende humør og stemninger, rastløshet) • 3. Forelskelse og forhold til egen kropp. ( usikkerhet, kritisk til eget utseende, usikker på kontakt med motsatt kjønn) • 4. Selvstendighet ( opponere mot foreldrerollen, mot rutiner og regler i familie og skole) • 5. Sterk språklig utvikling. ( vri og vrenge på ord, kverulere) Hva er det som gjør ungdomstida så spesiell ?

35. 6. Jevnaldrende blir mer betydningsfulle ( lettere påvirket av gruppepress og av andre ungdommers meninger og standpunkter) 7. Kritisk resonnering :Vurderer og kritiserer sine foreldre, kritisk lys på egne foreldre. • Slutter i fritidsaktiviteter som de har gått på tidligere. • Mer lyd, uro og støy rundt dem. • Trekker seg tilbake fra familielivet. ( rommet) • Selvsenterte ( opptatt av seg selv og egne behov) • Skiftende ( varierende humør, mer oppfarende) • Mer rotete og ustrukturerte. • Økt ønske om autonomi ( vil bestemme selv)

36. Ungdomstida og selvbilde. Sårbarhet

37. Sammenhenger Selvbilde Foreldrestøtte Selvbilde er på førsteplass i forklaring av elevers skolemotivasjon .(mestringsforventninger) Selvbilde er på 1.plass som årsaksforklaringer til rus-debutalder+negativtdrikkemønster+risikosøkende atferd Psykisk helse

38. Selvbilde Ofte sterkt markeringsbehov, svært høy selvhevdelse Urealistisk høyt Kjenner sine sterke og svake sider Realistisk selvbilde Enkelthendelser skaper katastrofesituasjoner 15% Labilt selvbilde Lavt selvbilde 20% 2-5% Stort behov for forsvar Negativt selvbilde Negativt bekreftende

39. Lavt selvbilde : Ikke forventninger om å mestre • Beskytter seg gjennom å ikke ta utfordringer. Vegringsatferd. • Nedvurdere en ferdighet/aktivitet. Ofte med begrunnelse av at det er kjedelig. • Bortforklare sine nederlag. ( attribuering) Oftest utenfor en selv. • Skapes angst for å mislykkes. ( binder mental energi) • Bygges opp negative mestringsforventninger.

40. Motivasjonsutvikling • 13% totalt av elevene sier at de liker å gjøre skolearbeid. • 50 % sier at det er helt-litt usant at de liker å gjøre skolearbeid. • 15% sier at de ikke gjør sitt beste. • 22% sier at de ikke ber om hjelp. • Motivasjon synker gradvis fra 4-10 klassetrinn. ( både indre og ytre motivasjon)

41. På 4.trinn sier 29% at de ikke liker å gjøre skolearbeid - tallet for 10.trinn er 68%. • På 4.trinn sier 64% at de gjør så godt de kan, på 10.trinn 29%. • På 4.trinn sier 72 % at de ber om hjelp når det er noe de ikke forstår, på 10.trinn 37%. • Sterk økning fra barneskole til ungdomsskole i opplevelsen av at mestringsorientert læringsmiljø avløses av prestasjonsorientert. • Sterk nedgang fra 6-10 trinn i troen på at de skal oppleve skolefaglig mestring.

43. Prestasjonsutviklingsløpet Barnetrinn Ungdomstrinn Elevene deles inn i 5 kompetansenivåer K1 K2 K3 K4 K5 Elevene deles inn i 3 kompetansenivåer K1 K2 K3 Grunnlaget for en elevs kompetanse/prestasjonsutvikling legges primært i de 4-5 første årene på barnetrinnet. Det er ca 80% sjanse for at en elev i 5-6 kl vil tilhøre samme kompetansegruppe i 9.klasse på ungdomstrinnet. Motivasjon, utholdenhet, målorientering, mestringsforventninger, relevans etc. grunnlegges tidlig.

44. Ref. Ungdomsskoleelever. Motivasjon, mestring og resultater, NOVA 2011.Tormod Øia Høyest motivasjon Lavest motivasjon

45. Kompetansenivåer og kjønn G J Kompetansenivå 5 Kompetansenivå 4 Kompetansenivå 3 Kompetansenivå 2 3-4 ganger flere gutter Kompetansenivå 1

46. Fremtidsperspektivet Elever på Kompetansenivå 1. Av alle elevene på en skole er ca 15-17% på dette nivået på landsbasis. Av alle guttene er 27% av dem på K1. Det er mao 3-4 ganger flere gutter enn jenter her. Sannsynligheten for at elever på K1 fullfører videregående skole er 8%. K 2 =30%

47. Det store prestasjonsskillet Suksess-søkere Nederlagsunngåere • Forventer nederlag • Forsvarspreget og/ eller bunden motivasjon. • Selvbildeproblematikk knyttet til fag. (NB!!! Matte og gutter) • Lav innsats • Unngår krav, forventninger. • Tenker ”feil” om læring. • Forventninger om å mestre • Liker utfordringer • Har ytre/indre motivasjon • Ser sammenheng mellom innsats og resultat

48. Læring og prestasjoner

49. Flow – teori og læringstrykk Mange hevder at både foreldre og lærere stiller for små krav til elevene, har utydelige forventninger og for mye ettergivenhet. Krav/Utfordringer Høye forventninger Lave forventninger (Ettergivenhet)-Lært hjelpeløshet) Støtte/muligheter/ hjelp Ref. Csikszentmihalyi.

50. Læringstrykk • Læringstrykkhengersammen med forventninger. 1.Har vi somlærereklarenokoghøyenokforventningertilvåreeleverominnsatsogresultater? 2. Harelevenforventningertilegneprestasjonerogmestringog drives han/hunavindreellerytremotivasjon for læring? 3. Harforeldreneforventningertilbarna sine i form avinnsats, utholdenetogkrav ?