Ny stortingsmelding om landbruk og mat

1. Ny stortingsmelding om landbruk og mat

2. Verdens matforsyning balanserer p� en knivsegg og fokuset p� behovet for �kt matproduksjon er �kende. V�r utfordring er � f� omsatt dette til praktisk politikk. Jeg tror vi skal v�re s� �rlige som � si at dette fortsatt er krevende. Verden har vendt seg til fallende matpriser i lang tid og etter andre verdenskrig har prisene falt mer eller mindre konstant med et lite unntak midt p� 1970-tallet. Det tar tid � snu denne forst�elsen. Men med stadig flere eksempler p� at denne trenden er i ferd med � endre seg, s� jobber vi i medvind. Jeg har tro p� at dette kan gi en langsiktig endring i v�re rammevilk�r, om vi jobber sammen mot felles m�l om � styrke norsk landbruk.Verdens matforsyning balanserer p� en knivsegg og fokuset p� behovet for �kt matproduksjon er �kende. V�r utfordring er � f� omsatt dette til praktisk politikk. Jeg tror vi skal v�re s� �rlige som � si at dette fortsatt er krevende. Verden har vendt seg til fallende matpriser i lang tid og etter andre verdenskrig har prisene falt mer eller mindre konstant med et lite unntak midt p� 1970-tallet. Det tar tid � snu denne forst�elsen. Men med stadig flere eksempler p� at denne trenden er i ferd med � endre seg, s� jobber vi i medvind. Jeg har tro p� at dette kan gi en langsiktig endring i v�re rammevilk�r, om vi jobber sammen mot felles m�l om � styrke norsk landbruk.

3. Forsyningskrisen 2008 og 2011 Vinter 2008: En rekke land iverksatte eksportforbud uten konsultasjon med WTO Sommer 2010: Russland eksportforbud til h�sten 2011 Lave kornlagre i USA Stor usikkerhet for 2011 Lite uts�ing i Russland, t�rt i USA Minkende lagre Ved inngangen til 2011 er FAOs prisindeks rekordh�y Verdens matforsyning balanserer p� en knivsegg�.. Verdens matforsyning balanserer p� en knivsegg�..

4. Hovedutfordringer �kt matproduksjon Videreutvikle et aktivt og variert jordbruk over hele landet Redusere klimautslipp �kt matproduksjon Arealtilgang og arealproduktivitet Internasjonale avtaler L�nnsomhet Videreutvikle et aktivt og variert jordbruk over hele landet L�nnsomhet Framtidstro Produksjonsfordeling Redusere klimautslipp �kt matproduksjon Arealtilgang og arealproduktivitet Internasjonale avtaler L�nnsomhet Videreutvikle et aktivt og variert jordbruk over hele landet L�nnsomhet Framtidstro Produksjonsfordeling Redusere klimautslipp

5. Ny landbruksmelding -v�re prioriteringer �kt mat- og energiproduksjon er overskrifta p� NB sitt engasjement i forhold til Landbruksmeldinga. Under denne overskrifta har vi valgt � satse p� fire prioriterte tematikker: 1. Utnytte norske ressurser: Vi �nsker m�lsettingen om �kt matproduksjon settes i et ressursperspektiv der verdifulle norske produksjonsressurser m� utbyttes best mulig. 2. Jordvern: Dyrka jord er en meget knapp, ikke-fornybar ressurs. Nedbygginga av dyrka jord m� stoppes. 3. Str�m, varme, drivstoff: Vi har en m�lsetting om at jordbruket skal bli fossilfri og netto energileverand�r innen 2030 4. Sist, men ikke minst, vi trenger bedre �konomiske rammevilk�r for � sikre produksjon og rekruttering. V�re ambisjoner for matproduksjonen: Matproduksjonen m� �kes i takt med befolkningsveksten Matproduksjonen skal i hovedsak baseres p� norsk areal, og i st�rre grad ta utgangspunkt i lokale og nasjonale innsatsfaktorer Sj�lforsyningen skal �kes �kt mat- og energiproduksjon er overskrifta p� NB sitt engasjement i forhold til Landbruksmeldinga. Under denne overskrifta har vi valgt � satse p� fire prioriterte tematikker: 1. Utnytte norske ressurser: Vi �nsker m�lsettingen om �kt matproduksjon settes i et ressursperspektiv der verdifulle norske produksjonsressurser m� utbyttes best mulig. 2. Jordvern: Dyrka jord er en meget knapp, ikke-fornybar ressurs. Nedbygginga av dyrka jord m� stoppes. 3. Str�m, varme, drivstoff: Vi har en m�lsetting om at jordbruket skal bli fossilfri og netto energileverand�r innen 2030 4. Sist, men ikke minst, vi trenger bedre �konomiske rammevilk�r for � sikre produksjon og rekruttering. V�re ambisjoner for matproduksjonen: Matproduksjonen m� �kes i takt med befolkningsveksten Matproduksjonen skal i hovedsak baseres p� norsk areal, og i st�rre grad ta utgangspunkt i lokale og nasjonale innsatsfaktorer Sj�lforsyningen skal �kes

6. Brekk sine ambisjoner �Det � sikre nok mat til en raskt�kende befolkning i en stadig varmere verden, er den viktigste utfordringen verdens befolkning st�r overfor. Norge m� derfor gj�re det vi kan for � br�df� v�r egen befolkning.� Lars Peder Brekk, �rsm�tet i Norges Bondelag

7. NBs ambisjon for norsk matproduksjon Matproduksjonen m� �kes i takt med befolkningsveksten Matproduksjonen skal i hovedsak baseres p� norsk areal, og i st�rre grad ta utgangspunkt i lokale og nasjonale innsatsfaktorer Sj�lforsyningen skal �kes Har betydning for arealbehovet og arealproduktiviteten I SSB sine prognoser er det forventet en befolkningsvekst p� snautt 10% i tida framover. Det betyr at vil blir ca en halv million flere nordmenn innen 2020. Dersom vi forutsetter at dagens forbruk av matvarer pr. innbygger videref�res, m� vi �ke produksjonen av alle jordbruksvarer med ca 10% innen 2020 for � sikre at dagens selvforsyning videref�res og hindre at importandelen g�r opp. Skal vi �ke produksjonen, m� b�de jordbruksarealet utvides og arealproduktiviteten �kes. Det betyr at siste �rs utvikling med nedgang i arealet og arealproduktiviteten m� snus.I SSB sine prognoser er det forventet en befolkningsvekst p� snautt 10% i tida framover. Det betyr at vil blir ca en halv million flere nordmenn innen 2020. Dersom vi forutsetter at dagens forbruk av matvarer pr. innbygger videref�res, m� vi �ke produksjonen av alle jordbruksvarer med ca 10% innen 2020 for � sikre at dagens selvforsyning videref�res og hindre at importandelen g�r opp. Skal vi �ke produksjonen, m� b�de jordbruksarealet utvides og arealproduktiviteten �kes. Det betyr at siste �rs utvikling med nedgang i arealet og arealproduktiviteten m� snus.

8. Ny landbruksmelding -v�re prioriteringer

9. Hva m� gj�res? Sterkt importvern. Helt fundamentalt Stimulere til h�y arealproduktivitet. Pris, pristilskudd Gr�fting Kalking Sortsutvikling Kvalitetsforbedring grovf�r og f�rkorn Utnytte utmarksressurser Rovdyrpolitikk Nydyrking Oppdatert driftsapparat Investeringsvirkemidler L�nnsomhet!! Alt areal, s�rlig fulldyrka mark m� brukes. (sp�rsm�let om inntekter, investeringer og jordvern kommer vi tilbake til) For � nytte alt areal m� vi ha et landbruk i hele landet, og varierte bruk for � kunne bruke alt areal. Importvernet er �penbart viktig. Virkemidler b�r stimulere til volumproduksjon Kornproduksjon m� �kes. Vil bli behov for ca 400 000 dekar med kornjord neste ti �r bare for � holde tritt med befolknings�kningen (jf. Alt. 2 med framskriving av forbrukstrender). Derfor m� omr�der som kan produsere korn nyttes til det. Dersom produksjonsveksten ikke skal vris til Rogaland, Tr�ndelag og det sentrale �stlandsomr�det kan det bli behov for � styrke virkemiddelbruken. Melkekvotesystemet kan �pne for salg av melkekvote fra Rogaland til for eksempel Vestlandet, men ikke motsatt. En sterkere strukturdifferensiering av tilskuddene vil ogs� sl� relativt sett kraftigere ut i distriktene.Alt areal, s�rlig fulldyrka mark m� brukes. (sp�rsm�let om inntekter, investeringer og jordvern kommer vi tilbake til) For � nytte alt areal m� vi ha et landbruk i hele landet, og varierte bruk for � kunne bruke alt areal. Importvernet er �penbart viktig. Virkemidler b�r stimulere til volumproduksjon Kornproduksjon m� �kes. Vil bli behov for ca 400 000 dekar med kornjord neste ti �r bare for � holde tritt med befolknings�kningen (jf. Alt. 2 med framskriving av forbrukstrender). Derfor m� omr�der som kan produsere korn nyttes til det. Dersom produksjonsveksten ikke skal vris til Rogaland, Tr�ndelag og det sentrale �stlandsomr�det kan det bli behov for � styrke virkemiddelbruken. Melkekvotesystemet kan �pne for salg av melkekvote fra Rogaland til for eksempel Vestlandet, men ikke motsatt. En sterkere strukturdifferensiering av tilskuddene vil ogs� sl� relativt sett kraftigere ut i distriktene.

11. Ny landbruksmelding - v�re prioriteringer

12. Jordvern og arealutvikling P� et �r (2008-2009) ble det full- og overflatedyrka arealet redusert med 103 295 dekar! 8594 dekar av dette ble bygd ned. Totalt ble jordbruksarealet redusert med over 179 km2 fra 2007 til 2009, noe som tilsvarer det samlede arealet i Sande kommune i Vestfold. 1999 var det tilgjengelig 2 dekar fulldyrket mark per person i Norge. 2009 var det redusert til 1,75 dekar La oss se litt p� hvordan det totale jordbruksarealet har utviklet seg siste �ra: I f�lge forel�pige tall fra SSB ble jordbruksareal i drift i Norge redusert med 88 529 dekar fra 2008 til 2009. Full- og overflatedyrka jord ble redusert med hele 103 295 dekar, mens gj�dsla beite �kte med 14 766 dekar. Hoved�rsaken til �kningen i gj�dsla beite er sannsynligvis omklassifisering av full- og overflatedyrka jord. Reduksjonen av jordbruksareal fra 2007 til 2008 var p� 90 528 dekar. Totalt ble jordbruksarealet redusert med over 179 km2 fra 2007 til 2009, noe som tilsvarer det samlede arealet i Sande kommune i Vestfold (178 km2). La oss se litt p� hvordan det totale jordbruksarealet har utviklet seg siste �ra: I f�lge forel�pige tall fra SSB ble jordbruksareal i drift i Norge redusert med 88 529 dekar fra 2008 til 2009. Full- og overflatedyrka jord ble redusert med hele 103 295 dekar, mens gj�dsla beite �kte med 14 766 dekar. Hoved�rsaken til �kningen i gj�dsla beite er sannsynligvis omklassifisering av full- og overflatedyrka jord. Reduksjonen av jordbruksareal fra 2007 til 2008 var p� 90 528 dekar. Totalt ble jordbruksarealet redusert med over 179 km2 fra 2007 til 2009, noe som tilsvarer det samlede arealet i Sande kommune i Vestfold (178 km2).

13. Jordvern � v�re krav Minimum 1,8 daa fulldyrket jord i produksjon per innbygger Myndighet over jordloven overf�res fylkesmannen Jordlova m� innskjerpes: Kun lov � omdisponere dyrka mark for nasjonalt viktige samfunnsinteresser Ved omdisponering m� utbygger sikre nydyrking tilsvarende dobbelt av omdisponerte areal Et fast tall p� antall dekar dekar fulldyrket jord tvinger fram en av to l�sninger: Bygge p� fjell eller dyrke nytt. Dagens niv� er ca 1,75 dekar/innbygger for mykje tekst Kommunene har i dag myndighet over jordloven, og det meste av omdisponeringen (s�rlig av fulldyrka jord) er i kommuneregi. Dagens krav for dispensasjon i jordloven er f�lgene: �Departementet kan i s�rlege h�ve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilh�va finn at jordbruksinteressene b�r vika.� V�r alternative formulering om nasjonalt viktige samfunnsinteresser er klart sterkere. Nasjonalparker vernes for � hindre naturinngrep. B�r dyrka jord vernes ved lov? Dette virkemiddelet m� vurderes. Et fast tall p� antall dekar dekar fulldyrket jord tvinger fram en av to l�sninger: Bygge p� fjell eller dyrke nytt. Dagens niv� er ca 1,75 dekar/innbygger for mykje tekst Kommunene har i dag myndighet over jordloven, og det meste av omdisponeringen (s�rlig av fulldyrka jord) er i kommuneregi. Dagens krav for dispensasjon i jordloven er f�lgene: �Departementet kan i s�rlege h�ve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilh�va finn at jordbruksinteressene b�r vika.� V�r alternative formulering om nasjonalt viktige samfunnsinteresser er klart sterkere. Nasjonalparker vernes for � hindre naturinngrep. B�r dyrka jord vernes ved lov? Dette virkemiddelet m� vurderes.

14. Ny landbruksmelding - v�re prioriteringer

15. Fossilfri og netto energileverand�r innen 2030 Biovarme Grot Ved Flisfyring Sm�kraft Vindkraft Biogass Biodrivstoff Over til tema nr. 3: Landbruket har en m�lsetting om � bli fossilfri og netto energileverand�r innen 2030. Biovarme Grot � greiner, kvist og topp ca 10 TWh Ved � tatt ut 7TWh og potensiale 5 TWh Flisfyring Sm�kraft Utbygd 2 TWh � potensiale 32 TWh Problemet er Nettkapasitet og konsesjonsbehandlingstid Vindkraft Biogass Biodrivstoff ( 1 TWh = 1 milliard kWh. Totalt produserer vi 135 TWh vannkraft i Norge i �ret) Biogass 30 % av husdyrgj�dsla til biogassproduksjon innen 2020 Hovedutfordring er � f� opp sm�skala biogassanlegg som er tilpasset strukturen i norsk landbruk. Vi mangler et marked for gassen i transportsektoren Alternativet tildrivstoff er kraft varme. Kan egne seg i gris, kyllingproduksjon eller der det er stortvarmebehov Eventuelle tiltak Tilskudd pr. kg gj�dsel inn i anlegg Betaling CO2 � dvs for klimagevinsten Tilskudd pr. produsert enhet Drivstoff � trenger infrastruktur Oppgraderingsanlegg fyllingsstasjoner Biodrivstoff Drivstoff fra halm og trefiber, ikke mat (korn, raps etc). Energi = Vind, vann, varme, sol +++ Borregaard har teknologi til � utvinne etanol fra halm og trefiber og er i dag verdens st�rste produsent av 2. generasjon bioetanol, med en produksjon p� 20 mill. liter. Men bare 1 million liter brukes i dag til drivstoff. Anslagsvis krever jordbruket ca 1 million m3 trefiber for � v�re forsynt med drivstoff. 1 mill m3 gran kan gi 135 mill. liter etanol. Over til tema nr. 3: Landbruket har en m�lsetting om � bli fossilfri og netto energileverand�r innen 2030. Biovarme Grot � greiner, kvist og topp ca 10 TWh Ved � tatt ut 7TWh og potensiale 5 TWh Flisfyring Sm�kraft Utbygd 2 TWh � potensiale 32 TWh Problemet er Nettkapasitet og konsesjonsbehandlingstid Vindkraft Biogass Biodrivstoff ( 1 TWh = 1 milliard kWh. Totalt produserer vi 135 TWh vannkraft i Norge i �ret) Biogass 30 % av husdyrgj�dsla til biogassproduksjon innen 2020 Hovedutfordring er � f� opp sm�skala biogassanlegg som er tilpasset strukturen i norsk landbruk. Vi mangler et marked for gassen i transportsektoren Alternativet tildrivstoff er kraft varme. Kan egne seg i gris, kyllingproduksjon eller der det er stortvarmebehov Eventuelle tiltak Tilskudd pr. kg gj�dsel inn i anlegg Betaling CO2 � dvs for klimagevinsten Tilskudd pr. produsert enhet Drivstoff � trenger infrastruktur Oppgraderingsanlegg fyllingsstasjoner Biodrivstoff Drivstoff fra halm og trefiber, ikke mat (korn, raps etc). Energi = Vind, vann, varme, sol +++ Borregaard har teknologi til � utvinne etanol fra halm og trefiber og er i dag verdens st�rste produsent av 2. generasjon bioetanol, med en produksjon p� 20 mill. liter. Men bare 1 million liter brukes i dag til drivstoff. Anslagsvis krever jordbruket ca 1 million m3 trefiber for � v�re forsynt med drivstoff. 1 mill m3 gran kan gi 135 mill. liter etanol.

16. Ny landbruksmelding - v�re prioriteringer

17. Hvorfor inntektsm�lsetting? Felles utgangspunkt for jordbruksforhandlingene Politisk forpliktende � skaper framtidstro Inntekt er helt sentral og grunnleggende for � n� andre landbrukspolitiske m�l Samfunnet �nsker matproduksjon Fellesgoder Felles utgangspunkt for rammefastsetting i jordbruksforhandlingene �kt sannsynlighet for enighet. Fordel for Stat og n�ring Politisk forpliktende � skaper framtidstro Inntekt er helt sentral og grunnleggende for � n� andre landbrukspolitiske m�l Samfunnet �nsker matproduksjon Fellesgoder Felles utgangspunkt for rammefastsetting i jordbruksforhandlingene �kt sannsynlighet for enighet. Fordel for Stat og n�ring Politisk forpliktende � skaper framtidstro Inntekt er helt sentral og grunnleggende for � n� andre landbrukspolitiske m�l

18. Forslag inntektsm�lsetting �rsm�tet i Norges Bondelag mener at jordbruket skal ha arbeidsinntekt og velferdsniv� p� linje med andre yrkesgrupper Ut fra dette vil vi foresl� f�lgende operative inntektsformulering: �rsm�tet i Norges Bondelag mener at jordbruket skal ha arbeidsinntekt og velferdsniv� p� linje med andre yrkesgrupper Ut fra dette vil vi foresl� f�lgende operative inntektsformulering:

19. Investeringer - tilskudd Utfordring: Gj�re investeringer mer l�nnsomme - �ke investeringslysten Variert bruksstruktur - l�nnsomhet for b�de sm� og store Investeringsbehov: 53 mrd. kr neste 10 �r? Tilskuddsbehov: 14 mrd. kr? SVAR: 10-�rig investeringspakke Tilskudd Avskrivinger Fondsordninger Trappetrinnsmodell med avtrappende st�tte pr investert million kr. Merk at tilskuddet i h�yre kolonne er akkumulert. Det betyr at en s�ker f�r 450 000 kr i st�tte for den f�rste millionen, 350 000 kr for million nr. 2, 250 000 kr for million nr. 3 etc. Det m� n�ye vurderes hvor h�yt taket skal settes p� maksimal investeringsst�tte pr bruk. Vi har antydet et sted mellom 1,0 og 1,5 millioner kr. M� anten delast i to eller reduserastTrappetrinnsmodell med avtrappende st�tte pr investert million kr. Merk at tilskuddet i h�yre kolonne er akkumulert. Det betyr at en s�ker f�r 450 000 kr i st�tte for den f�rste millionen, 350 000 kr for million nr. 2, 250 000 kr for million nr. 3 etc. Det m� n�ye vurderes hvor h�yt taket skal settes p� maksimal investeringsst�tte pr bruk. Vi har antydet et sted mellom 1,0 og 1,5 millioner kr. M� anten delast i to eller reduserast

20. Tilskuddsmodell

21. Oppsummert Befolkningsvekst, klimaendringer, og mindre matlager tilsier �kt global matproduksjon Mer matproduksjon p� norske ressurser Ta i bruk tilgjengelige arealressurser: -beiter, nydyrking, arealproduktivitet Verne om jordbruksarealene � Jordvern �kt satsing p� produksjon av fornybar energi �konomiske rammebetingelser:-For � sikra st�rre optimisme og rekruttering til n�ringa m� inntektsskilnadene til andre yrkesgrupper reduserast vesentleg