1 / 13

Vertikale tariffavtaler

Vertikale tariffavtaler. Vedtak på Landsmøtet 2011 Hva er en horisontal tariffavtale? Hva er en vertikal tariffavtale? Partsforhold og organisasjonsrett i en vertikal tariffavtale Arbeidet i LOs grensetvistutvalg og utvalgets anbefalinger LO Sekretariatets innstilling til LO-kongressen 2013

dusty
Télécharger la présentation

Vertikale tariffavtaler

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Vertikale tariffavtaler • Vedtak på Landsmøtet 2011 • Hva er en horisontal tariffavtale? • Hva er en vertikal tariffavtale? • Partsforhold og organisasjonsrett i en vertikal tariffavtale • Arbeidet i LOs grensetvistutvalg og utvalgets anbefalinger • LO Sekretariatets innstilling til LO-kongressen 2013 • Overholdelse av LOs regler og retningslinjer • Er organisasjonen moden for vertikalisering? • ””

  2. Fra forbundets prinsipprogram • ”Rent prinsipielt er alle ansatte, uansett bakgrunn, ansatt i samme bedrift og det er det resultatet som skapes i den enkelte bedrift, som gir grunnlag for de lønninger som bedriften kan betale. • Det må derfor være riktig at tidligere skiller mellom de ulike kategorier arbeidstakere ikke lenger skal være til hinder for at alle ansatte skal kunne omfattes av de samme overenskomsten. • I den forbindelse må garantibestemmelser og sanksjonsretten beholdes”.

  3. Fra Landsmøtets uttalelse ”Et organisert arbeidsliv” • ”Dagens organisasjons- og avtalestruktur er ofte et hinder i arbeidet med å sikre et effektivt organisasjonsarbeid og dermed kunne ivareta medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. Vi må derfor arbeide for endringer slik at overenskomstene omfatter alle arbeidstakere, og spesielt de som arbeider i, og tett opp mot produksjonen, altså det vi kaller vertikale tariffavtaler. • Det er LOs oppgave å fastsette avtale- og organisasjonsrett, og endringer forutsetter tilstrekkelig støtte hos andre forbund. • I arbeidet med en slik utvikling av tariffavtalene er det viktig å ivareta sentrale prinsipper i arbeideroverenskomstene som minstelønnsbestemmelser, arbeidstidsreguleringer og andre bestemmelser som er basert på kollektiv forhandlingsrett.”

  4. Hva er en horisontal tariffavtale? • LOs tariffavtaler omfatter både horisontale og vertikale avtaler. I store deler av privat sektor vil tariffavtalenes omfangsbestemmelser avgrense tariffavtalens virkeområde til bestemte typer stillinger eller til ansatte med bestemte typer arbeidsoppgaver. • De fleste bransjeavtalene innen LO/NHO-området er såkalte arbeideroverenskomster som dekker operatørstillinger. • Funksjonærene (HK og FLT) omfattes av egne avtaler som gjelder på tvers av NHOs bransjer, og det er separate avtaler for merkantilt ansatte, arbeidsledere og tekniske funksjonærer. • Det betyr at det kan være opp til fire (eller flere) LO-avtaler på en bedrift, i en bransje eller i en sektor. (I tillegg kommer overenskomster med konkurrerende organisasjoner, eks. YS).

  5. Hva er en vertikal tariffavtale? • En del tariffavtaler er vertikale. Kort definert er en vertikal tariffavtale en tariffavtale som omfatter alle ansatte på en bedrift, i en bransje eller i en sektor. • Det vil likevel være betydelig variasjon i hvordan vertikale avtaler er bygget opp, hva de inneholder og hvem som er part. • Vertikale avtaler er det dominerende prinsippet i offentlig sektor og innen Spekterområdet, men det finnes også slike avtaler i NHO-området og andre deler av privat sektor.

  6. Eksempler på vertikale avtaler i privat sektor • Fellesforbundet: Teknologi og Dataoverenskomsten (inngår nå i Industrioverenskomsten, men med samme omfangsbestemmelse som tidligere). • IE (tidl. NOPEF): Oljeserviceavtalen, Bransjeavtalen for operatørselskaper, Landbaseavtalen, Operatøravtalen, Borebedrifter, Forpleiningsavtalen. • El og It: IKT-overenskomsten, Telenor-overenskomsten, Energioverenskomsten • NTL: Forsknings- og undervisningsoverenskomsten • Fagforbundet: Norsk Blindeforbund, Oslo Kino m.fl.

  7. Noen eksempler på arbeideroverenskomster + • Riksavtalen • Landforpleiningsavtalen • Avisoverenskomsten • Kjennetegnes ved at de også dekker (enkelte) områder som tradisjonelt er dekket av HK eller FLTs overenskomster • Ofte individuell lønnsfastsettelse for stillinger ut over ”arbeider/operatør” stillingene • Avisoverenskomsten har omfang som på ”nye områder” er overlappende med Norsk Journalistlag, med HK og med FLT. Betyr at man følger overenskomsten til det forbund man er tilsluttet. Tilsier behov for gjennomgående likhet i viktige spørsmål i de konkurrerende tariffavtalene.

  8. Hvem skal være part i avtalen? • I de overenskomster FF er part er det FF som forhandler. • Innenfor Asfaltbransjen er NAF og FF part. Felles forhandlinger og felles uravstemning. • FF, NTF og andre forbund er/kan være part i Miljøoverenskomsten mellom LO og MEF. Avtalen forhandles av LO med forhandlingsutvalg fra FF og NTF. Felles uravstemning. . • Innen Asfalt og Miljø er det skrevne/uskrevne kjøreregler for hvordan organisasjonsretten skal håndteres. • Forfølger vi dette prinsippet vil/bør de forbund som lar sine overenskomster inngå i en vertikal tariffavtale fortsatt ha organisasjonsretten for ”sine” medlemsgrupper. Og det vil/bør være felles forhandlinger og felles uravstemning. • Ovennevnte bygger på LOs hovedprinsipp om at det forbund som er part i tariffavtalen har organisasjonsretten.

  9. LOs grensetvistutvalg - anbefaling • Vertikale tariffavtaler – prøveordninger • LO tar opp med NHO om å etablere noen prøveordninger knyttet til enkelt bedrifter der man etablerer en felles forhandlingsorganisasjon som forhandler lønn, arbeidstid og andre forhold av felles interesse. • Hvorfor? • Prosessen i grensetvistutvalget tilsa behov og ønske om konsensus i de aktuelle sakene utvalget var gitt å vurdere. • Særlig i spørsmålet om vertikale avtaler var det viktig å få lagt et grunnlag for en videre utvikling. En intern strid på LO-siden var uønsket dersom det i det videre skulle være grunnlag for å inngå vertikale avtaler. Erfaringene fra tidligere tilsa at NHO ville være motstander av utvikling av vertikale avtaler med sterkt innslag av kollektive bestemmelser. Da må vi søke å unngå krig på to fronter.

  10. LO-sekretariatets innstilling til kongressen 2013 • LO-sekretariatet vedtok mandag 24. september å tilslutte seg Grensetvistutvalgets innstilling. • Innkomne forslag til LO-kongressen er for tiden til behandling i administrasjonen og forbundsledelsen før de går til endelig behandling i forbundsstyret. • Det er LO-kongressen 2013 som må ta stilling til saken.

  11. Overholdelse av LOs regler og retningslinjer er basis for en videre utvikling av tariffavtalene • Et hvert spørsmål om omfang, avtalestruktur og organisasjonstilhørighet er kime til uro og konflikt i LO-fellesskapet. • Vi har utfordringer som løses, og vi har utfordringer og konflikter som synes vanskeligere å løse. • Første betingelse for å utvikle organisasjonen og avtalestrukturen videre er respekt for de regler og retningslinjer som gjelder. • For å nå et langsiktig mål, som spørsmålet om vertikale avtaler realistisk sett er, må vi i det daglige bevise at vi evner å opptre ryddig, at vi kan oppnå bred forståelse og til sist allianser og et grunnlag for å gå fra horisontale til vertikale avtaler.

  12. Er organisasjonen moden for vertikalisering? • Behovet for å øke LOs tariffpolitiske styrke over tid vil tvinge fram ulike former for samordning og sammenslutninger mellom forbund som igjen åpner for en utvikling med færre og bredere horisontale arbeideroverenskomster og en utvikling med flere vertikale tariffavtaler. • En utfordring er NHO som vil ha en utvikling med mer fleksible løsninger, med økt innslag av lokale forhandlinger, på bekostning av de kollektive bestemmelsene og ofte detaljerte arbeidstids- og betalingsbestemmelser, som kjennetegner dagens arbeideroverenskomster. • En annen (stor) utfordring er å sørge for at tillitsvalgte lokalt og sentralt, ikke bare i Fellesforbundet, men også andre forbund, ser utfordringene og fordelene med å utvikle organisasjonen og avtalestrukturen.

More Related