AvfallNorge – Askeprosjektet Aske som resurs

1. AvfallNorge – AskeprosjektetAske som resurs Patrich Holmstrøm, Gudny Okkenhaug, Mona Hansen Deponiseminar 28. oktober 2010

2. Askeprosjektet – Mål og middel • Overordnetmålsetting: • Oversikt over aktuelle bruksområder for de ulike asketypene. • Komme fram til en konklusjon mht. om de aktuelle asketypene kan sees på som en ressurs. • Identifisere behov/områder for videre undersøkelser/ arbeider og forskning. • Middel tilgjengelige: • Prosjektethar ca 180 timer tilgjengelig for en desktop-studie. • AvfallNorgesFoU-midlerharstår for ca 40 % avkostnaden. • ØvrigesponsorererVeidekkeGjenvinning, DalaneMiljøverk, GLT-Avfall, FransefossPukk & Gjenvinning, TønsbergKommune, AvfallNorgeForbrenningsgruppen

3. Askeprosjektet – Innhold i rapporten • Introduksjon • Miljøvurdering • Regelverk og nasjonale strategier • Eksempel på bruksområder for aske • Svar fra spørreskjema til norske forbrenningsanlegg • Dokumentasjon og vurdering av norsk aske • Mulige bruksområder for norsk aske • Behov for FoU-arbeid vedrørende gjenbruk av norsk aske

4. Askeprosjektet – Norsk forbrenningsstatistikk Mengder avfall og forbrenningsrester (tall fra 2008, Statistisk Sentralbyrå) Fylkesvis Hele landet * Industribedrifter som tar imot avfall til forbrenning er ikke med i statistikken

5. Askeprosjektet – Forbrenning per anlegg

6. Askeprosjektet – Kjemisk innhold i bunnaske

7. Askeprosjektet – Resultat 2006 - Ristetest L/S 10

8. Askeprosjektet – Norsk regelverk – Gjenbruk av aske • Forurensningsloven §32: Håndtering av næringsavfall • Aske ansett som næringsavfall • Hovedregel: bringes til lovlig avfallsanlegg med mindre det gjenvinnes eller brukes på annen måte. • Forurensningsmyndigheten kan samtykke i annen disponering av avfallet på nærmere fastsatte vilkår • Hvis nytt produkt: Produktkontrolloven • §3 (om aktsomhet): Den som produserer, innfører, omsetter eller på annen måte behandler produkt som kan medføre virkning på helse og miljø skal viser aktsomhet og treffe rimelige tiltak for å forebygge og begrense slik virkning. • Status Norge: • Gjenbruk av avfall som ikke er definert som inert avfall krever tillatelse • Ingen norsk veileder for gjenbruk av avfall til konstruksjonsformål. • Håndteres fra ”case to case”

9. Askeprosjektet - Nytt rammedirektiv for avfall • Implementeres i Norge i løpet av 2010 • Avfallshirarki: Skal gjelde som prioriteringsordning for avfallslovgiving og avfallspolitikk, for å gi skarpere fokus og økt bruk av virkemidler for å sikre utsortering og gjenvinning av ulike råstoff. • Forebygge at avfall oppstår • Gjenvinning • Materialgjenvinning • Bortskaffelse

10. Askeprosjektet - Nytt rammedirektiv for avfall • ”End of waste”: Omfatter retningslinjer/kriterier for når avfall slutter å være avfall (ved gjenvinning). • Materialet kan brukes generelt til spesifikke formål • Materialet må kunne omsettes i et marked (må ha en verdi for noen) • Materialet oppfyller tekniske krav og tilfredsstiller gjeldende produktlovgivning • Anvendelse av materialet skal ikke ha negativ effekt på helse/miljø • Kommisjonen arbeider videre med spesifikke kriterier • Samme type krav som KLIF har satt tidligere. • jf Fakta-ark TA 1853/2002 ”Disponering av rene naturlig masser og gjenvunnet materiale”. NB! trukket tilbake

11. Askeprosjektet - Bunnaske - Praksis innenfor EU • Omfanget av gjenvinning av bunnaske fra avfallsforbrenning varierer sterkt innenfor EU. • De landene som har økt gjenbruk av bunnasken er de som har etablert standarder for gjenbruk, prøvetaking og kvalitetstesting. • Bruk krever er som regel søknadspliktig. • Eksempel på land hvor bunnaske tillates i konstruksjoner: • Danmark • Sverige • Finland (?) • Nederland • Frankrike

12. Askeprosjektet - Gjenbruk av bunnaske fra avfallsforbrenning i Norden Fra Hjelmar et al. 2009

13. Askeprosjektet – Miljøvurdering – sentrale tema

14. Askeprosjektet - Eksempel Sverige (Håndbok 2010:1) Indikatorer for vurderingsnivå Kriterier for totalinnhold og utlekking

15. Askeprosjektet – Mulige bruksområder • Vei- og jernbanevoller • Deponikonstruksjoner • Deponering • Fyllmasser i ledningsgrøfter • Tildekking av gruveavfall • Sement og betong • Andre alternativer

16. Askeprosjektet – Behandling av bunnaske • (Optimalisering av forbrenningen – for lavest mulig karbon) • Fysiske metoder • Separasjon av jern og andre metaller (magnet & virvelstrøm, men også sikting & risting) • Knusing (øker overflaten tilgjengelig for kjemisk reaksjon) • Sikting (gir flere fraksjoner og øker muligheten for separasjon av ulike materialer og bruksområder) • Risting (separerer materialer basert på densitet) • Kjemiske metoder • Modning (for å senke pH og minke metallekkasjen) • Vasking (for å redusere lettløslige stoffer i bunnasken)

17. Askeprosjektet – Aske i veikonstruksjoner • Behandlet bunnaske fra avfallsforbrenning • Testes i flere FoU-prosjekt i Sverige (langtidsforsøk) • Gode geotekniske egenskaper • Varierende lekkasje av tungmetaller • Veiledere for bruk i konstruksjoner • Forsøk av SGI og VTI i Sverige viser: • Utlekkingsegenskaper lite forandret etter 10 år i veikonstruksjon, dvs. langtidsegenskaper bør studeres gjennom utlekkingstester (kolonne).

18. Askeprosjektet – Aske i deponikonstruksjoner Eksempel fra Älvkarleby • Materialer over, i og under tetningslaget • mellomdekking • avrettingsmasser • tetningslag • dreneringslag • filterlag • topplag • vegetasjonslag • veier • dreneringsgrøfter dreneringslag av slaggrus tetningslag av FSA avrettingslag av flyveaske Eksempel fra Piteå lysimeter 0,2 m vegetasjonslag 0,8 m topplag av grønnlutslam 0,5 m drenering av bunnaske 0,2 m tetningslag av grønnlutslam 0,5 m tetningslag av flyveaske avfall drenering av pukk 2-8 mm