Likeverdige rammevilkår for fornybar varme og kraft

1. Likeverdige rammevilkår for fornybar varme og kraft Fjernvarmedagene 27. september 2011

2. Likeverdige rammevilkår for fornybar kraft og varme Xrgia har gjennomført et prosjekt for Norsk Fjernvarme Tre tema i prosjektet Vurdering av dagens investeringsstøtteregime Vurdere mulighetene for nye produksjonsrettede støtteordninger Vurdere konsekvenser for fjernvarme dersom en ikke oppnår like rammevilkår som elektrisitet

3. Støttenivåer i investeringsstøtte vs. sertifikatpriser • Enovas støttenivå er betydelig lavere enn elsertifikatprisen • Svak stigning i støttenivåene • Hvorfor er elsertifikat- prisen så høy? • Høye tiltakskostnader? • Lav inntekt? • Vanskelig å verdsette sertifikatinntekt? • Svak konkurranse? • Administrasjon?

4. Fornybar el vs. fornybar varme Tiltak hos sluttbruker har høyere energipris Tiltak i engrosmarkedet har lavere energipris

5. Hva kan man gjøre for å forbedre Dagens støtteordning • Viktige rammer for varmesatsningen • Sikre stabil finansiering – f.eks påslaget på nettariffen • Varmemål – målet på 4 TWh/år var svært viktig for prioritering av fornybar varme • Lønnsomhet i enkelt prosjekter • Avkastningskrav som er tilpasset bransjen – fjernvarme har et risikoelement knyttet til volum • Referansepris bør ta hensyn til transaksjonskostnader ved konvertering. • Forenkle søknadsprosessen – bedre forklaring på hva søknadsinformasjonen brukes til → Det må fremmes faglig gode argumenter for fornybar varme

6. Gode argumenter for fornybar varme • En mer robust energiforsyning • Mer kostnadseffektivt enn støtte til fornybar elektrisitet. Samfunnet får mer energi pr støttekrone • Mulighet for full effektreserve på kaldeste dag, og dermed avlastning av el-nettet og reduserte nettap • Reduserer behovet for nettinvesteringer • Regulerbar og forutsigbar energiforsyning – mindre volatile priser • Klimaeffekten av mer fornybar kraft er usikker, dette fordi kraftsektoren er inkludert i kvoteregimet. Fornybar varme substituerer i mange tilfeller lokal oljefyring som i hovedsak er utenfor kvoteregimet. • Små inngrep i natur • Kan utnytte ressurser med liten eller ingen alternativ verdi • Mulig avtaker av fornybar kraft i perioder med overskudd

7. Del II – Forslag til nye produksjonsrettede ordninger • Driftsstøtteordninger, og investeringsstøtte til små prosjekter • Krever mye informasjon før man etablerer ordningen, men lite informasjon i søknadsbehandlingen • Dårligere effektivitet, særlig dersom det er en bratt kostnadskurve • Investeringsstøtte til store prosjekter • Krever mye informasjon i søknad, evt god konkurranse mellom prosjekter • God effektivitet

8. Vurdering av støtteordninger Kriterier: • Likviditetsegenskaper • Risikofordeling mellom støttemottager og myndigheter • Dynamikk i forhold til fremtidige kostnadsnivåer • Politisk risiko og konsekvenser av kutt eller omprioriteringer • Administrative kostnader for aktørene • Administrative kostnader for myndigheter • Mulighet for strategisk tilpasning • Kostnader for forbrukerne • Investeringsstøtte • Fast tillegg til energipris • Garantert minstepris • Pliktig marked for sertifikater

9. StatsstøttE 1 Statsstøttekriterier: • kommer fra en stat eller med statsmidler • utgjør en fordel for mottaker • gis til gir enkelte foretak eller produksjon av enkelte varer • vrir konkurransen eller truer med å vri konkurransen • påvirker samhandelen mellom landene i EØS-området Miljøstøtteretningslinjer – lovlig støtte til fornybar energi, energieffektivisering og fjernvarme • Investeringsstøtte: • Støtte kan utgjøre en andel av differansen i investeringskost mellom konvensjonell energi og fornybar energi • Driftsstøtte - 3 muligheter: • Differanse mellom kostnad og inntekt (mest vanlig) • Auksjon • Nedtrapping over 5 år (uklar)

10. Ingen fast praksis for avkastningskrav

11. XRGIAS Vurdering av ulike ordninger

12. Anbefalt produksjonsrettet støtteordning • Fast tillegg til energipris er den enkleste for alle parter • Finansieringsmekanismen er det vanskeligste elementet • Brukes statens midler må den oppfylle miljøstøtte retningslinjene • Notifikasjon tar lang tid • 2 år ? • Investeringsstøtte har flere gode egenskaper • Kan forbedres • Oppfyller miljøstøtteretningslinjene • Er godkjent fram til 2016 • Dagens auksjonsordning for infrastruktur fungerer godt, • Usikkert om den kan beholdes i dagenes form under ny ESA-godkjenning

13. DEL III Konsekvenser for fjernvarme • To faktorer: 1. Oppmerksomheten som følger av etablering av nytt virkemiddel kan redusere interessen for fjernvarme: • Ressursene flyttes dit man forventer høy avkastning • Norges fornybar mål på 67,5 % - Vil det kunne nås bare med elsertifiakter? 2. Endring i sluttbrukerprisen på elektrisitet • Sertifikatkostnadene deles reelt sett mellom produsent og forbruker • Om det samlet sett blir noen endring er usikkert • Endringer i sluttbrukerpris på el slår både ut i fjernvarmes inntektsside og kostnadsside – endringen i inntekssiden er viktigst.

14. Oppfylles målene med bare elsertifikater? 67,5 % kan nås: Fortsatt jevnt lav økning i forbruk 13,2 TWh mer fornybar el i perioden 2012 til 2020 - med et støttenivå som er nesten tre ganger høyere enn fornybar varme og energieffektivisering i bygg og industri?

15. kostnadene deles mellom forbrukerne og produsentene • Konsumentene får et tillegg på regningen (direkte kostnad) • Dette gjelder også fjernvarme • Engrosprisen vil kunne gå ned pga økt tilbud • Den samlede effekten er usikker. • Mange andre faktorer på virker prisen • Endringer i sluttbrukerpris vil endre lønnsomhet i eksisterende fjernvarme • Alle endringer vil tas hensyn til i behandling av søknader hos Enova • Uendret lønnsomhet etter støtte for enkeltprosjekt

16. Anbefalinger For norsk Fjernvarme • Mål på varme i avtale med Enova og i handlingsplan for fornybar varme og kjøling (fornybardirektivet) • Stabil finansiering gjennom påslag på nettariffen • Hva er riktig avkastning og referansepris for fjernvarmeprosjekter: • Volumrisiko • Transaksjonskostnader ved konvertering • Fremme gode faglige argumenter for fjernvarme • Gode systemegenskaper • Billig måte å nå Norges fornybarmål