1 / 26

«Kampen om plass på kysten»

«Kampen om plass på kysten». Jahn Petter Johnsen, Bjørn Hersoug Norges fiskerihøgskole og Otto Andreassen, Nofima. https://www.ub.uit.no/munin/handle/10037/6304. Hva er areal? Areal som forvaltningsobjekt.

Télécharger la présentation

«Kampen om plass på kysten»

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. «Kampen om plass på kysten» Jahn Petter Johnsen, Bjørn Hersoug Norges fiskerihøgskole og Otto Andreassen, Nofima

  2. https://www.ub.uit.no/munin/handle/10037/6304 HAVBRUK 2014

  3. Hva er areal? Areal som forvaltningsobjekt Det er viktig å forstå «areal» som et forvaltningsgrep, en relativt tom administrativ, romlig kategori som kan fylles med det som man i det enkelte tilfelle måtte være interessert i. (Arealutvalget 2011:13)

  4. Har vi et arealproblem? • 90 000 km2 sjøarealinnenforgrunnlinja • Av dettebeslagleggestotalt 420 km2 avoppdrett, dvs. et områdepåstørrelse med Andøya • Har vi et arealproblem?

  5. Arealproblem? Lokaliteter Laks/ørret Fysisk beslag (2010) Overflate 59 km2 Ferdselsforbud. 82 km2 Fiskeforbud 194 km2 Oppankring 420 km2 1990: 1400 lok. 2000: 1806 lok. 2010: 996 lok. 2013: 991

  6. Røsvik og Sandberg 2002 • Fåarealkonflikterikystsonen • I hovedsakmellomoppdrettogfiskeogmellomoppdrettogvillfiskinteresser • Bildetnoelikti dag, konfliktereksisterer, men løsesistor grad gjennomplanprosesser • Økendespenningsnivå?

  7. Har oppdrett behov for mer plass? • NB! Forskjell på konsesjon og lokalitet • På lokalitetsnivå klarert en produksjon på 2,9 mill. MTB • På konsesjonsnivå har vi i dag en begrensning på 0,8 mill. MTB • Rom for økning innenfor eksisterende struktur • Men, flere ønsker bedre lokaliteter • Områder med gode produksjonskvaliteter er også gode områder for andre

  8. Kamp om hvakystenskalvære! • Oppfatninga om hvakystener, endres • Kystenerenfellesressurssomkanutnyttesav mange interesser, ikke bare demsombor der • De somfårekslusivretttil å utnytteressursenefårtilførtnoefrafellesskapetogutnytterdettepåvegneavfellesskapet • Areal blirenknappressurs • Allevil ha plasstil “sin” interesse

  9. Men detserutsom at detblirflerekonflikter • Stor ekspansjon i alle kystrelaterte næringer • Utviklingen går fort – dynamiske næringer og aktiviteter • Alle områder er ikke like verdifulle (jf. behovet for ”superlokaliteter” i oppdrettsnæringa) • Vekst i oppdrett vil kreve mer plass

  10. Mange kamper • Mange brukere • Fellesogmotstridendeinteresser • Fiske oghavbruk – fellesinteresser mot olje- energiogfritidsbruk • Permanent beslag (havbruk, energi) vs alleandre • Vern vs bruk • Allmennhet vs næringsbruk

  11. Kystarealet som forvaltningsobjekt er stadig endring! • Planer endrer seg fra styringsinstrument til forhandlingsarena. Prosess blir viktig • Samstyring mer enn styring • Lokal kunnskap blir viktig fordi den er koplet til området • Informasjonsmengde og mangel på kapasitet er utfordringer som må handteres i de stadig mer omfattende planprosessene • De som sitter på eller kan handtere mye informasjon har definisjonsmakt (Jfr. Alta og Tvedestrand)

  12. Samordningsbehov • Arealplaner • Ressursplaner • Sektorplaner • Økosystem planer • Verneplaner • (Vannregionplaner) • Liten samordning • Ofte uenighet mellom nasjonale og lokale hensyn • Ulikt syn i ulike etater • Manglende avklaringer i forkant og i tidlige faser • Ingen tekniske løsninger, det handler om politiske prosesser og avklaringer

  13. Planleggingisjø= frivillig Svakplankompetanseogkapasitet Planoppgavereromfattende for småkommuner “Merkunnskap” generererbehov for merkunnskap Kommunenevilbruke areal strategisk Lange planprosesser Liteninteressehvisdetikkeerpermanentebeslag Øktøkonomiskkompensasjonkanøkekommunenesinteresse for å avsetteområdertiloppdrettellerannen permanent bruk Kommunene for små!

  14. 3 (4) ulike løsninger på arealproblemet • Statlige retningslinjer • Fylkeskommunale planer • Kommuneplaner • Interkommunalt samarbeid (organisert samarbeid, som i Sør-Trøndelag («Kysten er klar»), Troms og Helgeland)

  15. Lite å hente hos staten • Foreløpig liten sjanse for full statlig overstyring av kommunene • Stadig sterkere krav om økosystembasert tilnærming til forvaltning • Mer omfattende kartleggings- og planprosesser • Areal somennasjonalressurs – favoriseringavsterkeinteresser

  16. Lovende start Mange initiativ – franordtilsør Stordriftsfordeleri kart ogregistrering Verre å fåframferdige planer Interkommunale planer måvedtaskommunevis Interkommunaltsamarbeid

  17. Ny kommunestruktur? • Bringe marine hensyn inn i den debatten • At kommunegrenser ikke bare trekkes ut fra hensyn på land, men også ut fra sjø • De marine næringsinteressene må på banen og synliggjøre behov • Kartfesting av aktiviteter og interesser • Bedre kartlegging av områder

  18. Hva har vi lært: Ingen enkle løsninger! • Aksepter at flere grupper har legitime interesser • Erkjenn at kystsonen har blitt et komplisert forvaltningsobjekt • Noe kan forenkles, men noe blir mer komplekst • God forvaltning og få konflikter vil være et konkurransefortrinn! • Mange felles interesser, rent hav, tilgang, samarbeid om overvåkning

  19. Bærekraft defineres også politisk? • Veksten i norsk oppdrett begrenses ikke av mangel på fysisk plass eller av hva naturen tåler, men av hva politikerne og samfunnet tåler! • Politiserte prosesser, ikke alltid klare skiller mellom forskning, politikk og forvaltning • Ulike agendaer på ulike nivå og i ulike insitusjoner • (jfr Tvedestrand og Alta)

  20. Politiske prosesser og prioriteringer • Lukkingsprosesser i likhet med det som skjedde i fiskeriene • Kystsoneplanlegging tilsvarer på mange måter det arbeidet som har vært utført ressursfordelingsutvalgene • De ferdige kystsoneplanene er en slags “trålstiger” for områdeforvaltning og disponering • Det bør investeres tungt i deltakelse

  21. Hvordan bli involvert? • Ha beredskap • Tidlig engasjement • Tidlig involvering, ikke vent på invitasjoner • Gi og ta – forhandle om plass • Kartfesting og dokumentasjon • Kople saksfelt (ressursforvaltning og turistfiske)

  22. Takk for oppmerksomheten!

More Related