Hva er Oppvarming? Treningslære Jim-Cato Johnsen 06/07

1. Hva er Oppvarming?TreningslæreJim-Cato Johnsen06/07 11IDA Pensum: Treningslære boken som kommer medio oktober. Elektronisk bok, internett Info vil komme fra faglærer

2. Hva er oppvarming? • … mener vi aktiviteter som går forut for trening eller konkurranser i den hensikt å øke prestasjonsevnen og forebygge skader. (Asbjørn Gjerset, nih, side 172)

3. Fort. oppvarming • Lang tradisjon i idrett. • De fleste driver en eller annen form for oppvarming. • Innledende fase (mentalt innstilt). • Gjennomføre den – fleste tilfeller en positiv opplevelse både fysisk og psykisk. • Vanlig å bruke fysisk aktivitet.

4. Hvordan gjennomføre? • Tar i bruk de store muskelgruppene. • Holder på i noe tid. • Stigende og individuelt tilpasset intensitet. • Dette kjennetegner den AKTIVE oppvarmingen. • Noen sammenheng – Passiv oppvarming. • Varmt bad, dusj og badstue er noen ytre varmekilder som kan gi en god temperaturøkning.

5. Betydning for prestasjonsevnen • Oppvarming har en klart effekt som igjen øker den fysiske og psykiske prestasjonsevnen, styrker motivasjonen og forebygger skader.

6. Fysiologiske faktorer som blir påvirket av en forhøyet kroppstempertur • Kjemiske reaksjoner går raskere. • Nervefibrens evne til å lede blir forbedret, nerveimpulser går raskere. • Blodet og vevsvæskene flyter lettere. Transporten av næringsstoffer og oksygen ut til de musklene som arbeider går dermed fortere. • Vevet blir mer ettergivende (får større plastisitet). • Oksygenet avis lettere fra hemoglobinet. • Diffusjonen går lettere (oksygen, næringsstoffer, væske). Overføringen av oksygen og næringsstoffer fra blodet til muskelcellene lettere når kroppen er varm. • Den viskøse motstaden i muskler, bindevev, sener og ledd blir redusert. Den indre motstand i bevegelsesapparater blir derved mindre. Mekaniske prosessene går lettere. • Koordinasjonen av bevegelser blir bedre.

7. Psykologiske faktorer som kan bli påvirket • Virkningene av den mentale forberedelsen. • Konsentrasjonsgraden i forhold til oppgaven kan bli hensiktsmessig. • En kan bli mer motivert for oppgaven. • Et gunstig spenningsnivå kan oppnåes. Det å tro at oppvarming har en positiv effekt kan ha en gunstig innvirkning på resultatet.

8. Retningslinjer for oppvarming • Aktiv oppvarming foretrekkes framfor passiv. • Store muskelgrupper først – rundt bena og hofta. • 5-6 min rolig. • Tempoet økes – fra generell til spesiell. • Unngå for store leddutslag i starten. • Bør inneholde uttøyning. • Ulike idretter stiller ulike krav til oppvarming. • Oppvarming før konkurranse bør være lengre en til trening…

9. Fort. Retningslinjer… • Godt trente ca. 25-45 min. • Gi optimal kroppstemp. 37,5 38 grader. • Utøvere med dårlig treningstilstand må varme opp kortere enn de godt trente. • Ta på tøy/bekledning ( Vind, temp ute osv) holde på varmen. • Eldre utøvere har behov for lengre oppvarming enn yngre. • Fysisk aktivitet vil normalt virke spenningsdempende.

10. Ref. undersøkelse idrett med kortvarig stor kraftutfoldelse. (Kule, Sprint, vektløfting og høyde) • Først gjennomføres en ganske hard fysisk oppvarming. • Deretter tørkes svetten av kroppen, og det innerste tøylaget skiftes. Redusere varmetapet. • Videre gjennomføres ca. 20 min autogen trening. Siste 5 min gjennomgåelse av konkurranseøvelsen. • Rolig reoppvarming. • Siste 5 min før start benytter en til mental konsentrasjon om konkurransen. Hovedvekt på teknikk og en fokuserer på betydningen av en god utførelse av øvelsen.