1 / 56

Tidligere sovjetiske republikker etter 1991: utdanningsreformer, erfaringer og veien videre

Tidligere sovjetiske republikker etter 1991: utdanningsreformer, erfaringer og veien videre. Marina Malgina, NOKUT. De femten sovjetrepublikkene frem til 1991 Samveldet av uavhengige stater (SUS) Indikatorer for utdanningsreformer

giles
Télécharger la présentation

Tidligere sovjetiske republikker etter 1991: utdanningsreformer, erfaringer og veien videre

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Tidligere sovjetiske republikker etter 1991: utdanningsreformer, erfaringer og veien videre Marina Malgina, NOKUT | Tidligere sovjetiske republikker etter 1991: utdanningsreformer, erfaringer og veien videre

  2. De femten sovjetrepublikkene frem til 1991 • Samveldet av uavhengige stater (SUS) • Indikatorer for utdanningsreformer • Reformerte utdanningssystemer – Armenia, Georgia, Ukraina, Usbekistan • Ukraina • Usbekistan • Delvis reformerte utdanningssystemer – Aserbajdsjan, Kasakhstan, Kirgisistan, Moldova • Aserbajdsjan • Kasakhstan • Kirgisistan • Stagnerte utdanningssystemer – Hviterussland, Tadsjikistan, Turkmenistan • Hviterussland • Tadsjikistan • Turkmenistan • Oppsummering | Tidligere sovjetiske republikker etter 1991: utdanningsreformer, erfaringer og veien videre

  3. 1. De femten sovjetrepublikkene frem til 1991 1 - Armenske SSR (Jerevan) 2 - Aserbajdsjanske SSR (Baku) 3 - Hviterussiske SSR (Minsk) 4 - Estiske SSR (Tallinn) 5 - Georgiske SSR (Tbilisi) 6 - Kasakhiske SSR (Alma-Ata, Astana) 7 - Kirgisiske SSR (Frunze, Bishkek) 8 - Latviske SSR (Riga) 9 - Litauiske SSR (Vilnius) 10 - Moldaviske SSR (Kishinyov, Chisinau) 11 - Russiske SFSR (Moskva) 12 - Tadsjikiske SSR (Dusjanbe) 13 - Turkmenske SSR (Asjkhabad) 14 - Ukrainske SSR (Kiev, Kyiv) 15 - Usbekiske SSR (Tasjkent) | Tidligere sovjetiske republikker etter 1991: utdanningsreformer, erfaringer og veien videre

  4. 2. Samveldet av uavhengige stater (SUS) Medlemmer (10): • Armenia • Aserbajdsjan • Hviterussland • Kasakhstan • Kirgisistan • Moldova • Russland • Tadsjikistan • Ukraina • Usbekistan Assosiert Medlem: Turkmenistan Tidligere medlem: Georgia (til 2008) • etablert i desember 1991 i forbindelse med Sovjetunionens oppløsning | Tidligere sovjetiske republikker etter 1991: utdanningsreformer, erfaringer og veien videre

  5. 2. SUS-landene: sentralasiatiske republikker • Kasakhstan • Kirgisistan • Tadsjikistan • Turkmenistan • Usbekistan | Tidligere sovjetiske republikker etter 1991: utdanningsreformer, erfaringer og veien videre

  6. 2. SUS-landene: Sør-Kaukasus • Armenia • Aserbajdsjan • Georgia | Tidligere sovjetiske republikker etter 1991: utdanningsreformer, erfaringer og veien videre

  7. 2. SUS-landene i Øst Europa • Hviterussland • Moldova • Ukraina • Russland | Tidligere sovjetiske republikker etter 1991: utdanningsreformer, erfaringer og veien videre

  8. 2. SUS-landene • Sentralasiatiske republikker - Kasakhstan- Kirgisistan- Tadsjikistan- Turkmenistan- Usbekistan • Sør-Kaukasus (Armenia, Aserbajdsjan, Georgia) • Øst-Europa (Ukraina, Hviterussland, Moldova, Russland) | Tidligere sovjetiske republikker etter 1991: utdanningsreformer, erfaringer og veien videre

  9. 3. Indikatorer for utdanningsreformer • Innføring av 11-12-årig skole • Engasjement i forhold til Bologna-prosessen • Innføring av todelt gradsstruktur (Bachelor/Master) • Felles nasjonale opptaksprøver • Private institusjoner • Utenlandske institusjoner • Kvalitetssikringssystem basert på tre trinn: lisensiering, attestering, akkreditering • System for studiepoeng (etter Johansson 2006) | Tidligere sovjetiske republikker etter 1991: utdanningsreformer, erfaringer og veien videre

  10. Utdanningssystemer i tidligere sovjetiske republikker, tre kategorier: A: reformerte utdanningssystemer – systemer med mange introduserte utdanningsreformer, samt relativt høy grad av implementering: Armenia, Georgia, Ukraina, Usbekistan B: delvis reformerte utdanningssystemer – systemer med lavere antall introduserte og implementerte reformer: Aserbajdsjan, Kasakhstan, Kirgisistan, Moldova C:stagnerte utdanningssystemer – systemer med svært lavt engasjement i forhold til reformer: Hviterussland, Tadsjikistan, Turkmenistan | Tidligere sovjetiske republikker etter 1991: utdanningsreformer, erfaringer og veien videre

  11. 4. Reformerte utdanningssystemer – Armenia, Georgia, Ukraina, Usbekistan Reformerte utdanningssystemer: dette er land hvor reformering av utdanningssystemer skjer i tråd med internasjonale trender, Bolognaprosessen. Armenia, Georgia og Ukraina er med i Bolognaprosessen fra 2005. • 11-12-årig skole • Bachelor- og Mastergrader • Felles nasjonale opptaksprøver • Private og utenlandske læresteder er tillatt I tillegg: • Ukraina, Armenia, Georgia – implementering av system for kvalitetssikring basert på lisensering og akkreditering • Usbekistan, Georgia – introduksjon av system for studiepoeng | Tidligere sovjetiske republikker etter 1991: utdanningsreformer, erfaringer og veien videre

  12. 4.1. Ukraina: fakta • Offisielt navn: Ukraina / Україна • Styresett: republikk • Hovedstad: Kiev (Kyiv) • Uavhengighet: 24 august 1991 • Areal: 603 700 km² • Innbyggere: 47,4 millioner • Religion: kristendom • Offisielt språk: ukrainsk (men ca. 30 % er russisktalende) Ukraina var svært viktig for Sovjetunionens økonomi pga industriproduksjon, jordbruk, utvinning av mineralressurser (kull) Forhold til Russland: nært knyttet til og avhengig av Russland (pga historiske, økonomiske og energipolitiske forhold), men: forholdet har nå blitt komplisert pga friksjoner på energiområdet Norges forhold til Ukraina: • Gode diplomatiske forbindelser siden 1992 • Økende samhandel, Norsk-ukrainsk handelskammerble dannet i november 2008 | Tidligere sovjetiske republikker etter 1991: utdanningsreformer, erfaringer og veien videre

  13. Opptakskrav til grunnstudier:Vitnemål fra videregående skole og resultater fra felles nasjonale opptaksprøver Typer institusjoner, akkrediteringsnivå III-IV: Universitet / університет Akademi / академія Institutt / інститут Undervisningsspråk i høyere utdanningssektoren:ukrainsk, russisk Typer institusjoner akkrediteringsnivå I-II: Yrkesskoler / училища Tekniska yrkesskoler / техникумы Colleges / колледжи Bologna:ble med i Bologna-prosessen i 2005 (Bergen) 4.1. Ukraina: utdanningssystem 920 institusjoner, HU 2,8 mill. studenter | Tidligere sovjetiske republikker etter 1991: utdanningsreformer, erfaringer og veien videre

  14. Utdanningsdepartementet jobber nå med revidering av gjeldende nasjonal utdanningslov (fra 2002) i henhold til Bolognadeklarasjonen. Målsetninger for perioden 2005-2010: Introduksjon av system for studiepoeng Implementering av Diploma Supplement (fra 2008-2009) Videreutvikling av kvalitetssikringssystem (KS) Utarbeiding av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning Justering av gradstruktur iht Bologna 4.1. Ukraina: utdanningsreformer, veien videre | Tidligere sovjetiske republikker etter 1991: utdanningsreformer, erfaringer og veien videre

  15. 4.1. Ukraina: dokumentasjon Endelig vitnemål / Диплом • Sovjetisk format til ca. 1994-1995, spetsialistdiplom • 1995-2000 nytt standardformat, spetsialistdiplom • Fra 1999 - 2000: eget standardformat for • Bakalavrdiplom • Spetsialistdiplom • Magistrdiplom • Junior Specialist Vitnemål / Диплом er innbundet i stiv plast, fargen er sterkt blå, størrelse 14.2 x 9.2 cm Karakterutskrift / Додаток er i A4-format og utstedes på vannmerket papir i blåsjatteringer. De er delt inn i tre spalter. | Tidligere sovjetiske republikker etter 1991: utdanningsreformer, erfaringer og veien videre

  16. Det ukrainske utdanningsdepartementet (Ministry of Education and Science), kun ukrainsk: www.mon.gov.ua Arkivert webside fra departementet fra 2006, engelsk: http://www.education.gov.ua/pls/edu/educ.hei.eng OBS! sidene er utdatert, men kan være til hjelp. Sjekk alltid informasjon fra disse sider mot andre kilder. Oversikt over akkrediterte læresteder, kun på ukrainsk: http://www.mon.gov.ua/main.php?query=nz Oversikt over akkrediterte læresteder, tysk: www.anabin.de Verifiseringsdatabase, ukrainsk: www.osvita.net, brukernavn og passord påkrevd, for mer informasjon kontakt webm@osvita.net 4.1. Ukraina: nyttige lenker, ressurser | Tidligere sovjetiske republikker etter 1991: utdanningsreformer, erfaringer og veien videre

  17. Styresett: republikk Hovedstad: Tasjkent Uavhengighet: august 1991 Areal: 447 400 km² Innbyggere: 26,9 millioner Religion: islam og kristendom Språk: usbekisk (offisielt), russisk, tadsjikisk Usbekistan er den mest folkerike av de tidligere sovjetrepublikkene i Sentral-Asia, og er en viktig gass- og bomullsleverandør for hele regionen. Landet styres eneveldig, og sliter med mye korrupsjon, umoderne industri og terrorister (Globalis.no) 4.2. Usbekistan: fakta | Tidligere sovjetiske republikker etter 1991: utdanningsreformer, erfaringer og veien videre

  18. Opptakskrav til grunnstudier: fullført 12-årig skole og resultater fra felles nasjonale prøver Typer høyere utdanningsinstitusjoner: Universitet Institutt Undervisningsspråk i høyere utdanningssektoren: usbekisk, russisk Tertiær ikke høyere utdanning: College 4.2. Usbekistan: utdanningssystemet 65 institusjoner, HE 286 300 studenter | Tidligere sovjetiske republikker etter 1991: utdanningsreformer, erfaringer og veien videre

  19. 4.2. Usbekistan: utdanningsreformer, veien videre Målsetning: Utvikling av utdanningssystemet i tråd med internasjonale trender, Bologna | Tidligere sovjetiske republikker etter 1991: utdanningsreformer, erfaringer og veien videre

  20. Endelig vitnemål: Sovjetisk format til ca. 1994 Eget format for Bakalavr og Magistr Vitnemål er tospråklig: usbekisk og engelsk Karakterutskrift (inneholder fagoversikt, antall timer, ”reyting”) Karakterutskrifter utstedes ofte kun på usbekisk 4.2. Usbekistan: dokumentasjon | Tidligere sovjetiske republikker etter 1991: utdanningsreformer, erfaringer og veien videre

  21. 4.2. Usbekistan: nyttige lenker, ressurser • Ministry of Higher and Secondary Specialised Education (usb, eng, rus): http://www.edu.uz/index.php • TEMPUS i Usbekistan: http://tempus.europahouse.uz/ • Liste over usbekiske læresteder: http://tempus.europahouse.uz/uzbekuni.htm | Tidligere sovjetiske republikker etter 1991: utdanningsreformer, erfaringer og veien videre

  22. 5. Delvis reformerte utdanningssystemer – Aserbajdsjan, Kasakhstan, Kirgisistan, Moldova • Land med ambisjoner for å reformere utdanningssystemer i tråd med internasjonale trender, men som fortsatt har mange elementer av det sovjetiske utdanningssystemet • Utdanningssystemer med færre introduserte reformer og lavere grad av implementering | Tidligere sovjetiske republikker etter 1991: utdanningsreformer, erfaringer og veien videre

  23. 5.1. Aserbajdsjan: fakta • Styresett: republikk • Hovedstad: Baku • Uavhengighet: 30 august 1991 • Areal: 86 100 km² • Innbyggere: 8,2 millioner • Religion: islam • Offisielle språk: aserbajdsjansk, russisk Fra 2001 medlem av Europarådet | Tidligere sovjetiske republikker etter 1991: utdanningsreformer, erfaringer og veien videre

  24. Aserbajdsjan – Ildens rike Olje er viktigste eksportvare Verdens første oljebrønn ble boret i Baku i 1847 Rundt 1900 produserte Aserbajdsjan halvparten av verdens olje, Branobel Oljeproduksjonen fra Bakuområdet ble svært viktig for oppbyggingen av Sovjetstaten I dag: økt eksport av olje og gass gjennom rørledningene til Tyrkia Norges forhold til Aserbajdsjan Diplomatiske forbindelser mellom Norge og Aserbajdsjan ble opprettet 5. juni 1992 Den norske ambassaden i Baku ble etablert i juni 1998 Statoil (i Aserbajdsjan siden 1993) er i dag landets nest største investor (etter BP) i petroleumssektoren Norwegian Humanitarian Enterprise (Normisjon) og Flyktningehjelpen driver humanitært arbeid i landet 5.1. Aserbajdsjan: fakta ► Høy grad av korrupsjon► Problemer med fordeling av statlige inntekter► Fattigdom | Tidligere sovjetiske republikker etter 1991: utdanningsreformer, erfaringer og veien videre

  25. Opptakskrav til grunnstudier: Vitnemål fra videregående skole og opptaksprøver Typer institusjoner (HE): Universitet (Университет) Akademi (Akademia / Академия) Undervisningsspråk i høyere utdanningssektoren: aserbajdsjansk, russisk, engelsk, tyrkisk Bologna: ble med i Bologna-prosessen i 2005 (Bergen) ► Utdanningssystemet er svært korrupt 50 institusjoner, HE 31 000 studenter 5.1. Aserbajdsjan: utdanningssystemet

  26. 5.1. Aserbajdsjan: utdanningsreformer, veien videre Målsetninger: • Forbedring av systemet for kvalitetssikring • Komplett implementering av systemet for studiepoeng (85 % av læresteder i 2007) • Diploma Supplement (DS) fra 2008 | Tidligere sovjetiske republikker etter 1991: utdanningsreformer, erfaringer og veien videre

  27. Endelig vitnemål Til ca. 1997 Spetsialistdiplom Eget format for Bakalavr og Magistr fra 1997 (Bakalavr diplomu / Magistr diplomu) Karakterutskrift for bakalvr / magistrgrad (Bakalavr / Magistr diplomuna əlavə) Utdanningsdokumentene utstedes på aserbajdsjansk 5.1. Aserbajdsjan: dokumentasjon | Tidligere sovjetiske republikker etter 1991: utdanningsreformer, erfaringer og veien videre

  28. 5.1. Aserbajdsjan: nyttige lenker, ressurser • Utdanningsdepartementet i Aserbajdsjan www.edu.gov.az • IAU online databaser www.unesco.org/iau/onlinedatabases/systems_data/az.rtf • Tempus Aserbajdsjan http://www.tempus-az.org | Tidligere sovjetiske republikker etter 1991: utdanningsreformer, erfaringer og veien videre

  29. 5.2. Kasakhstan: fakta • Styresett: republikk • Hovedstad: Astana • Uavhengighet: 25 desember 1991 • Areal: 2 717 300 km² • Innbyggere: 15,5 millioner • Religion: sunni-islam, ortodoks kristendom • Offisielle språk: kasakhisk og russisk | Tidligere sovjetiske republikker etter 1991: utdanningsreformer, erfaringer og veien videre

  30. 5.2. Kasakhstan: fakta Kasakhstans rolle i Sovjetunionen • nest største republikk i Sovjetunionen etter Den russiske føderasjonen • Bajkonur Kosmodrom (Russlandlåner stasjonen til 2050) • sovjetiske atomvåpentester foregikk i Kasakhstan • store landbruksområder • store mineralforekomster, bl.a. olje og gass Etter 1991: raskest voksende og nest største økonomi i tidligere Sovjetunionen etter Russland, pga stabil og økende eksport av olje Norges forhold til Kasakhstan • økende samarbeid innenfor olje- og gass-sektoren • økende interesse for samarbeid innen telekom- og gruveindustri • Høst 2008: norsk ambassade opprettet i Astana | Tidligere sovjetiske republikker etter 1991: utdanningsreformer, erfaringer og veien videre

  31. 181 institusjoner, HE 657 000 studenter 5.2. Kasakhstan: utdanningssystem • Opptakskrav til grunnstudier: Vitnemål fra videregående skole og resultater fra felles nasjonale opptaksprøver • Typer institusjoner (HE): • Universitet (Университет) • Institutt (Инcтитут) • Akademi (Академия) • Konservatorium (Консервaтopия) • Undervisningsspråk i høyere utdanningssektoren: kasakhisk, russisk • Tertiær ikke høyere utdanning: • yrkesskoler (училища) • tekniske yrkesskoler (техникумы) • colleges (колледжи) • Kandidater med postsekundær yrkesrettet utdanning kan ofte fullføre høyere utdanningsprogrammer i Kasakhstan på kortere tid enn normalt på grunn av innpassing • ► Økt antall institusjoner for høyere utdanning (1992-2003 fra 45 til 177) • ► Stor andel private høyere utdanningsinstitusjoner (181 HE, hvorav 112 private) • ► Filialer av utenlandske læresteder, spes. russiske | Tidligere sovjetiske republikker etter 1991: utdanningsreformer, erfaringer og veien videre

  32. 5.2. Kasakhstan: utdanningsreformer, veien videre Bologna: Kasakhstan søkte å bli medlem i Bologna-prosessen i 2004. Søknaden ble avslått med begrunnelse i at landet ikke har ratifisert Den europeiske kulturkonvensjonen. Kasakhstan har en ambisjon å reformere sitt utdanningssystem i henhold til Bolognadeklarasjonen, spesielt når det gjelder utvikling av kvalitetssikringssystem og system for studiepoeng | Tidligere sovjetiske republikker etter 1991: utdanningsreformer, erfaringer og veien videre

  33. 5.2. Kasakhstan: dokumentasjon • Endelig vitnemål / Diplom / Диплом Kasakhiske vitnemål trykkes i felles format: Frem til 1994: sovjetisk format 1994-1997: eget standardformat 1997-2008: nytt standardformat Diplomer er tospråklige (kasakhisk og russisk) • Karakterutskrift / Дипломға қосымша / Приложение к диплому Finnes ikke noen felles standard for karakterutskrifter: varierer fra lærested til lærested. Inneholder fagoversikt samt antall timer, som oftest utstedes kun på russisk | Tidligere sovjetiske republikker etter 1991: utdanningsreformer, erfaringer og veien videre

  34. 5.2. Kasakhstan: nyttige lenker, ressurser • Utdanningsdepartementet i Kasakhstan (kas/rus/eng): www.edu.gov.kz • Tyske NARICs hjemmeside: www.anabin.de • National Tempus Office in Kazakhstan: www.tempuskaz.kz/index_eng.html | Tidligere sovjetiske republikker etter 1991: utdanningsreformer, erfaringer og veien videre

  35. 5.3. Kirgisistan: fakta • Styresett: republikk • Hovedstad: Bisjkek • Uavhengighet: august 1991 • Areal: 198 500 km² • Innbyggere: 5,1 millioner • Religion: sunni-islam og ortodoks kristendom • Offisielle språk: kirgisisk og russisk Kirgisistan har rike mineralforekomster og dyrkbar jord, men i dag er jordbruks- og industriproduksjonen synkende. Bomull, tobakk og sukker er de fremste landbruksvarene. Infrastrukturen generelt er nedslitt og produksjonsindustrien svakt utbygd… (Landinfo, 2009) | Tidligere sovjetiske republikker etter 1991: utdanningsreformer, erfaringer og veien videre

  36. Opptakskrav til grunnstudier: Vitnemål fra videregående skole og resultater fra felles nasjonale opptaksprøver Typer institusjoner (HU): Universitet (Университет) Institutt (Инcтитут) Akademi (Академия) Konservatorium (Консервaтopия) Undervisningsspråk i høyere utdanningssektoren: kirgisisk, russisk Tertiær ikke høyere utdanning: yrkesskoler (училища) tekniske yrkesskoler (техникумы) colleges (колледжи) Kandidater med postsekundær yrkesrettet utdanning kan ofte fullføre høyere utdanningsprogrammer i Kirgisistan på kortere tid enn normalt på grunn av innpassing 51 institusjoner, HE 231 000 studenter 5.3. Kirgisistan: utdanningssystemet

  37. Målsetning for perioden fram til 2025: Internasjonalisering Forbedring av system for akkreditering og kvalitetssikring Innføring av system for studiepoeng 5.3. Kirgisistan: utdanningsreformer, veien videre | Tidligere sovjetiske republikker etter 1991: utdanningsreformer, erfaringer og veien videre

  38. 5.3. Kirgisistan: dokumentasjon • Endelig vitnemål / Diplom / Диплом • Karakterutskrift / Дипломунатиркеме / Приложение к диплому (inneholder fagoversikt samt antall timer) ► Både diplom og karakterutskrifter er tospråklige (kirgisisk og russisk) ► Kirgisiske diplomer og karakterutskrifter trykkes i felles format | Tidligere sovjetiske republikker etter 1991: utdanningsreformer, erfaringer og veien videre

  39. Oversikt over akkrediterte læresteder: www.anabin.de Tempus Kirgisistan: www.tempus.kg Verifiseringsdatabase: http://www.tartip.com.kg/?cat=verify 5.3. Kirgisistan: nyttige lenker, ressurser | Tidligere sovjetiske republikker etter 1991: utdanningsreformer, erfaringer og veien videre

  40. 6. Stagnerte utdanningssystemer – Hviterussland, Tadsjikistan, Turkmenistan Land med svært lav interesse for reformer • Hviterussland er det eneste europeiske land som ikke deltar i Bolognaprosessen • Tadsjikistan har ikke opplevd noen vesentlige endringer i utdanningssystemet siden sovjettiden, reformimplementeringen går langsommere enn forventet • Etter selvstendigheten reduserte Turkmenistan videregående utdanning til 9 år, utdanningen ble erstattet med indoktrinering og personlighetskult av daværende president Nijazov ”Turkmenbasji”. Stort vekt på yrkesutdanning. | Tidligere sovjetiske republikker etter 1991: utdanningsreformer, erfaringer og veien videre

  41. 6.1. Hviterussland: fakta • Offisielt navn: Republikken Hviterussland / Рэспубліка Беларусь) • Styresett: republikk • Hovedstad: Minsk • Uavhengighet: 24 august 1991 • Areal: 207 600 km² • Innbyggere: 10, 3 millioner • Religion: kristendom • Offisielle språk: hviterussisk og russisk Europarådet har pekt på at Hviterussland per i dag har alvorlige mangler innen demokrati, og at landet ikke når opp til de standardene Europarådet har satt. Landet blir i vesten ofte karakterisert som Europas siste diktatur. | Tidligere sovjetiske republikker etter 1991: utdanningsreformer, erfaringer og veien videre

  42. Opptakskrav til grunnstudier: Vitnemål fra videregående skole og resultater fra felles nasjonale opptaksprøver Typer institusjoner (HU): Universitet / университет/універсітэт Akademi / академия / акадэмія Institutt / институт/инстытут Høyere college / высший колледж / вышэйшы каледж Undervisningsspråk i høyere utdanningssektor: russisk, hviterussisk Tertiær ikke-høyere utdanning: Yrkesskoler / училища / вучылішчы tekniske yrkesskoler / техникумы / тэхнікумы profesjonelle lyceer / професиональные лицеи / прафесіянальныя ліцэі colleges / колледжи / каледжы 43 institusjoner, HU 304 000 studenter 6.1. Hviterussland: utdanningssystem | Tidligere sovjetiske republikker etter 1991: utdanningsreformer, erfaringer og veien videre

  43. Målsetning: Omforming av løpet for grunn- og videregående utdanning, med ny struktur 4 + 6 (grunnskole) + 2 (videregående) = 12-årig grunn- og videregående skole, mot 11 nå. Innføring av todelt gradsstruktur (Bakalavr, Magistr): nivå I - Bakalavr (Бакалавр / Дипломированныйспециалист) nivå II – Magistr (Магистр) 6.1. Hviterussland: utdanningsreformer, veien videre | Tidligere sovjetiske republikker etter 1991: utdanningsreformer, erfaringer og veien videre

  44. 6.1. Hviterussland: dokumentasjon • Endelig vitnemål / Diplom / Диплом / Дыпломtrykkes ifelles format og er tospråklig: hviterussisk / russisk • Til 1993-1994: sovjetisk spetsialist • Eget format fra ca. 1994. Til ca. 1995 forekommer fortsatt sovjetiske stempler på hviterussiske vitnemål • Standardformat for perioden 1999-2002 • Standardformat for perioden 2002-2007 • Karakterutskrift / Приложение к диплому / Дадатак (Прылажэнне) да дыпломаinneholder fagoversikt, antall timer • Til 1995: på hviterussisk • Fra 1995: stort sett på russisk | Tidligere sovjetiske republikker etter 1991: utdanningsreformer, erfaringer og veien videre

  45. 6.1. Hviterussland: nyttige lenker, ressurser • Hviterussisk utdanningsdepartement: www.minedu.unibel.ru • Hviterussisk ENIC-kontor / Республиканскийинститутвысшейшколы: www.nihe.niks.by • Oversikt over akkrediterte læresteder: www.anabin.de | Tidligere sovjetiske republikker etter 1991: utdanningsreformer, erfaringer og veien videre

  46. 6.2. Tadsjikistan: fakta • Styresett: republikk • Hovedstad: Dusjanbe • Uavhengighet: august 1991 • Areal: 143,100 km² • Innbyggere: 7,3 millioner • Religion: islam og ortodoks kristendom • Språk: tadsjikisk (offisielt) og russisk Republikken var den fattigste sovjetrepublikken. Fem års borgerkrig gjorde situasjonen drastisk verre. Landets infrastruktur ble rasert, og det skjedde en massiv hjerneflukt i løpet av 1990-tallet. Alt dette har ført til sterkt forfall i utdanningssystemet, helsevesenet og industrien. | Tidligere sovjetiske republikker etter 1991: utdanningsreformer, erfaringer og veien videre

  47. 6.2. Tadsjikistan: utdanningssystemet, reformer, veien videre 32 institusjoner, HE 77 000 studenter Målsetning for 2004-2015: • Innføring av felles nasjonale opptaksprøver • Innføring av system for studiepoeng • Internasjonalisering | Tidligere sovjetiske republikker etter 1991: utdanningsreformer, erfaringer og veien videre

  48. Styresett: diktatur Hovedstad: Asjkhabad Uavhengighet: oktober 1991 Areal: 488 100 km² Innbyggere: 4,8 millioner Religion: islam Språk: turkmensk Landet har store oljeressurser Verdens 10. største bomullsprodusent Utdanningssystem siden 1991 er i stadig forverring 6.3. Turkmenistan: fakta | Tidligere sovjetiske republikker etter 1991: utdanningsreformer, erfaringer og veien videre

  49. 6.3. Turkmenistan: fakta | Tidligere sovjetiske republikker etter 1991: utdanningsreformer, erfaringer og veien videre

  50. 6.3. Turkmenistan: utdanningssystemet, reformer, veien videre • 17 høyere utdanningsinstitusjoner og 19 institusjoner for yrkesutdanning • Målsetning for høyere utdanningssektoren etter 2007: • Internasjonalisering • Introduksjon av nye kurs og spesialiseringer • Oppdatering av pensum, utstyr • Innføring av mastergrader | Tidligere sovjetiske republikker etter 1991: utdanningsreformer, erfaringer og veien videre

More Related