460 likes | 791 Vues
Kursprogram (Med forbehold om mindre endringer) . 28. mars9.00 pning. Presentasjon. Erfaringsutveksling. Arbeidsmte for bruk i ulike sjangrer og for ulike forml.10.30 Kaffepause10.45 Skriveteori og skrivepraksis12.30 Lunsj13.30 15.30 Skriveverksted, med innlagt kaffepause15.30
E N D
1. Kurs for norsk- og svensklrere p Island 28. 29. mars 2008
Frstelektor Hilde Traavik
Hgskolen i Bergen, Norge
2. Kursprogram(Med forbehold om mindre endringer) 28. mars
9.00 pning. Presentasjon. Erfaringsutveksling.
Arbeidsmte for bruk i ulike sjangrer og for ulike forml.
10.30 Kaffepause
10.45 Skriveteori og skrivepraksis
12.30 Lunsj
13.30 15.30 Skriveverksted, med innlagt kaffepause
15.30 Skrive logg for dagen; samtale om det vi har vrt gjennom s langt.
29. mars
9.30 God morgen! Skriving som redskap for lring.
Loggskriving, teori og praksis.
10.30 Kaffepause
10.45 Den danske dikteren som utgangspunkt for skriving (evt. muntlig).
Skriving inspirert av en annen dansk dikter (hvis vi fr tid).
11.15 Skrive logg for kurset.
11.30 Diskusjon/samtale, med utgangspunkt i loggen:
Hva kan vi bruke i egen undervisning? Hvordan?
12.00 Takk for n!
4. Arbeidsmte som kan brukes pulike typer tekster Lreren, eller en elev som har vd seg godt, leser teksten hyt.
Elevene fr beskjed om at de skal merke seg ord og meningsinnhold de ikke forstr.
Forklar elevene betydningen av ord og meningshold de ikke forstr.
Be elevene om velge en linje eller to som de skal lese opp i klassen. (Gi eventuelt mulighet til ve.)
Deretter flger en opplesingsrunde, der elevene etter tur leser opp sin(e) utvalgte linje(r).
Til slutt kan lreren, eller en elev som har vd seg, lese diktet hyt en gang til, slik at teksten blir samlet sammen igjen. 12.40
Mens vi gjr denne aktiviteten, ber jeg dere tenke gjennom hva vitsen(e) med den er.
Vi skal komme tilbake til dette diktet litt senere.12.40
Mens vi gjr denne aktiviteten, ber jeg dere tenke gjennom hva vitsen(e) med den er.
Vi skal komme tilbake til dette diktet litt senere.
5. Tekst- og tankebok Sitatside
framfor alt, bruk ordene
Tankeside
Jeg valgte disse ordene fordi de fikk meg til tenke p . 14.05
Gjre dette
-> 14.10
Noen som vil lese opp det de har skrevet?14.05
Gjre dette
-> 14.10
Noen som vil lese opp det de har skrevet?
6. Godmorgen, sster Godmorgen, sster. Dagen stryker milde
Regnvrsvinger varsomt imot ruten.
I verden er det enn nesten stille
og som en sang i svn snr hret ditt
hvite melkeveier over puten.
Du sover. Og du husker meg s vidt.
Jeg stryker bort en stjerne fra din panne
og hilser deg fra alt jeg aldri sa deg.
S str jeg der og eier litegranne
den dyre natten om igjen. Og gr
forsiktig og p strmpelesten fra deg.
Og ute er det hst, og nesten vr!
Kolbein Falkeid
7. Elevene kan eventuelt ogs skrive tekster i ulike sjangrer, dikt, fortelling, saktekster, med utgangspunkt i dikt som Ord er som mektige, eller for eksempel disse diktene: Arv
Mormor lrte meg vrikke med hoftene
og spise loff med sukker p.
Farmor lrte meg bye hodet
og spise trt brd med bordvers til.
Men begge hadde store fang,
engler i taket og mange dype skuffer.
Annie Riis
Dette livet
Dette livet
Skapt av vann
Denne kloden
Vannskapt
Gene Dalby
8. Hva er skriving? (budskapsformidling x innkoding) + motivasjon (Hagtvet 2004)
Skriving og lesing er to sider av samme sak: skriftsprket.
Lesing og skriving er parallelle prosesser i den enkeltes lringsforlp. Eleven utvikler skrivekompetanse gjennom lese og lesekompetanse gjennom skrive. [] Det arbeides med stimulere til lese- og skrivelyst og til utvikle elvenes lese- og skrivestrategier [] Det er ogs lagt vekt p elevenes forstelse av sin egen utvikling som leser og skriver. (LK06:42)
10.4510.45
9. De fem grunnleggende ferdighetene i norskplanen, Kunnskapslftet (2006) kunne uttrykke seg muntlig i norsk
kunne uttrykke seg skriftlig i norsk
kunne lese i norsk
kunne regne i norsk
kunne bruke digitale verkty i norsk
De fem ferdighetene er del av samtlige fagplaner
10. kunne uttrykke seg skriftlig i norsk er ogs et ansvarsomrde i norskfaget, fra den frste skriveopplringen til den videre skriveopplringen gjennom 13 r.
Skriftligheten i samfunnet er kende, ikke minst gjennom utviklingen av digitale kommunikasjonsformer, og kravet til mestre skriftlig framstilling i ulike sjangere har blitt strre.
Skriving er en mte utvikle og strukturere ider og tanker p, og det er ogs en kommunikasjonsform og en metode for lre.
Kunnskapslftet s. 43
11. kunne uttrykke seg skriftlig i f eks samfunnsfag inneber fortelje om hendingar i notida og samtida [] kunne presentere resultat av eige arbeid tydeleg og forsteleg for andre [] kunne reflektere over meiningsinnhaldet i tekstar, bilete, film og gjenstandar og kunne samanlikne, argumentere og drfte verdiar i imfomasjon og kjelder, i hypotesar og modellar. (LK06:121)
naturfag innebrer presentere og beskrive egne opplevelser og observasjoner i naturen. I naturfag er [] skriftlige rapporter sentrale. [] argumentere for egne vurderinger og gi konstruktive tilbakemeldinger er viktig i naturfag. (s. st.: 84)
12. Faglig kompetanse og lese- og skrive-kompetanse: siamesiske tvillinger. erobre et fag = erobre fagets mte tenke, handle og uttrykke seg p, dets sprk og sjangrer.
For lre i ulike fag, m en lre seg fagets register (Halliday) eller diskurs (Maager).
13. Ansvar for skriveopplringen i skolen Norskfaget har hatt hovedansvar for skrive- opplringen.
Det vil fortsatt vre sentralt, men
- den som kan skrive gode fortellinger i norsk, har ikke dermed lrt skrive f eks forsksrapporter i naturfag
Kunnskapslftet insisterer p at
skriveutvikling skal skje i alle fag,
og at skriving er et redskap for lring.
14. Hva er god skriveundervisning? Vi m motivere elevene til ta skriftsprket i bruk.
Skrivingen m ha et forml.
Det m vre mottakere til tekstene.
Vi lrer skrive ved studere og etterlikne mnstertekster
Vi lrer skrive nr vi har et budskap og en mottaker
Vi lrer skrive med veiledning mens vi skriver.
D. Skjelbred: Elevens tekst (2006) s. 15 - 36 10.4510.45
15. Fr og n: Tradisjonelt syn:
Kunsten lese og skrive lres
n gang for alle
Nyere forskning ->nytt syn
(jf Kunnskapsltet 2006):
Lese- og skrivekunsten m stadig lres
p nytt, i nye sammenhenger,
for nye forml, i nye sjangrer.
16. For at skriving skal oppleves lystbetont og motiverende kreves det at Vi har noe skrive om
Vi har noen skrive til
Skriv ned skriveoppgaver
(for elever p mellom- og ungdomstrinnet)
som du mener oppfyller disse kravene (5 min.)
Dele- og stjelerunde 11.30: Kort pause
11.40 Skrive liste over bker11.30: Kort pause
11.40 Skrive liste over bker
17. Skriv liste over boktitler du har et forhold til (5 min.) Dele- og stjelerunde
Skrive frsteutkast 10 min.
Responsgrupper 15 min.
Plenum 10 min.
12.30 13.30: Lunsj
11.50 Skrive frsteutkast fram til 12.05
12.05 12.20: Responsgrupper
12.20 12.30: How was it in the groups?
12.30 13.30: Lunsjpause
13.30 13.50: Skrive ferdig tekstene.
13.50 14.00: Lese opp i plenum
Ha med noen tekster fra Lese- og skrivekunnskap-studentene.
11.50 Skrive frsteutkast fram til 12.05
12.05 12.20: Responsgrupper
12.20 12.30: How was it in the groups?
12.30 13.30: Lunsjpause
13.30 13.50: Skrive ferdig tekstene.
13.50 14.00: Lese opp i plenum
Ha med noen tekster fra Lese- og skrivekunnskap-studentene.
18. Respons p innhold(kamerat- og/eller lrerrespons)(Del p tida som er til disposisjon!) Leseren skal
Lese opp teksten sin
Ta i mot positiv respons ?
Notere seg ? men ikke svare p dem. (Hvorfor)
Lytterne skal
Lytte til tekstene
Si noe positivt om hver enkelt tekst. (Hvorfor?)
Stille konstruktive sprsml til tekstene. (Hvorfor?)
Jo mer konkrete
tilbakemeldinger, jo mer nyttige vil de vre
19.
14.00: Bruke titlene til skrive
- boktittelhistorier (to og to)
- biodikt om personer fra bkene
20. Bio(grafi)dikt Personens navn
To ord som beskriver personen
Tre ord som beskriver personens barndom
Fire ord som beskriver personens problem
Fem ord som beskriver en handling i personens liv
Seks ord som beskriver en annen handling i personens liv
Sju ord som beskriver hvordan det gikk til slutt
Personens navn
21. Lesing og skriving: to sider av samme sak! 14.40 Mellomting mellom lesing og skriving:
Fylle inn tomme rom
Klippedikt
Klippetekst
Skrive fortsettelse p tekster
22. Knappen Farvel d,
sa knappen,
han datt ned
fr buksekanten
hans Petter.
Det gjekk
ikkje lenge
fr buksa
kom etter.
Nils Slettemark
23. Erteblomst Jeg tror jeg var tenkt til sommerfugl,
for vinger har jeg jo, nesten.
Men likevel sitter jeg fast p meg selv.
Det er ikke dumt, forresten
vre bde en blomst og en fugl
nr en skal prise dagen,
og attptil sitte i hemmelighet
med bittesm erter i magen.
Inger Hagerup
24. Fiskedikt Ansjosen
er en liten fisk
som fanges i bokser og spises.
Boksen henges i
en liten trd etter bten,
som kjrer rundt
til boksen er full.
Fordi ansjosen er en sky
og liten og mistenksom ensom fisk
hender det ofte at den m seile om
p havet i mange r.
Det er det verste jeg har hrt!
Trond Botnen
25. Mte Den gangen for lenge siden
da Vrherre og Sankt Peter
gikk rundt p jorda,
mtte de en dag beltedyret.
- Hva er du for en underlig en?
sa Sankt Peter.
- Jeg er et beltedyr, sa beltedyret.
- Velsignet vre du blant dyr,
sa Vrherre.
Da beltedyret kom hjem,
bestemte det seg for
ikke si noe om dette,
for misunnelsen var stor p jorda
alt den gangen.
Ragnar Hovland (til bokml v/H.T.)
26. Slutten p Vepsen Stiv av skrekk satt jeg og ventet p det som jeg da visste mtte hende, og jeg forskte ikke puste, fordi vepsen da kunne bli klemt mellom skjorten og ryggen min. Uhyre langsom krp den ned mellom skulderbladene, men s rutsjet den plutselig nedover, og ble liggende ved bukselinningen.
Da stakk den. Smerten fr gjennom hele kroppen, og en ting var fullstendig sikkert, verken vepsen, smerten eller jeg selv var noen drm. Jeg var meg, vepsen var vepsen, og verden var virkelig.
Finn Carling (I et rom i et hus i en have (1995)
27. 15.30 Skrive logg for dagen i dag
15.45 Plenum
Bruke loggen som utgangspunkt for drfting
28. Lrdag 29. mars 9.30 God morgen!
Skriving som redskap for lring.
Loggskriving, teori og praksis.
10.30 Kaffepause
10.45 Den danske dikteren som utgangspunkt for skriving (evt. muntlig).
Skriving inspirert av en annen dansk dikter (hvis vi fr tid).
11.15 Skrive logg for kurset.
11.30 Diskusjon/samtale, med utgangspunkt i loggen:
Hva kan vi bruke i egen undervisning? Hvordan?
12.00 Takk for n!
29. Loggen en helt vanlig skrivebok, eller ark,
brettet p midten, slik at det blir to spalter.
Eleven skriver i den ene spalten, lreren skriver sine kommentarer i den andre.
ikke rett i loggen!
oppbevar den p skolen, helst i et lst skap! 12.55
Tilbake til dagens hovedtema: Bruk av logg i undervisningen.
Loggen kan ha forskjellig utforminger. Noen satser p lsbladsystem, selv har jeg funnet det mest formlstjenlig ha en skrivebok til formlet. Det kan vre lurt f elevene til brette sidene p midten, slik at det blir to spalter, n for det elevene skriver, og n for lrerens kommentarer.
Venn gjerne elevene til datere loggene, og andre tekster de skriver.
Loggen skal vre et fristed for tanken, som den en gang ble omtalt som i en artikkel. Loggen har karakter av vre en slags skriftlig samtale, og jeg ser det som viktig at elevene blir trygge p at her er det innholdet, ikke formen, som er viktig.
Det innebrer at vi ikke br rette i loggboka, det kan fles like drlig som bli rettet p nr vi snakker.
Det er p ingen mte farlig la vre rette. Vi vet jo at sprk utvikles best gjennom meningsfull bruk, og det er loggskriving i hyeste grad. Dessuten kan rettskrivingsfenomener behandles p en positiv mte, ved at lreren i sine kommentarer skriver korrekt ord som eleven har skrevet feil.
Loggbkene br ikke ligge og slenge i ranslene. Da kan det hende de ikke er tilgjengelige nr vi har bruk for dem. Og det kan komme fram ting i loggbkene som andre ikke skal lese, derfor br bunken med loggbker ligge i et lst skap p skolen.12.55
Tilbake til dagens hovedtema: Bruk av logg i undervisningen.
Loggen kan ha forskjellig utforminger. Noen satser p lsbladsystem, selv har jeg funnet det mest formlstjenlig ha en skrivebok til formlet. Det kan vre lurt f elevene til brette sidene p midten, slik at det blir to spalter, n for det elevene skriver, og n for lrerens kommentarer.
Venn gjerne elevene til datere loggene, og andre tekster de skriver.
Loggen skal vre et fristed for tanken, som den en gang ble omtalt som i en artikkel. Loggen har karakter av vre en slags skriftlig samtale, og jeg ser det som viktig at elevene blir trygge p at her er det innholdet, ikke formen, som er viktig.
Det innebrer at vi ikke br rette i loggboka, det kan fles like drlig som bli rettet p nr vi snakker.
Det er p ingen mte farlig la vre rette. Vi vet jo at sprk utvikles best gjennom meningsfull bruk, og det er loggskriving i hyeste grad. Dessuten kan rettskrivingsfenomener behandles p en positiv mte, ved at lreren i sine kommentarer skriver korrekt ord som eleven har skrevet feil.
Loggbkene br ikke ligge og slenge i ranslene. Da kan det hende de ikke er tilgjengelige nr vi har bruk for dem. Og det kan komme fram ting i loggbkene som andre ikke skal lese, derfor br bunken med loggbker ligge i et lst skap p skolen.
30. I denne boka kan du skrive om hva vi gjr p skolen
hva du gjr i fritiden
ting du tenker p
ting du lurer p
alt mulig annet
Det du skriver, lover jeg ikke vise til noen andre
uten sprre om lov.
Jeg vil svare p det du skriver, og jeg gleder
meg til lese det.
Hilsen Hilde 13.00
Noe slikt som dette pleier jeg skrive fremst i loggbkene til elevene mine p barnetrinnet.
Det kan sikkert utformes annerledes i arbeid med voksne elever.13.00
Noe slikt som dette pleier jeg skrive fremst i loggbkene til elevene mine p barnetrinnet.
Det kan sikkert utformes annerledes i arbeid med voksne elever.
31. Noen ulike typer logg Brevveksling med lreren
Lrelogg/faglogg
Leselogg
13.05
Dette er de tre typene logg jeg selv har mest erfaring med fra klasserommet.
Noen som har erfaring med andre typer logg?
13.05
Dette er de tre typene logg jeg selv har mest erfaring med fra klasserommet.
Noen som har erfaring med andre typer logg?
32. Loggen brukt som brevveksling mellom elev og lrer Er jeg-forankret skriving
Stimulerer lese- og skriveutvikling og
-ferdigheter.
Elevene har noe skrive om, og
noen skrive til. 13.10
Legge inn elevteksteksempler her!
Denne typen logg kan en begynne med ganske tidlig, kanskje alt i 1. klasse. De som ikke kan skrive ordentlig, kan jo skrive hemmelig skrift, og fortelle lreren hva de har skrevet. (Vise eks.)
Denne typen logg stimulerer skriveutviklingen, blant annet fordi den er det Bente Hagtvet ppeker som n viktig aktivitet for begynnerskrivere: jeg-forankret skriving. Ogs for strre elever vet vi at hvis skrivingen skal g greit, m en ha noe skrive om, og noen og skrive til. I loggboka fr elevene skrive om seg selv, eller andre ting de er opptatt av, til en positiv mottaker, lreren.
Det stimulerer ogs leseutviklingen, fordi det blir viktig for de sm elevene finne ut hva lreren har skrevet.
Min erfaring er at oftest drives loggskrivingen videre av seg selv, gjennom elevens tekst og eventuelle sprsml, og lrerens respons m/sprrsml. Men noen gangen stopper det litt opp, en elev vet ikke helt hva han skal skrive. Da kan en jo be ham skrive om hobbyen sin, friminuttene, hytlesingsboka eller en film han har sett.
Og noen ganger tar lreren fra bunken med logger i utide f eks nr hele klassen er i harnisk over noe som har skjedd i friminuttet, alle vil fortelle hva som skjedde, og kaos er like rundt hjrnet. Da kan det fungere veldig godt dele ut loggbkene og be alle skrive om hvordan de opplevde episoden. Da fr alle utlp for uttrykksbehovet der og da, samtidig som lreren kan lese alle elevloggene og kanskje reagere mer optimalt p det som skjedde, dagen etter?
Som nevnt, venn elevene til datere loggene de skriver, og gjerne andre tekster. Da lager vi oss samtidig en god dokumentasjon p elevenes skriftsprksutvikling, som etter mitt syn sier oss mye mer enn tester av det ene og andre slaget.
Vise noen eksempler p denne typen logger
13.10
Legge inn elevteksteksempler her!
Denne typen logg kan en begynne med ganske tidlig, kanskje alt i 1. klasse. De som ikke kan skrive ordentlig, kan jo skrive hemmelig skrift, og fortelle lreren hva de har skrevet. (Vise eks.)
Denne typen logg stimulerer skriveutviklingen, blant annet fordi den er det Bente Hagtvet ppeker som n viktig aktivitet for begynnerskrivere: jeg-forankret skriving. Ogs for strre elever vet vi at hvis skrivingen skal g greit, m en ha noe skrive om, og noen og skrive til. I loggboka fr elevene skrive om seg selv, eller andre ting de er opptatt av, til en positiv mottaker, lreren.
Det stimulerer ogs leseutviklingen, fordi det blir viktig for de sm elevene finne ut hva lreren har skrevet.
Min erfaring er at oftest drives loggskrivingen videre av seg selv, gjennom elevens tekst og eventuelle sprsml, og lrerens respons m/sprrsml. Men noen gangen stopper det litt opp, en elev vet ikke helt hva han skal skrive. Da kan en jo be ham skrive om hobbyen sin, friminuttene, hytlesingsboka eller en film han har sett.
Og noen ganger tar lreren fra bunken med logger i utide f eks nr hele klassen er i harnisk over noe som har skjedd i friminuttet, alle vil fortelle hva som skjedde, og kaos er like rundt hjrnet. Da kan det fungere veldig godt dele ut loggbkene og be alle skrive om hvordan de opplevde episoden. Da fr alle utlp for uttrykksbehovet der og da, samtidig som lreren kan lese alle elevloggene og kanskje reagere mer optimalt p det som skjedde, dagen etter?
Som nevnt, venn elevene til datere loggene de skriver, og gjerne andre tekster. Da lager vi oss samtidig en god dokumentasjon p elevenes skriftsprksutvikling, som etter mitt syn sier oss mye mer enn tester av det ene og andre slaget.
Vise noen eksempler p denne typen logger
33. Lrelogg/faglogg skrive seg inn i emnet, for
- finne ut hvor mye elevene kan om et emne.
- innstille elevene p rett kanal.
skrive underveis i et emne,
- for finne ut hvor mye elevene har lrt
- for bruke skriving som redskap for lring
skrive til slutt,
- for oppsummere, gi tilbakemelding til lreren
- lage et fint sluttprodukt
Kan brukes til ivareta den grunnleggende ferdigheten
kunne uttrykke seg skriftlig i alle fag 13.20
Legge inn eksempler her!
13.25: 10 min. pause
13.35 Gjre en Skrive seg inn i et emne-velse -> VL-skjema
Skrive i fem minutt om
I grupper og flge reglene 10 min.
Plenum -> vl-skjema: 10 min.
- Fram til 14.00
13.20
Legge inn eksempler her!
13.25: 10 min. pause
13.35 Gjre en Skrive seg inn i et emne-velse -> VL-skjema
Skrive i fem minutt om
I grupper og flge reglene 10 min.
Plenum -> vl-skjema: 10 min.
- Fram til 14.00
34. Skriv i tre minutt alt du vet om H. C. Andersen! Ikke kikk!
Ikke snakk!
Vet du lite, s dikt!
men skriv hele tida!
36. VL-skjemaet(vet nsker vite lrt) Skrive p flipover eller tavle.Skrive p flipover eller tavle.
37.
Frst nr en prver forklare et begrep eller et problem med egne ord, vil det vise seg om en har forsttt det.
Fra artikkelen Writing to learn. Learning to Write.
Hvordan kan fagstoff brukes til fremme forstelse av fagstoff? Professor F. Hertzberg, 1986
38. Leselogg Kan vre s mangt, f eks:
En slags bokmelding
En vanlig logg i loggboka
Tekst- og tankebok 14.00
Vise noen eksempler14.00
Vise noen eksempler
39. Fordeler med bruk av logg i undervisningen Bruk av skriftsprket p en meningsfull mte.
Elevene blir hrt, alle fr presentere tanker, meninger, oppfatninger
Stimulerer leseferdigheter og skriveferdigheter
Gjr det lett flge med i elevenes skriftsprksutvikling
skrive er lre; skrive er tenke
Kan utvikle de grunnleggende ferdighetene kunne uttrykke seg skriftlig og kunne lese i alle fag (LK06)
Billig, krever bare papir, blyant og litt tid 14.15: Gjennomg denne, + samtale 3 og 3 i fem min. om hvordan det vi har gjort i dag, kan brukes i egen undervisning.
14.25: Plenumstilbakemeldinger, og
GOD JUL!
14.15: Gjennomg denne, + samtale 3 og 3 i fem min. om hvordan det vi har gjort i dag, kan brukes i egen undervisning.
14.25: Plenumstilbakemeldinger, og
GOD JUL!
46. Fire knagger henge loggen p Skriv om noe du har lagt merke til
Skriv om noe som var bra
Skriv om noe du lurer p
Skriv om noe som kunne vrt annerledes
47. Boken Den riktige bok er en havegrind
til et land du fr skjenket som gave.
For enhver str den pen! Enhver kan g inn
og bli gjest i en eventyrhage.
De skjnneste planter, hvis blomster er ord,
str stille og gror der i haven.
Her er det bokstavenes trollmenn bor,
og svinger med ord tryllestaven.
En bok er en rikdom, en bok er en venn,
og kan vel ditt vennskap fortjene
for han som har lrt seg lese i den,
blir aldri p jorden alene.
Andr Bjerke