1 / 40

Skal-skal ikke Trondheim 19/4

Skal-skal ikke Trondheim 19/4. Klasseledelse i et verdiperspektiv. En kort breddepresentasjon av mentale praksismodeller innen ledelse. Frode Jøsang, Ramsvik utadrettet virksomhet 2007. Vi skal i dag ha fokus på 3 lærere :

hypatia
Télécharger la présentation

Skal-skal ikke Trondheim 19/4

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Skal-skal ikke Trondheim 19/4 Klasseledelse i et verdiperspektiv En kort breddepresentasjon av mentale praksismodeller innen ledelse Frode Jøsang, Ramsvik utadrettet virksomhet 2007

  2. Vi skal i dag ha fokus på 3 lærere : 1. Lærer ” Hansen” ---- Den tydelige læreren som respekteres og anerkjennes av elevene. 2. Lærer ”Olsen” --------Den synlige læreren som irriterer og trigger elevene.Den som får frem det verste i elever. 3.Lærer ”Pedersen-----Den autentiske læreren som er en viktig person for elevene.

  3. 3 grunnleggende modeller for den verdibevisste lærer : • Ulikeheter er en styrke • Vi har rom for alle • Komplementaritet er en forutsetning for utvikling Det berikende perspektivet • Medvirkning skaper motivasjon • Myndiggjøring skaper vekst • Myndiggjøring bygger selvverd Empowerment • Sosial kapital skaper romslighet. • Sosial kapital er en forutsetning for læring. Relatering

  4. Ref. Bolman &Deal, Nye perspektiver på organisasjon og ledelse Den verdibevisste lærer jobber med 4 ledelsesstrategier STRUKTURELL LEDELSE RELASJONELL LEDELSE Å skape trygghet og forutsigbarhet for barna gjennom regler, rutiner og konsekvenser og systemer. Evne til å skape gode relasjoner og tillit. SYMBOLSK LEDELSE POLITISK LEDELSE Evne til bygge felles verdier, til å skape god stemning, godt klima og god atmosfære, til å begeistre elevene. Å vite hva som foregår, jobbe med kartlegging, observasjon, problem- og konfliktløsing.

  5. Strukturering Forutsibarhet Klarhet Forventning OMSORGSMATRISE KONTROLL Rimelig balanse Relatering Nærhet, forståelse og kjærlighet VARME

  6. Den verdibevisste lærer har 3 primære mål med sin ledelse : 1. Skape arbeidsro og konsentrasjon 2. Fremme og tilrettelegge for læring og utvikling. 3. Skape prososiale holdninger og verdier.

  7. 3 voksenroller i arbeid med barn Den autentiske Den tydelige Den synlige Verdibevisst Verdibevisst Ego-orientert Lærer Hansen Lærer Olsen Lærer Pedersen

  8. Den gode voksne i skolesamfunnet Evne til å ta rimelige beslutninger Å være en viktig voksen for elevene. • Kunne utvikle relasjoner basert på gjensidig tillit. • Bli en viktig person for eleven som har påvirkningskraft, påvirke elevens valg og skaper varige endringer. • Kunne ta avgjørelser som oppleves som rettferdige og rimelige. • Kunne kommunisere avgjørelsene slik at de blir forstått og akseptert av elevene.

  9. Normdanning gjennom den voksnes standard Forutsigbar Beredt Tydelig Begrepet tydelig betyr at elevene opplever at dine reaksjoner er : Meningsfulle Berettiget Konsistente Rettferdige

  10. Lærer ”HANSEN” Lærer ”OLSEN”. SYNLIG TYDELIG • Merkes, føles og kjennes. • Vil meg vel. • Støttende • Romslig • Klar • Bruker praksismodeller. • Høres • Markeringsbehov • Ego-orientering • Masing og kjefting • Konfronterende

  11. ”Olsen” - Den synlige –Får frem det verste i elevene. • Er ingen kortspiller. • ”Soundblasteren” • Har en lett ”Diagnose”. • Roper i skogen og får svar. • Legger egg. • Bør komme seg til optiker. • Bruker blåkopi. • Har dårlig forhold til SR-bank.

  12. Lærer ”Hansen”- Den tydelige. • Bruker praksismodeller for å skape trygghet og tydeliget. Her er et utvalg. • Spillteori (Spiralen og sosial forståelsesmodell) • Sårbarhetsmodell ( Egne følelser) • Trekanten ( Ferdighetstrekanten) • Trappa mi (Problemtilnærming) • Raketten ( Inngrepsmodell) • Prosessmodell ( Kvalitetssikringsmodell) • Toget mitt ( Flytmodell) • Verdimodell ( De 4 ansikter) • Vekta

  13. Verdiformidlingsmodell Bekrefte det du vil ha mer av. Selv gjøre/etterleve Tilrettelegge for, trene, praktisere øve. Markere tydelig hva du ikke vil ha. Jobbe med konsekvenser. Alvorlig samtale. Ref. Terje Seljelid

  14. Skal du kunne håndtere problematferd analytisk og ikke emosjonelt, så må du ha ord og begreper. Kamper på struktur Krenkelser på verdi Manipulering på relasjon Problematferd handler om disse 3 områdene der læreren er sårbar.

  15. Spillteori : SPIRALEN • Avbrudd • Utbrudd • Utspill • Uthaling • Uro ( Støy-ped.uro-bråk) • Spredning • Provokasjoner • Krenkelser Å kunne sette ord på, ha begreper for det som skjer er en forutsetning for å kunne utvikle handlings-kompetanse.

  16. Ref.Adler&Adler Spillteori Konfliktnivå Elite Prestasjoner Makt Tilhørighet Status Strebere Labilitet SPILLET Stabile vennegrupper Stabilitet Labilitet Søkende elever 20-25% Marginale elever Mobbing 5-7% Fremmedgjøring-Avvisning-Utstøting

  17. Grunnmodell for arbeid med uro og problematferd FERIGHETSTRIANGELET 3. IDENTIFIKASJON : Den voksnes evne til å oppdage og til selv å bryte negative mønstre ved å endre egen atferd eller forståelse. • STANDARD : • Den voksnes evne til å være tydelig/konsekvent og forutsigbar og ferdigheter i å heve barns konsentrasjon om fag . 2. KRITISKE SITUASJONER Den voksnes evne til å takle turbulens, konflikter, avvisning og kritiske situasjoner.

  18. Preaktivitet : Å være i forkant, være beredt på hva som kan skje, tenke igjennom, ha noe i bakhånd, redusere mulighet for at noe skjer, ikke utsette eleven for noe det har forutsetning for å mestre. Reaktivitet Jobbe i etterkant med fokus på hva har vi lært. Lage avtaler, øke selvinnsikt, tilføre konsekvenser. Proaktivitet Gripe inn i situasjoner slik at de løses på en ok måte, i tråd med verdier og med lave inngrep og uten å spisse situasjoner slik at en av partene ”taper”. LEDELSE

  19. Raketten min 7.Sanksjonspregede/konsekvenser LEON PRINSIPP 6. Konfrontasjon 5.Korrigerende og irettesettende 4. De gode grep 3. Dialog og forhandling 2. Støttende og bekreftende tiltak 1.Undervisningsrealterte tiltak

  20. KONSEKVENSTRAPPA : En medieringsmodell Mediering Ansvars-overføring Den voksne setter klar standard for atferd. 1. Eleven får selv ansvar for å finne løsninger på problemet og velge løsning. Hvilke muligheter ser du…..? Forslag?mIdeer? 2. Den voksne gir eleven valgalternativer eleven kan velge mulighet. Hvilken av disse alternativene velger du? 3. Den voksne gir valgalternativer og velger selv løsningsalternativ fordi eleven ikke tar eget ansvar. Her er din mulighet, jeg må velge for deg fordi…... 4. Den voksne tilfører naturlige konsekvenser fordi eleven ikke tar ansvar og heller ikke bryr seg om den voksnes valgalternativ. Er du villig til å ta denne konsekvensen i stedet for å…...

  21. Prosesstoget – for å skape mest mulig flyt og kontinuitet Samarbeidsfokus Aktivitetsfokus Rom Prososial kommunikasjon Forespeiling Visualitet Toget er en visualisering av ” De gode grep”- Hva som er lurt å gjøre i praksisfeltet for å sikre mest mulig suksess?

  22. Vekta Vekta er en modell som forteller oss av viktigheten av tidslinja for barn, at fortid, nåtid og fremtid henger sammen og at utvikling er avhengig av å integrere disse 3 tidsenhetene. Nåtid Fortid Fremtid Forutsigbarhet: At ting ses i sammenheng og er klart for elevene Forankre : repetere, bringe tilbake. Forespeile : Avklare hva som skal skje.

  23. Timen som pedagogisk struktur : PROSESSMODELL 1 START Tilstedeværelse - Rutiner - Struktur-Pedagogiske tegn. 2 FOKUS Pedagogiske tegn - Spesielle virkemidler. 3 PROSESS Aktivitetsfokus - Kontinuum (flyt)-Toget OVERGANGER 4 Momentum- Rutiner - Sekvenser. AVSLUTNING 5 Positiv bekreftelse - Selvevaluering.

  24. Den autentiske Lærer Pedersen

  25. Ledelsesdimensjoner Høy grad av måloppnåelse 3 1 Høy grad av sosial påvirknings-kraft (autensitet) 4 2 Ref. Kaufmann og Kaufmann 1998.

  26. I en ny undersøkelse fra videregående skole svarer 7 % av elevene at lærerne har hatt en viss betydning i forhold til deres identitetsutvikling( men ikke på 1.plass) og 11% at lærerne har hatt betydning for viktigevalg de har gjort i livet. ( men ikke på 1.plass) Ikke særlig mange autentiske lærere de har møtt på sin vei. Foreldrene opplever heller ikke lærerne som autentiske. Lærer kom på 12 plass i forhold til hvem de ville spørre om råd og tips i oppdragerspørsmål.

  27. Ref. Elev og menneske: Nina B,J.Berg : Gyldendal 05 Den autentiske voksne Kjennetegn på den autentiske voksne er at han/hun setter varige spor og spiller en positiv og betydelig rolle i barnets personlige utvikling og identitetsdannelse. (Blir en viktig person for barnet)(Signifikant person i barnets liv)

  28. Konstruktiv feedback-Autentisk voksen Sentralt element innen Identitetsutvikling Skolemotivasjon Forbedring av skoleprestasjoner Bare 10 % av elevene sier at lærerne har fortalt dem konkret hva de må arbeide mer med i de ulike fagene.Ref. Mimir nr 4/2003 side 22-23 Kun 8% ( 8-trinn) sier at de får konstruktive tilbakemelding fra lærer på sitt hjemmearbeid. Snitt Europa er 61%. Ref. (Timmss 05)

  29. Ettergivenhet og ”snillisme” som strategi Der vi roser alt og alle ukritisk for det har vi lært på kurs er viktig. Selv om rosen ikke er fortjent eller produktet er godt nok i forhold til elevens potensiale. Der vi er livende redde for å sette spørsmål ved og å konfrontere elever med manglende innsats og lettvinte løsninger Undergraver lærerens signifikans ( hindrer dem i å utvikle en autentisk lærerrolle med påvirkningkraft for de vi er for veike)

  30. Den autentiske lærer bygges opp gjennom 2.Klare forventninger 1.Utfordringer • Vi skal ha tydelige forventninger til alle våre elever uansett forutsetninger. • Ved at vi har systematiske vurderinger ogtilbakemeldinger til alle elever uansett og ikke er redd for å utfordre elevene våre i forhold til den enkeltes læringspotensiale • Ved at vi er tydelige og ikke redd for å konfrontere manglende innsats og ytelse, men likevel utviser romslighet og forståelse.

  31. Lærersikkerhet ( ref. Elaine Munthe) Tre former for trygghet i læreryrket Å føle, vite at du har tilrettelagt og organisert læringen på en god måte. 1. Praktisk trygghet. 2. Relasjonell trygghet Å vite, føle at du har et godt forhold til klasse, gruppe, den enkelte elev. Å vite, føle at du har nådd over, sett, har kunnet hjelpe, gitt, stimulert den enkelte elev. 3. Didaktisk trygghet

  32. I Elaine Munthes doktoravhandling skårer lærerne sin egen sikkerhet på følgende måte : 1. Plass : Relasjonell sikkerhet 2. Plass : Praktisk sikkerhet 3. Plass : Didaktisk sikkerhet Lærere hadde dårligst magefølelse og dårligst samvittighet i forhold til om den enkelte elev fikk et godt nok tilpasset tilbud og den individuelle hjelp og stimulering som skal til for å være i en god læreprosess. De mente selv de var best på relasjoner og rimelig god på organisering. Hva mener elevene om lærer-elevrelasjoner?

  33. Thuen og Bru ( SAF 1999) 37% av elevene på 9. Klassetrinn er misfornøyd med emosjonell støtte fra sin lærer ( 15% svært misfornøyd) Tallene for barneskolen var 22% som var misfornøyd. ( 6% svært misfornøyd)

  34. Noe av det viktigste i forhold mellom barn og voksne er sosial kapital. Med sosial kapital mener vi barnas opplevelse av : • Å bli sett og bekreftet av den voksne • 2. Å føle støtte av den voksne, at han/hun bryr seg om meg både i forhold til utvikling/fremgang og som menneske. • 3. Å føle at den voksne liker meg, ser det gode jeg gjør og leter etter mine kvaliteter. • 4. At jeg føler meg verdsatt og inkludert.

  35. Sosial kapital utvikles gjennom : • Små bekreftelser i hverdagen.( blikk, berøring,blunk.) • Systematisk bruk av navn. • Bruk av felles referanser. ( Husker du......) • Måten du henvender deg til elever. • Huske ting ( Hvordan hadde du det hos tante og onkel i helga?) • Godt forhold til foresatte. • Konstruktive tilbakemeldinger. ( konkret ros-konstruktiv kritikk) • Vektlegging av det positive, av vekst og utvikling. • At den voksne signaliserer tilgjengelighet og støtte. • At den voksne viser innsikt og forståelse og kan ta elevens perspektiv.

  36. 4 dybdenivåer innen voksen- barn relasjoner Nivå 1 Det profesjonelle nivå : På dette nivået jobber du primært i forhold til teori og reflekteres kun av feedback fra dine kolleger. Nivå 2 Det personlige nivå : På dette nivået involverer du deg og viser interesse for barnet og barnets situasjon. Nivå 3 Det private nivå : På dette nivå åpner du deg selv og forteller om egne opplevelser og følelser. Nivå 4 Det intime nivå : På dette nivå utviskes voksen-barn relasjon der du blir mer kamerat enn leder eller du påtar deg andre funksjoner enn jobben tilsier. ( surrogatforeldre, tar med barnet hjem etc.)

  37. Klem og Connel ( 2004) og betydning av lærer-elevrelasjon. Lærerstøtte Ref.Klem A.M og Connel JP : Linking teacher support to student engagement and Achievement, Journal of School health, Sept. 2004 Skolefaglige prestasjoner Elevengasjement • Elever som opplever deres lærere som : • Omsorgsfulle • Strukturerte • Har klare realistiske og positive forventninger 6.Opplever at lærerne bryr seg om dem 4. Som involverer seg. 5. Stimulerer selvstendighet Vil ha 3 ganger så høy innsats og engasjement i skolefag.

  38. Det er særlig 3 faktorer innen voksen-barn relasjonen som er viktig.( Birch og Ladd ,1993) • Nærhet ( grad av varme-åpen kommunikasjon-trygghet) • Lav avhengighet ( utvikling av selvstendighet og autonomi) • Fravær av konflikter i voksen-barn relasjonen.

  39. Wentzel 1996 4 kvalitetskriterier ved voksen-elevrelasjoner 1. Demokratisk tilnærming gjennom respekt. (lytte til, ta på alvor, sikre innflytelse) 2. Anerkjenne individuelle forskjeller, at barn er ulike. 3. Høye positive forventninger til alle barna. 4. Positiv oppmuntring og konstruktiv feedback

  40. Generell relasjonsbygging mellom barn og voksen Thomas Nordahl, 2002. Verdsett barnets Se den enkelte sosiale verden Vær i posisjon til barnet Anerkjenne barnet Ha kulturell kompetanse Innsikt i barnets bakgrunn

More Related