Arrang r: RVTS team flyktninghelse og tvungen migrasjon Ved Kenneth Haugjord, Psykolog og Martin M ls ter, klinisk sosi

1. Arrang�r: RVTS team flyktninghelse og tvungen migrasjonVed Kenneth Haugjord, Psykolog og Martin M�ls�ter, klinisk sosionom

6. Empatiens bakside Sekund�rtraumatisering, omsorgstretthet og utbrenthet

7. Hva er stress? Stress og modeller av stress Hva er utbrenthet? Hva er det som gj�r at vi blir utbrente? Hvilke forhold virker inn p� dette? VS Hva er sekund�r traumatisering? Hvilke forhold predisponere for dette Hvilke forhold virker inn p� dette? Forebygging gjennom egeninnsats og/eller fra arbeidsgiver/organisasjonens side

8. Kunnskap om stress Hva menes med �Jeg er stresset� Kunnskap om stress Effekten av stress over tid Konsekvenser n�r hjelperen blir stressa

9. Stress kan forst�s p� flere m�ter Hva er en stressor (positiv og negativ) Stress fra utsiden Stress fra innsiden Eller en interaksjon Til diskusjon/summing. Gi eksempler p� stressende hendelser!Til diskusjon/summing. Gi eksempler p� stressende hendelser!

10. Stress fra utsiden (Holmes og Rahe 1967)  Partners d�d - 100 Skilsmisse � 73 Fengsel - 63 D�d av familiemedlem - 63 giftem�l - 50 Bli sparket fra jobben - 47 Graviditet - 40 Ny jobb - 36 St�rre l�n - 31 Problemer med svigerforeldre - 29 Gode personlig prestansjoner - 28 Begynne/ slutte p� skole - 26 Problemer med sjefen - 23 Ferie - 13 Jul - 12 En popul�r m�te � forst� stress p� var at stress var noe som skjedde deg. En hendelse som kom utenfra. Holmes og Rahe forska p� stress � utvikle en skala hvor ulike hendelser ble gitt en verdi yutfra hvor vanskelig/stressende den var. Hendelser ble gitt en verdi fra 0 til 100 relativt til art partners d�d ble gitt verdien 100 ogvar den mest stressend hendelsen, og giftem�l verdie 50. Forskere kunne p� den m�ten studere hvor mange hendeler en person hadde opplevd de siste 12 m�nder. Legge sammen verdien p� hendelsene og se om det var noe forhold mellom stress � helse. En popul�r m�te � forst� stress p� var at stress var noe som skjedde deg. En hendelse som kom utenfra. Holmes og Rahe forska p� stress � utvikle en skala hvor ulike hendelser ble gitt en verdi yutfra hvor vanskelig/stressende den var. Hendelser ble gitt en verdi fra 0 til 100 relativt til art partners d�d ble gitt verdien 100 ogvar den mest stressend hendelsen, og giftem�l verdie 50. Forskere kunne p� den m�ten studere hvor mange hendeler en person hadde opplevd de siste 12 m�nder. Legge sammen verdien p� hendelsene og se om det var noe forhold mellom stress � helse.

11. Stress fra innsidenSeyle (1950) Seyle utviklet en modell p� stress etter � ha observert de bilogiske respoinsene dyr hadde til stressende stimuli. Dette er er veldig likt det som Ina snakket om i forhold til traumatsik stess. �Seyle observerte at dyr reagerte i siste instans med tap av apetitt, minsket energi og slapp muskelatur. Han kalte denne reaskjonen for GAS(General Adaption syndrom). Og Gas har tre ulike faser. F�rste fase er Alarm fasen I denne fasen mobiliseres kroppens resurser . Men kroppen kan ikke holde ut denne alamfase/ mobilisering lenge. Hvis den fortsetter s� vil organismen etterhvert d� Neste fase er MOTSTANDSFASEN. I denne fasen s� pr�ver kroppen � tilpasses seg stressoren. Evnen til motstand mot nye stressorer er n� mindre. Og personen er s�rbar for helse problemer/ immunforsvaret er svekket. Utmattelsesfasen. Kroppen/organismen er utslitt og ressursene er brukt opp. Har ikke resurser til � komme sg elelr motst� nye stresorer. Hvis stressoren fortsetter kan det f�re til alvorlig sykdom og d�d(hjerte infarkt) Denne modellen forklarer godt reaskjoner til langtids stress. Og man finner bevis or de bilogiske responsene

12. En interaksjon(Lazarus og Folkman 1984) Lazarus argumneterte for at stress handler om den objektive eksterne hendels, men ogs� om individets kognitive forst�else og tolkning av stressoren og egen evne til � takle situasjonen. I f�rste omgang s� er det individets vurdering av en hedelse som farlig eller ufarlig. Hvis hendelsen vurderes som farlig s� er neste steg hvorvidt personen ser seg is tand til � mestre situasjone. Hvis hendelsen kan mestres s� er f�rere det ikke til stress. Men hvis personen vurdere at han eller henneikke har kapasistet til � mestre situasjon s� vil det f�re til stress. Foreksempel kan en forkj�lelse i en prim�rvurdering tenkes � v�re en positiv hendelse fordi du ikke trenger � g� p� jobb dagen etterp�. Eller som n�ytral fordi du kan vurderer at det du holder p� med ikke affisers. Eller som negativ fordi du skal i et vigtig m�te dagen etter. I sekund�rvurderinge er det personens f�lelse av � mestre situasjone p� tross av 2forkj�lelse som spiller bliver vigtig. Lazarus argumneterte for at stress handler om den objektive eksterne hendels, men ogs� om individets kognitive forst�else og tolkning av stressoren og egen evne til � takle situasjonen. I f�rste omgang s� er det individets vurdering av en hedelse som farlig eller ufarlig. Hvis hendelsen vurderes som farlig s� er neste steg hvorvidt personen ser seg is tand til � mestre situasjone. Hvis hendelsen kan mestres s� er f�rere det ikke til stress. Men hvis personen vurdere at han eller henneikke har kapasistet til � mestre situasjon s� vil det f�re til stress. Foreksempel kan en forkj�lelse i en prim�rvurdering tenkes � v�re en positiv hendelse fordi du ikke trenger � g� p� jobb dagen etterp�. Eller som n�ytral fordi du kan vurderer at det du holder p� med ikke affisers. Eller som negativ fordi du skal i et vigtig m�te dagen etter. I sekund�rvurderinge er det personens f�lelse av � mestre situasjone p� tross av 2forkj�lelse som spiller bliver vigtig.

13. Viktige forhold som p�virker opplevelsen av stress Forutsigbarhet - Hos tannlegen Kontroll / p�virkning p� egen situasjon L�rt hjelpesl�shet Opplevelse av mening - P� sykehjemmet Med andre ord: Vi kan t�le veldig mye belastninger hvis vi vet hva som skal skje, har f�lelsen av � p�virke det selv og finner det meningsfylt Med andre ord: Vi kan t�le veldig mye belastninger hvis vi vet hva som skal skje, har f�lelsen av � p�virke det selv og finner det meningsfylt

16. Det moderate stress syndrom Tretthetsreaksjoner Psykosomatiske plager Spesielle stressplager Kan v�re tegn p� at man er i starten eller mellomstadie i sykdomsprosessen mot utbrenthet Likner p� Utbrenthet. Men selvstendig tilstandLikner p� Utbrenthet. Men selvstendig tilstand

17. Moderat stress syndrom �rsak ofte i arbeidsmilj�(atmosf�re og arbeidsbetingelse) Forekommer ofte hos ansatte som ikke har klientkontakt Selvstendig tilstand/ forekommer oftere en utbrenthet Men kan v�re et tegn p� en utbrenningsprosess

18. Utbrenthet/Burnout Er en situasjonsbetinget, arbeidsbetinget og tidsavgrenset stresstilsstand F�lge av langvarig, hyppige og intense emosjonelle p�kjenninger og sosiale interaksjoner i arbeid der hjelp, omsorg og service st�r sentralt

19. Utbrenthet Betegnes som et stress syndrom preget av f�lgende symptomgrupper. Emosjonell utmattelse Emsojonell distansering Redusert personlig yteevne

20. Emosjonell utmattelse Sentral dimensjon Mister entusiasme og positive f�lelser, sympatien og respekten Mister engasjement i andres liv, tanker og f�lelser. Symptomene for ofte et depressivt preg

21. Emosjonell distansering Tingliggliggj�ring og kynisme/ evnen til empati og medf�lelse blir borte Distanserer seg fysisk og psykisk for ikke � bli innvolvert Er n�rt knyttet til emosjonell utmattelse og kan v�re en direkte f�lge av denne

22. Redusert yteevne Tap av selvtillit og tro p� egne evner. Redusert selvaktelse Man fors�ker � kompansere med � v�re mye p� jobb P�tar seg mange oppgaver Betraktes som arbeidsnarkoman Overidentifisrer seg med jobben/ tenker jobb hele tiden Ikke n�dvendigvis at denne dimensjon er markert for � bruke begrepet utbrenthet.

23. Utbrenning The honeymoon/entusiasme Oppv�kningen/stagnasjon Brownout/frustrasjon Full scale Burnout/apati

24. The Honeymoon Entusiasme, energi og optimisme Du elsker jobben og jobben elsker deg Alt man skal f� til H�y grad av identifisering Jobben er alt du �nsket deg Du er forn�yd med jobben og arbeidskollegene

25. Oppv�kningen Stagnasjon i utvikling Dine forventninger var urealistiske Den ansatte f�ler ikke lenger at han/hun lykkes Setter sp�rsm�lstegn ved egen kompetanse Negative tanker Opplevelse av styrke og kontroll minskes Jobben er ikke helt slik du trodde den var Arbeidskolleger og organisasjonen er ikke perfekte Noe er galt. Vet ikke helt hva St�rre innsats hjelper ikke Man blir tr�tt, kjeder seg og opplever mer og mer frustrasjon

26. Brownout/Frustrasjon Entusiasme og energi bliver til kronisk utslitthet og irritabilitet En destruktiv prosess med f�lelse av maktesl�shet og oppgitthet som affiserer: Relasjoner Evnen til � utf�re jobben Egen helse, alkohol, s�vn og matvaner Opplever angst, sinne, irritabilitet, utilfreds med jobben, d�rlig trivsel, jobbstress Skal jeg gidde

27. Fullscale burnout/Apati Man blir mer apatisk Bryr seg lite Resignasjon, isolasjon, trekker seg tilbake fysisk, psykisk og sosialt Opplever tap av selvtillit Pessimistiske fremtidsutsikter Fysisk og psykisk knekk Selvmord, hjerteinfarkt

28. Forebygge utbrendthet Et �top down� fenomen Bottom up aspektet

29. Leiter og MaslachTop Down Arbeidsmengde Bel�nning Sammhold/felles m�l Rettferdighet Verdier Organisasjonskultur

30. P� individ niv�Bottom up Sette grenser Gi beskjed Skille mellom jobb og privatliv. Ikke ta med jobben hjem. S�rge for egen helse Trene/ spise riktig Ha andre interesser Pleie det sosiale liv L�re avslappning/joga etc

31. Ond sirkel

33. Stress i arbeid med (traumatiserte) flyktninger Sekund�rtraumatisering

34. Definisjon av begrepene Sekund�r traumatisering Parallell til PTSD/ akutt stress syndrom Vikarierende traumatisering Resultat av empatisk involvering/motoverf�ring P�virke antagelser om selv, andre og verden Omsorgstretthet - paradoks: empati som forutsetning og risiko for hjelperen Brukes til dels om hverandre Empati og identifiseriingEmpati og identifiseriing

35. Definisjon av �traumatisk� ���or learning about unexpected or violent death, serious harm, or threat or injury experienced by a family member or other close associates� PTSD Unng�else, gjennopplevelser, �kt aktivering.

36. Gjenopplevelser Flashbacks Dr�mmer/mareritt om det klient forteller Det som minner om klient/hendelsen f�r en til � tenke p� det den har v�rt utsatt for Stadige tanker om/p� klient

37. Unng�else Anstrengelse for � unng� tanker/ f�lelser Anstrengelser for � unng� spesielle situasjoner, steder eller aktiviteter Lett for � glemme Minsket interesse for spesielle aktiviteter Sosial unng�else Minsket f�lelsesregister Mindre opptatt av framtid

38. �kt aktivering Vansker med � sovne og sove Irritabilitet Konsentrasjonsvansker �kt alarmberedskap Fysiologisk reaktivering til spesielle situasjoner el. �cues�.

39. Forhold i flyktningarbeidet som disponerer Arbeid med liv/d�d Arbeid med folk i krise - asyls�kere Containerfunksjon Mennesker i n�d Generell tilgang p� informasjon om krig, trusler, tortur, forf�lgelse som p�g�r Man gir mye/ mye medf�lelse

40. Hva gj�r det med deg! Motoverf�ring Overinnvolvering Distansering Roller man blir tildelt Hjelper/ savior eller fiende/b�ddel

41. Er det vanlig � bli sekund�rtraumatisert? Livstidsprevalens for PTSD er 7,8% i den vanlige befolkning(usa) Et studie fant at 15% av sosialarbeidere m�tte kriteriene for en PTSD uken f�r de ble intervjuet Dem som arbeider med torturoverlevere, barn og kvinner utsatt for vold og overgrep er i en s�rskilt risiko(Bober og Regeher 2006) Studier etter 9/11 Bober og Regeher: Antall timer arbeid med med counselling hadde en betydning, antallet timer med counsellign med traumatsierte ahdde ebtydning. Alder var negativt korrelert med PTSD symptomer Bober og Regeher: Antall timer arbeid med med counselling hadde en betydning, antallet timer med counsellign med traumatsierte ahdde ebtydning. Alder var negativt korrelert med PTSD symptomer

42. Forebygge Sekund�rtraumatiseringHva anbefales! Balanse og skille mellom jobb og privatliv Supervisjon/veiledning �ke kompetanse/utdanning-�kt kontroll og mestringsf�lelse Kollegial st�tte og dr�ftinger/mulighet for uformelle tilfeldige dr�ftinger Redusere antallet av de �tyngste� klientene Organisere timeplanen p� en �fornuftig m�te� Ta vare p� seg selv, mat, trening, s�vn, hobby Gj�re ting man liker, fokus p� familieliv, redusere volds inntrykk fra tv, b�ker etc. Terapi Organisasjonskultur og struktur En sekund�rtraumatisert organisasjon

43. Hva kan du gj�re for deg selv PSYKOLOGISK Reflektere uten � �ruminere� L�r � si nei Smil Tid for deg selv Emosjonelt V�re sosial Gr�t Le Humor Si gode ting til deg selv P� Arbeideplassen Ta pauser Sett grenser Kollega st�tte Veiledning Ferier

44. Hjelper det? Ikke alltid slik at man gj�r det man tror skal hjelpe Studie viser at det er lite sammenheng mellom det man tror virker og det man faktisk gj�r!! Lite forskning p� dette. Arbeidsmengde, antallet av traumatiserte klienter, og hvor lenge man har arbeidet med traumatiserte (Bober og Regher)

45. Mindfullness som en strategi Erfaring fra terapirommet Stress responsen er naturlig Ikke undertrykk stressresponsen Mindfullness / f� kontakt med kroppen Legg merke til teknikker!! Pust inn gjennom nesen, legg merke til hvordan pusten beveger seg gjennom nesen, ned i brystet og magen. Kanskje du legger merke til om pusten f�r lett passasje eller kanskje den er litt hindret. Body Scan Legg merke til hvordan du st�r, hvordan dine f�tter er. Kanskje du lender deg mer p� den ene foten. Kanskje du lender deg litt bakover eller forover Legg merke til anklene. Hva legger du merke til OSV

46. Sekund�rtraumatisering og utbrenthet L�sningene p� sekund�rtraumatisering forebygger utbrenthet Ulike strategier for � minske sekund�rtraumatisering Utvikle redskaper for � hjelpe andre eller for � hjelpe seg selv til � takle hjelpel�shet

47. Arbeidsmessige strategier for � dempe ST og forebygge utbrenthet Klar organisasjonsstruktur Veiledning Debrifing Justere/ omforme oppgaver (mengde, type osv.) Kompetanseutvikling Gi sosial st�tte og tilbakemelding Stimulere medvirkning i ledelse, �medeier modell� Analysere roller og klargj�re forventninger

48. Individuelle tiltak for � dempe ST og forebygge utbrenthet Kjenne og sette sine grenser Sette realistiske m�l Tenke positivt Unng� personliggj�ring S�ke fornyelse Ta vare p� hverandre Sp�rre om dine medarbeideres strategier for � unng� ST.

49. Forebyggende huskeregler! Lytt til kroppen � den sier fra! Bli kjent med egne stress reaksjoner �v deg i gode avspenningsteknikker Ha realistiske krav til deg selv Snakk med andre om det som plager deg Hold deg i god fysisk form Gj�r ting du liker � ha velv�re og trivsel!

50. � v�re profesjonell � bli ber�rt � innse sine begrensninger T�rre � be om hjelp