Vurdering FOR læring

1. Vurdering FOR læring 21.november 2011 Marianne Dahl, studieleder Rosenvildevgs

2. Lærers betydning for elevers læringsutbytte 52 000 studier, 83 mill elever, 800 metastudier, J. Hattie ”Visible learning” 2009

3. Vurdering for læring Hva slags vurdering er det?

4. Målet for vurderingsarbeidet:

5. Hvordan får vi til dette? • Felles forståelse av mål og kjennetegn • Gode tilbakemeldinger • Balanse uformell og formell vurdering

6. Disposisjon • Læreplan – kompetansemål – kriterier – kjennetegn – taksonomi • Tilbakemeldinger • Uformell og formell vurdering, egenvurdering • Kompetansebegrepet og sluttkompetansen

7. Kilder • Forskrift til opplæringsloven kap.3 • www.udir.no/Vurdering/Vurdering-for-laring/ • Prosjektet ”Bedre vurderingspraksis” • Beskrivelse av vurderingspraksisen knyttet til K06 • Vurderingsheftet i Akershus FK • Vurderingspraksis på Rosenvilde VGS

10. For at elevene skal få noe ut av en framovermelding må de vite hva en god prestasjon er. • Modellering: mester/svenn • Forståelse av mål og kriterier/kjennetegn Helle (2011), Sadler (1983)

11. Hvor ofte modellerer du for elevene? f.eks. viser hvordan et ferdig avsnitt i en skriftlig tekst skal se ut? Hvordan jobber du med kompetansemål og kjennetegn for at elevene skal forstå hva som forventes?

12. Mål, kriterier og kjennetegn diskuteres med elevene kontinuerlig => elever og lærere har et felles språk og en felles forståelse av krav og forventninger

13. Arbeid med kompetansemål og kjennetegn • Kompetansemålene i K06 har ulik kvalitet i ulike fag: • Dikotome mål: • legge om dekk og avbalanserehjul (Bilfaget lette kjøretøy) • Konkrete mål: • gjøre rede for faktorer som virker inn på størrelsen til en populasjon (naturfag) • Vide mål: • mestre ulike skriveroller som finnes i skole, samfunn og arbeidsliv (norsk)

14. Konkretisering av kompetansemålene Ofte sitter vi med en taus kunnskap om hva som forventes innenfor et kompetansemål • Er alle enige? Ulik bakgrunn og erfaring • Skal læreboka styre?

15. Faggruppa som tolkingsfelleskap er viktig • Tid til samarbeid • Utveksling på tvers av skoler – nettverk • På tvers av fylker?

16. Arbeid med kompetansemålene • Kompetansemålene er grunnlaget for vurdering av elevenes læring i fagene. • Utdanningsdirektoratet har slått fast at det er skolenes oppgave å konkretisere kompetansemålene, samt utvikle kjennetegn som beskriver i hvilken grad elevene har nådd kompetansemålene

17. Skillet mellom kriterier og kjennetegn

18. www.udir.no/Vurdering-for-laring/Om-vurdering-og-laring/Kriterier-og-kjennetegn/www.udir.no/Vurdering-for-laring/Om-vurdering-og-laring/Kriterier-og-kjennetegn/ • Kriterier er beskrivelse av hva som kreves av et spesifikt arbeid eller oppgave. • Kjennetegn på måloppnåelse er graderte beskrivelser av hva som kjennetegner kompetanse på ulike nivå sett i lys av mål/kompetansemål.

19. Eks. kriterier: «Min familie» historie En god besvarelse har: …en klart formulert problemstilling som virker som en ”rød tråd” gjennom besvarelsen. Besvarelsen må ha en klar sammenheng.…en problemstilling som oppfattes som interessant/ viktig…heller en enn mange innfallsvinkler…en gjennomførbar undersøkelse – man skal ikke bare gjengi hva andre sekundærkilder (bøker) har sagt…aktiv bruk av flere kilder – gjerne primærkilder. Eleven oppmuntres også til å bruke lokale kilder, men dette er ikke noe krav…vurdering av kildene…fotnoter, sitatmarkører og lister over muntlige og skriftlige kilder…refleksjoner som setter ens egen undersøkelse inn i en større sammenheng…en konklusjon som knyttes til problemstillingen…korrekte, historiske opplysninger – framstillinger som i stor grad avviker fra annen historieforskning, må kommentere dette…et godt, presist språk…en vinkling som gjør at historien virker personlig relevant for eleven

20. Kriterier/nøkkelkvalifikasjoner og kjennetegn - eksempel på egenvurdering og hverandrevurdering fra HS Vg1 • Tema: Kommunikasjon med brukere • Mål: Eleven skal kunne kommunisera med ulike brukarar ut frå deira behov og modningsnivå. • Oppgave: Tenk deg at du arbeider i et av yrkene innenfor Helse- og sosialfag. • Du velger selv hvilket. Oppgaven skal skrives på data. Du har vært i praksis i Prosjekt til fordyping • i to perioder. Tenk etter hva du erfarte i om kommunikasjon og gi eksempler på hvordan du vil • kommunisere med ulike brukere ut fra deres behov og modningsnivå. • Beskriv og begrunn. • Vurdering: • Du blir vurdert etter nøkkelkvalifikasjoner og kjennetegn på ulik grad av • måloppnåelse i tabellen nedenfor. • Når du mener du er ferdig, kan du bytte oppgave med en annen. Gi to positive tilbakemeldinger og en ting som kan forbedres. • Helt til slutt skal du egenvurdere besvarelsen i forhold til mål, oppgavetekst og kjennetegn.

22. Oppgave: Fagsamtale i historie Se film: http://www.udir.no/Vurdering-for-laring/Eksempler-fra-praksis/Film-Rosenvilde-vgs/ Alle forbereder et innlegg knyttet til hvert av de kompetansemålene som skal tas opp i samtalen. Klassen deles i to. Halve klassen samtaler om kompetansemålene, mens resten løser en selvstendig skriftlig oppgave. Deretter bytter gruppene. Læreren gir hver enkelt elev en vurdering basert på kriteriene nedenfor. Kriterier • Minimum en replikk eller innlegg. • Faglig innhold • Bruk av fagbegrep • Relevans • Trekke linjer mellom ulike deler av fagstoffet • Selvstendige refleksjoner • Kildebruk • Lyttekompetanse • Debatteknikk

24. Utvikling av lokale kjennetegn bør • ta utgangspunkt i kompetansemål i læreplaner for fag (LK06) • beskrive hva som er typisk for karakteren 2, 3 – 4 og 5 – 6 • beskrive hva elevene mestrer, og ikke hva elevene ikke mestrer • utformes slik at også elever i større grad gjøres kjent med det som vektlegges i vurderingen og kan benytte kjennetegnene til egenvurdering og vurdering av medelever • utarbeides for grupper av kompetansemål i læreplanen for å støtte vurdering av elevenes samlede kompetanse i faget • samlet sett gjenspeile kompetansemålene i faget og være lokalt tilpasset • forsterke grunnlaget for vurdering som en integrert del av det daglige læringsarbeidet

25. Utvikling av lokale kjennetegn bør imidlertid ikke: • gjøre læreres profesjonelle vurderinger overflødige • fungere som en ”oppskrift” for vurdering, i den forstand at lærere kan krysse av for hva elevene kan og ikke kan, og deretter summere dette til en karakter. • signalisere at det sentrale er å plassere elevene på bestemte nivåer for måloppnåelse som kan bidra til å opprettholde en vurderingspraksis med et summativt preg • forsterke fokus på sluttvurdering og summativ vurdering på bekostning av formativ vurdering og vurdering for læring

26. Hvordan kan vi utforme kjennetegnene?

27. Kjennetegn kan utformes • generelt i faget • til et enkelt kompetansemål eller • til en vurderingssituasjon der man prøver grupper av kompetansemål • Hva er mest hensiktsmessig?

29. Til et enkelt kompetansemål

30. Kjennetegn til en spesifikk oppgave • eksempel fra Restaurant og matfag • Råstoff, produksjon og kvalitet. • Oppgave: Filetering og tilberedning av fisk. • Kompetansemål: • vurdere kvaliteten av råvarer, hjelpestoff og tilsetjingsstoff • bruke relevante faguttrykk. gjere greie for fellestrekk og særmerke for yrka innan matfag • praktisere personleg hygiene og produksjonshygiene i samsvar med gjeldande regelverk • planleggje, gjennomføre, dokumentere og vurdere eige arbeid i samsvar med relevant regelverk og styringsdokument i matfag • bruke enkle måle-, styrings- og reguleringsteknikkar i produksjonsprosessen • planleggje og gjennomføre presentasjon av produkt for sal

34. Filmanalyse norsk-f

35. Arbeid med kjennetegn Tolkningsfellesskap Prosess med utarbeiding, utprøving, diskusjon: • bedre læreplanforståelse • mer samarbeid om utarbeiding av oppgaver • mer rettferdig vurdering av elevens kompetanse opp mot læreplanmålene • bedre faglige begrunnelse + veiledning for å bedre måloppnåelsen • letter elevmedvirkning i vurderingsarbeidet Konklusjoner fra prosjektet «Bedre vurderingspraksis»

36. Men utfordringer finnes! • Vurderingspraksis med kjennetegn på måloppnåelse kan oppleves som omfattende • Kjennetegn kan være krevende for elevene, helt nødvendig med god kommunikasjon • Elevene har mange fag, flere lærere og forskjellige systemer. Kjennetegnene på måloppnåelse ulikt utformet på grunn av læreplanenes ulike struktur • Krever godt samarbeid lærerne imellom

37. Har Blooms taksonomi vært (og er kanskje) vår ryggmargsrefleks? Gjengi – gjøre rede for – drøfte

38. Taksonomi og verb • Kompetansemålene er allerede formulert på et nivå i taksonomien:

39. SAMFUNNSFAG: • definere omgrepet makt og gje døme på korleis makt blir brukt i verdssamfunnet • forklare omgrepet globalisering og vurdere ulike konsekvensar av globalisering • gje døme på internasjonalt samarbeid og beskrive Noreg som internasjonal aktør • gjere greie for FNs arbeid med fred og menneskerettar og forklare FNs rolle i det internasjonale arbeidet for urfolk • gjere greie for EU sine mål og styringsorgan og diskutere Noreg sitt forhold til EU • bruke digitale verktøy til å finne døme på ulike typar konfliktar i verda og presentere ein aktuell internasjonal konflikt og forslag til å løyse konflikten • gjere greie for årsaker til at somme land er fattige og somme rike og drøfte tiltak for å redusere fattigdom i verda • gjere greie for kva som kjenneteiknar internasjonal terrorisme og reflektere over årsaker til terrorisme • diskutere samanhengen mellom økonomisk vekst, miljø og berekraftig utvikling

40. Taksonomi og K06 Ulike verb skal ikke automatisk angi graden av måloppnåelse, slik som i Blooms taksonomi. Det å kunne drøfte er for eksempel ikke nødvendigvis et tegn på høy måloppnåelse.

41. Er det mulig å gjengi, gjøre rede for og drøfte på ulike nivåer?

42. Drøfte

43. Måloppnåelse langs hele vurderingsskalaen Finne informasjon: Bruker flere kilder og avgjør hvor relevant informasjonen er Forstå og tolke: Tolker dilemmaer, tvetydigheter og motsetninger i oppgaven Å reflektere over og vurdere: Bruker fagkunnskap til å kritisere og videreutvikle også egne oppfatninger 5-6 Finne informasjon: Bruker flere kilder og trekker ut informasjon Forstå og tolke: Ser sammenhenger mellom ulike deler av oppgaven og tolker sammenhenger som ikke er tydelige Å reflektere over og vurdere: Bruker fagkunnskap til begrunnede vurderinger 3-4 Finne informasjon: Bruker en eller få lett tilgjengelige kilder Forstå og tolke: Oppfatter hva oppgaven dreier seg om og trekker enkle slutninger Å reflektere over og vurdere: Uttrykker personlige meninger og erfaringer 2 Basert på skalaen for nasjonale prøver i lesing for 8. trinn

44. Påstand Konkretisering av mål og kjennetegn er: • grunnlaget for læringsfremmende tilbakemeldinger i en god underveisvurderingspraksis • svaret på tilpasset opplæring • en effektivisering av lærerens tilbakemeldingspraksis

45. Tilbakemeldinger Hvordan få tid til å gi gode tilbakemeldinger skriftlig eller muntlig? • Gode kjennetegn som elevene kan bruke • Egenvurdering/Hverandrevurdering • Må tenke hvordan vi organiserer oss for å få gitt tilbakemeldinger • Fokus på læringsstrategier

46. Hatties 3 nøkkelspørsmålsom eleven skal få svar på i tilbakemelding • Hvor skal jeg? Hva er målet? • Hvordan har jeg gjort det? • Hva skal jeg gjøre for å blibedre?Hva erdetførsteskrittet?

47. Hvordan utforme gode framovermeldinger? • Elevene må få svar på hvordan egne prestasjoner samsvarer med mål, krav og kjennetegn. • Hva skal eleven gjøre for å minske gapet? • Dialog - monolog/Muntlig - skriftlig • Variasjon – rutine • Konkret – generelt • Kontinuitet – tilfeldig • Fokus på oppgave – fokus på elev/person (Helle og Sadler)

48. Hatties ulike nivåer i framovermeldinger • Det konkret faglige: «Du kunne ha skrevet mer om Versaillestraktaten» / «Du kunne ha brukt en annen tang». • Fagspesifikk læringsstrategi: «Her kunne du ta i bruk strategien om utdyping av argument som vi har snakket om»/ «Her kunne du ha lest instruksjonsboka først eller bedt om hjelp» • Appellere til egenevaluering: «Vi har gått gjennom strategier for utdyping av argumenter. Sjekk om disse er med.»/ «Vi har laget en sjekkliste for testing av bremser. Har du brukt denne» • Tilbakemeldinger knyttet til person: «Du er en flink elev/lærling»

49. Fokusere på generelle læringsstrategier i tilbakemeldingene: • Hvordan jobbet du i perioden? • «Tok du notater?» • «Samarbeidet du med noen?» • «Spurte du om hjelp?» • Kan du jobbe annerledes? • «Er det en ide å bruke andre lese- og notatteknikker neste gang?» • «Er det en ide å lage en oversikt over alle operasjonene på forhånd neste gang?»

50. Du kommer et godt stykke på vei i forhold til å skrive en drøftende artikkel på den måte det skal gjøres! Det vil si at du diskuterer hvordan klassene endrer seg som en følge av den industrielle revolusjon. Jeg tror noe av grunnen til at du klarer det, er at du fulgte oppskriften jeg ga dere og at du har en problemstilling som innbyr til drøfting. • Du beskriver veldig fint og ryddig hvordan de ulike klassene og samfunnet var før den industrielle revolusjonen. • Du klarer flere steder å bruke kildene direkte i teksten. Det er bra og det kan du gjøre mer av! DETTE KAN DU JOBBE MER MED: • Jobb med at drøftingen holder seg til problemstillingen. Du får ikke diskutert skikkelig hvordan det går med alle klassene etter den industrielle revolusjon, og du bør også oppsummere problemstillingen i avslutningen. • Jobb med struktur på drøftingen din. Du gjentar litt. Et moment i hvert avsnitt er en fin regel. • Du kan godt bruke flere helt konkrete eksempel i en slik drøfting.