Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder

1. Rekruttere og beholdeOm helsepersonell i rurale og urbane områder Presentasjon for foretaksledere ved Finnmarkssykehuset og HR-ledere i Helse Nord Hammerfest 17.02.2013 Konst. forskningsleder Birgit Abelsen Nasjonalt senter for distriktsmedisin

2. Hovedmålet med Recruit & Retain • å utvikle strategier og tiltak som kan bidra til at flere høyt kvalifiserte helsearbeidere rekrutteres til og blir værende over tid i områder utenfor de store byen • Det er avgjørende å kunne identifisere ulike faktorer som kan ha vesentlig betydning for om man lykkes med slik rekruttering og stabilisering • Her kommer spørreundersøkelsen inn

3. Spørreundersøkelsen kartlegger • Hva er urbant og hva er ruralt? • Bakgrunnsopplysninger: kjønn, alder, type utdanning, antall år arbeidserfaring som helsearbeider, sivilstatus, rural tilhørighet i oppvekst og/eller utdanning, erfaring fra arbeid i ruralt område • Respondentenes nå-situasjon: bosted, arbeidssted, jobbsektor, ulike detaljer rundt nåværende jobb, faktorer av betydning for valg av nåværende jobb, grad av opplevd isolasjon, tilhørighet til lokalsamfunnet, viktighet og tilgang til ulike faktorer utenom jobben • Planer for framtiden • Hvor stabile er de i nåværende jobb? • Hvorfor slutter helsearbeidere i rurale strøk? • Generelt om drømmejobben • Hvem har sin drømmejobb i et ruralt område?

4. Datainnsamling i 7 land • Undersøkelsespopulasjonen er noe ulik fra land til land • Presentasjonen handler om det norske datamaterialet • Den norske delen av undersøkelsen var rettet mot leger, sykepleiere og jordmødre, samt studenter som studerte for å bli leger, sykepleiere og jordmødre • Studentmaterialet er lite (99 svar) og få spørsmål var relevant for studentene å svare på. Studentmaterialet er derfor lite interessant og berøres ikke i denne presentasjonen.

5. Datainnsamling • Online spørreskjema, 3 purringer • September-oktober 2012 • Invitasjon til: • Leger, sykepleiere og jordmødre • Primærhelsetjenesten i Finnmark • Finnmarksykehuset • Primærhelsetjenesten i Tromsø kommune • Leger ved 6 klinikker på UNN • Sykepleiere og jordmødre ved UNN • Studenter • HiF og UiT • Invitasjon til 3 635 personer • Svar fra 1 118 (31 %) • Inkludert: • Svar fra 832 leger, sykepleiere og jordmødre • Svar fra 99 studenter

6. Hva er ruralt og hva er urbant? • Blant de norske respondentene synes den mentale grensen mellom ruralt og urbant å gå ved 10 000 innbyggere • Canada: 25 000 innbyggere • Sverige, Island, Grønland:5 000 innbyggere • Ruralt = distrikt?

7. Bakgrunnsopplysninger om respondentene

8. Respondentenes nå-situasjon

9. Hva kjennetegner de som jobber i et ruralt område?Mulige signifikante kjennetegn: kjønn, alder, sivilstatus, yrkesgruppe, bakgrunn, om de har tatt deler av utdanningen ruralt, sektor, arbeidstid og jobbstatus • Den aller viktigste faktoren er om deler av utdanningen er tatt i et ruralt område • Øker odds’en med mer enn 3! • Egen rural bakgrunn er også viktig • Dobler odds’en • Jobber i større grad i primærhelsetjenesten enn i spesialisthelsetjenesten • I større grad lege • Jobber i mindre grad deltid

10. Hva var av betydning for valget av nåværende jobb? • 14 spørsmål (Veldig uenig=1 – Veldig enig=5) redusert til 5 dimensjoner • Jobben (4,1) - jobbinnholdet, passer til utdanningen, oppleves som trygg, tilfredsstillende arbeidsforhold • Utvikling (3,3) - mulighet for videreutdanning, gjøre karriere, motta veiledning • Fritid (3,2) - fritids- og sosiale aktiviteter • Goder (3,1) - direkte goder som lønn og fleksibilitet i arbeidstid, indirekte goder som arbeidsgivers omdømme • Tilhørighet (2,1) - skapt gjennom egen eller ektefelle/samboers oppvekst, og/eller gjennom turnus/hospitering

11. Hvem legger vekt på hva?Mulige signifikante kjennetegn: kjønn, alder, sivilstatus, yrkesgruppe, bakgrunn, om de har tatt deler av utdanningen ruralt, sektor, arbeidstid og jobbstatus • De eldste legger mer vekt på Jobben, Goder og Fritid enn de yngste. • Sykepleiere/jordmødre legger større vekt på Jobben enn det legene gjør. • De som jobber i spesialisthelsetjenesten legger mer vekt på Utvikling enn de i primærhelsetjenesten. • Både Jobben og Utvikling er viktigere for de som arbeider i et urbant område enn de som jobber ruralt. • De som jobber heltid er mer opptatt av Utvikling og Fritid enn de som jobber deltid. • De som er i faste stillinger er mer opptatt av Jobben og Fritid enn de i midlertidige stillinger. • Fritid er minst viktig for de som bor mest avsides. • Personer i parforhold vektlegger i større grad Tilhørighet. • Viktigheten av Tilhørighet øker dersom deler av utdanninger er tatt i et ruralt område.

12. Isolasjon • Isolasjon synes generelt ikke å være noe stort problem • De fire typene isolasjon opptrer gjerne samtidig • Arbeidssted er den eneste variabelen som har signifikant innvirkning på opplevelsen av faglig isolasjon. De som jobber i et ruralt område har økt sannsynlighet for å oppleve faglig isolasjon. • Sannsynligheten for å oppleve sosial isolasjon er høyere blant leger, blant de som arbeider i et ruralt område og de som jobber deltid. Økende alder har en beskyttende effekt. • Sannsynligheten for å oppleve kulturell isolasjon øker med et ruralt arbeidssted og dersom man er i en midlertidig stilling. Om man selv har rural bakgrunn, reduserer det sannsynligheten for å oppleve kulturell isolasjon. • Sannsynligheten for å oppleve geografisk isolasjon er klart forhøyet dersom man jobber ruralt og dersom man er i en midlertidig stilling. Økende alder har også her en beskyttende effekt.

13. Tilhørighet og involvering • Sannsynligheten for at man føler seg som en del av lokalsamfunnet øker med alder, dersom man har tatt dele av utdanningen i et ruralt område og dersom man jobber i primærhelsetjenesten. Den reduseres blant menn, blant de som har arbeidssted i et ruralt område (!) og de som er i midlertidige stillinger. • Sannsynligheten for at man vil samarbeide for å bedre lokalsamfunnet øker dersom man jobber i et ruralt område og reduseres dersom man jobber i en midlertidig stilling.

14. Stabilitet og planer om jobbskifte • 49 % svarer at det er lite/usannsynlig at de vil se etter en annen jobb hos en annen arbeidsgiver • Det som ser seg om etter annen jobb er de yngste, de som jobber i et ruralt område, de som jobber heltid og de som jobber i en midlertidig stilling. • To av tre planlegger i bli i jobben i minst 2 år, mens en av tre planlegger i bli i jobben til de går av med pensjon. • De eldste og de som er i faste stillinger er de som i størst grad planlegger å bli i den jobben de har i minst to år til. • De som planlegger å bli i nåværende jobb til de blir pensjonist, er i større grad de eldste, de som har arbeidssted i et urbant område, har faste stillinger og jobber deltid.

15. Årsaker til at helsepersonell forlater stillinger i rurale områder • Få har sluttet (n=34) – tolke med forsiktighet! • Jobbrelaterte årsaker viktigst. • Forhold utenom jobben hadde noe mindre betydning. • Tendenser til polariserte svar – to grupper? • Gruppene skiller seg signifikant fra hverandre på alle slutteårsaker • Gruppe 2 vurderer ingen av slutteårsakene som viktige. Dette kan tolkes som at det ikke nødvendigvis var noe galt med den jobben de forlot, men at den jobben de gikk til var mer attraktiv.

16. Drømmejobben • Jobbe i primærhelsetjenesten synes i større grad å være et valg for de som bor mest sentralt. • De som jobber i spesialisthelsetjenesten ser i svært liten grad på jobb i primærhelsetjenesten som sin drømmejobb. Langt flere av de som jobber i primærhelsetjenesten har sin drømmejobb i sykehus. • Grunn til å anta at det i liten grad vil skje overganger fra spesialisthelsetjenesten til primærhelsetjenesten. Overganger motsatt vei synes mer sannsynlig. • De som har sin drømmejobb i et ruralt område er i større grad leger, har rural bakgrunn og deler av utdanningen fra et ruralt område. • Skal drømmejobben være rural, må det rurale være erfart!

17. Oppsummert • Lag trygge, spennende og utviklende jobber • Delta aktivt i utdanningen av helsepersonell • Gjør turnustjenesten og praksisoppholdet så godt som mulig • Legg godt til rette for erfaring av det rurale • Hold fast på oppmerksomheten om de som har en rural bakgrunn