380 likes | 507 Vues
E N D
1. 7000 elever, voksne og lrlinger
13 virksomheter
1300 ansatte
650 lrebedrifter Nord-Trndelag strekker seg vidt bde fra nord til sr, og fra st til vest. Fra Leka til Merker er det 400 kilometer. Det er neste like langt fra Lierne til Flatanger. Fylkestinget hadde klare ml da utbyggingen av det videregende skoleverket startet for fullt p midten av 70-tallet. Vre ungdommer mtte f et skoletilbud nrmest mulig sitt hjemsted. Det er ikke noe ml at 16-ringen skal bo p hybel. Vi fikk derfor en desentralisert skoleutbygging. I en periode med skoletilbud nesten i hver eneste kommune. P det meste var det vel 20 videregende skoler i fylket.
Det siste tiret har det skjedd en omfattende strukturendring. Vi har sltt sammen det som fr het yrkesskoler med de gamle gymnasene. De nye kombinerte videregende skolene har gitt strre mangfold i fag, kjnn og kompetanse. Det har gitt bedre kvalitet og mer skole for pengene.
Nord-Trndelag strekker seg vidt bde fra nord til sr, og fra st til vest. Fra Leka til Merker er det 400 kilometer. Det er neste like langt fra Lierne til Flatanger. Fylkestinget hadde klare ml da utbyggingen av det videregende skoleverket startet for fullt p midten av 70-tallet. Vre ungdommer mtte f et skoletilbud nrmest mulig sitt hjemsted. Det er ikke noe ml at 16-ringen skal bo p hybel. Vi fikk derfor en desentralisert skoleutbygging. I en periode med skoletilbud nesten i hver eneste kommune. P det meste var det vel 20 videregende skoler i fylket.
Det siste tiret har det skjedd en omfattende strukturendring. Vi har sltt sammen det som fr het yrkesskoler med de gamle gymnasene. De nye kombinerte videregende skolene har gitt strre mangfold i fag, kjnn og kompetanse. Det har gitt bedre kvalitet og mer skole for pengene.
2. Stortingsmelding 30 -Grunnlagsdokumenter NOU 2003: 16
I frste rekke Forsterket kvalitet i grunnopplring for alle
St.meld. nr.30 (2003-2004)
Kultur for lring
Innstilling S.Nr 268 (2003-2004)- Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om kultur for lring
3. Stortingsmelding 30 kultur for lring
4. St.meld 30 Aktivitet niv
5. St.meld 30 systemskifte I For at opplringa skal kunne mte utfordringene fra et mer kunnskapsdrevet samfunn, er det behov for et systemskifte
Samfunnsendringene frer til at opplringa ikke kan utvikles og forbedres gjennom detaljert sentral styring
Styringen m i strre grad baseres p klare nasjonale ml, tydelig ansvarsplassering og kt lokal handlefrihet
6. Nye betegnelser St. meld 30 Dagens betegnelser
Studieretninger
Grunnkurs (GK)
Videregende kurs 1 (VKI)
Videregende kurs 2
Kurs
Felles allmenne fag
Studieretningsfag
Valgfrie programfag (VPF) i studieforberedende utdanningsprogrammer
Prosjekt til fordypning (PF) i yrkesforberedende utdanningsprogrammer
Nye betegnelser
Utdanningsprogrammer
Videregende trinn 1 (Vg1)
Videregende trinn 2 (Vg2)
Videregende trinn 3 (Vg3)
Programomrde
Fellesfag (FF)
Programfag
7. St.meld 30 Utdanningsprogram yrkesfag Det etableres ni nye yrkesfaglige utdanningsprogrammer (12)
Utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon
Utdanningsprogram for elektrofag
Utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk
Utdanningsprogram for restaurant- og nringsmiddelfag
Utdanningsprogram for helse- og sosialfag
Utdanningsprogram for medier og kommunikasjon (kuf-komit)
Utdanningsprogram for design og hndverksfag (kuf-komit)
Utdanningsprogram for service og samferdsel
Utdanningsprogram for naturbruk
8. St.meld 30 Utdanningsprogram studieforberedende De tre studieforberedende utdanningsprogrammene viderefres, men med endrede sammensetninger:
Utdanningsprogram for studiespesialisering
Utdanningsprogram for idrettsfag
Utdanningsprogram for musikk, dans, drama
Programomrder innen formgivingsfag, medier og kommunikasjon, naturforvaltning oa
9. St. meld 30 -Nye lreplanerhring
10. St.meld 30 systemskifte II Evnen til kontinuerlig refleksjon over hvorvidt mlene som settes og veivalgene som gjres, er de riktige for virksomheten, er grunnleggende
Dette er kjerneegenskaper i lrende organisasjoner og samtidig ndvendige ferdigheter for skolen/lrebedriften som organisasjon
Gjennom det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet vil skolen f kt kunnskap om i hvilken grad mlene for skolen ns
Denne kunnskapen skal brukes som utgangspunkt for endring og utvikling
11. Skoleeier har ansvar for kompetanseutvikling i videregende opplring
Staten bidrar med sttte til skoleeiers arbeid med kompetanseutvikling i en periode fremover
Regjeringen vil investere i et betydelig kompetanselft som vil best av flgende hovedelementer:
Eget program for skoleledere og rektorer som ledd i innfringen av reformen.
Mlrettet kompetanseutvikling blant annet for faglige ressurspersoner i grunnleggende ferdigheter.
Videreutdanning for lrere/instruktrer i prioriterte fag (matematikk, naturfag, norsk, samisk, engelsk og 2.fremmedsprk).
12. Lreplaner Grunnprinsipper I:
13. Lreplaner II
14. Fag- og timefordeling
15. 25% til lokal tilpasning I Det pnes for lokal frihet til disponere inntil 25 prosent av timene i de enkelte fag.
Formlet med ordningen er bedre den tilpassede opplringen, og den gjelder for alle elever i alle fag og p alle trinn i opplringslpet.
En eventuell reduksjon av timetallet i fag forutsetter at mlene for lreplanen for faget likevel kan bli ivaretatt p en tilfredsstillende mte.
16. 25% til lokal tilpasning II ke timetallet for elever i et fag m alts ikke medfre at det oppstr problemer med muligheten for kunne n mlene i de fagene timene tas fra.
Beslutninger om omdisponering av timer forutsetter at skoleledelsen samarbeider nrt med kontaktlrer, berrte lrere, elever og foreldre.
Det er skoleeier som har det juridiske ansvaret for dette.
17. Stortingsmelding 30 - lringskultur Opplringa m legge kt vekt p ferdigheter og kunnskap
M ta opp i seg at at lreren/instruktren er opplringas viktigste ressursperson
M preges av et strre mangfold
M gi eleven/lrlingen et mer likeverdig tilbud
18. St.meld 30 5 grunnleggende ferdigheter kunne uttrykke seg muntlig
kunne lese
kunne uttrykke seg skriftlig
kunne regne
kunne bruke digitale verkty
19. St.meld 30 Lringsplakaten I Skolen og lrebedriften skal:
Gi alle elever og lrlinger like muligheter til utvikle sine evner og talenter
Stimulere elevenes og lrlingenes lrelyst, utholdenhet og nysgjerrighet
Stimulere elevene og lrlingene til utvikle egne lringsstrategier og evne til kritisk tekning
Stimulere elevene og lrlingene i deres personlige utvikling, i utvikle sosial kompetanse og evne til demokratiforstelse og demokratisk deltakelse
Legge til rette for at elevene og lrlingene kan foreta bevisste valg av utdanning og fremtidig arbeid
20. St.meld 30 Lringsplakaten II 6. Bidra til at lrere og instruktrer fremstr som tydeligere ledere og som forbilder for barn og unge
7. Stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lrers kompetanse
8. Fremme differensiert opplring og varierte arbeidsmter
9. Sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og lringsmiljet fremmer helse, trivsel og lring
10. Legge til rette for at foresatte og lokalsamfunnet blir involvert i opplringen p en meningsfylt mte
Kommer som forskrift
21. St.meld 30 vurderingsformer I Karakterskala i grunnskole og videregende opplring skal samordnes
Den muntlige delen av avgangsprven i grunnskolen viderefres
Det vurderes om den skriftlige avgangsprven i grunnskolen gradvis kan erstattes med nasjonale prver.
Den obligatoriske lokalt gitte eksamen i grunnkurs i nvrende yrkesfaglige studieretninger avvikles.
Det kan fortsatt gjennomfres avsluttende rsprver p lokalt niv som inngr i standpunktvurdering.
22. St.meld 30 vurderingsformer II De nasjonale prvene skal utvikles slik at de kan bidra til kvalitetssikre standpunktvurderingen i dagens felles allmenne fag i videregende opplring og slik bidra til at vurderingen i strst mulig grad kan bli standardbasert.
Det pnes for forsk med mappevurdering med ekstern sensur som alternativ til sentralt gitt eksamen.
S lenge det er skriftlig avgangsprve i grunnskolen, skal den endres slik at elevene som trekkes ut i norsk, bare skal prves i hovedmlet.
I videregende opplring endres obligatorisk eksamen i skriftlig sideml til en trekkfagsordning.
23. St.meld 30 overgangen I Departementet vil fornye ungdomstrinnet og bedre overgangen til videregende opplring
Blant annet ved kte muligheter for fordyping og praktiske aktiviteter.
Det innfres programfag p ungdomstrinnet med utgangspunkt i lreplanene for fagene innenfor det enkelte utdanningsprogram i videregende opplring.
Det utarbeides nasjonale prinsipper og retningslinjer for lokal utforming av programfagene.
24. St.meld 30 overgangen II Det legges ogs til rette for at fylkeskommuner og kommuner kan samarbeide om tilby elever p ungdomstrinnet ta fag fra videregende opplring.
Departementet vil vurdere erfaringene med sikte p innfre dette som ordinr ordning.
25. St.meld 30 rdgiving I Rdgivingstjenesten skal styrkes skoleeier ansvarlig
Koordinerende organ p regionalt niv etter initiativ fra departementet skole, aetat, partene, hgere utdanning, offentlige og private instanser oa (komite)
Departementet vil ta initiativ til at det etableres regionale partnerskap for utdannings- og yrkesrdgiving p fylkesplan(St.meld)
Fylkeskommunen fr ansvaret for at slike partnerskap blir etablert, og avgjr selv hvordan dette skal gjres
Departementet vil bidra konomisk til utvalgte forsksprosjekt
Ogs ivareta behovet for en koordinerende veiledningstjeneste for voksne(St.meld)
Fylkeskommunen fr det overordnede faglige ansvaret for utdannings- og yrkesrdgiving p ungdomstrinnet
26. St.meld 30 rdgiving II Behov for klargjre tjenestens oppgaver og flges opp gjennom nasjonalt kvalitetssystem
Komiteen mener at rdgivingstjenesten br deles i en del for yrkes- og utdanningsveiledning og en del for psykososial rdgiving i videregende opplring
Sosialpedagogisk rdgiving skal ikke svekkes
Etter- og videreutdanningstilbud samtidig som det kommer inn i lrerutdanninga
Foreligge stillingsbeskrivelser
Skal finnes rdgivere for alle p hver skole
Rdgiving skal vre mer tilgjengelig for lrlinger
Rdgiving skal vre hele skolens ansvar og nedfelles i virksomhetsplan
En kvalitativ og god utdannings- og yrkesrdgiving kan sikre valg, mindre forsinkelser og bedre den enkeltes muligheter og hindre frafall
Rdgiver fr 1 time redusert leseplikt pr pbegynte 25. elev
27. St.meld 30 - Livslang lring Videregende opplring kan ikke utruste elevene med all kunnskap de vil ha behov for som voksne samfunnsborgere
Det er imidlertid viktig at skolen gir elevene det grunnlaget de trenger for lre hele livet
Grunnleggende ferdigheter er en forutsetning for livslang lring.
28. Kvalitetsbegrepet II I forarbeidet til Stortingsmelding 30 er det lagt til grunn et kvalitetsbegrep som bestr av 3 kvalitetsomrder:
29. Kvalitetsbegrepet III Kvalitetsomrdene stadfester et hierarki der resultatkvaliteten kan vre det overordna kriterium i og med at virksomhetens viktigste forml er sluttproduktet dvs for opplring at elevene lrer
Samtidig er de to andre kvalitetsomrdene vesentlige forutsetninger for at sluttmlet kan ns
30. Kvalitetsbegrepet IV Strukturkvalitet setter fokus p en del rammebetingelser eller strukturer. Eks lov, regelverk og planverk
Prosesskvalitet handler mest om virksomhetens indre aktiviteter, selve arbeidet for virksomhetens brukergrupper
31. Hovedutfordring kvalitet P grunnlag av dette er det en utfordring for enhver virksomhet :
Analysere sammenhengen mellom resultatkvalitet og de to andre kvalitetsomrdene
For igjen kunne utvikle stimulerende,effektive og lrende organisasjoner
32. Kvalitet elev- og lrlingeinspektrene Elev-/lrlinge inspektrene er en nettbasert sprreunderskelse om elevene-/lrlingene sin vurdering av lringsmiljet i skole-/bedrift
Det vil si at det frst og fremst er et system som sier noe om resultatkvaliteten
33. Kriterier elev- og lrlingeinspektrene Trivsel
Arbeidsmilj
Motivasjon
Medvirkning
Fornydhet
Veiledning
Lreplanbruk m fl
34. Kvalitet Brekraftunderskelsen Lringslaben kartlegger lringsmiljet i skole og bedrift og utarbeider egne rapporter for hver skole samt en fylkesrapport
Dette er i vesentlig grad et system som i tillegg sier noe om prosesskvaliteten
Brekraftunderskelsen gjennomfres for 2. gang hsten 2004
35. Forml /kriterier Brekraftunderskelsen beskrive den nvrende situasjonen i organisasjonen
peke p hvilke faktorer som er vesentlige forlangsiktig utvikling
gi retning forstrategiske endringsprosesser
dokumentere status innenfor helse, milj og sikkerhet
gi de ansatte mulighet til si sin mening og dermed opptre som aktrer
evaluere framdrift innenfor ulike satsningsomrder.
36. Kvalitet Skoleporten.no Nettsted for kvalitetsvurdering og -utvikling i grunnopplringen
Skoleporten.nopresenterer ulike data fra den enkelte skole og skoleeier, samt veiledningsressurser til tolkings-, vurderings- og utviklingsarbeid i grunnskolen og videregende opplring
Dette er verkty som skoleeiere og skoleledere kan bruke p ulike mterfor vurdere og utvikle sin virksomhet
Hovedmlgruppen er beslutningstakere i skolesektoren
Skoleporten skal vre en arena for alle 3 kvalitetsniver
37. Kvalitetssirkel
38. Hva trenger virksomhetene Felles begrepsapparat
Felles kriterier for ml p kvalitet
Felles rutiner knyttet mot en kvalitetssirkel , eksempelvis med utgangspunkt i eksempelet fra skoledelen i Gran
Overfring av det generelle fra opplringsdelen til alle fylkeskommunens virksomheter?
Innspill?
39. Eksempler p felles kvalitetskriterier Trivsel
Brukermedvirkning
Respekt
Plitelighet
Tilgjengelighet
Informasjon
Fysisk milj
Samordning
Kompetanse
Kvantitative resultatdata