1 / 116

Det flerkulturelle samfunn

Det flerkulturelle samfunn. Om identitet og kultur i det moderne samfunn v/ Ronald Nolet. Multi-etnisitet. I praktisk talt alle samfunn lever folk med ulik etnisk bakgrunn innefor samme territoriet eller grense Det vil være vanskelig å finne et samfunn hvor dette ikke er tilfelle

jaden
Télécharger la présentation

Det flerkulturelle samfunn

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Det flerkulturelle samfunn Om identitet og kultur i det moderne samfunn v/ Ronald Nolet

  2. Multi-etnisitet • I praktisk talt alle samfunn lever folk med ulik etnisk bakgrunn innefor samme territoriet eller grense • Det vil være vanskelig å finne et samfunn hvor dette ikke er tilfelle • Migrasjon har foregått til alle tider, både før som etter før-historisk tid • Utveksling av ”nye gener” har vært viktig og sentralt i menneskehetens bevissthet

  3. Etniske konflikter eller...? • Ofte beskrives det multietniske samfunnet som konfliktfullt • Og viser til kulturforskjeller som årsak • Horowitz viser derimot at konflikter har sin grunn i konkurransen om knappe ressurser • Og… de fleste samfunn lever folk fredelig

  4. Minoritet og majoritet • Minoriteter eksisterer bare i kraft av majoriteter • I de fleste land bor majoriteter sammen med minoriteter • Men minoriteter er ikke alltid undertrykt • Det finnes stater der etnisitet ikke spiller noen rolle og der minoriteter og majoriteter har forhandlet seg fram til enighet om maktfordelingen

  5. Majoritet og minoritet • Det finnes to typer minoriteter: • Urbefolkninger • Migranter • Ofte er minoriteter likevel gjenstand for diskriminering • På arbeidsmarkedet • Slipper ikke/lite til i mediene • Dårlig politisk representasjon • Deres kultur blir betraktet som mindreverdig

  6. Globalisering • Økonomi, politikk og kultur blir på det globale nivå deterritorialisert • Samtidig blir samfunnene mer og mer lik hverandre • Denne homogeniseringen omfatter alle felt • Økonomisk (åpen kapitalistisk) • Politisk (med krav om vestlig demokrati og menneskerettigheter) • Kulturelt (alle kjøper de samme varene, fra klær til mat, fra små elektronikk til hvite varer og Ikea)

  7. Hvorfor globalisering? • Etter industrikapitalismens gjennombrudd på 1800 tallet hadde man behov for nasjonale stater • Økonomisk førte samtlige industrinasjoner en kombinasjon av proteksjonistisk politikk og åpen markeds politikk (for innlandet) • I Norge fikk vi ”hjemfallslover” og lignende • I dag er kapitalen konsolidert og internasjonalisert – med globalisering som resultat

  8. Globalisering • Globalisering fører ikke til at mennesker blir kulturelt like • Eller identitetsmessig like

  9. Kontroll over minoriteter • Stater kan benytte ulike typer metoder å kontrollere minoriteter på: • Fysisk utryddelse • Assimilering • Segregering • Integrering • Forholdet mellom like rettigheter og retten til å være forskjellig står sentralt • Jo større likhet som kreves av myndighetene, desto nærmere vi kommer totalitære stater • Noen ulikheter vil imidlertid være aksepterte (hvordan man går kledd, matvaner, politiske preferanser…)

  10. Offentlig og privat • Det er viktig å skille mellom den private og offentlige sfæren • Særlig viktig er dette i det multikulturelle samfunn • I den offentlige sfæren rår likhetsidealet (lik rett til skole, lik rett til representasjon osv) • I den private sfæren tillates og oppmuntres forskjeller (myndighetene gir støtte til ulike religiøse grupperinger, til kultursentra osv)

  11. Offentlig og privat • Dette skillet er ikke uproblematisk • Det er vanskelig å trekke skillelinjer mellom den private og offentlige sfæren • Hvor går grensen mellom husbråk og akseptabel feiring? • Hvordan fungerer oppdragelsen? • KRL fagets innhold og innretning? • Hva er sømmelig og usømmelig opptreden (seksualitet)?

  12. Offentlig og privat • Norsk er et upresist språk • Likhet = equality eller similarity? • Grenser = boundaries eller borders eller frontiers eller limits • Dette gjør det vanskelig å diskutere innholdet i mange ulike problemstillinger • Vi kan oppnå skinn-enighet eller skinn-uenighet • Negativt bekreftende setninger i arbeidslivet er et problem for mange grupper i Norge

  13. Om segregering, assimilering og integrering • Ofte hører vi politikere si at våre innvandrere må integreres, så tenkes det på • Assimilering….. • Og konsekvensen blir segregering • Ghettodebatten viser dette tydelig

  14. Integrering • Integrering er et hyppig brukt begrep i den offentlige sfæren • Er politisk godkjent av de fleste politiske partier (unntaket er Frp) • Integrering handler om å respektere den enkeltes kulturelle bakgrunn og aksept for utøving av de rituelle uttrykk • Integrering handler om å oppmuntre ulike kulturer til samhandling og utfoldelse… • …innenfor regler og lover som samfunnet har definert som riktig

  15. Integrering og assimilering • Integrering er ”vær deg selv innenfor de rammene samfunnet har satt” • Assimilering er det mange gir uttrykk for burde vært idealet (men er ikke god tone i offentlige sammenhenger) • Assimilering er som å bli som resten av samfunnet, i Norge norsk • Assimilering er mulig for de som hudfargemessig ikke stikker seg ut (nord og mellom europeere og WASPs) • ”Du er jo nesten som oss….” Taxi analogen

  16. Assimilering • Assimilering handler om ikke å sette pris på ens herkomst eller kulturelle bakgrunn • ”Når de er her må de være som oss” • ”Ellers får de pælme seg vekk her fra” • Assimilering er umulig for mennesker med svart hudfarge • De vil alltid være synlige eksempler på ikke-norskheten

  17. Assimilering og segregering • Taxi analogen…hvor kommer du fra? Bodø sier den svarte mannen…og spør enn du? • Vil alltid måtte stå til rette for hele gruppers historie (slaveri, skikker osv.) • Sees ikke på som individ, men er representant for noe vi definerer • Resultatet av dette blir segregering • Vær som du er men ikke kom her….

  18. Segregering • Segregering handler om apartheid • Dele folkegrupper inn i et oss og dem • Plassere folk i gettoer • Kontrollert og isolert fra storsamfunnet • Ekskludert fra samfunnets deltakelse • Godt å ha når ting går galt … så kan vi skylde på noen andre • Holocaust er ytterste konsekvens

  19. Inkludering • Det som ennå ikke er kommet sterkt på dagsorden er inkludering • Det hjelper svært lite å integrere dersom storsamfunnets medlemmer har et sentiment mot kulturen den integrerte representerer • Inkludering handler om deltakelse i arbeidslivet, skole, organisasjoner osv. osv. • Hvor ofte har du hatt en innvandrer på besøk?

  20. Problemer med begrepet flerkulturell • Norge er blitt et flerkulturelt samfunn etter 1970 tallet • Men begrepet upresist og fortegnende • Begrepet står i direkte motsetning til begrepet monokulturelt (mono = en) • Men Norge har vel aldri hatt én kultur • Ulike grupper som kvener, samer, finner og læstadianere har alle sine kulturelle uttrykk

  21. Problemer med begrepet flerkulturell • Begrepet sementerer videre ulikhetene mellom ”nordmenn” og de ”andre” • Overdriver likhetene mellom nordmenn • Brukes synonymt med begrepet multi-etnisk og vanskeliggjør forehold mellom dem (vennskap og ekteskap) • Verre er begrepene ”fjernkulturell” eller ”fremmedkulturell” • Disse har klare rasistiske undertoner og brukes som eufemisme for mørkhudet og fattigdom

  22. Identitet • Begrepet er svært komplisert • Er det: • Det man ser når man ser seg i speilet? • Til en viss grad gjør det i forhold alder, kjønn, utdanning eller posisjon i samfunnet • Men identitet er så mye mer… • Har vi én privat og én offentlig identitet?

  23. Identitet • Mennesker er ikke sine egne lykkesmeder • Den minste enheten i samfunnet er ikke enkelt individet • Men relasjonen mellom minst to personer • Enkeltmennesket er først og fremst et produkt av (identisk med) sine relasjoner med andre • Språk er ikke en privatsak – autisme er det • Identitet er sosialt skapt

  24. Identitet • I enkelte samfunn er identitet direkte knyttet opp mot mange og livsvarige forpliktelser overfor sin familie • I vesten er identitet knyttet opp mot sine individuelle rettigheter • Gjennom sosialiseringsprosessene skaffer vi oss våre identiteter • Primær, sekundær og tertiær sosialisering er stikkordet her

  25. Identitet • Kollektiv identitet er dels frivillig og dels påtvunget • Deltakelse i politiske partier, organisasjoner osv… er frivillig • Religiøs identitet er mer påtvunget (selv om kristne ikke vil hevde dette…..) • Nasjonalitet går an å skifte • Men etnisk identitet er påtvunget

  26. Identitet • Identitet kan også være et interessefellesskap • Familieidentitet • Stedsidentitet • Yrkesidentitet • Flyktige-grupper identitet

  27. Identitet • Spørsmålet er derfor hvilke mønstre avtegnes når det gjelder gruppeidentitet • Hvilke ideologier styrer gruppeidentitet • Identitet forener og skaper skiller • Alle fungerende fellesskap trekker grenser mellom seg og andre – ikke alle kan delta • For at noen må være innefor må andre være utenfor

  28. Identitet • Dette innebærer at en identitet eksisterer bare i kraft av andre identiteter • Den norske bare i kraft av andre nasjonale identiteter • Ettersom vi skifter identitetsarenaer, skifter også ordet ”vi” fra situasjon til situasjon • Dette innebærer i sin tur at begrepet om de andre skifter betydning

  29. Identitet • Alle identitetsfellesskap vektlegger likhet innad og forskjell utad • En gruppes indre samhold er avhengig av ytre press • Spørsmålet blir derfor: Hvor kommer presset fra? • Fra klassemotsetningene? • Klasseidentitet er i ferd med å viskes bort

  30. Identitet • Språkidentitet og forholdet mellom dansk, riksmål, nynorsk og bokmål… • …eller pakistansk for den sak skyld • Det fins likevel ingen klare og entydige svar på hvem eller hva som skaper ytre press og hvor sterk den er • Etnisk identitet blir viktig i samfunn hvor ressurser fordeles langs etniske skillelinjer

  31. Identitet • Minoriteter definerer seg selv i forhold til majoriteter • Som døve i forhold til hørende • Som Nederlendere i Norge i forhold til nordmenn • Det er majoritetene som framstiller seg selv som det universelle, det vanlige

  32. Identitetskategorien ”innvandrer” • Innvandrerbegrepet gir oss dypere innsikt i identitetsbegrepet • Innvandrerbegrepet brukes om ca. halvparten av alle innvandrere • Om ikke-hvite og folk fra fattige land • Begrepet ble skapt av etniske nordmenn • Med tanke på:

  33. Generalisering av innvandrere gjennom fordommer • De felles problemer innvandrere har med å bli anerkjent som fullverdige og likeverdige borgere av samfunnet • Mennesker har altså et stort antall identiteter • Identitetsfellesskaper avhengig av ytre press og interne ressurser • Identitet bygger på grenser og kontraster, og defineres utenfra og innenfra

  34. Identitet • Hylland Eriksen bruker tre typer identiteter: • Ren identitet • Bindestreksidentitet • Kreolsk identitet

  35. Identitet • Ren identitet bygger på en kontrast – ofte en konflikt eller et fiendebilde • Bindestreksidentitet bygger på en tilpasning, en bro mellom to atskilte identiteter – som norsk-nederlandsk, norsk-pakistansk osv. • Den kreolske identiteten skiller seg ad gjennom ikke å anerkjenne atskilte, rene kulturer – der kulturene blandes til et helt nytt uttrykk

  36. Kultur, kommunikasjon og makt • Noen krysskulturelle dilemmaer: • Eksempel 1: skolen/lærer og muslimske jenter og bading/slør problematikk • Eksempel 2: flyktningkonsulent og krysspresset mellom asylsøker og lokalmiljø • Eksempel 3: tolleren og kontroll og rasisme • Eksempel 4: sosialarbeider og samer og ungdomsfyll

  37. Hva er kultur? • De fire eksemplene handler om makt og krysskulturell kommunikasjon • Ordet kultur (culturae) stammer fra latin og har med å ”dyrke” å gjøre • Begrepet er komplisert – ingen vil klare å gi en fullgod definisjon av begrepet • I dagligtale menes det ofte kulturliv

  38. Kultur • Er billedkunst, litteratur, musikk og opera kultur? • Er kulturen inndelbart i en høyverdig, middelverdig og lav kultur? • Vi har i Norge også et utvidet kulturbegrep der f.eks idrett og rock defineres som kultur

  39. To kulturbegreper; ulike perspektiver • Kultur kan defineres som: de skikker, verdier og væremåter som overføres, om enn i en noe forandret form, fra generasjon til generasjon (Klassen 1992) • Kultur kan også defineres som: det som gjør kommunikasjon mulig (Eriksen 1993)

  40. To kulturbegreper; ulike perspektiver • Den første vektlegger den historiske forankring og tradisjon • Den andre nåtiden og mulighetene til gjensidig forståelse • Den første handler om felles røtter og derfor om felles historie og skjebnefellesskap • Som ”generasjoners destillerte visdom” • Vi står i gjeld til forfedrene – og vi ”betaler” den tilbake med troskap til deres verdier og levemåte • Å svikte dem er forræderi

  41. Det andre perspektivet kan beskrives med begrepet impuls • Kultur er dynamisk og forandrer seg konstant • Den er rettet mot framtid ikke fortid • Enhver tid krever egne løsninger

  42. Kultur • Kultur er lært • Den blir overført samtidig som den forandrer seg • Forskjellene er systematiske i forhold til hva vi har lært • Altså: kulturforskjeller • Kultur er altså knyttet til erfaringer (heller enn tradisjon) • Vi er derfor både kulturelt like og forskjellig

  43. Kulturforståelse • Kulturforskjeller kommer gjerne til uttrykk gjennom språk, klesdrakt og religiøse ritualer • Mye av det særpregede må derimot leses ”mellom linjene” • Kulturforståelse er en tidsintensiv virksomhet

  44. Kultur • Hva er typisk for en kultur, f. eks. norsk • Rosemaling, skigåing, haringfele osv? • Disse er symboler på identitet • Og disse er ikke statistisk alminnelig • Country og rock er mye mer utbredt enn folkemusikk • Pizza grandiosa spises atskillig oftere enn smalahoved osv.

  45. Kultur • Mange kulturelle uttrykk er altså implisitte som folk tar for gitt • Disse utgjør kjerne i en kultur • Viktige sider ved kulturen sitter i kroppen heller enn i hodet • Den spontane skammen når noen mister badebuksen på stranden i andres påsyn • Den kan ikke avskaffes bare med intellektuell virksomhet

  46. Kulturelle kontekster • Kultur kan defineres som en slags kommunikasjonsfellesskap • Fellesskap har å gjøre med identitet • Identitet er situasjonelt • M.a.o. kulturfellesskap er ikke absolutt • Det kan oppstå ulike grader av kulturelt fellesskap • Når vi møter en utlending forsøker vi å etablere en felles plattform (gjennom spørsmål om jobb, familieforhold osv.) • Man forsøker å finne kulturelle fellesnevnere

  47. Kulturelt fellesskap • Det er altså mennesker og ikke kulturer som møtes gjennom kontakt over kulturgrensene • Det er nødvendig å vite noe om konteksten for et fremmed kulturelt fenomen for å forstå det • Men man behøver ikke å være enig i det kulturelle uttrykket det representerer

  48. Etnosentrisme og kulturrelativisme • Det er altså mulig å forstå fremmende folkeslag uten å være enig med dem • Men folk er uenig med dem uten å forstå dem – det er problemet • Dette skyldes at folk tolker alt en ser ut fra egne verdier og målestokker • Dette kalles etnosentrisme

  49. Kulturrelativisme • Alt mennesker gjør må forståes i sin egen kontekst og sammenheng • Dermed blir den til hjelpemiddel til forståelse • En metodisk innfallsvinkel – ingen moralsk rettesnor

  50. Stereotypier og fordommer • 70 % av den norske befolkningen har ingen kontakt med innvandrere • ”Alle” har likevel klare meninger om • Generaliseringer skyldes fordommer • Sjelden er fordommene sanne • Når fordommene brukes til å stemple folk med kalles det for dannelsen av stereotypier • Man beskriver hele grupper med felles karaktertrekk

More Related