Tre initiativtakere har bidratt i utviklingen av undervisnings-opplegget :

1. Tre initiativtakere har bidratt i utviklingen av undervisnings-opplegget: Norsk Osteoporoseforening(NOF) jobber for å forebygge osteoporose i befolkningen. Dette gjøres ved å samle inn og formidle informasjon, støtte forskning mm. NOF arbeider tverrfaglig og har ansatt lege, fysioterapeut, sykepleier og ernæringspersonell. NOF engasjerer seg i forebyggende helsearbeid, og satser også på å nå ungdommen. TINE Norske Meierier BA har en egen avdeling i sitt Senter for Forskning og Utvikling som jobber med kosthold og ernæring. Her arbeider ernæringsfysiologer og faglærere i ernæring, helse- og miljøfag. Medarbeiderne har erfaring med å utvikle undervisningsopplegg og formidle kunnskap om kosthold og ernæring. TINE finansierer undervisningsopplegget "Stopp masinga!". Landsforeningen for kosthold og helse (LKH) er et kompetansesenter hvor moderne informasjonsteknologi benyttes i kommunikasjonen med alle som søker kunnskap om kosthold, ernæring, livsstil og helse, og samspillet mellom disse. LKH utvikler og utgir et bredt utvalg av opplysnings- og undervisnings-materiell for skoleverket, samt kostberegnings-programmet "Mat på data". I LKH jobber både ernæringsfysiologer og faglærere i ernæring, helse- og miljøfag ”

2. - Fra tanke til handing Ungdom er opptatt av kropp og helse, men ofte på en annen måte enn lærere og foreldre skulle ønske at de var. Kanskje de er lei av å bli fortalt hva som er riktig og galt av "bedrevitende" voksne, og heller trenger frihet til å finne ut av ting selv? Ungdom må utvikle dagliglivskompetanse!

3. Dagliglivskompetanse som begrep (L97) • Dagliglivskompetanse hos ungdom uttrykker evnen til å takle hverdagen i hjem, skole og fritid. Hva er ungdoms dagligliv? • Utfordringene en møter i hjem og nærmiljø, herunder også praktiske rutineoppgaver, ivaretakelse av egen helse og mellommenneskelige relasjoner • En komponent er kunnskaper, ferdigheter og holdninger med relasjon til dagliglivet. • ”Stopp masinga!” legger stor vekt på å styrke viljen til - og erfaring fra handling Nåtid vs. Beredskap for framtiden

4. FRA FORARBEIDET TIL ”STOPP MASINGA”: De ni områdene som lærerne trakk fram som viktig for ungdoms mestring av egen hverdag Strek indikerer antall stemmer ved votering i gruppa

5. 1: Selvtillit 2: Mobbing pga. utseende 3: Baksnakking 4: Lage mat 5: Forskjellsbehandling 6: Klare å gi ros og kritikk 7: Vite forskjell på rett og galt 8: Tillit 9: Respekt 10: Være hjelpsom Elevene arbeidet også gjennom nominell gruppeprosess for å enes om hvilke forhold som var viktige for at ungdom skulle mestre sin egen hverdag

6. Hva utløser atferdsendring? • Ideen bak ”Stopp masinga!” er å utvikle en metode som er egnet til å utløse atferdsendring hos ungdom – og som ivaretar ungdommenes verdinormer. • ”Stopp masinga!” legger stor vekt på Brukermedvirkning Bemyndigelse / empowerment Utjevne ulikheter i ungdomsgruppa

7. Hva fører til atferdsendring? • Helse påvirkes av atferd, psyke og det fysiske miljø – ikke av fromme ønsker eller kunnskap! • Tenk deg om – snakk med ”naboen” din om en gang du endret din helseatferd – og hva du tror var årsaken til at du endret helseatferden din! • PS: Her er rom for både positiv og negativ helseatferdsendring!

8. Hvorfor ”Stopp masinga!”? • Elevene er leie av å bli fortalt av bedrevitende voksne hva de skal – og ikke skal gjøre • Ungdomsalderen er tid for opposisjon; ”ikke gjør som mora di sier!” • Erfaring og forskning viser at ”ovenfra og ned”-tilnærming har liten eller ingen effekt • For ungdom er god helse en selvfølgelighet – og det gir liten status i gjengen. Kort tidshorisont gjør det lite effektivt å ”true” med framtidig sykdom / plage. • Helsefremmende livsstil handler om å finne egne prioriteringer, slik at opplevd livskvalitet blir ivaretatt. Det finnes ikke èn oppskrift på et godt liv – men mange kombinasjoner!

9. Helsefremmende arbeid – vanskelig å styre • Det er svært mange ting du kan gjøre for å bedre helsa di. • Det griper svært langt inn i den enkeltes vurdering av livskvalitet å gi en oppskrift • Vår tilnærming er at hver enkelt bestemmer seg for å gjøre noe – istedetfor å tenke på alt en ikke får gjort • Dårlig samvittighet svekker helsa – tanken på det gode en har utført styrker helsHandling gir helse – i motsetting til kunnskap og holdningerInduktiv læring • Elevene har noe kunnskap om hva som er gode spisevaner og hensiktsmessig fysisk aktivitet • Det er sjelden mangel på kunnskap som begrenser helsefremmende atferd • Kanskje til og med vi store, voksne (en gang) har opplevd gap mellom hva vi vet vi burde gjøre, og det vi gjør? • Her ligger utfordringen!!!

10. Styrke helsa – hva er det? • Å styrke helseatferden innebærer å gjennomføre tiltak på et område som i utgangspunktet er ”det svakeste leddet” • Det er liten mening i å øke løpetid for en som jogger hver dag – mens derimot tøying og balanse kan være aktuelle områder for å styrke den fysiske helsa • Den som har et ”perfekt” kosthold kan kanskje trene på matlaging og (sunn) spising i en sosial kontekst – også med tanke på å styrke rammene for det framtidige kostholdet

11. Nominell gruppeprosess 1:Påstand 2: Individuell tenketid a: min ide b: min ide c: min ide 3: Idemyldring i gruppa 1: min ide a: min ide I: min ide A: min ide 2: min ide osv. 1: min ide I: min ide II: min ide III: min ide 2: min ide A: min ide B: min ide C: min ide 3: min ide

12. Etter fem runder peker det seg ut 3-4 forslag som har stor tilslutning i gruppa. Nominell prosess nr. 2 Vi stemmer – en elev en stemme, og så neste elev en stemme. Avstemming går i fem runder. Totalt 5 stemmer pr. elev. = I = I I IIII I III

13. Gruppe-produkt Spise frokost Drikke ett glass juice hver dag Ikke kjøpe snop på veien hjem fra skolen

14. Learning by doing! • Studentlivet medfører nye atferdsmønster – både positive og negative i forhold til egen helse. • Heimkunnskapsstudenter: Hva kan dere gjøre for å styrke deres fysiske aktivitet? • Kroppsøvingsstudenter: Hva kan dere gjøre for å styrke deres spisevaner?

15. Eget arbeid • NÅ: Skriv ned 4 tiltak som kan stryke din egen fysiske aktivitet og 4 som kan styrke dine spisevaner. (Konkrete, enkle forslag som kan gjennomføres i løpet av 2 dager) • Gå sammen 6 stud på gruppe • Bestem tema spisevaner eller fysisk aktivitet • Utnevn gruppeleder: Passer på at ingen dominerer i gruppa - alle tar initiativ i tur og orden - bare tillatt å støtte forslag. • Gjennomfør hele prosessen som beskrevet: • Forslag klistres på Flipover-ark • Like forslag samles • Det stemmes med en stemme pr. student i hver runde • Hver gruppe leverer et flipoverark med 3-4 konkrete forslag

16. Metoden trinn for trinn

17. Spennende prosjekt • 1000 lærerskolestudenter • Komponent i praksisperioden • Samarbeid med praksislærere • Eksponert for 20000 elever • Evaluering fra utprøving • Finpuss av ”Stopp masinga!” • Lansering til grunnskolen 2002

18. Elevheftet • Hver elev får et hefte som motiverer og gir faglige innspill rettet mot elevenes praktiske handlinger

19. Data som belyser brukergruppa • I en europeisk undersøkelse i regi av WHO oppga mer enn halvparten av 15 -åringer at de har ulike plager en gang i uken eller oftere, og det er • hodepine, nakkesmerter, ryggsmerter, nervøsitet, mavesmerter, "nedfor-følelse", søvnvansker, svimmelhet, irritabilitet, tretthet og redsel • Hvordan skal vi møte ungdommen med tema for hverdagsmestring som samsvarer med det ungdom selv oppfatter som viktig i forhold til livskvalitet?

20. Sosial kognitiv læringsteori • Legge til rette for muligheter og sosial støtte • Korrigere misforståelser og støtte helsefremmende normer • Fremme kompetansebygging gjennom å øve på praktiske handlinger • Skape positive forventninger til utfallet av helsevennlige handlinger • Presentere forventninger som vurderes som viktige for målgruppa • Skape situasjoner for selvrefleksjon, sette seg mål, problemløsing og oppleve egen suksess • Tydeliggjøre troverdige rollemodeller som praktiserer helsevennlig atferd • Fremme egen følelse av å lykkes og finne tegn på at en lykkes i egne øyne • Styrke selvtilliten i forhold til å lykkes. Sette overkommelige delmål som er meget konkrete • Trene på evnen til å løse problemer og mestre stress – gjerne i en mest mulig realistisk ”setting”. • Trene evnen til å vurdere alternative veier til målet

21. Sosial kognitiv læringsteori, eksempel • A: Legge til rette for muligheter og sosial støtte • Skape arenaer hvor ungdommene opplever at de har reelle åpning for å velge helseatferd – og sikre at de opplever at de har støtte i sine viktigste sosiale miljøer • I ”Stopp masinga!”: Læreren velger tema ”Spisevaner og fysisk aktivitet” • Påstand motiverer, engasjerer og skaper samhold • Elevene arbeider i maktfrie rammer – og jobber fram handlingsalternativerFokusgrupper

22. Påstand • Når det gjelder spisevaner og fysisk aktivitet er det mange foreldre som titt og ofte klager. Hvordan kan vi vise foreldre og resten av skolen at elever både kan finne på og gjennomføre handlinger som styrker helsa?