Anleggsseminar, 23. september 2014 Sogn og Fjordane Fylkeskommune

1. Anleggsseminar, 23. september 2014Sogn og Fjordane Fylkeskommune Rulleskianlegg og trafikktryggleik Snøproduksjon Langrennscross Sogn og Fjordane Skikrins Yngve Thorsen, adm. sjef

2. Konkret • Behovet for rulleskianlegg • Brukargruppene • Utforming av rulleskianlegg • Kostnader (erfaringstal) ved etablering av rulleskianlegg • -------------------------------------------------------------------------------------------- • Snøproduksjon • Langrennscross

3. Behovet for rulleskianlegg • Bruk av rulleski er ein aukande aktivitet langs vegnettet i Sogn og Fjordane og landet for øvrig – det er stadig fleire brukargrupper av rulleski på trafikkert veg (born, yngre ungdom, konkurranseutøvarar, birkebeinarar, mosjonistar etc.) • Personar på rulleski i trafikken er ei sårbar gruppe – ofte høg alvorligheitsgrad ved ulykker Div. nettsaker der utøvarar på rulleski er involvert i ulukker– alvorlege utfall

4. Behovet for rulleskianlegg • Høg trafikal risiko ved individuell trening på offentleg vegnett • Høg trafikal risiko ved organisert trening på offentleg vegnett; • mange trenarar i skigrupper etc. vegrar seg for å gjennomføre organisert trening på trafikertevegar grunna risiko for ulukker– men ein har ikkjenoko anna val • SFSK ynskjeno å til rette for ei styrka utvikling av rulleskianlegg: • Langrennssporten i fylket treng fleire anlegg, der ein kan drive med rulleskitrening på einforsvarleg måte Mest mogleg av rulleskiakt. vekk frå vegnettet……

5. Behovet for rulleskianlegg • Norges Skiforbund (NSF) • Ved utgangen av 2011 var det etablert 33 rulleskianlegg i Norge. • NSF har målsetjing om at det skal byggast 40 nye rulleskianlegg i perioden 2012-2016. • Sogn og Fjordane Skikrins (SFSK) • I Sogn og Fjordane er det etablert to rulleskianlegg (Vik og Markane). • Ila. 3-5 årsperiode har ein konkrete målsetjingarom at det skal etablerast min. to nye rulleskianlegg i fylket; indre Sogn (Luster/Sogndal) og Sunnfjord (Førde/Gaular)

6. Brukargruppene • Primære brukargruppene av rulleskianlegg kan ein dele inn i tre kategoriar • Utøvarar i alderen 10-16 år • Mosjonistar • Junior, senior og elite • Dessebrukargruppene har alle ulikt behov når det gjeld utforming av rulleskiløypene • Utøvarar i alderen 10-16 år; fart, spenning, relativt lite motbakkar • Mosjonistar; likarmotbakkar; men er lite glad i fart, utforbakkar og svingar • Junior, senior og elite; likar løyper med konkurransespesifikke parti, men også lette parti til rolegare trening

7. Brukargruppene • Sekundære brukargrupper av rulleskianlegg; • Syklistar, skateboard (t.d. Granåsen) • Funksjonshemma, rullestolbrukarar • o.a. • Med bakgrunn i ferdigheitsnivå, ser ein at universelt utforma anlegg, også passar bra til innlæring, og er difor høveleg for nybegynnarar. • Ved god utforming av rulleskianlegga ligg det godt til rette for sambruk mellom ulike brukargrupper.

8. Utforming av rulleskianlegg Ivareta estetikken ved etablering • - løypene må tilpassast ulike brukargrupper og aldersnivå • - for å tilpasse ulike grupper og nivå må ein planlegge: • alternative sløyfer i stigningar med ulik stigningsgrad • sløyfer som går inntil kvarandre, der ein m.a. har moglegheit til å kutte ut tyngre parti evt. område med risiko for uhell • tyngre parti i løypa i utkanten av løypenettet • lette parti i løypa i nærområde til stadion

9. Utforming av rulleskianlegg • Breidde på trase • min. breidde på trase er 3,5 meter + vegskulder • vurdere å leggje til rette for breiare trase i stigningane • stigningane bør ha ei breidde på inntil 6 meter for å sikre passering av fleireløparar • ein kan også vurdere å utvide breidda i delar av traseenslik at løparane kan gå i begge retningar • Stigning/helning • ikkjenokomeir enn 18% stigning i deibrattaste partia (motbakkar) • unngå sving i utgang av nedoverkøyring • ifbm. nedkøyringane må ein sikre god sikt, og unngå krevjandesvingar med høg fart • god veiledarkompetanse i Norges Skiforbund når det gjeld utforming

10. Kostnader ved etablering av rulleskianlegg • Kostnader / finansiering • erfaringane med bygging av rulleskiløyper erat anleggskostnadane er relativt høge • anleggskostnadane er avhengige av grunnforhold og terreng • erfaringstaltilseier at eit rulleskianlegg kostar ca. kr. 2,0 – 2,3 mill. pr. 1 000 m. • noopnar det seg moglegheiter for programsatsingsmidlar til rulleskianlegg – ref. Morten Roa i KKD • moglegheiterfor finansiering gjennom trafikktryggingsmidlar (kommunalt) • anlegget prioriterast i kommunen sin trafikktryggingsplan • alle kommunar skal ha ein trafikktryggingsplan

11. Snøproduksjon Mangel på natursnø er eit problem i mange anlegg. Kunstsnø kan være med å sikre gode forhold, og lenger sesong i anlegga. Fordelen med kunstsnø er at den tåler mildvêr og slitasje betre enn natursnø, Ein kan også sikre kvaliteten på underlaget gjennom sesongen ved at til dømes isete delar av traseen kan påførast ny snø. Mange alpinanlegg i fylket har anlegg for snøproduksjon, medan det kun er nokre få langrennsanlegg som har denne type utstyr. Arbeidet med å etablere fleire tilpassa anlegg for snøproduksjon i langrennsanlegg vert no intensivert (sikre stabile snøforhold) God vatnkjelde; kvalitet, tempratur og kapasitet

12. Snøproduksjon Før ein går i gang med etablering av snøproduksjonsanlegg er det viktig at traseane er godt planert og at dreneringa er tilstrekkeleg For dei fleste av anlegga i fylket skjer produksjonen av kunstsnø på dugnad noko som kan gje ekstra utfordringar i produksjonsfasen. Det kan t.d. bli mykje nattarbeid, i tillegg er arbeidet ofte fysisk tungt. Å investere i snøproduksjon krev kapital. I tillegg kjem relativt store driftskostnader. M.a. difor er det viktig at ein gjer eit godt overslag også på driftskostnadane før ein investerar i eit snøproduksjonsanlegg. Ustabile vintrar som følgje av klimaendringane …..større satsing på effektiv snøprodkusjon i tida framover……

13. Til slutt: Langrennscross – lågterskel aktivitet • Langrennscross er ein forholdsvis ny konkurranse- /aktivitetsart i langrenn • Har komt som ein konsekvens av at langrennssporten sine konkuranse- og treningsformer er relativt tradisjonelle • Ny konkurransegrein under ungdoms OL på Lillehammer i 2016 • Langrennscross er lågterskel aktivitet • skileik sett i eit system • set alle ferdigheitene for å utvikle ein god skiteknikk på prøve • Langrennscross innheld element som; • alpinstart • baklengs portar • hopp • kular/staup • orgeltramp etc. Arrangørane / anleggseigarane kan velje å lage permanente anlegg eller ein kan velje å lage anlegg med snøen ein har til rådvelde……