290 likes | 625 Vues
Tema for foredraget. Hva har prinsippet om pasientens rett til autonomi gjort med: 1. Vr oppfatning av pasientrollenVr oppfatning av legerollenHar denne utviklingen noen bivirkninger?. Hva er autonomi?. Juridisk rettighetEtisk prinsippKapasitet / egenskap. Positive virkninger av prinsippet
E N D
1. Pasientautonomi er det alltid det beste? Lillehammer 10. Mars 2008
Reidun Frde
2. Tema for foredraget Hva har prinsippet om pasientens rett til autonomi gjort med:
1. Vr oppfatning av pasientrollen
Vr oppfatning av legerollen
Har denne utviklingen noen bivirkninger?
3. Hva er autonomi? Juridisk rettighet
Etisk prinsipp
Kapasitet / egenskap
4. Positive virkninger av prinsippet om pasientens rett til autonomi Sltt sprekker i oppfatningen av at legen alltid vet best og at medisinske beslutninger alene kan bestemmes ut fra medisinsk ekspertkunnskap
Gjort tydeligere at alle beslutninger har verdimessige sider
5. Pasienten som selvbestemmende kunde med rettigheter Hvilke pasienter passer dette idealet for?
Hvilke pasientgrupper styrker det?
Fremmer det god medisin?
6. Skifte i verdier Fra idealet om den barmhjertige samaritan
-idealet om den sterke far / mor som tar hnd om sine barn betingelseslst,
til pasienten som kunde og helsepersonell som serviceytere
Fra et system basert p tillit, til et system basert p mistillit som m lovreguleres
7. Tillit Limet i samfunnet, i alle gode relasjoner
Tillit er en grunntilstand - en suveren og spontan livsytring (Lgstrup)
Tillit er der Nr feltet reguleres, blir noe borte??, eller:
Lovregulering garanterer et minimum av kvalitet og opprettholder derfor tillit?
8. De fire prinsippene i medisinsk etikk Ikke skade
Velgjrenhet
Rettferdighet / solidaritet med den svakeste og mest trengende / Likhet
Pasientens rett til autonomi / selvbestemmelse
9. kunne vre med p viktige valg har med menneskeverd gjre Forskning viser at
Informerte og aktive pasienter har bedre outcome
Nytteetiske argumenter:
Autonomi begrunnes ut fra at det er til pasientens beste!
10. Autonomi betyr i en norsk kontekst: Pasienten kan motsette seg behandling Vilkr:
God informasjon
Pasienten m vre kompetent
(forst informasjon, forst at det gjelder henne, forst konsekvensene av egne valg etc)
Konsistens i valget
Valg uten (utilbrlig) ytre press
11. Jusen gir pasienten rettigheter Til motsette seg behandling (samtykke)
Pasienten kan ikke kreve uforsvarlig eller unyttig behandling
Mange er forvirret. Ogs helsepersonell!
12. Ikke alle pasienter vil velgeFerske eksempel Den 32-rige kvinnen med brystkreft
Den middelaldrende, velutdannete kvinnen som m fjerne livmoren
Den kreftsyke professoren
Foreldreparet som ikke vet, og som spr om rd
13. Rettigheter m hevdes
Sterke prrende kan slss for pasientene.
Dette ker ogs forskjeller mellom de som har og de som ikke har
Forskning p hjemmetjenesten
Syke-gamle-prosjektet ved SME
14. Konkrete pasientrettigheter Et eksempel: Retten til informasjon. Men hva betyr det?
Informasjon som medikament
Retten til ikke vite??? Har vi gtt fra paternalisme p ett felt til informasjons-paternalisme?
Et ideal: bli orientert p en slik mte at evnen til mestring med sykdom og forsoning med problem ker
15. Pasientinformasjon, hva opplever mange pasienter i dag Fortsatt er mye for drlig, men vi ser ogs
Truth dumping
Informasjon gitt som tvangsnevrose hos legen
Hva trenger pasienten hre n? Hva tror /vet han? Hva kan vente, hva m gjentas?
16. Nok et eksempel Legen som kommer til en ndvendig operasjon
17. Behovet for informasjon variererParker et al J Pain Sympt managament 2007; 34:81-93 I faser av sykdommen
Fra individ til individ
Mellom kulturer
18. I det siste har klimaet endret seg i helsevesenet? Mer kritisk presse
Mer aktive advokater
1+2 en eksplosiv blanding!
19. Klimaendringene gjr ogs noe med helsepersonell Vi nsker ikke fagfolk som abdiserer faglig og etisk
Det enkleste er gi etter
Ikke alltid til pasientens beste
Ikke alltid til prrendes beste
Ikke det beste for riktig ressursbruk
Helsepersonell skal helbrede, lindre og trste, hjelpe pasienten mestre det vanskelige
20. Pasientautonomi (eksempel) En 1.g gravid kommer til rutinekontroll til termin. Jordmor finner fosterlyd 90/min. Mors puls 140/min. Ringer kommunelegen, som kommer etter kort tid. Ambulanse tilkalles. Sykehus 2 timer borte. Sykehus kontaktes. Gynekolog tilrr helikopter! Pasienten sier at det vil hun ikke, hun har sterk flyskrekk. Ambulansetransport. Ved ankomst sykehus er fosterlyden borte.
21. Medisin er en spesiell aktivitet Uhyre kompleks
Svrt verdiladet
Relasjonell / hvem aktrene er pvirker
Individuell tilpasning av faget (legekunst)
Umulig detaljregulere, m baseres i fag og etikk
22. Health care or health tradeJohn Tudor Hart Int J Health Serv 2004 g fr et solidarisk helsevesen med omsorg for alle til et rettighetsbasert som vektlegger effektivitet og kostnadsutnytting har omkostninger, fordi the sickest people in greatest need are always the least profitable, and therefore worst served wherever markets rule (s. 251)
23. Evaluering fra Sverige og EnglandEuropean Health 2006 Markedstilpassing av helsetjenesten med vekt p valgfrihet, viktig for bevisstheten om muligheter, men i praksis har det f positive konsekvenser mlt ut fra effektivitet, valgfrihet, forkortning av ventelister etc
24. Fritt sykehusvalg Basert p opplysninger om kvalitet
Men hvordan beregnes dette, og hva er omkostningene?
25. Men det viktigste er:Pasienten som selvbestemmende kunde Er et falsum for de sykeste, ogs i somatikken!
Spiller opp til et legepasientforhold som ingen av oss nsker oss nr vi blir syke nok.
Grunntilstanden til menneske er hjelpelshet, avhengighet og srbarhet. Det er denne tilstanden profesjonsetikken skal rette seg inn mot
26. Kristina Kristina Isabel Hjartker Kristina ble fdt 17.desember 2001 i Bergen. Hun var en livsglad jente som gav mye glede og kjrlighet til sine omgivelser. Natt til 14.september ble Kristina og hennes mamma, Helen Hjartker, tatt i raset som rammet Hatlestad Terrasse i Bergen. Helen og Kristina ble begge reddet ut av raset i live, men mammas liv stod ikke til redde og hun dde sndag 18.september av skadene hun pdro seg.Kristina ble liggende p Haukeland Sykehus der det oppstod uenighet mellom prrende og helsevesen hvorvidt livsndvendig behandling skulle fortsette.Pappa til Kristina, Oddmund Hjartker kjempet for henne ikke bare ut av kjrlighet, men ogs fordi han og andre, deriblant leger, hadde gjort observasjoner som reiste alvorlig tvil ved sykehusets observasjoner og vurdering. Foto.: Fam. Hjartker Det endte med at prrende ble truet med ikke f vre tilstede hos Kristina og atbehandlingen uansett ville bli tatt fra henne. Kristina skulle d tidligere hvis ikke far byde seg etter press fra ledelsen ved sykehuset. Truslene ble gitt en far i en ekstrem omsorgssituasjon, hvor far opplevde at Kristina var i sykehusets makt og derved er i en gissellignende situasjon. Behandlingen av henne ville bli avsluttet straks dersom faren, Oddmund Hjartker, fortsatte sin sak for retten eller i pressen, og uten at de prrende fikk vre tilstede. Det hjerter valget faren og de vrige prrende ble stilt overfor var om de skulle vre tilstede da Kristina dde eller om hun mtte d alene. Kristina ble tatt fra oss 7.februar 2006 Oddmund Hjartker har i dag omsorgen for Kristinas to yngre ssken, Mari Elise (3) og Eirik Kristoffer (1). Familiens skjebne har rrt ved evige, dype sprsml. Har livet en verdi i seg selv, eller bare nr det knyttes til gode flelser? Hvorfor lever vi? Kristina fikk oss alle til tenke og ta stilling til vesentlige sprsml. En strre gave kan vel knapt en firering gi til noen.