Rettslig bevisteori

1. Rettslig bevisteori Anders Løvlie

2. Formålet med kurset Kunnskap om rettslig faktafastsettelse

3. Bevisbedømmelse – utenfor rettslig metodelære • Bevisbedømmelse – innenfor praktisk juss

4. Opplegget • 1) 03.09 Forholdet mellom fakta og juss + historisk om rettslig faktafastsettelse 1 • 2) 10.09 Historisk om rettslig faktafastsettelse 2 + bevisrettens grunner • 3) 17.09 Betingelser for faktafastsettelse + beviskrav • 4) 24.09 Utredningskrav + bevisteori • 6) 08.10 Bevisteori + bevisteori • 7) 15.10 Bevisteori + bevisteori ( m. stipendiat Jerkø) • 7) 22.10 Vitnepsykologi ( professor Stridbeck) • 8) 29.10 Feilslutninger (professor Eskeland) • 9) 05.11 Domsanalyse ( m. professor A.P. Høgberg) • 10) 12.11 Oppsummering

5. Tilnærming til faget • Hva bør leses først? • Kolflaath Eivind ”Bevisbedømmelse – sannsynlighet eller fortellinger” (K1 s. 233) • Nygaard Nils, ”Faktum og jus, rettskjeldelæra og bevisreglane” (K1 s. 19) • Prop. 141 L (2009-2010) Tiltak for å hindre uriktige domfellelser ( K2 s. 193) • (Eivind Kolflaath – Bevisbedømmelseipraksis, Fagbokforlaget 2013)

6. Fakta og juss I – studiet Twining ”Taking facts seriously” • Det ikke å tematisere rettslige faktaspørsmål er et universelt fenomen • Sammensatt og komplekst fagområde (KI s. 59)

7. Fakta ogjuss I – studiet • Twining – ”Taking facts seriously” (s. 25 K1 s. 64) Argumenter mot tematisering: • Generell kunnskap bør komme forut for rettsstudiet • Allminnelig kunnskap kommer av seg selv og er derfor unødvendig å undervise i • Hvis kunnskapen er lett tilgjengelig må man ikke kaste bort verdifull tid som kan brukes til å lære skikkelig juss • Det er uetisk å lære bort overtalelsesteknikker

8. Fakta og juss I – studiet Om faktafastsettelse: ”So obvious are most oftheconsiderationsabovepresented, so much in thewayofeverybody´sobservation, that, under thenameofinstruction, they have scarceanypretension to be ofanyuse. But, what a man has had in his mind, he has notalways at hand at thevery moment at which it is wanted: whatconveys no instruction, may serve for reminiscence (The act or processofrecollectingpastexperiences or events)” Betham, RationaleofJudicialEvidence

9. Fakta og juss I – studiet • Twining argumenterer for at jurister bør søke kunnskap om kunnskap • Anbefaler brukav tankekart og analyse av kjente saker for å vurdere og bedømme forholdet mellom påstander.

10. John Henry Wigmore (1863–1943)

11. Wigmore – tankekart

13. Fakta og juss II- avgrensning Bergo ”Juss og fakta i rettskildelæren” fra boken Høyesteretts forarbeidsbruk • Tematisering av forholdet mellom fakta og juss i rettskildelæren • Påstand: virkelighetsforståelsen styrer regelforståelsen • Poenget: rettskildelæren har i for liten grad tydeliggjort betydningen virkelighetsforståelsen har for rettsforståelsen

14. Fakta og juss II – avgrensning • Syllogisme: • Alle X er Z • X • Z • Rettsanvendelsessyllogismen: • Alle x gir rettsvirkning z • X • Z

15. Fakta og JussII – definisjon Fakta defineres her funksjonelt: Det rettsregelen etterspør og knytter rettsvirkninger til –det som har funksjonen fakta for rettsregelen. Fakta kan være: • Ytre fenomener – for eksempel steiner og skog • Indre fenomener – for eksempel bevissthet og hensikt • Institusjonelle fenomener – for eksempel penger og ekteskap

16. Fakta og juss II – sammensmelting? • ”Undertiden smelter faktabedømmelser og de rettslige overveielser helt sammen. Det er ofte tilfelle når man tar standpunkt til skjønnsmessige subsumsjoner. Spørsmålet er f.eks. om mangler ved en salgsgjenstand er «vesentlige» slik at kjøpet kan heves. Her vil som regel undersøkelsen av hvilke mangler gjenstanden har, og vurderingen av hvilke krav til vesentlighet som skal stilles, ikke være to adskilte tankeprosesser. Begge deler foregår normalt samtidig. Og ofte beror avgjørelsen på en intuitiv helhetsbedømmelse, slik at man ikke etterpå kan gjøre nøyaktig rede for hvilke egenskaper ved gjenstanden som var bestemmende for avgjørelsen” (Eckhoff, Rettkildelære 5. utg. s 34)

17. Fakta og juss III Nygaard: «Faktum og jus, rettskjeldelære og bevisreglane» (K1 s. 21) • Rettsreglene som avgjør om fakta har relevans. Motsatt: Fakta avgjør hvilke regler som kan anvendes. • Faktafastsettelsen er underlagt særlige regler om bevisføring, bevisvurdering og beviskrav.

18. Fakta og jussIII – generelt • Nygaard sammenlignerhvordan man går frem for å fastsette fakta og juss • Faktafastsettelse: ”same tankemønster som harmonisering av rettskildefaktorar”. • Faktisk metode v.s normativ metode ” Ei overordna verdipremiss er at det gjeld å koma sanninga nærmast mogleg. Ei anna viktig verdipremiss er at bevisvurderinga er mest mogleg objektiv. Det bør ikkjevera rom for subjektive preferansar. (3) Og endelig er det dommarens plikt å ta standpunkt, å velja det standpunkt som har dei beste grunnar for seg med sikte på å koma sanninga nærmast mogleg” Nygaard s. 52 • Men: også mulig med normativitet i bevisbeømmelsen

19. Fakta og juss III • Rettsanvendelsen handler om forholdet mellom faktum og rettsregler • Bevisbedømmelsen handler om forholdet mellom bevis og faktum • Beviskravet er bindingen mellom bevis og faktum

20. Sentrale begreper I Bevis – faktiske forhold som peker ut over seg selv En klassisk (psykologisk) definisjonavbeviser: «[A]ny matter of fact, the effect, tendency, or design of which, when presented to the mind, is to produce a persuasion concerning the existence of some other matter of fact. A persuasion either affirmative or disaffirmative of its existence.»Bentham (1827) En epistemisk definisjonkreverat det ligger erfaring til grunn for fastsettelsen av bevisenes relevans, omfang og styrke. Haack (2003)

21. Sentrale begreper II • Rettsfakta – faktiske forhold med direkte relevans for om en rettsregel kommer til anvendelse 2) Bevisfakta – faktiske forhold som indikerer et rettsfaktum 3) Bevisdata – faktiske forhold som det sluttes fra

22. Sentrale begreper II 4) Bevistema – det som skal bevises 5) Bevisvurdering – hvordan man begrunnerholdbarheten til påstander om bevistema 6) Beviskrav – hvakreves av bevis for å legge en påstand om rettsfaktum til grunn for en dom • I straffesaker retter beviskravet seg mot rettsfakta som sådan, se for eksempel Rt. 2004 s. 1063 avsnitt 9: «[D]et [er] bare er rimelig tvil om de deler av faktum som har direkte betydning for vurderingen av tiltaltes skyld … som kan lede til at beviskravet ikke anses oppfylt. At det i en straffesak kan være tvil om enkelte deler av det faktiske hendelsesforløp som ikke har direkte betydning for avgjørelsen av skyldspørsmålet, vil være en helt normal situasjon.»

23. Sentrale begreper III Grunnleggendenivåer: • Ontologisk/aletisk – det som er • Epistemisk/kunnskapsteoretisk – det vi har grunn til å tro • Psykologisk – det vi tror • Se nærmereKolflaathBevisbedømmelse – sannsynlighet eller fortellinger? s. 281 (k s. 237)