UH-sektorens samspill med fagskolesektoren (sett fra HiG)

1. UH-sektorens samspill med fagskolesektoren (sett fra HiG) • Sekskonsleder Rune Strand Ødegård, Høgskolen i Gjøvik

2. Oversikt over innlegget • Studietilbud og studentutvikling i sektoren (med vekt på HiG) • Hva har fokus i UH-sektoren? • Opptaksveier til ingeniørutdanningen? • Hvordan påvirker dette samspillet mellom fagskole og UH-sektoren?

3. Om HiG • Foto: Oda Hveem 3000 studenter Foto: Espen Dalmo 330 ansatte 25 nasjoner Ett campus Foto: Oda Hveem Foto: Oda Hveem

4. 9 Helse IT Media Teknologi Økonomi & ledelse Foto: Oda Hveem (visuello.no)

5. 17 Helse IT Media Teknologi Økonomi & ledelse • Årstudium GIS, • Årstudium BIM, • Årstudium landmåling, • Årstudium teknologidesign • BA Geomatikk • BA Fornybar energi • BA Teknologidesign og ledelse • BA Ingeniørfag, bygg • BA Ingeniørfag, elektro • BA Ingeniørfag, maskin • MA Sustainable Manufacturing • (MA Sustainable Building) • (MA Sustainable Design and • lightweight materials) • (Siv.Øk Sustainable Economics) Fleksibel, Y-vei, tresemester (PHD sustainable Technology)

6. 17 Helse IT Media Teknologi Økonomi & ledelse • Utviklet laboratoriekonseptet • Living lab. • -Studenter • -Forskning • -Oppdrag • Eksterne inntekter fra oppdrag, utvikling etc. utgjør i dag 35% av totale inntekter. • Eksterne inntekter vil for TØL i løpet få år nå ca. 50%

7. 19 Helse IT Media Teknologi Økonomi & ledelse • Årsstudium i økonomi og ledelse • Bachelor i økonomi og ledelse • Planlegger Siviløkonom studie (industrirettet)

8. Om TØL 1150 studenter • Foto: Oda Hveem Ca 80 ansatte • Økonomi og ingeniørutdanning hånd i hånd • Økonomer og ingeniører som “forstår” hverandre, • og som kan arbeide tverrfaglig • Felles fag, f.eks. Økonomistyring, Teknologiledelse • Tverrfaglige prosjekt og bachelor oppgaver Foto: Espen Dalmo Foto: Oda Hveem Foto: Oda Hveem

9. 4 Studentvekst 2005-2012 HiG UMB KONTAKT HiB UiN BI HiÅ HiL HiHM …..

10. Hva har hovedfokus i UH-sektoren? • Oppbygging av forskningsgrupper basert på EU og NFR prosjekter. • Større fokus på forskningsbasert utdanning i ingeniørutdanningen. • Fra «ingeniør med industrierfaring» til ansatte med relevant doktorgrad. • Ny rammeplan for ingeniørutdanningen

11. Publisering 2004-2010 - HiG 5

12. EU-midler til høgskolesektoren

13. RBO per ansatt (forskningsintensivitet) 7

14. 8 KONTAKT Figur 2.9 viser at det er store forskjeller i forskningsproduktivitet målt på denne måten i det norske systemet, og spesielt når det gjelder de statlige høyskolene, som omfatter noen av de mest og minst produktive institusjonene i systemet. Målt på denne indikatoren er for eksempel høyskolene i Stord-Haugesund og Gjøvik de beste i Norge, med om lag tre ganger så høy forskningsproduktivitet som Høgskolen i Østfold

15. Ny rammmeplan - Bakgrunn • NOKUT-evaluering • Kvalifikasjonsrammeverket

16. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Nivå 2: grunnskole kompetanse Nivå 3: grunnkompetanse VGO (kompetansebevis for deler av videregående opplæring) Nivå 4: fullført videregående opplæring Nivå 5: fagskole Nivå 6: bachelorgrad (1. syklus) Nivå 7: mastergrad (2. syklus) Nivå 8: ph.d. (3.syklus)

17. Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører – institusjonenes utfordring

18. Ny ingeniørutdanning – Våre forventninger (departementet) • Integrert og helhetlig • Oppdaterte og varierte lærings- og vurderingsformer • Forsknings- og utviklingsorientering • Profesjonskompetanse og praktiske ferdigheter • Internasjonal kompetanse • Tverrfaglighet, innovasjon og entreprenørskap • Studentinnsats og studiemestring • Ingeniørdannelse

19. Hovedprofil TØL: Bærekraftig verdiskaping • Som grunnleggende ide • Som framtidig konkurransefortrinn for næringsliv(NCE) og HIG • Som fokus for internasjonalt samarbeid

20. MASTER IN SUSTAINABLE MANUFACTURING

21. Master – sustainable building processes

22. Master – sustainable building processes Overordnet skal du gjennom disse tre emnene ha tilegnet deg forståelse for hvilke elementer i en byggeprosess som bidrar til mer bærekraftig bygging og kunne argumentere for alternative løsninger som støtter opp under dette. I dette ligger det oppbygging av kunnskaper, men også utvikling av et kritisk tankesett hvor alle sider av både prosessen og selve produktet belyses. Kilde: http://www.isover.com

23. Regionalt fokus • Utdanninger utvikles i nært samarbeid med næringslivet • ”Laug” for flere studier (Energilaug, EL-IN, økonomi,..) • Vi henter inn, og leier ut førstekompetanse til regionalt • næringsliv • PhD stipendiater har i stor grad regional tilknytning • Faglige satsninger er knyttet til regionens behov • Bærekraft,(”lean” produksjon, miljø, energi, • livsløpsanalyser) • Lettvektsmaterialer, (kunststoffer, aluminium og • konstruksjon for vektreduksjon) • Living lab. konseptet • Undervisning, forskning, oppdrag for næringslivet

24. Utvikling HiG- Fra høgskole til universitetscampus på 10 år • - Sterk økning av utadrettet oppdragsvirksomhet og forskning • Regionalt og internasjonalt fokus • Økende fokus på rekrutteringsgrunnlaget for ingeniørutdanningen

25. Opptaksveier til ingeniørutdanningen Y-vei – fagbrev TRESS-ordningen Fagskole studenter Tradisjonelt opptak fra videregående – studiespesialiserende Ingeniørutdanningene utenfor Bergen, Oslo og Trondheim er avhengig av å lykkes med rekruttering gjennom «alternative» opptaksveier.

26. Opptaksveier til ingeniørutdanningen Kvalifiserende tiltak: Forkurs og realfagskurs. Forkurs: Matematikk, fysikk og kjemi, norsk og teknologi og samfunn. Gir formell kompetanse i R1, R2 eller FY1. Y-vei og TRESS: Studenter er formelt kvalifisert til opptak. Y-vei – fag- og svennebrev. TRESS er søkere med generell studiekompetanse. Særskilt tilrettelegging (sommerkurs) som ikke gir formell kompetanse på videregående nivå.

27. Opptaksveier til ingeniørutdanningen Søkere med fagskole bør inn i opptaksforskriftene med krav om tillegg i matematikk og fysikk (tilsvarende TRESS). HiG har en avtale med Fagskolen Innlandet om å tilby matematikk og fysikk kurs tilsvarende sommerkurs slik at søkere fra Fagskolen Innlandet er kvalifisert som ordinære studenter.

28. Erfaringer Studenter med noe praktisk bakgrunn er de mest attraktive på arbeidsmarkedet – særlig studenter fra fagskole.

29. Hvordan påvirker dette samspillet mellom fagskole og UH-sektoren? • UH-sektoren: Fokus er forskningsbasert – i økende grad vekt på teoretisk kunnskap og publisering i vitenskapelige tidsskrift. • Studenter med fagskolebakgrunn får individuell tilpasning – noen klarer ingeniørutdanningen på 2 år.Ordning med lokal tilpasning fungerer godt, men opptaksforskriftene bør endres. • Utveksling av lærere – samarbeid om laboratorieutstyr.