1 / 51

Hva gir meg som bruker kvalitetsstjerner i øynene FFFR Gardemoen 19.3.12

Seksjon for kvalitetsutvikling. Hva gir meg som bruker kvalitetsstjerner i øynene FFFR Gardemoen 19.3.12. Michael de Vibe, mfd@kunnskapssenteret.no. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Hovedpunkter:. Konklusjon Grunnlaget for jakten på kvalitet Verdigrunnlag

kent
Télécharger la présentation

Hva gir meg som bruker kvalitetsstjerner i øynene FFFR Gardemoen 19.3.12

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Seksjon for kvalitetsutvikling Hva gir meg som bruker kvalitetsstjerner i øyneneFFFR Gardemoen 19.3.12 Michael de Vibe, mfd@kunnskapssenteret.no

  2. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

  3. Hovedpunkter: • Konklusjon • Grunnlaget for jakten på kvalitet • Verdigrunnlag • Metode for å skape kvalitet • Første og Annen ordens endring • Vedvarende forbedring • Ledelse er avgjørende

  4. Når kommer kvalitetsstjernene? • Når de som gir tjenester ønsker å skape den absolutt beste kvalitet i alle ledd sammen med meg!

  5. Sannsynligheten for at bruker skal oppleve en feilfri behandlingsprosess Sannsynlighet for at hvert trinn i prosessen gjennomføres feilfritt 99 % 90 % 95 % 80 % % 100 80 60 40 20 0 Sann- synlig het for feilfritt forløp 5 10 15 20 25 30 40 50 Antall trinn i prosessen

  6. Styrkeforbedrings-kunnskapensplass i utdanningene Styrkebrukeren Styrkeutøveren Forbedreledelse og organisasjon Følge med og evalueretjenestene

  7. Kilde: Gro Jamtvedt

  8. Batalden og Stolz (93) Alle har vi to jobber: ’Å utføre mitt arbeid på beste måte, og å forbedre den måten arbeidet utføres!’

  9. Regler, kontroll, styring Kreativitet, endringsvilje Fremtid Utløse potensialet Redusere feil Handling Det beste/potensialet Feil Kunnskap Spørsmål Suksess, ideer Problemer Verdigrunnlag : – Ressursfokusert (AI)

  10. Verdigrunnlag: Medvirkningsbasert ”Brukermedvirkning er en realitet når brukeren får delta sammen med og på lik linje med fagkompetansen i planlegging, gjennomføring og evaluering av tiltak. Gjennom respekt for hverandres ståsted og kunnskap kan de utfylle hverandre og sammen utvikle gode tjenester”

  11. Brukermedvirkning er et avgjørende element for kvaliteten på tjenestene!

  12. EPOC: Om 7 vanlige tiltak for endring av praksis Læringsmateriell:Ingen effekt på pasientutfall 4,3 prosent absolutt endring Praksisbesøk: Gir i snitt 4,8 % endring for forskrivningspraksis Varierende effekt for øvrig Opinionsledere: Gir i snitt 10 prosent praksisendring Revisjon/tilbakemelding: Små til moderate effekter Tiltak med pasienter som mellomledd: Gir i snitt 21 % endring Påminnelser: Gir i snitt 14,1 prosent endring Konferanser og workshops: Fra 0 til moderat effekt avhengig av interaktivitet EPOC - Cochrane Effective Practice and Organisation of Care Group

  13. Outcome Rating Scale (ORS) - klientens vurdering av endring i terapi • Gis på begynnelsen av timen eller jevnlig (f.eks en gang i uken) • Legg sammen de 4 linjene for totalskåre

  14. En historie om endring

  15. Økt aktivitet – antall behandlet 106 77 1990-94 2000-04 2005- 09 5 år 5 år 3år 4mnd 18

  16. ”Mangel på opplæring er like alvorlig som mangel på medisiner og gode behandlingsformer. Opplæring er en forutsetning for mestring av livet som kronisk syk og for å hindre forverring av sykdommen og utviklingen av alvorlige komplikasjoner” (Ot.prp. Nr. 10 1998-99 Lov om spesialisthelsetjenesten)

  17. Pasientopplæring Hjertesvikt: Opplæring før utreise • Reduserer dødlighet (Koelling TM 2005 ) • Bedrer funksjonsnivå (Mennick F 2006 ) • Bedrer livskvalitet og velvære (Kutzleb J 2006 ) • Bedre til å følge opp livsstilsendringer (Wong.J 1985) • Reduserer antall innleggelser (MennickF 2006 ) Operasjon:191 studier fra perioden 1963–89 (Devine92) • Redusert postoperativ smerte og pre- og postoperativ angst • Redusert postoperativ kvalme og brekninger • Færre komplikasjoner • Mindre behov for fysioterapi • Redusert liggetid, Økt pasienttilfredshet

  18. Opplæring av pasienter med astma – Gallefoss 2002 • 2x2timer i gruppe + 1-2gg individuelt • 12mndrs oppfølging viste: • Betydelig bedret livskvalitet • Dobling av antall symptomfrie dager • 70% nedgang i fastlegebesøk • 70% nedgang i sykemeldinger • 34% økonomisk besparelse Gallefoss F et al, Tidsk Nor Legeforen 2002

  19. 100 Pasient /Familie Systemet 0 Lav Alvorlighetsgrad Høy Hvem tar egentlig avgjørelsene? Kontroll Southcentral Foundation

  20. Pasientinformasjon med båndspiller (RCT) • 50 pas med førstegangs hjerteinfarkt • 26 lånte hjem båndopptak av utskrivningssamtalen. 24 pasienter var kontroller. • Oppfølging: 1 uke, 8 uker og 1 år. • Færre langtidssykmeldte, reinnleggelser og akutte legekontakter • Økt trygghet i familien Tidsskr Nor Lægeforen 2000; 120:1402-4. Rønning EJ et al

  21. Hva kan vi lære av SCF? • Sterk visjon • Ny brukerrolle • Fra brikke til aktør • Ansvar for egen helse • Ny medarbeiderrolle • Fra kontroll til dialog • Fra anklager til forståelse • Fra pålegg til muligheter • Se brukerens ressurser • Bygger relasjon gjennom klare verdier • Fokus på helse, velvære og forebygging

  22. … og bedre har det blitt! • Både brukere og ansatte er tilfredse • Det forebyggende arbeidet har økt • Over 40 % reduksjon i legevakt og ø. hjelp • 30% reduksjon i innleggelser på sykehus • 50 % reduksjon i forbruk av enkelte spesialisthelsetjenester • 20% reduksjon i bruk av primærhelsetjeneste http://www.southcentralfoundation.com/

  23. Kommunebaserte oppfølgingsprogrammer for personer med schizofreni (RCT over 2 år) Brukertilfredshet Sosial funksjon GAF-F, p=0.032 UKU-ConSat,p= 0.026 Malm, Ivarsson, Allebeck, Falloon, Acta Psychiatr Scand 2003;107:415-423

  24. Elementer in delte beslutninger • Kunnskap om sykdom og behandling • Påvirkning og makt til å ta beslutninger gjennom strukturert trening i problemløsning og kommunikasjon • En rolle i å planlegge og evaluere resultater • Sosial nettverksgruppe • Enighet om individuell utviklingsplan

  25. Helsefremmende faktorer Forståelighet Jeg forstår Sammenheng Jeg kan Jeg vil - mening, tro, tillit Antonowski: Helbredets mysterium

  26. Salutogenese:gjensidig endring av fokus, roller, relasjoner, identitet Hele personen: Jeg-styrt – Mine talenter, muligheter, motivasjon, håp, drømmer: vennskap, relasjoner, ansvar, likeverd Diagnoser, svikt, begrensninger – terapi, behandling: andre/ekspertstyrt…

  27. Medvirkning – vårt sikkerhetsbelte for kvalitet i helsetjenesten

  28. ”Den andre samhandlingsreformen” • De ressursene som må bygges på finnes i mellomrommene mellom offentlige ordninger, organisasjoner, lokalsamfunn og familie, og i samarbeidet mellom det offentlige og sivilsamfunnet • Stikkord: • Næromsorg • Medborgerskap • Samskaping

  29. Verdigrunnlag- personlig kvalitet og systemkvalitet • Personlig kvalitet • Det jeg bidrar med i verdiskapingen • System kvalitet • Utstyr og bygninger • Personell (kompetanse) • Arbeidsprosesser • Kultur • Ressurser

  30. Verdigrunnlag - Personlig kvalitet 30

  31. Mindfulness - Oppmerksomt nærvær • Fem faktorer • 1)Observere, 2)beskrive, og 3)handle med oppmerksomhet • Holdning av 4)ikke-dømming og 5)ikke-reaktivitet • Positivt forbundet med (p<0.001): • Psykisk helse og livskvalitet, Åpenhet for erfaringer, Emosjonell intelligens, empati og selvomsorg • Negativt forbundet med (p<0.001): • Psykologiske plager, Nevrotisisme, tankesurr, dårlig emosjonell styring og fortrengning Baer RA et al. Assessment. 2006 og 2008

  32. Effekt av trening i ON for medarbeidere • Personale i 3 boliger for psykisk utv.hemmede • Mindre aggressiv atferd, økt oppnåelse av læringsmål, økt fornøydhet hos pårørende og medarbeidere • Mekanismer: • Jeg-du møter • Ikke-dømmende holdning fremmet likeverd • Stille væren reduserte aggresjon • Uten faste meninger om den andre, kunne uventede ting skje • Spontantitet fremmet positiv samhandling Singh et al 2006

  33. Egenskaper som fremmes av Oppmerksomt Nærvær • Er helt til stede • Mot til å se virkeligheten slik den er • Tåler egne og andres følelser • Nysgjerrighet overfor det man ikke vet • Ydmykhet og toleranse for egne og andres svakheter • Empati og medfølelse basert på innsikt Epstein RM. Mindful Practice. JAMA 1999; 282: 833-9.

  34. Det kreves motivasjon og trening for å oppnå nye resultater Studie from MIT viser at Autonomi Mestring Mening Motiverer mer enn penger

  35. Metode for kvalitetsutviklingved å involvere brukerne og gi dem innflytelse • Metoden • 4 eksempler på bruk av metoden • 25 korte eksempler som illustrerer arbeid for å styrke brukerne http://www.helsebiblioteket.no/Kvalitetsforbedring/Brukermedvirkning

  36. www.kvalitetsforbedring.no

  37. Forankring

  38. Involvere ledere, ansatte og brukere i hele prosessen • Informasjon + aktiv involvering • Personalmøter • Utvikle en felles forståelse og kultur • Refleksjonsgrupper

  39. Kvaliteten skapes i mikrosystemene • er den minste, funksjonelle byggesteinen i helsetjenesten • Er der pasientene møter helsepersonellet • inkludererbådepasienter, pårørende og en tverrfagligpersonellgruppe Lederes viktigste oppgave: Støtte mikrosystemene

  40. KS FoU – 2010. Strategisk kompetanseutvikling i kommunene • Analysemodell Side 15

  41. Målarbeid For-forståelse Intensjoner Handlinger Hvordan ser vi på hverandre?? Hva vil vi oppnå? Hva skal vi gjøre…?

  42. Målformuleringer SMARTE mål I: • Spesifikt • Klar, konkret, entydig angivelse av forventet resultat, - tallfestet. • Målbart • Man skal kunne vite når målet er oppnådd. • Ansporende • Være utfordrende, gi mulighet for egenutvikling, inspirere til nytenkning.

  43. Målformuleringer SMARTE mål II: • Realistisk • Oppnåelig i forhold til andre oppgaver og ressurser. • Tidsbestemt • Angi når resultatet skal være nådd. • Enighet • Enighet om målet, forankring i gruppen og hos ledelsen. Gjennombruddsprosjektene

  44. Hvis vi fortsetter å tenke slik vi alltid har tenkt, vil vi få tilnærmet de samme resultatene som vi alltid har fått. Edward de Bono.

  45. 16.9.10 Michael de Vibe

  46. Eksempel 2: Aggregerte data 1998 1999 Ny prosedyre innført fra januar 1999 Bjørnar Nyen, 26.11.09 .

  47. Samme data satt inn i en tidsserie Bjørnar Nyen, 26.11.09

  48. Vedvarende forbedring? 70 % av alle forsøk på å skape forbedringer i organisasjoner ikke er holdbare over tid. Organizational Behavior. Daft RL, Noe RA, 2000.

  49. Involvering og opplæring Måle utvikling Holdning til endring Tilpasningsevne Ansatte og ledere Troverdige resultater Prosess Fagledelsens engasjement Organisasjon Fordeler - i tillegg til fordelene for pasientene Endringer er tilpasset mål og kultur Infrastruktur støtter endringer Faktorer for vedvarende forbedring! Toppledelsens engasjement http://www.institute.nhs.uk/sustainability_model/introduction/substainability_videos.htmlwww.Centerforkvalitetsudvikling.rm.dk http://www.ogbedreskaldetbli.no/metoder_verktoy/Verktoykasse/Forankre_og_organisere_forbedringsarbeidet/Sustainability

  50. Helsetjenesten Ledelse av forbedring av helsetjenesten Ledelse Forbedring http://www.kunnskapssenteret.no/Publikasjoner/Allsidig+lederkompetanse.4740.cms

More Related