”Norges svar på en hardere internasjonal konkurranse”

1. ”Norges svar på en hardere internasjonal konkurranse” Konsernsjef Svein Aaser Vårkonferansen Norges Handelshøyskole, Bergen 24. mai 2005

2. Verden er nå inne i den andre store globaliseringsprosessen Den første fra: Den andre fra: 1880 - 1914 1950 - • Lave tollgrenser og omfattende frihandel • Faste valutakurser (gullstandard) • Omfattende migrasjon • Store kapitalbevegelser fra Europa til ”den nye verden” • 1. verdenskrigog depresjon i mellomkrigsperioden • Økt proteksjonisme • Forsøk på å beskytte eget næringsliv forsterket krisen • Verdens produksjon av varer og tjenester 6-doblet fra 1950 til 2000 • Verdenshandelen ble 18 ganger større i samme tidsrom • Fra midten av 1980-årene sterk vekst i grenseoverskridende kapitalbevegelser

3. Store u-land* har sterk vekst og øker sin andel av verdenshandelen Fra 1/4 i 1980.. ..til 1/3 i 2000 ...til 1/2 i 20?? *MUL-gruppen er ikke med her

4. Norge blir som andre land sterkt berørt av konkurranse fra Kina og resten av Asia Timelønnskostnader ($) • En gjennomsnittlig industri -arbeider koster nesten 60 ganger så mye som en kinesisk arbeidstaker pr. time • Norge har høyere timelønnskostnader enn noen av konkurrentene • En utfordring når alle i økende grad må konkurrere på felles markeder

5. Store forskjeller i timelønnskostnader internasjonalt Tilsvarende tall for Norge er 35 USD Alle tall i USD Kilde: IMD: World Competitiveness Report

6. Vi ser en langsiktig trend • Veksten i verden vil i økende grad skje utenom OECD-området • Veksten vil særlig komme i BRIK-landene (Brasil, Russland, India og Kina) • Størrelsen på BRIK-økonomiene vil om mindre enn 40 år overstige G6-landenes (Italia, Frankrike, Storbritannia, Tyskland, Japan og USA) • Allerede i 2009 kan etterspørselsveksten i BRIK-landene overstige veksten i G6

7. Det betyr at OECD-landene blir forbikjørt i tur og orden... Kilde:Goldman Sachs

8. I 2050 kan styrkeforholdet i verdensøkonomien ha endret seg radikalt Kilde:Goldman Sachs

9. Norge har et godt utgangspunkt i forhold til andre OECD-land... Kilde: OECD Structural Policy Priorities 2005

10. ...høy arbeidsproduktivitet, men mye uutnyttede arbeidsressurser... Kilde: OECD Structural Policy Priorities 2005. Tallene i figuren er fra 2002

11. ...og fremstår på flere områder som ”Annerledeslandet” • Få mennesker – og store naturressurser • Det Norge selger er komplementært til de fremvoksende økonomiene • Norge er kjent for sitt høye lønnsnivå for industriarbeidere • Men en ingeniør eller produksjonsleder koster mellom 30 og 50 prosent mindre i Norge enn f.eks. i Tyskland eller Sveits • Globalisering senker prisen på industrivarer relativt til prisen på kunnskapsintensive produkter og energiråvarer - dette tjener Norge på • Norge er dermed i en bedre posisjon enn tradisjonelle industriland, som Sverige, Tyskland og Italia

12. Men Norge har også konkurransemessige utfordringer • De andre nordiske land bedre på innovasjon og nyskaping (utenom petroleumssektoren) • Nr.15 på listen over verdens mest konkurransedyktige land i 2005 (IMD) • Nr. 8 av ti land på NHOs Konkurranseevnebarometer 2004 • Kulturell utfordring å drive ”forretning” • Vi må ikke kaste på båten alt det verdifulle vi har utviklet her i landet

13. DnB NOR - et norsk svar på skjerpet internasjonal konkurranse To viktige resultater: • Aksjekursen, som viser en pen vekst... • ...og en vellykket fusjonsprosess, som skaper en ny felles bedriftskultur i DnB NOR

14. DnB NOR - positiv utvikling i forholdet kostnader/inntekter

15. Oppkjøp av Skandia Oppkjøp av Full IFRS Asset Management Nordlandsbanken konsolidering 11 965 11 673 11 615 11 417 11 389 11 283 11 044 11 233 10 932 11 160 Fusjon med Postbanken 10 343 10 804 Overtatt nye enheter og solgt virksomhet 10 085 10 240 Oppkjøp av Gjensidige Bank 9 874 9 500 9 485 31.12 31.12 31.12 31.12 31.12 31.12 01.01 31.12 31.03 1998 1999 2000 2001 2002/ 2003 2004 2004 2005 01.01 2003 DnB NOR – antall ansatte har gått ned

16. Fusjonen har hatt stor betydning for.. • Kunder • Ny nettbank fra 850 000 til 1,4 millioner kunder • Kunder har fått bedre betingelser • Aksjonærer • Positiv utvikling i aksjekursen sammenlignet med andre europeiske finansinstitusjoner • Samfunnet • Store synergigevinster gir samfunnsøkonomisk gevinst • Styrket evne til internasjonal satsing • Ansatte • Nye jobbmuligheter Vi har utviklet et internasjonalt sterkt - og konkurransedyktig - norsk finanskonsern

17. Rentemarginen i nordiske banker viser at det er sterk konkurranse i Norge

18. Norge Sverige Danmark Finland ...det gjør også nordiske bankers tilstedeværelse Nordiske bankers tilstedeværelse i markedet for personer og SMB-kunder i andre land enn sitt hjemland

19. Skjerpet konkurranse gjennom økt integrasjon av finansmarkedene i EØS • EU utdyper og utvider det indre marked - også for tjenesteytende sektor • Vil føre til ytterligere integrasjon av finansmarkedene i EØS-området - og til skjerpet konkurranse og nye muligheter • EU-kommisjonen foreslår å forbedre tilgangen over landegrensene til: • Privatkundetjenester • Kapitalforvaltning • Norsk finansnæring er godt forberedt på skjerpet konkurranse over landegrensene i Europa Norske finansinstitusjoner har infrastruktur og tekniske løsninger som er internasjonalt konkurransedyktig

20. Åpning av de europeiske energimarkedene - positivt for Norge • Energisektoren består av Norges viktigste næringer - norske selskaper har alle forutsetninger for å lykkes • Fortsatt et stort potensial - ikke minst i nordområdene - men økende internasjonalisering nødvendig for hele petroleumsindustrien • Viktig å ta vare på de norske kompetansemiljøene som er bygget opp • Nødvendig med ytterligere konsolidering av kraftnæringen - viktig med åpen holdning til fremtidige strukturendringer

21. Fortsatt store norske petroleumsressurser Kilde: Olje- og energidepartementet/Oljedirektoratet

22. Norge trenger en nasjonalt samlende ”strukturpolitikk” • Behov for kontinuerlig ny verdiskaping - som et lite land må Norge satse mer enn andre for å sikre en industriell base som man kan leve av uten petroleumsressursene • Mindre land, som Norge, må ta andre typer grep enn store land, som f.eks. Tyskland • En åpen holdning til fusjoner, oppkjøp og andre dynamiske prosesser er nødvendig - også for innenlandske selskaper • Må satse på innovasjon – og oppnå større produktivitet og bedre bruk av de menneskelige ressurser (den ”intelligente organisasjon”) • Myndigheter, næringsliv og forskning må utvikle et tettere, mer systematisk og mer forpliktende samvirke - ” look to Finland”

23. En god konkurransepolitikk er krevende • Vi i Norge må våge å utnytte og koble våre viktigste konkurransefortrinn: • Store naturgitte ressurser, • En sterk statlig kapitalbase • Et høyt kompetansenivå på utvalgte områder • Vi må lære av våre feil • Et paradoks at ”Industrien mot 2020 – kunnskap i fokus”, som skulle se på norske rammebetingelser for industrien, gikk i oppløsning • Den pågående skattereformen er også for lite robust • Vi må lære fra gode prosesser i Norge og andre land • Sveriges pensjons- og skattereformer • Pensjonskommisjonens arbeid i Norge • Forrige skattereform - tidlig på nittitallet

24. Norsk verdiskaping må tas på alvor i valgkampen • Vi trenger flere med næringslivskompetanse inn i Storting, Regjering og politiske partier - ikke færre • Konkurranseregimet må fremme næringsvirksomhet – ikke hemme den • Konkurransepolitikken må i større grad ta innover seg at utlendinger konkurrerer i Norge og at norske bedrifter konkurrerer i utlandet • Vi må unngå at Norge blir et nytt Kuwait - norsk verdiskaping bør mest mulig heves over partikjeklet og ha en tidshorisont langt forbi neste valgperiode • Næringsliv er å skape: Vi må hele tiden jakte på nye og ukjente muligheter - våge å tenke det utenkelige