Ny bibliotekmelding – hva nå?

1. Ny bibliotekmelding – hva nå?   Det er sant - hvert evig ord...!". Lillehammer 27 mai 2009 Leikny Haga Indergaard

3. Norgesbiblioteket – Et samhandlende nettverk av sterke og kompetente bibliotek • Krav til omstilling krever reform • Behov for investeringer • Brukeren i fokus • Et sterkere biblioteknettverk og felles digitale bibliotek

4. Utfordringer fram mot 2020 • Nye brukermønstre • Overgangen til digitalt innhold og digitale tjenester • Nye roller for det lokale biblioteket • Kompetansekravet • En mangfoldig kultur

5. STATUSBESKRIVELSE - FOLKEBIBLIOTEK • 2550 ansatte1800 årsverk52 % årsverk bibliotekfaglig personale71 % av kommunene har fagutdannet biblioteksjef

6. STATUSBESKRIVELSE – FOLKEBIBLIOTEK - 2 • Lov om folkebibliotek §5 Overgangsordning i 20 år • Det er de små kommunene som ikke har fagutdannet biblioteksjef • Opp til 64 kommuner bryter biblioteklovens § 5

9. FYLKESBIBLIOTEK • Rådgivning og kompetanseutvikling • Samordning • Forsøks- og utviklingsarbeid

10. Biblioteklandskapet er i endring folke- og fylkesbibliotek • Mer enn 30 filialer nedlagt årlig de siste 10 år • Reduksjon i mediekjøp fra 35 til 30 kr.pr innb. • Åpningstider øker - også lørdag/ søndager • Besøkstall og lån –litt nedgang • I fornyelse, men ujevnt. Forskjellene øker • Ny profil og nye tilbud lite kjent i samfunnet

11. FAGBIBLIOTEK • 1800 ansatte • 1600 årsverk • 73 % av årsverkene bibliotekfaglig personale

12. Trykte og digitale abonnement ved Universitetet i Bergen 1998-2007

13. Biblioteklandskapet er i endring - fagbibliotek • Færre fagbibliotek • Økte ressurser • Fra trykt til digitalt materiale • Digitalt materiale sterk økning • Fjernlånet går ned • Økt besøk, • Forskjellene øker • Nasjonale oppgaver og infrastruktur ”het potet”

14. Norsk bibliotekvesen idag Mange små bibliotek/’deltidsbibliotek’ • Få store/faglig sterke bibliotek som kan fungere som lokomotiv i utviklingen • Mange gode idéer. Gode nettverk på gang, det er behov for flere landsdekkende • Kompetanseutvikling må integreres i ALLE bibliotek • Den nødvendige oppgradering koster

15. Giske: Kulturløftet versjon 2.0 • Det viktigste: Nytt løft. • Vi skal utforme «Kulturløftet versjon 2.0». I løpet av våren kommer jeg til å invitere norsk kulturliv svært bredt til å delta i utformingen av det oppdaterte, nye Kulturløftet. • – Vær mer konkret om innholdet i «Kulturløftet versjon 2.0»! • – Jeg håper kulturen blir enda tydeligere og synligere etter 2009. Noen viktige debatter vi kommer til å få med «Kulturløftet versjon 2.0.», er grensen mellom det statlige og det kommunale kulturansvaret. Det finnes to sektorer der forventningene om et kulturløft er store, men der vi sliter veldig med at vi har delegert hele ansvaret til det lokale styringsnivået. • Biblioteker og kulturskoler. • Det ene er biblioteksektoren, som er overmoden for reform med sine kompliserte, byråkratiske strukturer og fryktelig mange institusjoner og nivåer. Den står også overfor fundamentale endringer som følge av digitaliseringen. Men det er enorme forskjeller i kvalitet og ytelser mellom kommunene når det gjelder bibliotekene.

17. Invitasjon fra kulturministeren • “. I løpet av våren kommer jeg til å invitere norsk kulturliv svært bredt til å delta i utformingen av det oppdaterte, nye Kulturløftet”

18. «På bibliotekene skal kunnskapsnasjonen kjennes« 1) • Regjeringa vil styrkje og vidareutvikle offentlege møtestader for kultur- og kunnskapsformidling, bevare kulturarv og fremje demokrati og identitet. • Føremålet med meldinga er å utvikle robuste og omstillingsdyktige bibliotek som kan tilby alle innbyggjarane betre bibliotektenester. 1) Giske under pressekonferansen 17 april

19. Korleis oppnå dette ? • Setje fart i samarbeidet mellom biblioteka og stimulere til samordning/samdrift av tenester • Utvikle den nasjonale samordninga av arkiv,bibliotek og museumssektoren • Opparbeide ny kompetanse i biblioteka • Vidareutvikle digitale fellestenester og utvikle bibliotekas kompetanse til å yte tenester i den digitale kunnskapsalmenningen • Forts.

20. Korleis oppnå dette ? 2) • Utvikle folkebiblioteka som møtestad, kulturarena og samfunnsaktør • Fremje folkebiblioteka som læringsarena og i særlig grad utvikle dei som arena for leselyst • Betre og utvikle skulebiblioteka • Utvikle bibliotektilbodet til spesielle grupper

21. Tiltak : Felles lov ? • Kultur- og kyrkjedepartementet og Kunnskapsdepartementet vil harmonisere lovverket for folkebibliotek og universitets- og høgskulebibliotek for å styrkje samarbeidet mellom biblioteka

22. Tiltak : Robuste bibliotek og partnerskap Stimulere til samarbeids- og samordningsløysingar i biblioteknettverket lokalt og regionalt. Målet er å prøve ut ulike organisasjonsmodellar, og gje rom for kreativ og fleksibel utprøving med basis til dømes i vertskommunemodellen Samarbeidsavtaler (friviljuge) om bibliotekutvikling mellom staten og fylkeskommunane som verktøy for å gjennomføre nasjonal politikk og stimulere til fylkeskommunale og kommunale bibliotekplanar = partnerskap (Her gjekk Giske langt i å love pengar på pressekonferansen)

23. Bibliotekbygg, men ikke egen pott Midler til regionale kulturbygg: Frå 2010 vil fylkeskommunane forvalte meir av spelemidlane som skal gå til regionale møteplassar og formidlingsarenaer for kultur. Departementet vil utarbeide nye retningsliner for bruken av midlane

24. Gode modellar Modellbibliotek: For å vidareutvikle biblioteka som offentleg møtestad og synleggjere folkebibliotek med god funksjonalitet, møtestadfunksjon og gode partnarskap vil KKD opprette ei ordning med modellbibliotek

25. Bibliotekssøk • Nasjonalbiblioteket i samarbeid med ABM-utvikling og andre involverte aktørar vil etablere ei teneste med felles søk i alle bibliotekkatalogane i norske bibliotek og ei ordning med brukarinitiert fjernlån. Utgangspunkt i moderniseringsbehov i Norsk samkatalog for bøker. • Det vil vere behov for å stimulere folkebiblioteka til å oppgradere den teknologiske infrastrukturen slik at dei kan delta i ei slik teneste. Ei slik teneste er viktig også for på sikt å realisere eit felles søk på tvers av arkiv, bibliotek

26. Enkel katalogisering • Nasjonalbibliografien: Nasjonalbiblioteket vil forenkle arbeidet med Nasjonalbibliografien. Målet bør vere at kvart dokument vert katalogisert ein gong, og at det vert lagt til rette for enkel gjenbruk av metadata ved andre institusjonar

27. Digitalisert materiale og frikjøp Frikjøpe verna materiale: • Nasjonalbiblioteket vil avklare opphavsrett og personvernspørsmål slik at mest mogeleg av det digitaliserte materialet kan gjerast tilgjengeleg. • Nasjonalbiblioteket vil gjennomføre prøveprosjektet Bokhylla.no der verna materiale vil bli frikjøpt og gjort allment tilgjengeleg digitalt og på sikt danne modell for en avtale lisens for digitalt materiale

28. Opphavsrett og personvern Kompetanse på opphavsrett og personvern skal samlast i Nasjonalbiblioteket og i Arkivverket. Desse kompetanseeiningane skal yte tenester til andre abm-institusjonar ved behov.

29. Nasjonalt leseår 2010 Nasjonalt leseløft i perioden fram mot 2014: KKD og KD vil i fellesskap etablere eit nasjonalt leseår i 2010 som start på eit nasjonalt leseløft i perioden 2010–2014, retta mot både barn, unge og vaksne. Etter forslag frå NBF og LO

30. Den kulturelle skulesekken KKD og KD vil styrkje litteraturformidling, leselyst og lesedugleik ved å utnemne Norsk Forfattersentrum som nasjonal aktør for litteratur i Den kulturelle skulesekken, og ved å utvikle folkebiblioteka som arena for lesing og litteraturformidling

31. Folkebiblioteket som brobyggjar og møtestad For å stimulere til breiare samarbeid og samhandling mellom biblioteka og det friviljuge organisasjonslivet, vil KKD etablere eit eige prosjekt som kan styrkje folkebiblioteka som samfunnsmessig brubyggjar og møtestad for grupper som i dag i liten grad deltek i kultur- og organisasjonsliv

32. Digital kompetanseheving i folkebiblioteka • FAD har gjeve støtte til eit pilotprosjekt som skal styrkje folkebiblioteka som arena for digital kompetanse. Prosjektet skal leggje grunnlaget for slike satsingar i alle større folkebibliotek

33. Spesialbibliotek • NLB: Produksjonsnivået haldast oppe og tenester utvikla I takt med IKTutviklinga • Fengselsbibliotek: KKD vil fullføra planen for bibl.tenester I fengsler slik at innsette får eit godt bibliotektilbod • Skulebibliotek: KD har sett i verk eige program • Helseinstitusjonar:KKD vil overføre ansvar for drift og finansiering til Helsedepartemetnet

34. Kartlegging og analyse Det skal utviklast eit samla grep når det gjeld kartleggingar og analysar av abm-feltet. Dette skal kunne gje samla tilstandsrapportar om abm-feltet som kan tene som grunnlag for å vurdere vidare politikkutforming

35. Nasjonal samordning skal vurderes KKD og KD skal i samarbeid med andre dep. vurdere om det kan vere tenleg med ei nærare samordning eller samanslåing av bibliotekoppgåver i Nasjonalbiblioteket og ABM-utvikling – eventuelt om det kan vere ei løysing å overføre bibliotekoppgåver frå ABM-utvikling til Nasjonalbiblioteket

36. Kompetanseutvikling skal vurderes KKD og KD vil i fellesskap vurdere tiltak for å styrkje og utvikle kompetansen i heile biblioteksektoren. Eit kompetanseutviklingsprogram for heile biblioteksektoren vil verte vurdert.

37. Bibliotekutdanninga skal vurderes KKD og KD vil i fellesskap vurdere behovet for å evaluere grunnutdanninga i bibliotekfag på ny

38. Nasjonale lisensar skal vurderes KKD og KD vil i fellesskap med andre involverte aktører vurdere korleis arbeidet med nasjonale lisensar bør utviklast vidare

39. Lisens- og konsortiearbeidet skal vurderes KKD vil vurdere korleis arbeidet med lisens- og konsortieavtaler skal utviklast vidare, og i særleg grad vurdere samarbeid i Norden og i Europa

40. FOU-samarbeid skal vurderes KKD og KD vil i fellesskap vurdere tiltak og eit samarbeid som kan styrkje forsking og utvikling på arkiv-, bibliotek- og museumsfeltet

41. Digitale tenester i folkebibliotek skal vurderes KKD vil få utgreidd ulike modellar for organisering og finansiering av digitale tenester i folkebiblioteka

42. Innkjøpsordning for musikkskal vurderes KKD vil følgje opp arbeidet med å gjere innkjøpsordninga for musikk medieuavhengig

43. Lånesamarbeid og logistikkskal vurderes Statstilskotet til Fjernlånssentralen ved Deichmanske bibliotek vil verte fjerna. KKD vil vurdere andre tiltak som kan medverke til å styrkje lånesamarbeidet og logistikksystemet i biblioteknettverket. Ei vidare utvikling av Depotbiblioteket ved NB vil vere eit viktig enkelttiltak. Det vil også bli teke initiativ til å prøve ut alternative leveringsmåtar for bibliotekmateriale, som til dømes Bok-i-butikk.

44. Retningsliner for fjernlån skal vurderes Det vert utarbeidd nye, felles retningsliner for lånesamarbeid, og KKD vil vurdere å fastsetje forskrift for lånesamarbeid og registrering med heimel i folkebiblioteklova

45. Biblioteklova skal vurderes I ein prosess for å harmonisere lovverket på bibliotekfeltet vil KKD også vurdere justeringar i folkebiblioteklova

46. Rammer for kultur- og litteraturformidling i bibliotekaskal vurderes KKD vil vurdere ordningar som kan medverke til klarare og betre rammer for kultur- og litteraturformidling i biblioteka.

47. Norsk-russisk bibliotekteneste skal vurderes Norsk-russisk bibliotekteneste i Kirkenes vil verte vurdert innanfor ramma av handlingsplanen for norsk-russisk kultursamarbeid som vart signert i januar 2009. Det flerspråklige bibliotek ved Deichmanske i Oslo vil framleis ha det nasjonale ansvaret for russiske bibliotektenester

48. Det flerspråklige bibliotek- vurderes : KKD vil styrkje og utvikle Det flerspråklige bibliotek som eit nasjonalt kompetansesenter for bibliotektenester til minoritetspråklege. Biblioteket kan i aukande grad medverke som kursarrangør og koordinator for prosjekt og nettverksarbeid.

49. Kulturelt mangfold -vurderes For å styrkje biblioteka som bidragsytarar til inkludering, integrering og kulturelt mangfald, er det nødvendig med meir systematisk utviklingsarbeid på dette området.

50. Gjennomføring av ein nasjonal bibliotekpolitikk • Stortingsmeldingar • Lovendringar? • Økonomiske verkemiddel - statsbudsjetta • Innsatsprogram • Samspel og dialog/organisatoriske verkemiddel • Forankring på regionalt og lokalt nivå