Introduksjon til faget politikk og menneskerettigheter

1. Introduksjon til faget politikk og menneskerettigheter Del I (kapittel 1 - 4)

2. Godt samfunn og lykkelige mennesker? Norge er verdens beste land � bo i, if�lge FN, men likevel er vi ikke lykkeligere enn f�r, Ikke minst fordi vi har stadig st�rre forventninger, og vi har: Sosiale og �konomiske forskjeller Rusproblemer Ensomme eldre og enslige Depresjoner og selvmord Milj�problemer Politiske diskusjoner dreier seg i stor grad om hvordan problemer (byrder) oppst�r, henger sammen og kan l�ses, og ikke minst om fordeling av knappe goder som mat, bolig, arbeid, utdanning, arbeid, inntekt, trygghet, milj�

3. Fordeling av goder og byrder Mange akt�rer deltar: Nasjonalt: Stortinget, kommune-styret, bedrifter, organisasjoner, medier, domstoler Internasjonalt: Internasjonale statlige organisasjoner (FN, WTO, EU), internasjonale ikke-statlige organisasjoner (R�de Kors, Redd Barna), internasjonale bedrifter (transnasjonale selskaper: Nike, Microsoft, McDonald�s, BP) Ofte systematisk skjev fordeling Rettferdig fordelig kan styres ved at Alle f�r like mye av et gode? Alle har samme rett til et gode? En byrde oppveies av et gode? Alle f�r etter behov?

4. Frihet og trygghet, interesser og verdier Frihet eller trygghet: Eksempel I: Et fattig land gir frihet fra statlig tvang og statlige p�bud (politi, skatter, avgifter), men samtidig utrygghet i form av vold, sult og sykdom Eksempel 2: overv�kning og kontroll som f�lge av terrorfrykt Interesser eller verdier: Interesser dreier seg om penger, tid, materielle goder, naturressurser og eiendom Verdier dreier seg om etikk, moral, religion, synet p� menneskeverd og demokrati? vanskeligere � finne et kompromiss ved en verdikonflikt

5. Hva er politikk?

6. Hvem driver med politikk?

7. Privat og offentlig sektor Den offentlige politikken legger rammer for fellesskapet, fastsetter lover og reguleringer som alle innbyggere, bedrifter og organisasjoner m� respektere Den offentlige sektoren er den delen av samfunnet som tar politiske beslutninger, og der befolkningen m�ter offentlige tjenester: undervisning, legebehandling, eldreomsorg Den private sektoren er de omr�dene i samfunnet som i stor grad er �pne for enkeltmenneskets valgfrihet og frie samhandling med andre: det sivile samfunnet, ikke-statlige organisasjoner og markedet

8. Det sivile samfunnet og markedene Vi finner et mangfold av frie, uavhengige grupper og organisasjoner, og borgerne kan i et moderne demokrati s�ke kunnskap, diskutere, kritisere og organisere seg uten at det offentlige griper inn De private organisasjonene (LO, NHO, YS, Unio, Akademikerne , Norges Bondelag, Finansn�ringens Fellesorganisasjon, Norges Rederiforbund) spiller en sentral rolle i samspillet mellom privat og offentlig sektor og fremmer �nsker og krav overfor politikerne Markedene er en m�teplass mellom tilbydere (selgere) og ettersp�rrere (kj�pere) av knappe goder, og prisen p� godet blir avgjort av hvor mye som blir tilbudt, og hvor stor ettersp�rselen er I dagligtalen snakker vi om markedet i entall, men det fins flere markeder: arbeidsmarkedet, boligmarkedet, finansmarkedet etc.

9. Markedene og den offentlige politikken Moderne samfunn har to arenaer for fordeling av goder: Fordeling gjennom offentlig politikk: Lokale, nasjonale og internasjonale styrings-organer gj�r viktige prioriteringer og vedtak, for eksempel statsbudsjettet Fordeling gjennom markeder, der de som leverer godene, vanligvis har �konomisk gevinst som hovedm�l B�de p� markedene og i den offentlige politikken skjer mye av fordelingen gjennom forhandlinger, for eksempel tariff-forhandlinger (forhandlinger om l�nns- og arbeidsvilk�r) Samspill mellom markedene og den offentlige politikken: I v�r tid er de fleste st�rre stater og samfunn kjennetegnet av et n�rt samspill mellom offentlig politikk og markedene Vil offentlig styring uten marked ende i fattigdom og diktatur, og markeder uten offentlig politikk ende med kaos og utnytting av mennesker og ressurser? Det sentrale sp�rsm�let er hvor grensa skal g� mellom den offentlige politikken p� den ene siden og det private n�ringslivet og markedene p� den andre Det norske arbeidsmarkedet er et godt eksempel p� samspill mellom offentlig regulering og markedets frie konkurranse i sterk kontrast til Asia

10. Fra nattvekterstat til velferdsstat Oppgavene til nattvekterstaten p� 1800-tallet var � verne liv, eiendom og landets grenser (politi, rettsvesen og forsvar) - og ellers gj�re minst mulig I siste halvdel av 1900-tallet vokste velferdsstaten fram i Europa, en aktiv stat med mange flere oppgaver: trekke inn penger fra markedet i form av skatter og avgifter for � finansiere velferdsordninger Regulere og overv�ke markedet Etter andre verdenskrig har det v�rt �kende enighet om at staten skal ha et betydelig ansvar for befolkningens levek�r, dvs. politisering av samfunnet, at alle er p�virket av politiske vedtak fra vugge til grav: barnetrygd, skole, arbeidsmilj�, ledighetstrygd, kollektivtransport, pensjoner, aldershjem

11. Privatisering og liberalisering I de siste ti�rene har privatisering og liberalisering kommet p� dags-ordenen, s�rlig fra 1980-tallet, dvs. at mange politikere vil redusere den offentlige reguleringen p� en rekke omr�der: �pningstider i butikkene, boligmarkedet, flere TV- og radiokanaler Privatisering vil si at private bedrifter overtar ansvaret for vare- og tjenesteproduksjon som tidligere har v�rt utf�rt av offentlig sektor Liberalisering blir i politisk sammenheng brukt om en overgang til mindre statlig kontroll og styring Niv�er og systemer: Fordelingen av goder blir ofte avgjort gjennom et samspill mellom ulike niv�er i den offentlige politikken: det lokale (bydelen, kommunen), det regionale (fylket), det nasjonale (staten) - og det internasjonale, som blir stadig viktigere Politikkens hensikt: Konfliktperspektiv: bitre makt-kamper, uforenlige interesser og verdier i alle samfunn gj�r full enighet utenkelig, et realistisk eller skeptisk syn p� verden Harmoniperspektiv: samarbeid mellom politikerne for oppn� enighet og finne felles interesser, et idealistisk syn med tro p� at verden kan forandres

12. Maktens tre ansikter (I) Makt i �pne konflikter �pen maktbruk i politikken handler ofte om � vinne fram med de sakene, problemene og l�sningene som en selv er opptatt av I den offentlige politikken m�ter vi dette bl.a. n�r to partier kappes om � f� forslaget sitt vedtatt p� Stortinget, eller n�r en stat invaderer en annen, - noe som kan ende med at den ene parten til slutt gir seg som f�lge av den andres tvang, press, trusler eller overtalelse, andre ganger kan resultatet v�re kaos og brutalitet I moderne samfunn foreg�r mye av den �pne rivaliseringen i mediene

13. Maktens tre ansikter (II) Usynlig makt over dagsordenen Hvilke politiske temaer og alternativer som skal vurderes, kan v�re avgjort p� forh�nd, n�rmest i det skjulte, kanskje har elitene og ekspertene innenfor politikk og medier makt til � hindre at visse saker kommer p� dagsordenen, og at visse l�sningsalternativer aldri vinner fram? N�r mektige grupper i samfunnet samhandler over tid, dannes det m�nstre eller strukturer som de selv har fordeler av, strukturell makt:Har olje- og bilindustrien bremset utviklingen av milj�vennlig drivstoff? I diktaturer blir krav om menneskerettigheter holdt unna dagsordenen ved at staten kontrollerer mediene (III) Makt over tenkem�ter Annonser, plakater og filmer kan forme v�re oppfatninger om hva som er bra og �nskelig: Denne formen for makt dreier seg om evnen til � p�virke andres holdninger og tenkem�te, og den fins p� alle samfunnsomr�der, ikke minst i politikken Det dreier seg om hvilke meninger som blir dannet om en sak, satt p� spissen kan vi si at det dreier seg om makt til � �programmere� andres oppfatninger Fattige mennesker er mange steder oppl�rt til � tenke at de bedrestilte �nsker at de skal tenke at �de herskende tanker er de herskendes tanker�: Eliten beholder sine posisjoner og privilegier fordi den har makten over m�ten store samfunnsgrupper tenker p�: ideologisk hegemoni

14. Maktressurser � kilde til makt Maktresurser hos enkeltpersoner: Selvtillit - Kunnskap Penger - Talegaver Utseende - sosial status Utstr�ling - Gode kontakter Formell eller uformell posisjon, for eksempel en lederstilling Maktressurser hos grupper (stater, organisasjoner, bedrifter): Mange medlemmer - Nettverk En viktig posisjon - Medietekke Kontroll over informasjon Kunnskap og kompetanse Milit�re ressurser Moderne teknologi �konomiske ressurser Religi�s og politisk p�virkningsevne

15. Maktressurser er ikke alltid makt USA - med alle sine maktressurser � har gjort mange fors�k p� � endre det politiske styret p� Cuba � uten � klare det Mange stater, samfunn og grupper er tilsynelatende rike p� maktressurser, men velger samarbeid, kompromissvilje og ydmykhet i politiske oppgj�r. Det kan ha sammenheng med at en ofte i det lange l�p f�r mer igjen for � v�re smidig enn konfronterende; s�rlig taperne fra andre verdenskrig er forsiktige med � vise makt�

16. Makten og de politiske akt�rene Begrepet stat brukes som en fellesbetegnelse for Statsorganene som skal st� for styringen i et land (regjeringen, Stortinget, domstolene) Politiske enheter, riker og land i det internasjonale samfunnet Stater og deres styringsorganer m� ha full suverenitet: Ytre suverenitet: kontroll over grenser og landets ressurser Indre suverenitet: kontroll og innflytelse over som skjer innad i samfunnet Statens suverenitet b�r basere seg p� anerkjennelse og respekt i befolkningen, ogs� kalt legitimitet, gjennom bl.a. frie, rettferdige valg Statlige myndigheter m� vise styrings-evne og handlekraft for at suverenite-ten og legitimiteten ikke skal svekkes, og andre stater vil miste respekt og tillit til en stat som ikke makter � realisere viktigere interesser og m�l Statlige organer samarbeider med lokale og regionale organer, og er p� den andre side opptatt av � forsvare landets interesser i forhold til andre stater, har lokalsamfunnet og verdenssamfunnet p� hver sin side Andre akt�rer som presser staten p� den internasjonale arenaen: Kulturelle og religi�se fellesskap, medier og nyhetsbyr�er, politiske partier, internasjonale statlige organisasjoner, internasjonale ikke-statlige organisasjoner, ansatte i forvaltningen, nasjonale og internasjonale bedrifter, uformelle elitegrupper og andre pressgrupper

17. Menneskerettigheter Menneskerettigheter er kommet p� dagsorden pga. mer kunnskap om brudd p� rettighetene Menneskerettigheter inneb�rer at �alle mennesker er f�dt like og har de samme rettigheter� � og gjelder ogs� for innbyggere i stater der rettighetene brytes Rettighetene Gjelder som regel enkeltindivider Sier hva myndighetene skal eller ikke skal gj�re Er universelle (gjelder alle) Har forrang framfor andre hensyn Er minimumsstandarder (kan stille strengere krav) Er dynamiske (tilpasser seg endrede forhold) Ulike typer rettigheter: Sivile og politiske rettigheter Trosfrihet og ytringsfrihet Rettssikkerhet Demokratiske rettigheter �konomiske og sosiale rettigheter Retten til eiendom, arbeid og rimelige arbeidsforhold Helse og utdanning Frihet fra sult Andre typer rettigheter som har kommet til Kulturelle rettigheter Rettigheter spesielt for noen grupper: barn, urfolk osv.

18. Fra naturrett til menneskerettigheter Stoikerne i antikken lanserte tanken om naturretten Naturretten var ofte generelt formulert og ikke juridisk forpliktende Tenkingen omkring menneske-rettigheter fikk et gjennombrudd p� 1700-tallet (uten � gjelde kvinner, slaver, fattigfolk): Den amerikanske menneske-rettighetserkl�ringen 1776 Den franske menneske-rettighetserkl�ringen 1789 Den norske grunnloven 1814 FNs verdenserkl�ring om menneskerettigheter 1948, generelt formulert, men forpliktende for medlemslandene Tolkes forskjellig i ulike land Statens forpliktelser: Noen menneskerettigheter (sivile og politiske) setter grenser for hva staten kan gj�re: Ytringsfrihet og trosfrihet Forbud mot vilk�rlig fengsling Andre (�konomiske og sosiale) inneb�rer at staten m� v�re aktiv - og s�rge for at borgerne f�r sine grunnleggende behov dekket Juridiske rettigheter: N�r stater undertegner konvensjoner, er de forpliktet til � f�lge disse rettighetene, som ogs� kan skrives inn i grunnloven eller i egne menneskerettighetslover Menneskerettighetene er ogs� en viktig del av folkeretten (rettsregler som gjelder mellom stater)

19. Demokrati og diktatur 82 av 200 stater er fullt demokratiske, if�lge FN-rapport Diktatur er det i stater der �n person eller en liten gruppe bestemmer F�mannsvelde kalles oligarki: �n gruppe har politiske hegemoni Eneherskere styrer ut fra egne interesser og tar i bruk vold og tvang og setter ofte lover og forfatninger til side I et totalit�rt diktatur har lederne total makt, skillet mellom offentlig og privat brutt ned, statens mening p�tvinges borgerne ved sensur, propaganda og forf�lgelse av avvikere, borgerne m� stille opp og er til for staten/lederne, ett parti og �n ideologi gjennomsyrer samfunnet I et autorit�rt diktatur lar man i st�rre grad folks tanker og privatliv v�re i fred, �pen kritikk blir det sl�tt hardt ned p�

20. Ulike former for demokrati Demokrati er en gammel gresk betegnelse for folkestyre, demokratiske styreformer har som m�l � hindre at makten samles p� f� hender, og det fins to hovedtyper: Direkte demokrati: folket stemmer selv over politiske forslag, slik borgerne gjorde i antikkens Hellas, og v�r tids folkeavstemninger minner om denne typen Indirekte demokrati (representativt demokrati): Folket velger ut en gruppe representanter som gj�r politiske vedtak p� vegne av innbyggerne, og den norske styreformen i dag bygger p� dette prinsippet

21. Pluralisme og representativt demokrati Pluralisme er et kjennetegn p� demokrati, og v�r tids demokratier er mer eller mindre pluralistiske, noe som kjennetegnes av et mangfold av frie (uavhengige) partier, medier og organisasjoner, og som er det motsatte av ensretting Krav til representativt demokrati i praksis: Stemmerett, organisasjonsfrihet og ytringsfrihet for alle Mangfold av informasjonskilder Fri konkurranse om stemmene frie og rettferdige valg Folkevalgt innflytelse: En m� ha ordninger som sikrer at valgene faktisk f�r f�lger for politikken som blir f�rt Men mange har kritisert at den liberale, vestlige demokratiformen settes opp som et ideal for alle: Tilhengerne av deltakerdemokrati hevder at den representative styreformen kan f�re til at velgerne blir for passive Tilhengerne av konkurransedemokrati krever langt mindre av befolkningen, de hevder at innbyggernes politiske aktivitet bare skal best� i � velge mellom konkurrerende eliter (partier), eventuelt skifte dem ut ved neste valg Tilhengerne av dialogdemokrati mener at representativt demokrati skaper motsetninger og maktkamp, som bare fremmer elitenes kortsiktige interesser Sosialister hevder ofte at den representative demokratiformen som praktiseres i dag, gir folket en falsk f�lelse av � styre, og i virkeligheten bare tjener de rikeste og mektigste

22. Valgkanalen: styringsorganer, partier og velgere Del II (kapittel 5 � 7)

23. Beslutningsprosessen og Sn�hvit Utbyggingen av Sn�hvit-feltet var vedtatt av Stortinget i mars 2002 Milj�organisasjonene protesterte p� grunn av utslipp av klimagasser og faren for uhell ESA (det europeiske overv�kingsorganet for E�S-avtalen) ble kontaktet og argumenterte med at l�ftet om skattelette for Sn�hvit-utbyggerne br�t prinsippet om konkurranse p� like vilk�r, noe som f�rst stanset arbeidet Utbyggingen i gang igjen etter et norsk forslag om � endre statens st�tte til utbyggingen Beslutningsprosessen: et samspill mellom offentlige beslutningsorganer (Stortinget, regjeringen, statsforvaltningen) og akt�rer utenfor styringskjeden: norske interesse-organisasjoner og internasjonale akt�rer

24. Beslutningsprosessen & styringskjeden Den politiske styringskjeden: Stortinget, regjeringen, departementene Styringskjeden viser oss de viktigste politiske organene og hvordan de fungerer i forhold til hverandre i demokratiet v�rt, tar utgangs-punkt i at makten skal bygge p� folket, og at staten forvalter makten deres ved at folket velger representanter til Stortinget ? Stortinget delegerer makt til regjeringen ? Regjeringen samarbeider tett med statsforvaltningen, der det sitter ikke-politiske, fast ansatte, fagpersoner ? De ansatte i statsforvaltningen (departementer, direktorater m.m.) setter i verk politiske vedtak overfor folket ? Folket gir tilbakemelding til de folkevalgte ved neste valg: gir ny tillit eller velger andre Beslutningsprosessen: reglene for hvordan vedtak blir fattet Regjeringen utarbeider forslag i samarbeid med statsforvaltningen Stortinget gj�r endelig vedtak Regjeringen f�r ansvaret med � sette i verk vedtakene i praksis Statsforvaltningen setter nye vedtak ut i livet overfor folket: utgangspunktet for styringskjeden

25. Politiske kanaler Vi har et spekter av p�virkningskanaler: I valgkanalen kan de som har stemmerett, p�virke gjennom � velge mellom partier, kjernen i demokratiet I tillegg har vi Mediekanalen Organisasjonskanalen Aksjonskanalen som skal gi borgerne muligheter til � p�virke gjennom medier, organisasjoner, aksjoner og kampanjer Internasjonalt press: internasjonale avtaler, rettsregler og press fra andre stater, internasjonale organisasjoner og bedrifter

26. Styringskjeder p� ulike niv�er: Staten Fylkene Kommunene Det er et viktig skille mellom de utskiftbare politikerne i regjeringen, Stortinget, fylkestingene og kommunestyrene p� den ene siden og de fast ansatte byr�kratene som skal v�re politikernes lojale hjelpere, p� den andre Felles for alle ansatte i forvaltningen p� alle niv�er er at de m� rette seg etter dem som er politisk valgt Det er ogs� et skille mellom politikerne, nemlig mellom folkevalgte organer (f.eks. Stortinget) og de som foretar den daglige politiske styringen i ut�vende organer (f.eks. regjeringen)

27. Styringskjedens grunnlag Statsforfatningen, der reglene bygger p� to kilder Grunnloven: nedskrevne prinsipper for den norske staten Sedvane: etablert praksis som kan sidestilles med skrevne prinsipper Grunnlovens opprinnelige tre hovedprinsipper: Maktfordeling: Statens makt er fordelt p� tre organer, som kontrollerer hverandre for � hindre maktkonsentrasjon Folkesuverenitet: All makt skal bygge p� folket, som selv skal utpeke sine lovgivere Borgerrettigheter: ytringsfrihet, trosfrihet, rettssikkerhet m.m. Maktfordeling i praksis: Kongen (eller kongens r�d: regjeringen) har utsettende veto: kan utsette iverksetting av nye lover som Stortinget har vedtatt Domstolene kan avvise nye lover som de mener er i strid med Grunnloven: pr�vingsretten Stortinget kan stille regjeringen for riksrett, en spesiell form for domstol, dersom det mener at regjeringen har g�tt p� tvers av lover og forfatningen

28. Parlamentarisme Fra sedvane til grunnlov Kjernen i dagens parlamentarisme er at det er flertallet p� Stortinget som bestemmer hvilket parti (eller hvilke partier) som f�r danne regjering � og hvor lenge regjeringen f�r sitte, noe som alts� inneb�rer at den m� g� av hvis den ikke lenger har stortingsflertallets tillit Parlamentarismen var et eksempel p� sedvane (konstitusjonell sedvane) fram til 2007, da prinsippet ble nedfelt i Grunnloven ? Derfor var � og er det fortsatt � grunn til � sp�rre om Grunnloven er viktig eller gir et helt ufullstendig bilde av hvordan styringen foreg�r: ? ? Har Eidsvollsmennene  g�tt ut p� dato? ? ? Ofte har regjeringspartiet (eller regjeringspartiene) ikke flertallet p� Stortinget, mindretalls-parlamentarisme, som enkelte mener bryter med de opprinnelige tankene bak parlamentarismen Da m� regjeringen samarbeide med Stortingets opposisjon for � f� flertall for forslagene sine Regjeringen m� ikke alltid f� flertall for alle sakene, men mister fort tilliten hvis den ofte blir nedstemt

29. Partienes oppgaver Partiene er bindeledd mellom velgerne og styringsorganene siden det er deres kandidater som blir valgt inn p� Stortinget, fylkesting og kommunestyrer Partiene pr�ver � f� innflytelse over samfunnsutviklingen ved � stille kandidater til valg til de politiske styringsorganene Partiene har to ansikter Ett rettet mot velgerne for � skaffe seg popularitet, som gir makt Ett rettet mot medlemmene i arbeidet for � bygge en sterk organisasjon Partienes funksjoner Mobilisere og rekruttere flest mulig velgere og medlemmer gjennom kampanjer Politisk sosialisering ved � spre kunnskap, skolere medlemmer og tillitsvalgte og arbeide for � f� nye kandidater til politiske verv Politiske verksteder for diskusjon, utvikling av planer og strategier Formulere politiske m�l ved at ulike politiske programmer lages og problemer avdekkes Utgj�re alternativer ved valg, der de konkurrerer om velgernes stemmer Bidrar til ansvarlig styring av samfunnet

30. Det norske partisystemet Tradisjonelt plasseres partiene p� en skala fra venstresida via sentrum til h�yresida, en inndeling som i stor grad baseres p� ulike syn p� statens rolle Venstresida �nsker En stor, aktiv stat Omfordeling med et relativt h�yt skatteniv� R�dt, SV og AP: i dag sosialdemokratiske Sentrum Venstre, KrF, SP H�yresida �nsker Flere private akt�rer Mer markedsstyring H�yre, Fremskrittspartiet

31. Hovedtendenser i norsk politikk Partienes standpunkter beveger seg inn mot sentrum: Unders�kelser viser at for eksempel AP og H�yre ofte stemmer likt i Stortinget Det vil si at det er liten grad av polarisering i det norske parti-systemet: relativt sm� motsetninger i praktisk politikk. P� den annen side er �kt oppslutning om h�yresida p� bekostning av sentrum et eksempel p� polarisering Noen saker viser imidlertid tydelige fronter i norsk politikk Innvandring EU Sykepenger Privatisering Partiene har blitt mindre opptatt av ideologiske prinsipper etter andre verdenskrig, noe som inneb�rer at de har blitt mer pragmatiske Tradisjonelt sett har Senterpartiet forsvart b�ndenes interesser, Arbeiderpartiet industriarbeidernes interesser og H�yre de �verste samfunnslagene, noe som i mindre grad stemmer i dag H�yre og Arbeiderpartiet stemmer ofte likt i viktige saker i Stortinget, saker som ikke direkte ang�r synet p� statens rolle og niv�et p� skatter og avgifter, for eksempel Milj�politikk Utenrikspolitikk

32. Norsk politiske historie:demokratisering og velferdsstat Embetsmannsstaten: Tidlig p� 1800-tallet var regjeringen, forvaltningen og til dels Stortinget dominert av embetsmenn, og idealet var frie, upartiske stortingsrepresentanter Utover p� 1800-tallet var det fokus p� allianser for � f� gjennomslag: Dype skiller mellom by og land B�ndene mer aktive Fra 1870-tallet: allianse mellom b�nder og akademikere fra byene Krav om at regjeringen skulle ha m�teplikt i Stortinget f�rte til at opposisjonen og stortingsflertallet dannet Venstre og fikk tilkjempet seg regjeringsmakt: parlamentarismen H�yre oppsto blant embetsmennene Industrialiseringen f�rte til arbeider-bevegelsen og Arbeiderpartiet (1887), vokste pga. allmenn stemmerett for menn (1898), revolusjon�rt ca. 1920, men s� mer moderat igjen (Norges Kommunistiske Parti br�t ut i 1923) Venstre mistet medlemmer og velgere Bondepartiet (1921) ? SP Kristelig Folkeparti (1933) Norge innmeldt i NATO i 1949: utenrikspolitisk opposisjon i AP: Sosialistisk Folkeparti (1961) ? Utvidet til SV pga. EF (EU) (1973) Anders Langes Parti (siden FRP) i protest mot skatter, avgifter og offentlige inngrep (1973)

33. Utvikling av partisystemet Topartistat 1884-1906: Venstre mot H�yre Ustabil flerpartistat 1906-1940: AP vokste etter utvidelse av stemmeretten og ny valgordning og utfordret de gamle partiene, samtidig som BP ble stiftet som fjerde aktuelle regjeringsparti; skiftende regjeringer inntil AP dannet regjering i 1935 med st�tte av BP (kriseforliket) �Ettpartistat� 1945-1965: APs glansperiode under gjenreisingen av landet etter krigen med reint flertall p� Stortinget til 1961, deretter som regjeringsparti fortsatt , men med st�tte av SF p� Stortinget Borgerlig samarbeid og h�yreb�lge 1965-1990 H, V, KrF og SP dannet regjering 1965-71 med flertall sammen p� Stortinget Skiftende regjeringer pga. kampen om EF (EU), men mest regjerings-makt for AP H�yre alene eller sammen med KrF og SP 1981-86 og 1989-90 � i konkurranse med AP Ustabilitet og borgerlig splittelse 1990-: AP i mindretall, men med regjeringsmakt i lange perioder Sentrumsregjering 1997-2000 Regjering av H, KrF og V 2001-05 Regjering av AP, SV og SP 2005-

34. Partiene som organisasjon Partienes finansiering: Statlige tilskudd Medlemskontingent St�tte fra organisasjoner og bedrifter Partienes organisasjon Landsm�tet Utsendinger fra lokallag i kommuner og bydeler og fylkeslag Partiets �verste organ Vedtar partiets program Velger partiets ledelse Landsstyret Sentralstyret Partilederne (leder, nestleder(e)) Sekretariatet (ansatte med l�nn) Ungdomspartiet (AUF, UH, UV osv.) Kvinneorganisasjonen Partiene er b�de styrket og svekket: Medlemstallet og aktiviteten blant medlemmene har falt, men den sentrale organisasjonen er styrket, ikke minst p� grunn av de siste ti�renes statsst�tte De norske partiene blir i stadig st�rre grad konkurrenter om de samme velgerne, som i stadig st�rre grad befinner seg i det midterste omr�det p� venstre-h�yreskalaen AP og H har framst�tt som masse-partier, med mange medlemmer og en sterk og aktiv partiorganisasjon Andre har f�tt merkelapper som interessepartier (SP) eller livssyns-partier (KrF), i tillegg til at de har hatt trekk fra massepartier Forskere mener at det er tendenser til at partiene utvikler seg til s�kalte nettverkspartier, som legger vekt p� uformelle nettverk og den sentrale partiledelsens forhold til mediene

35. Politiske ideologier og partier Liberalismen er opptatt av frihet for enkeltmennesket Politiske liberalisme ville innf�re demokratiske reformer: Venstre fra 1884, etter hvert liten strid om slike demokratiske rettigheter �konomisk liberalisme er for markeds�konomi og kapitalisme med f� statlige reguleringer og lave skatter og avgifter, f�rst H�yre og siden i st�rre grad Fremskrittspartiet Sosialliberalismen vil ikke la friheten g� p� bekostning av svake grupper: Venstre og andre partier i sentrum Konservatismen ville bevare tradisjonelle verdier, bl.a. eiendomsrett, og kunne lett samarbeide med �konomisk liberale om borgerlig politikk, f.eks. H�yre, mens KrF er mer verdikonservativt og sosialliberalt Sosialismen oppsto i arbeiderklassen med industrialiseringen for et sam-funn med mindre sosiale forskjeller og mer statlig eiendom og kontroll Kommunistene ville innf�re sosialismen ved en revolusjon: AKP, forl�per til R�dt, i 70-�ra Sosialdemokratene ville gradvis endre samfunnet gjennom demokratiske beslutninger: dagens Arbeiderpartiet og SV Fascismen oppsto i mellomkrigstida som motvekt mot kommunismen, antidemokratisk, dyrking av f�rer, disiplin, lydighet, vold og nasjon Korporativisme: statlig kontroll med n�ringslivet og folket gjennom organisasjoner Nazisme: ekstrem rasisme

36. Stemmeretten Stemmeretten er et viktig gode, bl.a. fordi vi velger fordelingen av plassene, mandatene, i Stortinget, og dette avgj�r igjen hvem som danner regjering Alle norske statsborgere over 18 �r, eller som blir 18 �r i valg�ret, kan stemme ved stortingsvalg Ved lokalvalg ogs� utenlandske statsborgere som har bodd i landet sammenhengende i over 3 �r Historisk utvikling 1814: menn over 25 �r med eiendom og bra stilling (borgere, b�nder og embetsmenn) 1898: stemmerett for alle menn 1913: allmenn stemmerett for kvinner (gradvis innf�rt) 1978: stemmerettsalderen satt ned fra 20 til 18 �r (via 23 og 21) Velgerne ser i dag ut til � v�re i drift mellom partier mer enn f�r Mellom stortingsvalgene i 2001 og 2005 skiftet 40 % av velgerne parti - og To av tre var lenge i tvil om hvilket parti de skulle stemme p� Fram til begynnelsen av 70-�rene var det tydelige sammenhenger mellom sosiale grupper og partitilknytning, noe som ikke lenger er s� tydelig Fornuft eller f�lelser? Har vi mest den rasjonelle velger som setter seg inn i de ulike partienes standpunkter og n�ye overveier hvilket parti som er mest i samsvar med egne �nsker og interesser? Har vi heller velgere som er p�virket av f�lelser og stemninger som de fanger opp fra mediene rundt valget?

37. Hvem stemmer p� hvilke partier? Alder: Unge velger ofte partier p� �ytterfl�yene�: R�dt, SV, FrP Eldre velger ofte AP, KrF, SP (mot sentrum) Jevn aldersfordeling blant H�yres velgere (ofte middelaldrende) I 2005 hadde AP og FrP st�rst oppslutning blant f�rstegangs-velgerne Er alderen det avgj�rende eller den generasjonen en tilh�rer? Utdanning: AP, FrP har flest lavt utdannede SV, Venstre og H�yre har st�rst oppslutning hos langtids-utdannnede Kj�nn: Kvinner stemmer oftere p� partiene p� venstresida, menn p� h�yresida: �myke� (omsorg) mot �harde� (�konomi) verdier? Sektor og yrke: Offentlig ansatte velger oftere partier til venstre eller i sentrum: Flere velferdsoppgaver trygger egne arbeidsplasser? Privat ansatte velger ofte H�yre og FrP pga. vilk�rene for n�ringslivet Bosted: AP st�r tradisjonelt i det indre �stlandet, Tr�ndelag og Nord-Norge, H�yre rundt Oslo, andre byer og det sentrale �stlandet, sentrum (s�rlig KrF) og FrP p� Vestlandet, SP i Nord-Norge, Tr�ndelag og det indre �stlandet

38. Hovedkonfliktlinjer i det norske politiske landskapet (skillelinjer mellom partiene) Offentlig-privat-dimensjonen: offentlige versus private l�sninger for skole, helse, eldreomsorg osv., niv�et p� skatter og avgifter Religi�s-sekul�r-dimensjonen: moralsk-religi�se sp�rsm�l og kristendommens stilling i samfunnet, jfr. abortsaken og motkulturene avholdssaken og lekmannskristendommen Sentrum-periferi-dimensjonen: sentrale str�k versus utkanten, jfr. landbruksst�tte, distriktsutbygging og motkulturen m�lsaken Vekst-vern-dimensjonen: milj�vern kontra �konomisk vekst, for eksempel sp�rsm�let om oljeboring utenfor Lofoten osv. og bygging av gasskraftverk med eller uten rensing Global-nasjonal-dimensjonen: globalisering og internasjonalisering Utenrikspolitikk (NATO, EU, WTO) Innvandring-solidaritets-dimensjonen, holdinger til u-hjelp, asyls�kere osv. Betyr tradisjonelle politiske skillelinjer mindre enn f�r? Mange av skillelinjene har kanskje bare betydning for noen f� partier? Det er viktig for partiene � markere �eierskap� mht. skole og eldreomsorg Forskerne legger vekt p� f�lgende for � forklare partivalg: Velgerens plassering langs skillelinjene Saker som f�r fokus i mediene Kobling mellom saker og tilliten til enkeltpartier

39. Valgdeltakelse Framm�teprosent ved stortingsvalget i 2009: 76,4 De over 60 �r har h�yest valgdeltakelse Lavest valgdeltakelse blant unge og sv�rt gamle: De unge ble ikke ferdig sosialisert? Fylkene i nord har lavest deltakelse, Akershus h�yest De med h�y utdanning, inntekt og yrkesstatus har h�yest deltakelse Det at man velger ikke � stemme, kan v�re en bevisst politisk protest (valgstreik) eller mangel p� kunnskap og interesse Manglende deltakelse kan ogs� v�re et uttrykk for at man er forn�yd med samfunnet, og at man ikke trenger � engasjere seg?

40. Stortingsvalg Hvert av de 19 fylkene er en valgkrets og har et visst antall faste stortingsplasser, avhengig av befolkning og areal Nominasjonsprosessen: Hvert av fylkeslagene setter opp en liste med kandidater som skal appellere til velgerne, og som derfor skal ha noe variasjon Av totalt 169 plasser (mandater) p� Stortinget er 150 fylkenes faste stortingsplasser og fordeles etter prinsippet om forholdstallsvalg: 30 % av stemmene for et parti i et fylke skal gi ca. 30 % av mandatene i fylket 19 utjevningsmandater tildeles for � oppn� mest mulig matematisk rettferdighet i landet totalt (velges ett fra hvert fylke etter et innviklet system for utenforst�ende) En sperregrense p� 4 % av stemmene i landet som helhet kreves for � f� utjevnings-mandater, noe som er innf�rt for � hindre at en rekke sm�partier kommer inn (men et parti som f�r ett eller flere distrikts-mandater selv om det har under 4 % p� landsbasis, beholder selvf�lgelig distriktsmandatet sitt (distriktsmandatene sine) Derfor er det en del �bortkastede� stemmer�

41. Alternativer til v�rt system Folkeavstemninger: direkte demokrati Sveits: Folket kan selv ta initiativ til � avgj�re saker selv, og systemet er en viktig del av landets system Norge: Her har vi prinsippet om referendum, noe som inneb�rer at politikerne legger et sp�rsm�l fram for folket, men bare seks ganger siden 1905, og resultatet av folke-avstemningen er r�dgivende, ikke bindende, men de folkevalgte vil stort sett f�lge �folkets r�d�: 1905: unionsoppl�sningen 1905: styreform: monarki eller republikk 1919: forbud mot brennevin og sterkvin 1926: oppheving av forbudet 1972: EEC/EF (EU) 1994: EU Avstemninger lokalt, f.eks. om nynorsk eller bokm�l Storbritannia (og mange andre land): flertallsvalg i enmannskret-ser: Hver av de 651 valgkretsene velger ett medlem til parlamentet, og den kandidaten som f�r flest stemmer, vinner selvf�lgelig: flertallsvalg � i motsetning til v�rt forholdstallsvalg i flermannskretser Dette fremmer et topartisystem, i dette tilfellet Conservative Party mot Labour Party, og der en stemme til mindre partier, som Liberal Democratic Party, lett regnes som �bortkastet�

42. Hva er en rettferdig valgordning? Tre overordnede hensyn: Prinsippet om matematisk rettferdighet: Plassene p� Stortinget (mandatfordelingen) b�r gjenspeile s� mye som mulig mangfoldet av meninger i befolkningen Handlekraftprinsippet: valgordningen b�r �ke sjansen for stabilt stortingsflertall med et styringstillegg: Det st�rste partiet f�r noen mandater flere enn det stemmetallet skulle tilsi for � �ke sjansen for at dette partiet kan skape flertall, alene eller i samarbeid med andre Distriktsprinsippet: Fjerntliggende og tynt befol-kede str�k b�r v�re overrep-resentert for at distriktet kan f� tilstrekkelig antall talspersoner. Det er vanskelig � forene alle disse prinsippene! Problemer og debatt Skal stemmene i utkantstr�k telle mer enn i sentrale str�k? B�r hele landet v�re �n valgkrets uten sperregrense? Da ville Finnmarks stemmer ha forvunnet i mengden Sm�partier ville ha gjort det vanskelig � f� et stabilt flertall Er styringstillegget rettferdig? Velgernes vandring et krisetegn? Uklart skille mellom arbeiderklasse og borgerskap, det stemmes uavhengig av bakgrunnen v�r Forbrukermentaliteten gj�r at vi velger partiet med best �tilbud� Partiet med beste virkemidler og valgkamp vinner Partiene stadig mer like Velgervandringen skyldes samfunnsendringer, ikke noe krisetegn for politikken?

43. Valgkanalen: n�rmere fokus p� styringsorganer Del III (kapittel 8 � 12)

44. Stortingets organisering De 169 representerer b�de et parti og et fylke Plenum vil si et m�te av alle 169 (Ved frav�r s�rger innpiskere i hvert parti for at styrkeforholdet mellom partiene opprettholdes) Partigruppene, dvs. alle stortings-representanter i ett og samme parti, ledes av en parlamentarisk leder, og her avgj�res det hva partiets repre-sentanter skal stemme, og om et eventuelt mindretall m� b�ye seg for flertallet i partiet (�partipisk�) Fagkomiteene (12) er sm� utvalg, der partienes andel skal v�re s� n�r som mulig den de har i Stortinget, dr�fter saker innen et avgrenset omr�de, alle forslag det skal stemmes over i Stortinget, og leverer en innstilling, dvs. forslag til stortingsvedtak Presidentskapet best�r av stortings-presidenten og fem visepresidenter (f�rste visepresident osv.) Makt i de lukkede rom: M�tene i partigruppene og fag-komiteene er blant de viktigste i Stortinget, men m�tene her er lukket, og offentligheten f�r normalt ikke vite hvilke partier og representanter som ga etter, og hvilke som vant Merk at det er slutt p� inndelingen i Lagting og Odelsting: Stortinget vedtok i 2007 at fra 2009 (etter sommerferien) skal represen-tantene ikke lenger deles inn i to kammer (som Representantenes Hus og Senatet i USA) under behandlingen av lover

45. Stortingets funksjoner Lovgivende myndighet Vedta nye lover n�r samfunns-utviklingen krever det (data) Endre eksisterende lover n�r holdninger endres (abort, NRK-monopolet, partnerskap) Bevilgende myndighet Bevilge penger til ulike form�l S�rge for inntekter gjennom skatte- og avgiftspolitikken Statsbudsjettet hver h�st en hovedsak Kontrollerende myndighet Kontrollerer at regjeringens virksomhet er i samsvar med Stortingets vedtak Behandler planer og retningslinjer for statens virksomhet

46. Lovvedtak Regjeringen tar gjerne initiativet, ogs� stortingsrepresentantene kan foresl� Regjeringen f�r hjelp av departementet til � utarbeide et konkret forslag Departementet nedsetter kanskje et utvalg av representanter fra ulike deler av samfunnet, organisasjoner bl.a. Departementet utarbeider et lovforslag som sendes ut til h�ring (uttalelse) Regjeringen sender sitt lovforslag over til Stortinget som en proposisjon I Stortinget behandles forslaget av en fagkomit�, som leverer en innstilling Innstillingen vedtas av Stortinget i plenum i to m�ter (tre dager imellom) Vedtaket sanksjoneres av Kongen Regjeringen overlater til departementet � iverksette vedtaket Fullmaktslover: Det blir stadig vanligere at Stortinget n�yer seg med � vedta fullmaktslover (rammelover), der de folkevalgte overlater til forvaltningen � utarbeide de detaljerte retningslinjene og forskriftene for hvordan loven skal fungere i praksis Grunnlovsendringer f�r en annen behandling ved at forslag skal v�re kommet til Stortinget i god tid f�r et stortingsvalg � og kan ikke vedtas f�r etter valget Med et flertall p� 2/3 Lover og vedtak som inneb�rer at Norge m� avgi noe av sin suverenitet, for eksempel til en internasjonal organisasjon, krever 3/4 flertall av Stortinget i plenum

47. Budsjettvedtak Regjeringen leverer et samlet forslag til statsbudsjett, Stortingsproposisjon nr. 1, til Stortinget tidlig i oktober hvert �r Statsministeren og Finansministeren i de sentrale rollene m� ta mange hensyn Budsjettbalanse: inntekter i forhold til utgifter? Publikum: et budsjett til � vinne velgere? Medlemmene og de tillitsvalgte i partiet: regjeringspartiets hjertesaker tilgodesett? Partiene i eventuelle koalisjons-regjeringer: gjennomslag i deres hjertesaker? Opposisjonen p� Stortinget: st�tte til eventuell mindretallsregjering? Finanskomiteen pr�ver innen 20.11 p� bli enig om rammene, inntekts- og utgiftsniv�et innen forsvar, justis osv. Komit�forslaget behandles i plenum: Finansdebatten bestemmer rammene Finanskomiteen overlater til de andre komiteene � behandle detaljene med utgangspunkt i budsjettforslaget og finanskomiteens rammer, organisasjoner og bedrifter m�ter til h�ringer i komiteene Innen 15.12 m� budsjettinnstillingene legges fram for Stortingets plenum, som stemmer over de enkelte delene Stortinget endrer lite p� regjeringens forslag: utgifter er fastlagt p� forh�nd Halvveis i �ret presenterer regjeringen revidert nasjonalbudsjett justert i forhold til den faktiske utviklingen

48. Stortingets kontroll med regjeringen Kontrollen har to sider: N�r Stortinget har fattet et vedtak, vil det sikre seg at vedtaket blir fulgt opp i praksis Har regjeringen fortsatt Stortingets tillit? Parlamentarismen gj�r regjeringen ansvarlig overfor Stortinget, og den risikerer mistillit dersom den bryter lover eller g�r p� tvers av stortingsflertallets intensjoner og �nsker Stortingsdebattene gir regjeringen viktige signaler Den tradisjonelle sp�rretimen: Statsr�der svarer p� sp�rsm�l de har f�tt vite p� forh�nd Den spontane sp�rretimen: Statsr�der svarer p� sp�rsm�l de f�r i stortingssalen der og da Interpellasjoner: sp�rsm�l til statsr�den som �pner for debatt, og som m� besvares innen en m�ned Fagkomiteene kan innkalle statsr�der til � svare p� sp�rsm�l I lukkede m�ter I �pne h�ringer der publikum og presse inviteres

49. Mer om Stortingets kontrollorganer Kontroll- og konstitusjonskomiteen KK-komiteen overv�ker arbeidet i regjeringen og kan iverksette gransking og �pne h�ringer, der statsr�der og h�ytst�ende ansatte i statsforvaltningen m� m�te til utsp�rring med pressen til stede Stortingets ombudsmann for forvaltningen Sivilombudsmannen er en klageinstans for de som mener at de har blitt ukorrekt eller urettferdig behandlet av forvaltningen, men gir bare uttalelser og r�d Riksrevisjonen gjennomg�r regjeringens og forvaltningens pengeforbruk og vurderer om den er i samsvar med intensjonene Riksretten best�r av seks personer utpekt av Stortinget i tillegg til representanter for H�yesterett EOS-utvalget f�rer kontroll med at hemmelige tjenester innenfor politi og forsvar handler i pakt med lovverk og Stortingets intensjoner. Det gir ogs� regjeringen r�d om hvordan den skal forholde seg til direktiver fra EU-kommisjonen

50. Domstolene som lovgivende organ Domstolene tolker og praktiserer lovene De etablerer en praksis for eksempel med hensyn til straffeutm�ling, spesielt dommer i H�yesterett blir retningsgivende for senere dommer og lovtolkning H�yesterett har anledning til � stoppe lover som domstolen oppfatter som i strid med Grunnloven (pr�vingsretten) Domstolene st�r som forvalter av og garantist for viktige sider ved Norge som rettsstat Mange peker p� at internasjona-lisering og �kt fokus p� rettigheter er i ferd med � gi H�yesterett en ny og mektigere stilling i statsapparatet. Ikke minst kan prosessen med � innarbeide internasjonale avtaler om menneskerettigheter i det norske lovverket, gi H�yesterett en p�driverrolle som kan utfordre Stortinget

51. Rettsliggj�ring og internasjonale avtaler Stortinget er bundet av Grunnloven og tidligere stortingsvedtak Nasjonale lovvedtak som har lagt grunnlaget for velferdsstaten og gir befolkningen lovfestede rettigheter til ytelser og tjenester fra det offentlige i alle faser av livet, for eksempel trygder, helsetjenester og skoleplass i 13 �r Internasjonale avtaler om menneskerettigheter som Stortinget har akseptert, er i v�re dager blitt en del av det norske lovverket Internasjonale avtaler om handel og �konomi E�S-avtalen knytter Norge til EUs indre marked, og Norge m� iverksette EUs regler, selv om vi ikke er medlem: Flere tusen EU-regler vedtatt siden tidlig 90-tall I stadig st�rre grad har ogs� avtalene i Verdens handelsorganisasjon (WTO) v�rt med p� � styre norsk n�rings- og handelspolitikk Norske politiske organer har selv latt seg binde av lovvedtak og internasjonale forpliktelser ut fra den tanken at det er en fordel for befolkningen og landet som helhet Andre mener imidlertid at de folkevalgte har blitt tvunget av mektige s�rinteresser (bedriftene, kapitaleierne) og internasjonale akt�rer (USA og ledende EU-land)

52. Domstoler � stadig viktigere Tradisjonelle styringsorganer (Stortinget osv.) presses av nasjonale og internasjonale domstoler og kontrollorganer Nasjonale domstoler som H�yesterett kan overpr�ve om vedtak i forvaltningen er i strid med lover og bestemmelser H�yesterett kan avgj�re saker der norske borgere hevder de er fratatt rettigheter fordi norske lover er i strid med EUs regelverk Avgj�relser i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg f�lges vanligvis av H�yesterett Andre internasjonale domstoler: EFTA-domstolen: Norge og EU WTO-domstolen: handelsregler Stortinget kan si nei � men t�r det? Kan det overse felleseuropeiske lover, domstoler og menneskeret-tigheter og risikere prestisjetap? E�S-avtalen forplikter Norge til � f�lge opp EUs direktiver, men gir vetorett om sterke nasjonale interesser st�r p� spill � med fare for �konomiske kostnader og tap av anseelse internasjonalt Nasjonalt begrenser tidligere stortingsvedtak handlingsfriheten selv om disse omgj�res, men det kan v�re en belastning � fjerne rettigheter og velferdsgoder Er det riktig a snakke om en femte kanal for innflytelser, en juridisk p�virkningskanal, ved siden av valg, medier, organisasjoner og aksjoner?

53. Har vi et representativt demokrati? Stortingsrepresentantene er i forhold til velgerne Eldre enn gjennomsnittet Litt under 40 % kvinner Bedre utdannet Sjelden private n�ringsdrivende Relativt ofte l�rere Stortingsrepresentantene har noen ganger mer �ekstreme� holdninger enn velgerne Venstresida (AP, SV) i synet p� statsmaktens rolle H�yresida (H, FrP) i synet p� statsmakens rolle Mens velgernes holdninger oftere tilsvarer det politiske sentrum Velgerne har noen ganger mer �ekstreme� holdninger enn stortingsrepresentantene Begrensing av innvandring Strengere straffer for forbrytere Stortingsrepresentantene er ofte mer endringsvillige N�r det gjaldt innf�ring av partnerskap for homofile Mange politikere har knapt hatt annet arbeid Tendens til familiedynastier Selv om det burde v�re grunnlag for nye partidannelser, er systemet overraskende stabilt B�r politikerne v�re hevet over velgerne? Velgerne har uansett det siste ordet�

54. Regjeringen Regjeringsmaktens to ansikter Regjeringsmakt b�de lokker og skremmer Lyst til � ut�ve makt Frykt for � inng� mange kompromiss Regjeringen best�r i v�re dager gjerne av flere partier � ofte uten flertall i Stortinget Partier som deltar i regjering, mister ofte oppslutning ved stortingsvalg � delta i regjering er � v�re i posisjon, andre er i opposisjon Regjeringens funksjoner Tar initiativ til og forbereder stortingsvedtak Iverksetter vedtak i Stortinget Utreder, planlegger Driver utenrikspolitikk Har hovedansvaret for statsforvaltningen (departementene osv.) Tar seg av statens eiendom Statsr�dene utgj�r forvaltningens �verste ledelse

55. Arbeidet i regjeringen Regjeringen best�r av 16-19 statsr�der (regjeringsmedlemmer, ministre), der de fleste leder hvert sitt departement, og der de i utgangspunktet er likestilte i et kollegium, men med statsministeren i en lederfunksjon Statsr�dene utgj�r sammen med statssekret�rene og sine personlige sekret�rer (r�dgivere) den politiske ledelsen i departementene Den politiske ledelsen samarbeider med departementsr�den, �verste administrative leder, bl.a. p� stabs- og sjefsm�ter, der ekspedisjonssjefer presenterer saker i sine avdelinger, statsr�den legger fram saker i regjeringen Det er regjeringskonferanse p� mandager, forberedende statsr�d p� torsdager, statsr�d p� slottet p� fredager Regjeringstyper Ettpartiregjering Koalisjonsregjering (flerpartiregjering) Samlingsregjering (av alle/de fleste partier i Stortinget) Flertallsregjering: regjerings-partiet (-partiene) har mer enn halvparten av representantene i Stortinget Mindretallsregjering: regjerings-partiet (-partiene) har mindre enn halvparten av represen-tantene i Stortinget 1985-2005 hadde vi bare mindretallsregjeringer, ettparti-regjeringer av AP eller borger-lige koalisjonsregjeringer, fra 2005 r�dgr�nn flertallsregjering

56. Regjeringsdannelse Formelt utnevner Kongen regjering, men reelt er det sammensetningen av partier i Stortinget som avgj�r: Ett parti med flertall i Stortinget f�r selvf�lgelig oppdraget (ettparti- og flertallsregjering) Ett parti danner regjering alene med st�tte fra ett eller flere andre partier som det har flertall sammen med i Stortinget (ettparti- og mindretallsregjering) Flere partier med flertall sammen i Stortinget danner regjering (koalisjons- og flertallsregjering) Flere partier danner regjering uten flertall sammen i Stortinget, men med st�tte fra ett eller flere andre partier de har flertall sammen med i Stortinget, eller de loves �arbeidsro� av andre partier (koalisjons- og mindretallsregjering) Det inneb�rer at de partiene som har st�rst sjanse til � f� sakene sine igjennom i Stortinget, danner regjering Noen ganger peker avg�ende statsminister ut etterf�lgeren Noen ganger g�r stortings-presidenten noen runder med de parlamentariske lederne f�r ny regjering dannes I Norge stemmes det ikke over forslag til ny regjering Ett eller flere partier uten flertall i Stortinget kan danne regjering hvis de ikke m�ter �penlys motstand: negativ parlamentarisme Positiv parlamentarisme: klart mandat gjennom avstemning

57. Parlamentarisme i praksis Regjeringen m� ikke g� av selv om Stortinget avviser dens enkeltforslag, men dersom stortingsflertallet ikke lenger har tillit til regjeringen over tid, m� den trekke seg Regjeringen og statsr�dene st�r ansvarlig overfor Stortinget, og svekket tillit kan medf�re et mistillitsforslag S�rlig alvorlig er det � ikke oppfylle statsr�denes lovp�lagte opplysnings-plikt, spesielt siden Stortinget er helt avhengig av korrekt og tilstrekkelig informasjon fra regjering og forvaltning for � fatte vedtak Hvis Stortinget ikke �nsker et regjerings-skifte, kan det n�ye seg med � gi en oppstrammer, men statsministeren kan selv kvitte seg med statsr�der som har blitt belastende De vanligste �rsakene til regjeringsskifte: Et stortingsvalg har endret forholdet mellom partiene Stortingsflertallet har vedtatt et mistillitsforslag mot hele regjeringen eller en statsr�d (mistillitsvotum) Regjeringen har stilt kabinett-sp�rsm�l: truet med � g� av hvis den ikke f�r flertall for en bestemt sak i Stortinget En koalisjonsregjering splittes Sykdom og personlige forhold Press fra medier eller andre akt�rer som statsr�dskollegaer, partigrupper , statsforvaltningen osv.

58. Statsforvaltningen De ikke-politiske fagpersonene fins i statsforvaltningen, kalles byr�krater og skal hjelpe regjeringen og Stortinget med � utarbeide forslag og iverksette vedtak skaper kontinuiteten og hukommelsen i det politiske systemet da det ikke blir skiftet ut ved valg, har en sv�rt viktig rolle i det politiske systemet Byr�kratiets vekst Tusenvis av byr�krater og fagpersoner ivaretar velferdsstatens forpliktelser overfor borgerne, og det stilles stadig h�yere krav til ekspertise: �konomer, leger, samfunnsvitere osv. som jobber som byr�krater Sentral og lokal statsforvaltning Den sentrale statsforvaltningen omtales som statsadministra-sjonen og omfatter departemen-tene, som alle ligger i Oslo og ledes av en statsr�d (minister), og direktoratene, de fleste i Oslo Den lokale statsforvaltningen best�r av ulike kontorer rundt omkring i landet som ligger under sentrale forvaltningsorganer , for eksempel NAV-kontorene i landets ulike kommuner

59. Departement og direktorat Departementene er de viktigste enhet-ene i den sentrale statsforvaltningen. Departementsr�den i hvert departe-ment er den h�yeste byr�kraten, bindeleddet mellom statsr�den og departementets avdelinger Finansdepartementet st�r i en s�rstil-ling ved at det forvalter og samordner statens pengebruk og m� ofte bremse andre departementers �nsker Utenriksdepartementet forvalter Norges interesser overfor andre stater Under flere av departementene er det etablert direktorater som skal drive kontroll og saksbehandling innenfor et klart avgrenset omr�de: Statens foru-rensningstilsyn (SFT) under Milj�vern-departementet, Utdanningsdirektoratet under Kunnskapsdepartementet

60. Den sentrale forvaltningens funksjoner Bidra med ekspertise og rutiner n�r politikerne arbeider fram nye forslag og planer Iverksette Stortingets vedtak og andre politiske beslutninger, for eksempel utarbeide detaljerte forskrifter tilvedtatte rammelover Bidra med faglig ekspertise, s�rlig samlet i underliggende organer (direktorater) Klare krav til forvaltningens ansatte: De skal v�re lojale til den politiske ledelsen i departe-mentene (statsr�d, statssekret�r) De skal ogs� v�re n�ytrale og uavhengige Omstilling og privatisering Mange er kritiske til m�ten den nor-ske velferdsstaten er organisert p�, men det er bred enighet om statens ansvar for sentrale velferdsordninger Hvem skal levere tjenestene for det offentlige, hvordan skal det offentlige forvaltningsapparatet organiseres? Partiene p� h�yresida vil �slanke� for-valtningen som administrerer offent-lige tjenester med slagord som konkurranseutsetting og private l�sninger Venstresida frykter at privatisering f�rer til nedbygging av velferdsord-ningene og vil ha omorganisering Alle regjeringer har i 20 �r �nsket � effektivisere forvaltningen, tendens til fristilling av etater og virksomheter

61. Mister politikerne kontroll? Frykt hos mange for at effektiviserings- og omstillingsprosessen svekker demo-kratiet og offentlige velferdstjenester Eksempler p� at politikerne mister innflytelse over statlig og halvstatlig virksomhet, f.eks. halvprivate sel-skaper som Telenor og StatoilHydro, som det blir stadig vanskeligere for politikerne � blande seg inn i Politikernes motiver for � fatte vedtak om omstilling av forvaltningen og de offentlige tjenestene som svekker deres styring og kontroll : De har selv erkjent at de mangler kompetanse og kapasitet De �nsker � gj�re offentlig forvaltning mer effektiv og konkurransedyktig Utfordringer: Forventningene til offentlige tjenester hos folk flest fortsetter � �ke, samtidig som velgerne ikke �nsker � betale mer i skatter og avgifter, slik at forvaltningen og tjenestene m� bli b�de bedre og billigere, �ke krav til b�de effektivitet og kostnadsbevissthet i offentlig sektor, ogs� blant politikerne De ansatte i forvaltningen, som i utgangspunktet skal v�re b�de lojale og n�ytrale, kan p�virke politiske vedtak og prosesser ut fra egne interesser Har politikerne mistet for mye makt til ekspertene?

62. Lokale styringsorganer Grunnlaget for lokalstyret Det politiske systemet i Norge er organisert p� tre niv�er Staten 19 fylkeskommuner 431 kommuner Formannskapslovene av 1837 slo fast at befolkningen har rett til et visst lokalt selvstyre med egne folkevalgte organer Demokratisk: kjenner velgerne Effektivt: kjenner lokale forhold Lokalstyrets forhold til staten Lokalbefolkningens �nsker Oppgaver p�lagt av staten Er lokalpolitikerne helt underlagt staten eller har de handlingsrom? Rammene for selvstyret: Det er f�rst og fremst overf�ringer fra staten og noen sentrale lover som legger rammer for det lokale selvstyret Overf�ringer fra staten: Kommunene er avhengige av pengeoverf�ringer: Som �remerkede midler Eller som rammetilskudd Lover og retningslinjer: Staten p�legger gjennom lover kommunen en del oppgaver som grunnskole m.m., men kommunene har f�tt st�rre frihet mht. oppgaver og organisering siden1990-tallet Andre statlige p�legg: Stortinget p�legger kommunene � gjennomf�re statlig vedtatt politikk, som helse- og skolereformer

63. Styringen av kommunene Ogs� i lokalpolitikken g�r et viktig skille mellom politiske organer og forvaltningen: kommuneadministra-sjonen, med fast ansatte fagpersoner som skolesjef, PP-r�dgivere, barnevernsjef, helsesjef osv. �verste politiske organ er det folke-valgte kommunestyret eller bystyret Vedtar kommunens budsjett behandler planer og forslag til st�rre tiltak utpeker ordf�rer og hovedutvalg delegerer makt til formann-skapet, med representanter for alle partier, bl.a. ordf�rer (og varaordf�rer), som st�r for den daglige politiske styringen De fleste kommunestyrer velger � av medlemmene til formannskapet, som skal gjenspeilet st�rrelsesforholdet mellom partiene i kommunestyret, m�tes oftere enn kommunestyret, forbereder saker for kommunestyret, gj�r vedtak i mindre saker og f�lger opp ansatte i administrasjonen Kommunestyret velger ordf�rer, som er kommunens ansikt utad, heltidspolitiker med god oversikt, leder m�tene i kommunestyret og formannskapet og avgj�r mindre saker alene Mye makt hos politiske hovedutvalg, som arbeider n�r administrasjonen p� avgrensede saksomr�der

64. Byr�d (eller kommuner�d) Oslo innf�rte som f�rste kommune et byr�d (i stedet for formannskap) Utpekt av kommunestyret Ikke sammensatt av alle partier, Fungerer som en �byregjering� Der ett eller flere partier f�r ansvar for � styre kommunen Byr�dene (som statsr�dene i departementene) leder hver sin avdeling av administrasjonen Byr�det er avhengig av de folke-valgtes tillit og m� g� av dersom bystyret vedtar mistillit Bedre kontroll med administra-sjonen fordi den blir splittet opp og ledet av hvert sitt byr�d Klarere ansvarsforhold n�r byr�det m� sikre seg de folkevalgtes tillit Administrasjonen (den lokale forvaltningen) I kommuner uten byr�d er administrasjonssjefen eller r�dmannen �verste ansvarlige for administrasjonen Administrasjonssjefen eller r�dmannen er ikke selv politiker, men et viktig bindeledd mellom politikerne og resten av administrasjonen

65. Styringen av fylkeskommunene Fylkets innbyggere (med stemmerett) velger fylkestinget Fylkestinget velger Fylkesutvalget Basert p� formannskapsmodellen med tilsvarende oppgaver Alternativt kan det velges et fylkesr�d (parlamentarisme) Fylkesordf�reren Leder arbeidet i fylkestinget og fylkesutvalget Representerer fylkeskommunen Utvalg for avgrensede saksfelt (skole, samferdsel osv.) Fylkesadministrasjonen ledes av en ansatt fylkesr�dmann, som bl.a. leder arbeidet med � utarbeide forslag til fylkesbudsjett Fylkesmannen Arbeider i forhold til b�de fylkeskommunen og kommunene Stillingen er administrativ, ikke politisk, men besettes ofte av politikere idet de slutter Statens forlengede arm i fylket F�rer tilsyn med at fylkes-kommunens og kommunenes virksomhet er i samsvar med lover, forskrifter og sentrale politiske vedtak Gir r�d og st�tte i gjennom-f�ringen av sentrale politiske vedtak i kommunene V�re klage- og ankeinstans for folk i fylket og kommunene

66. Lokalvalg Det er kommune- og fylkestingsvalg samtidig hvert fjerde �r (to �r f�r/etter stortingsvalg) Det er synkende deltakelse Stemmerettsreglene er som ved stor-tingsvalg, bortsett fra at utenlandske statsborgere kan stemme ved lokal-valg etter tre sammenhengende �r Disse utgjorde 7 % av alle stem-meberettigede ved valget i 2007 Men valgdeltakelsen er spesielt lav for denne gruppa Prinsippet om forholdstallsvalg Partiene p� riksplan dominerer ogs� ved lokalvalg, men det er ogs� Bygdelister og tverrpolitiske pro-testbevegelser som vil fremme aktuelle lokale politiske saker Adgang til � endre stemmeseddelen Ved lokalvalg er personvalget nesten like viktig som partivalget, og f�lgende endringer kan gj�res: Kumulering: gi kandidater p� lista en tilleggsstemme ved kommune- og fylkestingsvalg Slengere: f�re opp en kandidat fra en annen valgliste p� den lista (til det partiet) en velger Stryking: fjerne en kandidat p� lista en velger, en mulighet som ble fjernet, men gjeninn-f�rt fra 2011 � av velgerne endrer listene ved lokalvalg, enda flere i distriktene og blant ikke-vestlige innvandrere i Oslo

67. Sametinget �pnet i 1989 B�de et forvaltningsorgan og et politisk organ Dets politiske betydning er i hoved-sak � v�re et forum der samenes representanter kan ta opp relevante saker, diskutere og vedta uttalelser rettet mot bedrifter og myndigheter Et viktig r�dgivende organ En rekke samiske representanter har imidlertid brukt store krefter i fors�k p� � f� overf�rt reell myndighet til Sametinget, for eksempel forvaltning over naturressurser - uten � lykkes Ulikeh�yesterettsdommer har i de siste �ra styrket samenes krav noe

68. Trenger vi lokale folkevalgte organer? Er det bedre med egne statlige lokaladministrasjoner underlagt departementene? Men kommunale organer f�les viktig for de lokale innbyggerne, og kommunene har fortsatt en del frihet i m�ten de gjennom-f�rer statlige p�legg p� Folk kjenner eget lokalsamfunn Er det for mange fylker og kommuner? Det er mange innsparings-muligheter om kommuner sl�s sammen: ett kommune-styre, �n administrasjon, �n brannstasjon Kommunesammensl�inger m�ter lokal motstand

69. Makt og styring i ulike land Ulike konfliktlinjer: Spr�klige motsetninger Etniske motsetninger Regionale motsetninger By mot land Arbeidere mot arbeidsgivere Ulike demokratiske systemer: Republikk � monarki: De fleste monarkier er konstitusjonelle, og kongens makt er begrenset Er statsledere aktive eller passive? Monarkier har normalt konge med lite makt, som presidenten i noen republikker (Tyskland) Andre land (USA) har president med stor makt Parlamentarisme eller maktfordeling Har ut�vende myndighet oppl�s-ningsrett (f.eks. Storbritannia)? Topartisystem To partier som likner hverandre (USA) To partier som er forskjellige (Storbritannia) Flerpartisystem Mange jevnstore partier Ett eller to store partier Graden av polarisering varierer Forholdstalls- eller flertallsvalg Enmanns- eller flermannskretser Enhetsstat eller f�derasjon Problemer: Hindrer flertallsvalg viktige deler av folkemeningen � komme til? Gir flertallsvalg for mye makt til s�rinteresser og ustabilt styre Lammer maktbalansen i USA regjeringen?

70. Andre kanaler for innflytelse og p�virkning Del IV (kapittel 13 � 16)

71. Organisasjonsmakt I Norge er det lang tradisjon for at de som blir ber�rt av vedtak, skal bli h�rt av myndighetene, og interesseorganisasjonene har n�r kontakt med den politiske styringskjeden Staten er avhengig av et godt samarbeid med organisasjoner for � f� gjennomf�rt politikken i praksis Den korporative staten er en betegnelse for � beskrive hvordan den norske staten i etterkrigstida har invitert korporasjoner, dvs. organisa-sjoner og sammenslutninger, til samarbeid om utviklingen av statlig politikk Korporatisme: I et slikt system blir noen f� viktige organisasjoner trukket inn i et formelt samarbeid med staten, f.eks. i r�d og utvalg, der organisasjonene f�r ansvar og p�virkningsmuligheter, og oppdragsgiveren er staten, og hensikten er � styrke statens effektivitet og handlingsevne og hindre �pen konflikt Pluralisme: I et slikt samfunn er det �pne meningsbrytninger og rivalisering mellom uavhengige medier, organisa-sjoner og partier, og det politiske systemet gir organisasjonene mange muligheter til � fremme sitt syn, noe som er med p� � styrke organisasjonene Norge har utviklet en blandingsform mellom pluralisme og korporatisme, men de korporative sidene er innskrenket i de siste 20 �ra

72. Ulike typer organisasjoner Interesseorganisasjoner, der m�let er � bedre medlemmenes situasjon (LO, YS, Unio, Akademikerne, NHO, Norges Bondelag, Rederiforbundet m.fl.), ofte knyttet til fordelingen av goder i samfunnet: n�rings-organisasjoner, fag- og yrkesorganisasjoner Ideelle organisasjoner, der m�let er uegennyttig (R�de Kors, Redd Barna, Amnesty, Juvente, Norges Idrettsforbund, m.fl.) Adhocorganisasjoner, der organisasjonene er dannet som f�lge av folks engasjement i en spesiell sak over et begrenset tidsrom (Bevar Hardanger, Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeino-vassdraget) Interesseorganisasjonenes kamp om goder: Landsorganisasjonen (LO) er en paraplyorganisasjon for en rekke landsdekkende fagforbund, rundt 800 000 medlemmer Fagforbundene er delt inn etter sektorer i n�ringslivet, f.eks. Fellesforbundet og Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet Mange LO-medlemmer er ansatt i det offentlige, Norsk Kommune-forbund er derfor et av de st�rste forbundene Andre viktige organisasjoner er Akademikerne, Unio og Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

73. Forhandlinger og forhandlingspartnere LO forhandler med flere motparter som NHO, staten og Specter, mens NHO kan ha LO, Unio, YS og Akademikerne som motpart Uansett regnes oppgj�ret mellom LO og NHO som det viktigste � og avgj�rende for andre l�nnsoppr�r N�ringslivets Hovedorganisasjon (NHO) er de private arbeidsgivernes hovedorganisasjon med ca. 16 000 medlemsbedrifter, der prioriteringene er L�nnsomhet i bedriftene Stabile og forutsigbare rammebetingelser Interesseorganisasjonene fremmer sine �nsker og krav om goder p� s�rlig tre m�ter gjennom forhandlinger seg imellom, som under tariffoppgj�r Gjennom formell p�virkning i statlige organer (Regjeringens kontaktutvalg Gjennom uformell p�virkning, f.eks. lobbyvirksomhet, annonsekampanjer o.l.

74. Forhandlingsprosesser Tariffoppgj�r er i utgangspunktet ikke en del av den offentlige politikken, men organisasjonene forhandler ikke i et politisk tomrom Partene m� godta statlig innblanding og regulering av forhandlingene: Den statlige riksmeklingsmannen mekler dersom forhandlingene bryter sammen Staten kan gripe inn og stoppe en langvarig konflikt med bruk av tvungen l�nnsnemnd, og partene m� da godta tariffavtalen som riksl�nnsnemnda kommer fram til Den offentlige politikken er med p� � legge rammebetingelsene for forhandlingene, slik som statlige signaler om skatte- og avgifts-endringer og renteniv� Tarifforhandlingene mellom organisasjonene p�virker politikernes rammevilk�r. Blir organisasjonene enige om h�ye l�nnstillegg, t�r ikke politikerne bruke s� mye penger som de kanskje skulle �nske. Fordi de frykter uheldig prisstigning og inflasjon � og mulig rente�kning Staten spiller en viktig rolle n�r de statsansatte og b�ndene skal forhandle om inntekter og arbeidsforhold, og de statsansatte innenfor LO, YS, Akademikerne og Unio m� forholde seg til staten som en ordin�r arbeidsgiver

75. Formaliserte p�virknings-muligheter i staten Organisasjonene og forvaltningen: r�d, utvalg, h�ringer: Organisasjoner og bedrifter kan delta i midlertidige og permanente r�d og utvalg, samt uttale seg om lovforslag f�r de blir oversendt Stortinget: h�ringer Organisasjonene og Stortinget: Fagkomiteer lytter til innspill fra inviterte organisasjoner for de kommer fram til sin innstilling: h�ring Organisasjonenes ressurser: Maktressurser er skjevt fordelt mellom organisasjonene Viktige ressurser: Sterk �konomi Mange medlemmer Kontakt med mediene Ledernes medieappell Tilgang til ekspertise Strategisk posisjon N�rhet til de politiske partiene

76. Statens �nske om samarbeid �rsaker til at staten �nsker samarbeid med organisasjoner: Demokratisk prinsipp: De som blir ber�rt av et politisk vedtak, skal f� uttale seg p� forh�nd Politikerne f�r �kt kunnskap, ekspertise og innsikt Legitimitet: Politiske vedtak blir lettere akseptert om organisasjoner og ber�rte parter f�r uttale seg Effektivitet: Det blir lettere � gjennomf�re tiltak n�r organisasjo-nene er �med p� laget� �nsker fra politikerne om � utnytte de erfaringer og den kunnskap organisasjonene har Samarbeid i r�d og utvalg bidrar til � ansvarliggj�re organisasjonene Blir organisasjonene i praksis blir �gisler� n�r de sitter i r�d og utvalg fordi det blir et press om � inng� kompromiss og gi legitimitet til politiske vedtak som kanskje avviker fra deres opprinnelige m�lsettinger, men organisasjonene tror selv de f�r viktige muligheter til � p�virke ved � delta i slikt samarbeid Det er en tendens til at antall r�d og utvalg i forvaltningen er synkende, mens organisasjonenes press p� Stortinget har �kt: Mange regjeringer har redusert antall utvalg av effektivitetshensyn Tilpasning til EUs har f�rt til at lovsaker ofte er avgjort p� forh�nd Stortinget har �kt sin makt pga. mange mindretallsregjeringer

77. Medienes funksjoner Mediene formidler informasjon og meninger, men de er ogs� en viktig arena for meningsutveksling, de fremmer dessuten egne syns-punkter gjennom lederspalter m.m. og fungerer som bindeledd mellom ulike grupper, for eksempel velgere og politikere Mediene redigerer, de gjengir ikke et �n�ytralt� bilde av virkeligheten, men siler og redigerer, bl.a. for � gj�re mengden av informasjon mer h�ndterlig for mottakerne, de vinkler saker , dvs. de avgj�r hvilke meninger, personer, overskrifter og bilder som skal brukes for � presentere sakene: Mediene er �portvakter� Mediene kontrollerer, de forventes � v�re folkets �vakthunder�, de skal kontrollerer institusjoner og maktmennesker p� vegne av borgerne, de kan ha makt til � felle politikerne Mediene p�virker dagsordenen, dvs. at de sakene som blir sterkest vektlagt av mediene, kommer p� samfunnets dagsorden, og at politikerne og folk i ledende stillinger kan bli presset til � prioritere og ta stilling til de sakene som mediene velger ut Mediene omtales derfor som den fjerde statsmakt, i tillegg til Stortinget, regjeringen og domstolene

78. Utformer mediene spillereglene i politikken? Det er en tendens til medialisering av politikken, dvs. at de politiske akt�rene, politikere, ledere i organisasjoner og n�ringsliv, tilpasser seg mediene for � f� oppmerksomhet, og mediene kan p� denne m�ten v�re med p� � bestemme spillereglene i politikken Noen kjennetegn ved medienes tenkem�te Prioriterer det spesielle, unormale, krisepregede og sensasjonelle Trekker fram personer framfor saker Forenkler Dramatiserer og forsterker for � skape oppmerksomhet Fokuserer p� kjendiser og eliter, dvs. personer i viktige stillinger Utvisker grensa mellom under-holdning og nyhetspresentasjon Stadig mer vekt p� det intime, personlige og private Prioriterer saker med sl�ende, opp-siktsvekkende bilder, videoklipp o.l.

79. Noen f�lger av medialiseringen Mediene regisserer politikken: Triangelhypotesen: mediene har en tendens til � gj�re grupper og personer til parter i en konflikt, mens de selv, som den tredje parten, regisserer duellene og oppn�r h�ye leser- og seertall PR-byr�er, mediestrateger og informasjonssjefer blir stadig viktigere: Politikere, byr�krater, bedrifter og organisasjoner engasjerer eksperter p� kommunikasjon med media, t�rrtrener i tv-studioer, bestiller artikler som blir presentert som �gratisstoff� til mediene, ansetter egne informasjonsmedarbeidere osv. Politikk blir underholdning: Politikere framst�r som mer eller mindre frivillige artister, og noen er veldig aktive i sin deltakelse i underholdningsprogrammer, s� mange frykter derfor at all politisk journalistikk f�r et preg av underholdning Intimitet og privatliv vektlegges mer: Mediene konkurrerer om � g� �bak fasaden� p� politikerne og f� dem til � snakke ut�, noe som kan f�les som en stor byrde for politikerne

80. Hvorfor deltar politikerne p� medienes premisser? Skal en lykkes i politikken, m� en lykkes i media: Slik kan en n� fram til velgerne, da media opptar s� mye av v�r tid, og politikerne bruker mediene til � markedsf�re seg som individer med handlekraft og troverdighet, samtidig som de m� v�re b�de folkelige og profesjonelle Mediene gir politikerne en mulighet til � n� ut til mange mulige velgere p� samme tid Mediepopulismen vinner Journalister flest er negative til Fremskrittspartiet, men likevel har partiet f�tt stadig �kt oppslutning, et tegn p� at media ikke har mye makt? Det blir hevdet at moderne medier, ved sine forenklinger og politiker-skepsis, bidrar til � styrke populistiske partier som Fremskrittspartiet fordi dette partiet og mediene har samme enkle spr�k

81. Fra partijournalistikk til kommersielle eiere Fra 1800-tallet til 1970-tallet var det vanlig at pressa var eid og styrt av partipolitiske interesser, men siden har mediene g�tt i retning av � bli reine kommersielle bedrifter med m�l om � �ke salgbarhet og inntjening F� eiere kontrollerer mange medier; p� det norske avismarkedet er eierkonsentrasjonen oppsiktsvekkende h�y i forhold til andre land Fristillingen og kommersialiseringen har f�rt til �kt konkurranse mellom mediene, og det er store penger � tjene p� � vinne leser, lyttere og seere, ikke minst fordi man tiltrekker seg pengesterke annons�rer Uviss framtid for NRK: Mange mener det er et tidssp�rsm�l f�r NRK helt eller delvis blir omgjort til et reklame-finansiert aksjeselskap, og det er lett � se at ogs� NRK tar i bruk stadig flere elementer fra kommersiell tv-kultur Noen problemstillinger: Er mediene en trussel mot demokratiet? �delegger mediene grunnlaget for saklig debatt i offentligheten? Er mediene for like og pluralismen svekket til tross for mangfoldet? Bidrar mediene til politikerforakt og politikkens oppl�sning? Forsterker mediene tendenser til informasjonskl�ft og elitestyre?

82. Kampanjemakt  Begrepet kampanjemakt brukes om evnen til � f� sin vilje igjennom ved en kortvarig, m�lrettet p�virkningsaksjon utenfor den daglige politikkens rutiner Ofte grupper som engasjerer seg i en spesiell sak i et begrenset tidsrom Ofte er kampanjene tverrpolitiske (g�r p� tvers av tradisjonelle partiskiller) B�de bedrifter, organisasjoner og ulike grupper benytter seg av kampanjemakt Direkte kontakt og lobbyvirksomhet Direkte kontakt med politikere er noks� vanlig i sm� lokalsamfunn, og noen ganger sendes delegasjoner fra kommuner, organisasjoner og bedrifter til Oslo for � p�virke rikspolitikere, i tillegg til at mange organisasjoner har en formalisert kontakt, for eksempel ved at de er med i utvalg eller regelmessig kontaktes ved h�ringer; i store saker kan Stortinget n�rmest bli nedrent av grupper som vil p�virke Lobbyvirksomhet er uformelt, systematisk og m�lrettet politisk press mot offentlige myndigheter, der lobbyistene er repre-sentanter for bedrifter eller organisasjoner eller ansatte i profesjonelle PR-byr�er, betalt for � ta direkte kontakt med politikerne, og et flertall av stortings-representantene er positive til lobbyvirksomhet

83. Hvem er lobbyistene? Lobbyistene er ofte bedriftenes eller organisasjonenes egne ansatte, men i de siste �ra har det blitt stadig vanligere med profesjonell lobbyisme Det blir hevdet at lobbyisme er langt viktigere enn mediene n�r det gjelder � p�virke offentlige beslutninger Noen lobbyister har erfaring og gode kontakter i det politiske milj�et, de er for eksempel tidligere politikere selv Lobbyisme i endring: Korridorpolitikken har lange tradisjoner og er en viktig del av pluralismen, men lobbyistene er n� mer p�g�ende, utstyrt med utredninger og mediestrategier Da lobbyistene p� slutten av 90-�ra ble oppfattet som uheldige for demokratiet, ble det vedtatt at alle pressgrupper skulle f� uttale seg i budsjettbehandlingen Lykkes lobbyistene? Lobbyistene har blitt viktigere, selv om det er uvisst i hvilken grad politiske vedtak hadde blitt annerledes uten lobbyisme, men organisasjoner og bedrifter hadde ikke brukt s� mye ressurser om det ikke l�nte seg� If�lge nye unders�kelser mener rundt en tredel av stortingsrepresentantene at lobby-istene har mye eller noks� stor innflytelse

84. Aksjoner Aksjoner er alt fra demonstrasjoner og boikott- og underskriftsaksjoner til ulovlige handlinger Aksjonister er ofte tverrpolitiske, og dette gir dem handlefrihet da de ikke er bundet av politiske programmer Det er mange dilemmaer knyttet til sivil ulydighet: Skal noen ha rett til � nekte � respektere lovlige politiske vedtak, mens andre ikke skal ha denne retten? Aksjoner og mediene Alle politiske aksjoner har ett felles m�l: � bli sett og h�rt: Aksjoner er alts� sv�rt avhengig av omtale i mediene, og denne omtalen kan forh�pentligvis skape sympati i befolkningen og f� politikerne til � fatte de beslutningene som aksjonistene �nsker Aksjonistene vet at mediene ofte betrakter aksjoner som godt stoff, slik at mediene gjerne blir varslet f�r aksjoner

85. Sivil ulydighet Ikke alle aksjoner f�lger lover og regler, og ulovlige aksjoner blir gjerne kalt sivil ulydighet, for eksempel � okkupere hus, lenke seg fast p� byggeplasser og ikke fjerne seg p� politiets oppfordring osv. De som bruker sivil ulydighet, hevder at noen politiske m�l er s� viktige at det er moralsk riktig � bruke lovbrudd, mens andre betrakter ulovlige aksjoner som ordin�re lovbrudd og mener at samfunnet m� svare med straff

86. Virker aksjonene? Det tar tid � iverksette st�rre aksjoner, slik at aksjonistene ofte kommer for seint inn i den politiske beslutningsprosessen, og ofte f�r en full oppmerksomhet n�r politikerne allerede har tatt et standpunkt og ikke kan snu uten � tape ansikt Aksjonen mot EU er et eksempel p� en vellykket aksjon fordi det er et politisk sp�rsm�l som kan engasjere store deler av folket Det kan v�re grunn til � tro at aksjoner som milj�bevegelsen st�r bak, p� lang sikt har gjort viktige milj�problemer kjent og f�tt dem opp p� den politiske dagsorden

87. PR-byr�ene PR-byr�er s�rger for viktig kunnskap om hvordan man �ver effektiv p�virkning gjennom mediene, og mange bedrifter og organisasjoner bruker godt betalte r�dgivere i PR-byr�er for � f� hjelp til dette De skolerer ledere og ansatte i organisasjoner og n�ringsliv Det har vakt oppsikt at eks-politikere tar jobb i PR-byr�er og tar oppdrag for bedrifter og organisasjoner som vil p�virke politiske prosesser PR-byr�ene har ulike strategier: De vil skape oppmerksomhet om visse saker, personer, bedrifter osv. og skille seg ut fra resten De vil kontrollere informasjon, for � skaffe, skjule og tilpasse informasjon er en viktig strategi for � styrke sin posisjon i samfunnsbildet og dermed kanskje ogs� vinne politisk innflytelse De vil skape positive medie-bilder: Her konkurrerer akt�rene om seernes og lesernes tillit og sympati, og de m� framst� som troverdige

88. Enkelte problemstillinger knyttet til kampanjemakt Er kampanjemakt forbeholdt ressurs-sterke organisasjoner og bedrifter? Aksjoner kan brukes av alle, men kombinasjonen av lobbyvirksomhet og PR-byr�er har trolig st�rre gjennomslagskraft i v�r tid Styrker aksjoner demokratiet? Virker aksjoner supplerende for demokratiet, slik at nye grupper og argumenter kan f� oppmerksomhet, i tillegg til at aksjoner kan virke mobiliserende og engasjerende for grupper som ikke finner seg til rette i rutinepolitikken? Det er liten st�tte til denne grasrot-hypotesen, at aksjoner er en kanal for grupper som ikke n�r fram gjennom valg, organisasjoner og medier Forslag til kriterier for at noen ulovlige aksjoner m� kunne aksepteres av samfunnet: Aksjonen m� v�re ikke-voldelig Ulovlighetene m� ikke skje �penlyst Saken m� ikke dreie seg om private interesser, men prinsipielle sp�rsm�l Lovlige, demokratiske virkemidler m� v�re fors�kt f�rst Aksjonen m� v�re knyttet til �n sak og v�re rettet mot demokratiet som styreform

89. Mangfold og medborgerskap:Tendenser i politisk engasjement Rundt tre av fire velgere bruker stemmeretten ved stortingsvalg, selv om deltakelsen har g�tt ned, s�rlig ved kommunevalg Stadig f�rre er medlemmer i politiske partier Bare fem prosent har deltatt i arbeidet i et politisk parti det siste �ret Partiene sliter med � f� folk til a ta p� seg politiske verv Ungdom engasjerer seg sv�rt sjelden i partipolitisk arbeid Mange er fortsatt medlemmer i organisasjoner, men f�, ca. 20 %, er med i organisasjoner som vi forbinder med politisk p�virkning, og de fleste er passive medlemmer Det tradisjonelle politiske engasjementet er mindre enn f�r, men forskerne mener at samfunnsengasjementet fortsatt er stort blant folk flest, det kommer bare til uttrykk p� nye m�ter N� handler politisk aktivitet mer om kortvarig innsats for � fremme enkeltsaker, gjerne knyttet til n�rmilj�et, for vi vil f� rask uttelling, s� deltakerkultur blir erstattet av aksjons-kultur � gjerne synlig i mediene Er det en m�te � �ke v�r selvf�lelse p�?

90. Er engasjementet politisk? Rundt 40 % av befolkningen har deltatt i direkte aksjoner eller v�rt i direkte kontakt med politikere, tjenestemenn, medier eller advokater for � p�virke samfunnsutviklingen, men for de fleste inneb�rer ikke dette mer enn at de har skrevet under p� et opprop Rundt 80 % har brukt �konomiske virkemidler, men dette betyr for de fleste at de har gitt penger til veldedige form�l

91. Forskjeller mellom ulike grupper Forskerne mener at ca. en tredel av befolkningen kan betegnes som aktiv, en tredel deltar litt aktiv, mens en tredel er mer eller mindre passiv Kjennetegn ved h�y og lav deltakelse: Sm� kj�nnsforskjeller Engasjementet �ker med alderen og er h�yest for aldersgruppe 45-54 Unge deltar oftere i direkte aksjoner Jo h�yere utdanning, jo st�rre deltakelse, uansett form � bortsett n�r det gjelder partimedlemskap Folk i h�yere stillinger, toppledere og mellomledere , er mer aktive Folk med h�y inntekt bruker oftere stemmeretten, tar direkte kontakt, deltar i aksjonsgrupper og har et politisk styrt forbruk Folk med lav inntekt (unge?) deltar oftere i demonstrasjoner og penge-innsamlinger Store deler av innvandrerbefolk-ningen deltar ikke i det norske politiske systemet Kontakt med medier og myndigheter er nok mer effektivt enn aksjoner og demonstrasjoner, og det er en tendens til at menn benytter seg mer av slike direkte, og kanskje mer effektive, former for deltakelse Den mest aktive tredelen synes � v�re en etnisk norsk elite som kjennetegnes av h�y utdanning, h�y inntekt og h�ye stillinger, og det ser ut til � v�re menn i denne eliten som velger den mest m�lrettete og effektive p�virkningsformen

92. Hvorfor noen ikke deltar De som ikke deltar, er ingen ensartet gruppe Enkelte mangler interesse for politisk deltakelse Noen er s� forn�yde med det politiske systemet og samfunnsutviklingen at de ikke ser noen hensikt i � engasjere seg Noen skulle gjerne ha engasjert seg, men opplever at de ikke n�r fram i det politiske systemet, jfr. stikkordet avmakt Noen har kanskje ikke tid, eller andre oppgaver som de heller vil prioritere Politisk deltakelse kan ogs� v�re en personlig belastning for enkelte Noen mangler kanskje selvtillit I praksis er det et samspill mellom ulike faktorer

93. Er kanalene stengt for noen? Valg, organisasjoner, medier, aksjoner og kampanjer er i utgangspunktet �pne for alle, men disse kanalene kan oppleves som lukkede for store deler av befolkningen Selv om de fleste er medlem i en organisasjon, betyr ikke det at vi alltid kan bruke dette medlemskapet til � presse politiske myndigheter Kampanjer, demonstrasjoner og underskriftsaksjoner er i prinsippet �pne for alle, men hvis en trenger hjelp fra advokater og profesjonelle PR-byr�er, m� en ha store �konomiske ressurser Mediene formidler borgernes meninger i intervjuer, leserbrev osv. � tilsynelatende �pne for alle, men likevel er det slik at aviser siler ut og vinkler saker slik de selv �nsker, alts� et skjevt utvalg av befolkningen som slipper til i mediene og blir intervjuet her, nemlig godt voksne med h�y utdanning, inntekt og posisjon Valg skiller seg ut ettersom alle voksne statsborgere har stemmerett, men noen er bekymret for at velgere i praksis har liten innflytelse over personvalget, for nominasjonsprosessen i fylkespartiene er forbeholdt partimedlemmer

94. Fordeling av politiske ressurser Unders�kelser viser at bare hver sjuende velger tror at de kan fremme en sak og bli h�rt av politikerne, men bare de med h�y inntekt, utdanning og posisjon har stor tro p� egen p�virkningsmulighet Politiske ressurser er egenskaper eller kjennetegn som gj�r det lettere for en person � n� fram i det politiske systemet: spr�klige evner, selvtillit, kunnskap, god �konomi, tid, medlem-skap i viktige organisasjoner, kontakt-nett og adgang til mediene Spr�k- og samfunnsforskere har lenge v�rt opptatt av at �spr�k er makt� Spr�k kan medvirke til � ekskludere store grupper fra politikken da to av tre sliter med politikernes argumen-tasjon og ekspertenes analyser Politisk fattigdom? Samfunnsforsker Willy Martinussen mener at personer i lavere sosiale lag vil fortsette � ha svak �konomi fordi de har f� politiske ressurser, slik at disse i mindre grad enn andre kan p�virke politikken, og politikerne tar derfor ikke hensyn til disse gruppene n�r godene skal fordeles Andre har pekt p� at mange partier og organisasjoner i Norge taler de svakes sak Mange samfunnsforskere har sl�tt alarm om det de mener er en voksende underklasse av mennesker med innvandrerbakgrunn og folk som st�r utenfor arbeidslivet, i norske storbyer

95. Politiske mistillit og forventningskrise Sv�rt mange mangler tillit til politikerne, og under 20 % sier at de har tillit til partiene Over 70 % er helt eller delvis enige i p�standen om at de folkevalgte ikke bryr seg om hva vanlige folk tror og mener Frustrasjonen og mistro preger alts� manges forhold til de folkevalgte I 1970- og -80-�ra trodde mange at �kende materiell velferd ville f�re til �kt engasjement for internasjonal solidaritet og milj�vern, men resultatet er heller mer materialisme, egoisme og individualisme Store forventninger til fortsatt vekst i materiell velstand og offentlige tjenester skaper misn�ye med politikerne? Men mer enn 70 % har tillit til det demokratiske systemet I de siste ti�ra har velgerne f�tt en mer kritisk og krevende innstilling til det politiske styringsapparatet, og de �shopper� partier og velferdstjenester p� samme m�te som de velger andre varer Rollen som politisk forbruker kan skyldes flere forhold: Politikernes valgl�fter Velferdsstatens lovfestede sosiale og �konomiske rettigheter for alle En tendens til mer egoisme og vekt p� egen nytelse Medienes formidling av hvordan den enkelte kvinne og mann rammes av velferds-statens svakheter og politikernes l�ftebrudd

96. Betingelser for medborgerskap Noen m�l m� v�re oppfylt for at alle innbyggere skal v�re likeverdige politiske medborgere P�virkningskanalene m� v�re �pne for alle, for elitestyre er ikke forenlig med demokrati og medborgerskap Fordelingen av politiske ressurser b�r v�re s� jevn som mulig, og det er uheldig for demokratiet dersom slike ressurser er sv�rt skjevt fordelt Befolkningen b�r ha grunnleggende tillit til det politiske systemet og de viktigste akt�rene, for eksempel partiene Forbrukerrollen b�r ikke f� sette rollen som politisk medborger til side Det g�r et viktig skille mellom formell og reell p�virkningsevne, for alle kan ha de samme rettighetene p� papiret, men i praksis er det kanskje bare en elite som f�r gjennomslag for sitt syn Mange hevder at det bare er gjennom �kt utdanning at alle innbyggere kan framst� som fullt ut likeverdige medborgere med reell p�virkning, og alle b�r gjennom en politisk sosialisering

97. Mangfoldet og de folkevalgte Bedrifter, kapitaleiere, medier, organisasjoner og andre fors�ker � p�virke offentlige politiske vedtak, men har de folkevalgte mistet sin handlekraft og glemt velgerne sine? Er mediene, organisasjonene og kampanjene i det hele tatt forenlige med det representative demokratiske systemet? Stemmer teller � ressurser avgj�r?Denne tesen lansert av samfunns-forskeren Stein Rokkan indikerer at velgernes stemmer bare har betydning for sammensetningen av Stortinget, men i praksis er det organisasjonenes, bedriftenes og andre mektige samfunnsgruppers ressurser som er med p� � avgj�re de store sakene M� sterke s�rinteresser stenges ute? Det er uheldig om de samme s�rinteressene alltid vinner fram Norske, europeiske og globale lover og rettigheter, f.eks. trygder, binder de folkevalgte og kan beskytte s�rbare og ressurssvake mot � bli overkj�rt �penhet viktig Politikerne m� vise �penhet mellom valgene fordi de ikke kan overse synspunktene til organisasjoner, bedrifter og medier som utgj�r viktige grupper og interesser i samfunnet v�rt Organisasjonene og bedriftene og store befolkningsgrupper har ofte felles interesser mht. f.eks. arbeidsplasser Bedrifter og organisasjoner m� v�re med p� laget n�r vedtak gjennomf�res

98. Den internasjonale utfordringen Vi kan se hvordan �konomi og handel, politisk samarbeid og internasjonale rettsregler ofte fastsetter rammene for politiske vedtak: De folkevalgte har f�tt begrenset handlefrihet Kanskje kan noe av dette tapet av velgermakt oppveies av nye p�virkningsmuligheter som de internasjonale avtalene og rettsreglene gir borgerne, som internasjonale lover og menneskerettighetskonvensjoner Ogs� andre stater, statlige og ikke-statlige organisasjoner og bedrifter kan bruke internasjonale avtaler og regelverk som en ny kanal i arbeidet for � fremme sin sak eller sitt syn overfor norske myndigheter U-land bruker regelverket og forhandlingene i WTO til � presse Norge og andre vestlige stater til � redusere landbrukssubsidier og �pne for st�rre import fra fattige stater Mange mektige transnasjonale selskaper har mulighet til � legge press p� norske myndigheter fordi de har kontroll over investeringer, arbeidsplasser, forskning osv., ikke minst i oljesektoren I tillegg til nasjonale selskaper p�virker blant annet verdens olje-produsenter, oljeimport�rer, b�rser og r�varemarkeder politiske vedtak som de norske folkevalgte gj�r, fordi vi er s� tett innvevd i internasjonal handel og �konomi

99. Internasjonal politikk og utenrikpolitikk Del V (kapittel 17 � 19)

100. FNs tusen�rsm�l � fram mot 2015 Utrydde ekstrem fattigdom og sult Realisere universell tilgang til grunnskoleutdanning Fremme likestilling og styrke kvinners posisjon Redusere barned�delighet Bedre m�dres helse Bekjempe hiv/aids, malaria og andre sykdommer Sikre milj�messig b�rekraft Utvikle et globalt partnerskap for utvikling - - - vedtatt av verdens statsledere i 2000 - - -

101. Den internasjonale arenaen Utenrikspolitikk: en stats politikk overfor omverdenen Internasjonal politikk:samhandling mellom stater, bedrifter og organisasjoner over landegrensene Det internasjonale systemet:m�nstre for samhandlingen mellom de ulike akt�rene slik det framkommer n�r vi studerer den over tid Det internasjonale systemet preges av b�de anarkiske trekk og samarbeid Anarki (= uten styre): Lite felles grunnverdier og regler Statenes selvbestemmelsesrett g�r foran av FNs beslutningsmyndighet Kan ikke kreve inn skatter Sikkerhetsr�det (med �politimyn-dighet�) rammes av vetoretten Samarbeid: Stater tjener p� samarbeid og gj�r det derfor i mange sammenhenger Folkeretten: Multilaterale traktater, sedvane Statenes suverenitet er grunnprinsipp Folkerettslige prinsipper blir gjerne fulgt da konvensjoner er bindende for stater som har ratifisert dem Domstolen i Haag kan d�mme i tvister hvis statene �nsker det Menneskerettigheter Sivile og politiske rettigheter beskytter borgerne mot overgrep fra staten �konomiske og sosiale rettigheter forutsetter en velferdsstat

102. Sentrale begreper og problemstillinger Hegemoni: en stat eller gruppe av stater er dominerende Undertrykking, men frav�r av krig? Maktbalanse: balanse mellom to eller flere stater eller grupper av stater Gjensidig mistro, men frav�r av krig? Globalisering: verdens stater er knyttet n�rmere til hverandre �konomisk: handel stimuleres Kulturelt: medier, musikk, mat � Politisk og rettslig: organisasjoner og menneskerettigheter Globalisering: hele verden er involvert Internasjonalisering: en gruppe land samarbeider Regionalisering: en gruppe land i ett geografisk omr�de samhandler F�rer internasjonalisering til At Afrika kommer i bakgrunnen? Arbeidsledighet i vest? Misbruk av arbeidskraft i u-land? Milj�problemer pga. transport og overforbruk? USAs rolle internasjonalt utfordret Globalisering = amerikanisering? Omstridt �verdenspoliti� Handler ut fra egeninteresse? �Krig mot terror� er maktmisbruk? Bort fra internasjonalt samarbeid? Globalisering = fred og stabilitet? F�r vi �A Global Village�? B�r statenes makt reduseres? F�rer �konomisk integrasjon til f�rre kriger?

103. Statens utenrikspolitikk M�l for utenrikspolitikken: Sikkerhetspolitiske m�l:forsvar av eget territorium, ressurser og befolkning �konomiske og valgpolitiske m�l:utvikling og vedlikehold av handel og velferd Oppn� prestisje og respekt:atomv�pen, teknologi, idrettsprestasjoner og kultur Idealpolitikk:milj�vern, bistand og fredsarbeid Historisk kan stater ha hatt andre m�l som ekspansjon av territorium, spredning av egen ideologi eller st�tte til �venner� Maktressurser i utenrikspolitikken:�makt�: evnen til � n� de m�lene man har satt seg (makt forutsetter ressurser) Milit�re ressurser:avskrekke, true med eller g� til krig �konomiske ressurser:stort marked, avansert teknologi, kapital, stor bistand Ideelle ressurser: Vatikanstaten har innflytelse USA vant den kalde krigen og har prestisje og innflytelse

104. Grupper av stater og virkemidler Grupper av stater ut fra ressurser: Sm�stater: de nordiske landene Regionale stormakter: Kina, Russland, Nigeria Supermakt: bare USA etter den kalde krigen Sektormakt: Norge har makt p� sektoren olje, i langt st�rre grad for eksempel Saudi-Arabia

105. Faktorer som p�virker utformingen av utenrikspolitikken Indre faktorer: Beliggenhet Folketall Geografisk st�rrelse Velferdsniv� Styreform �konomisk system Indre pressgrupper Kulturelle minoriteter Etniske minoriteter Nasjonale medier Nasjonale bedrifter Ytre faktorer: Det internasjonale systemet Maktkamp Folkerett Internasjonale organisasjoner Andre akt�rer Verdensopinionen Internasjonal handel Problemstillinger knyttet til milj� Internasjonale medier Internasjonale bedrifter

106. Norsk utenrikspolitikk Norsk s�rbarhet Liten befolkning Lang kystlinje og stort havomr�de Internasjonalt samarbeid, s�rlig i FN, spesielt viktig Akt�rer i utenrikspolitikken Utenriksministeren leder norsk utenrikspolitikk Stortinget avgj�r prinsipielle sp�rsm�l og ratifiserer konvensjoner Stortingets utvidede utenrikskomit�: Stortingets kontakt med regjeringen: Utenrikskomiteen Stortingspresidenten De parlamentariske lederne Hemmelige m�ter for � heve uten-rikspolitikken over partigrensene

107. Mer om norsk utenrikspolitikk Indre p�virkning Organisasjoner: n�ringsorganisasjoner og ideelle organisasjoner Mediene Folkemeningen Ytre p�virkning USA � en mektig alliert som vi �nsker � ha et godt forhold til Russland � en mektig nabo som vi �nsker � ha et godt forhold til Avtale om grenselinja i Barentshavet EU � en mektig handelsblokk som bl.a. importerer norsk olje og gass Andre ytre faktorer Internasjonale organisasjoner Transnasjonale selskaper Internasjonale avtaler: E�S, WTO Skiller i norsk utenrikspolitikk Venstresida tradisjonelt skeptisk til USA og NATO Uenighet om tilknytningsform til EU Strid om bistand (u-hjelp)

108. Andre internasjonale akt�rer Internasjonale statlige organisasjoner Mellomstatlige: forutsetter enstemmighet: NATO, WTO Overnasjonale: medlems-landene gir fra seg noe av selvr�deretten: EU, FNs sikkerhetsr�d Internasjonale ikke-statlige organisasjoner (NGO) R�de Kors, Amnesty, Attac Setter saker p� dagsorden ved effektive mediekampanjer Transnasjonale selskaper Shell, General Motors, IBM Utfordrer ofte statenes makt Statene har ofte et ambivalent forhold til dem Nasjonale og etniske minoriteter Nasjoner: en st�rre gruppe der medlemmene f�ler fellesskap pga. spr�k, historie og tradisjoner Stat: territorium med felles styre Nasjonalstat: sammenfall mellom stat og nasjon: Bare 10 % av verdens stater er relativt homogene Etnisk gruppe: en mindre gruppe som kulturelt skiller seg ut fra den omkringliggende kulturen (samer), noen ganger med utgangspunkt i et st�rre nasjonalt fellesskap i et annet land (kosovoserbere) Multinasjonale stater: tidligere Sovjetunionen og �sterrike-Ungarn Multikulturelle stater: smeltedigelen USA, Russland, Brasil, Irak Nasjoner p� tvers av stater: kurderne

109. Mediene - en mektig akt�r i internasjonal politikk Mektige nyhetsbyr�er og medier Nyhetsbyr�er som AFP, AP og Reuters har folk ute i felten og forsyner medier med nyheter F.eks. CNN og BBC p�virker virkelighetsbildet Formidler mediene et ukritisk bilde? Med utgangspunkt i pressekonferanser Med utgangspunkt i plantede �nyheter� F.eks. f�r og under krigene mot Irak i 1991 og 2003 og Kosovo-krigen mot Serbia i 1999 Stormaktene etablerer egne medier for � drive propaganda: Voice of America, Radio Free Europe Sterk vestlig dominans mht. nyhetsbyr�er og medier, et unntak er nyhetskanalen Aljazeera CNN m.fl. har egeninteresse i � �ke konfliktniv�et Internett kan bidra til � styrke opposisjonsgrupper, men mediet har begrenset utbredelse i fattige land

110. Internasjonale statlige organisasjoner Del VI (kapittel 20 � 22)

111. De forente nasjoner (FN) Den eneste organisasjonen som omfatter alle verdens stater � unntatt noen f� som Vatikanstaten (fra 51 i 1945 til 192 i dag) M�lsetting: skape fred ved hjelp av �kollektiv sikker-het�, fremme menneske-rettigheter, sosial rett-ferdighet og arbeid for milj�vern Grunnlaget: FN-pakten, som er en del av folkeretten (konflikter skal l�ses med fredelige midler), menneskerettighets-erkl�ringen Oppbyggingen av FN: Sikkerhetsr�det Myndighet til � sette i verk milit�re tiltak for � trygge freden 15 medlemmer Stormakter med vetorett: USA, Kina, Russland, Storbritannia, Frankrike 10 medlemsland velges for to �r Landene pliktig til � f�lge dets vedtak Frivillige tiltak: partene presses og f�r tilbud om mekling og utplassering av �fredsbevarende styrker� Mulige tvangstiltak �konomiske straffetiltak Bruk av milit�re midler i �humanit�r intervensjon� og �fredsskapende operasjoner� Kan avgj�re om en krig er legitim

112. Mer om oppbygningen av FN Generalforsamlingen (Hovedforsamlingen) �Verdensparlamentet�, der alle medlemsland er representert Arbeidsoppgaver: Diskutere og vedta anbefalinger og formulere m�l og planer for FN Motta rapporter fra andre FN-organ Godkjenne budsjett Velge generalsekret�r og gi rammer for sekretariatets arbeid Generalsekret�ren Forberede saker for Hovedforsamlingen og Sikkerhetsr�det: dagsordenfunksjon FNs ansikt utad Mekler i internasjonale konflikter Velges for fem �r

113. Enda mer om oppbygningen av FN FNs sekretariat: den daglige driften av organisasjonen Det �konomiske og sosiale r�d Samordner FNs arbeid n�r det gjelder milj�sp�rsm�l, arbeid for menneskerettigheter og bekjempelse av fattigdom 54 medlemmer som velges av Hovedforsamlingen for tre �r av gangen Den internasjonale domstolen i Haag D�mmer i tvistem�l mellom stater ut fra Folkeretten Partene m� v�re enige om � legge tvistem�lene fram for domstolen og villige til � f�lge dommen To saker i �ret i snitt Den internasjonale straffedomstolen i Haag Opprettet av FN Formelt ikke en del av FN-systemet Sentrale stater, for eksempel USA, anerkjenner den ikke Skal etterforske og d�mme enkeltpersoner for forbrytelser mot menneskeheten, folkemord og krigsforbrytelser Erstatter tidligere domstoler (for Jugoslavia og Rwanda) En rekke organisasjoner tilknyttet FN-systemet: UNICEF, UNCTAD, UNESCO, WHO, ILO, FAO, IMF, IAEA, ICAO� FNs H�ykommiss�r for flyktninger

114. FNs utvikling og Norges rolle Strid om videre utvikling FN kan p� papiret synes � ha mye makt, men hemmes p� mange omr�der �konomiske problemer Avhengig av at medlemslandene stiller soldater til FN-styrker Konflikt mellom �ikke-innblandings-prinsippet� og �nsket om � hindre brudd p� menneskerettighetene, og selv om �humanit�r intervensjon� er brukt, har dette et uklart folke-rettslig grunnlag Vetoretten i Sikkerhetsr�det lammet mye av arbeidet under den kalde krigen, men brukes ogs� i dag FN har prestisje ved at det er den eneste organisasjonen som kan gi legitimitet til maktbruk i det internasjonale systemet Norge i FN Norge er en ivrig tilhenger av FN-systemet Trygve Lie var den f�rste generalsekret�ren Norge har v�rt med i mange FN-styrker Norge er den 7. st�rste �konomiske bidragsyter i FN

115. Den europeiske union (EU) EU er enest�ende i verdenssamfunnet ved at organisasjonen kan fatte vedtak som har overnasjonal karakter: De enkelte landene m� b�ye seg selv om de ikke er enige Tidligere har bl.a. romerne, Karl den store, Napoleon og Hitler gjort sine fors�k p� � skape et europeisk rike Integrasjonsprosessen har f�lgende trekk: Stadig flere samarbeidsomr�der Stadig tettere samarbeid Stadig flere medlemmer Historisk utvikling 1952: Det europeiske kull- og st�lfellesskap (avtale fra 1951) N�rt �konomisk samarbeid ville f�re til �konomisk vekst og hindre krig mellom Tyskland og Frankrike Frankrike, Vest-Tyskland, Benelux-landene og Italia 1957: Roma-traktaten skapte EEC En tollunion for alle industrivarer 1967: Felles institusjoner skapte EF 1985: Enhetsakten f�rte p� sikt til det indre markedet med de fire friheter 1991: Maastricht-avtalen skapte EU og ny avtale om pengeunion og euro 1993: Det indre markedet etablert 2007: Lisboa-traktaten: mer makt til EU-parlamentet

116. Utvidelser av EU 1957: Frankrike, Vest-Tyskland, Belgia, Nederland, Luxemburg, Italia 1973: Storbritannia, Danmark, Irland 1981: Hellas 1986: Portugal, Spania Tidligere DDR (�st-Tyskland) ble en del av EU ved at den tidligere kommuniststaten ble innlemmet i staten BRD, Forbundsrepublikken Tyskland (tidligere ofte omtalt som Vest-Tyskland) 1995: Sverige, Finland, �sterrike 2004: Estland, Latvia, Litauen, Polen, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn, Slovenia, Malta, Kypros 2007: Romania, Bulgaria

117. EUs institusjoner Det europeiske r�d (EUs toppm�te) Medlemslandenes stats- eller regjeringssjefer og EU-kommisjonens president M�tes fire ganger i �ret (forhandlinger i forkant) Store saker m� ratifiseres av medlemslandene (av nasjonalforsamlingen eller ved en folkeavstemning) Ministerr�det (Unionsr�det) Best�r av fagstatsr�dene i medlems-landene: landbruk, forsvar, helse � Kan vedta lover i samr�d med EU-parlamentet Stemmetallet avgj�res av folke-mengden i hvert enkelt land Avgj�relser krever 71 % EU-kommisjonen EUs regjering, ut�vende makt Forbereder saker, foresl�r lover Leder forvaltningen: 24 000 Kommiss�rene kommer fra medlemslandene, men er ikke ansvarlig overfor sine regjeringer Europaparlamentet 785 medlemmer valgt direkte fra medlemslandene Medlemmer fra ulike land danner partigrupper Mer makt overf�rt til parlamentet i det siste (vetorett i en del saker) etter Lisboa-traktaten

118. Mer om samarbeidet i EU EU-domstolen D�mmer i tvister mellom landene eller mellom landene og kommisjonen Den kan oppheve vedtak som er i strid med EUs regelverk Assisterer nasjonale domstoler i � tolke EUs regelverk Treffer bindende avgj�relser for alle parter EUs regler g�r foran nasjonale regler Den europeiske nasjonalbanken Sentralbanken i Frankfurt har ansvaret for pengepolitikken 15 EU-land har innf�rt EURO Sentralbanken styrer penge-politikken, inkludert renta Samarbeidets tre pilarer Det �konomiske samarbeidet Felles landbruks-, fiskeri- og handelspolitikk utad Fri bevegelse av varer, tjenes-ter, kapital og arbeidskraft: et felles indre marked Felles pengepolitikken for land som er med i eurosamarbeidet Utenriks- og sikkerhetspolitikk En felles politikk ikke lett pga. ulik NATO-tilknytning og ulike holdninger til USA Retts- og innenrikspolitisk samarbeid Mot internasjonal kriminalitet Schengen-samarbeidet om passfrihet m.m. (Norge med)

119. EUs utvidelser i etapper 1950-tallet: kjernen p� seks land i Vest-Europa med Frankrike som hovedland 1970-tallet: Storbritannia og noen av landets n�re handelspartnere (etter den franske president de Gaulles avgang) 1980-tallet: tidligere diktaturstater i s�r 1990-tallet: n�ytrale land etter at den kalde krigen var over, i tillegg til at det indre markedet gjorde det vanskelig � st� helt utenfor (mens Norge m.fl. valgte E�S-samarbeidet) Etter 2000: tidligere kommunist-stater (noen av dem (gjen)oppsto etter kommunismens fall) og noen sm� �ystater i s�r 2004: 10 nye medlemsland: Estland, Latvia, Litauen, Polen, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn, Slovenia, Malta, Kypros 2007: Bulgaria, Romania 493 millioner mennesker totalt i dag Mange nye spr�k Fordeler: Fattige land f�r �konomisk vekst Muligheter for de rike landene (investeringer, billig arbeidskraft) Demokrati, fred, stabilitet Problemer: Landbruket er tilbakest�ende Billig arbeidskraft til vesten kan f�re til sosial dumping Narkotika og menneskesmugling

120. Samarbeid og utvikling Andre viktige saksomr�der: Charter om menneske-rettigheter Handelssamarbeid med tidligere kolonier og fattige land Initiativ i forhold til klimaendringer Dilemma i utviklingen av EU:Hvis man �nsker et mer demokratisk EU, m� man v�re villig til � gi mer makt til EU-parlamentet, men dette vil gj�re EU til en stat, for enkelt-statene �nsker ikke en s� sterk overnasjonal organisasjon Veien videre: Forslaget til en grunnlov for EU m�tte motstand og ble trukket tilbake Lisboa-traktaten er en revisjon av grunnloven Mer makt til parlamentet Mer makt til parlamentene (nasjonalforsamlingene) p� nasjonalniv�: prinsippet om at saker skal avgj�res p� lavest mulige niv� Mer effektive beslutningsprosesser (mer overnasjonalitet basert p� prinsippet om �dobbelt flertall�) �President� (=leder for r�det) og �utenriksminister� (nestleder i kommisjonen) Forslagene balanserer mellom to syn: mer f�derasjon og mer makt til statene

121. Norge og EU Norge og EU/E�S Folkeavstemninger i 1972 og 1994 Norge er med i E�S siden 1994 En del av det indre markedet Fiske og landbruk er ikke med E�S-komiteen er en institusjon som overf�rer vedtak fra EU til E�S Vetorett, som aldri har blitt tatt i bruk Med i Schengen-samarbeidet Passfrihet og samarbeid med grensekontroll EU-debatten i Norge Argumentene p� nei-sida: Bevare norsk suverenitet Beskytte norsk jordbruk og fiske Sterkt �kende motstand i de siste �ra skyldes trolig de store problemene som finanskrisa har f�rt med seg i S�r-Europa Argumentene p� ja-sida: Solidaritet og fred Det er viktig � v�re med der beslutningene (nye lover) tas (ogs� de som har direkte betydning for Norge)

122. Verdens handelsorganisasjon (WTO) De vestlige landene dominerte f�r, men u-land spiller en viktigere rolle i dag med 150 medlemsland Hensikten var � unng� et fullstendig sammenbrudd som i 1929 Et system for ikke-diskriminering WTO har vokst ut av GATT (General Agreement on Tariffs and Trade), som ble til etter krigen Alle land skal behandles likt, dvs. at hvis et land gir gunstige vilk�r til annet, m� det gi de samme vilk�rene til andre land Unntak er tillatt (EU/E�S) Positiv forskjellsbehandling av u-land WTO har sin egen domstol Frihandel WTO har stor tro p� frihandel (noen medlemsland er skeptiske) Toll p� industrivarer er blitt sv�rt redusert, ogs� andre hinder som subsidier, tekniske handelshindringer, anti-dumping Uruguay-runden, Doha-runden osv. Med Uruguay-runden var m�let � f� med landbruksprodukter, noe som har vist seg vanskelig Vestlige land vil beskytte b�nder med subsidier U-land vil ha adgang til markedene p� like vilk�r

123. Mer om WTO Andre utfordringer Tjenester (bank, utdanning osv.) med i forhandlingene B�r ikke-materiell rettigheter (patenter) v�re med? Sammenbruddet Motsetningsforholdet mellom fattige og rike land Jordbruksprodukter U-landene �nsker mer kontroll over sin nasjonale politikk p� en del omr�der Organisasjon og virkem�te Krav om enstemmighet for at et forslag skal bli vedtatt Ministerkonferansen er det h�yeste organet Daglig virksomhet Hovedr�det WTO-sekretariatet Befinner seg i Geneve Ledes av en generaldirekt�r

124. Flere organisasjoner Pengefondet (IMF), Verdensbanken (IBRD) Ble opprettet under krigen ved Bretton Woods-avtalene og er i dag knyttet til FN-systemet Organisasjonene ble opprettet for � hjelpe til med � l�se problemene som man trodde ville oppst� etter krigen Begge institusjoner gir l�n til fattige land og driver utviklingsprosjekter, med en sentral rolle i forbindelse med hjelp til land som er rammet av �gjeldskrise� De kritiseres for � v�re dominert av vestlige land og fremme markeds�konomisk tenking � innf�re for strenge tiltak for � f� de fattige landene �p� fote� (�strukturtilpassing�) OECD (Organization of Economic Cooperation and Development) En organisasjon for rike land som tror p� markeds-�konomi og demokrati etter vestlig modell Har sine r�tter fra Marshall-hjelpen etter andre verdenskrig (fra USA til Vest-Europa for � gjenreise dem og hindre grobunn for kommunisme) Gir r�d til medlemslandene om �konomisk utvikling og politikk Ministerr�dsm�te en gang i �ret

125. Fokus p� internasjonale sp�rsm�l Del VII (kapittel 23 � 27)

126. Sikkerhet og fred Fra tradisjonell til utvidet sikkerhet Tradisjonell sikkerhet g�r ut p� � beskytte en stats landomr�de mot trusler utenfra � ved � bygge ut milit�ret og danne allianser Utvidet sikkerhet dreier seg om forhold som kan true en stats stabilitet og orden: Milj�utfordringer Epidemier Fattigdom Terrorisme Borgerkrig Organisert kriminalitet Politisk, �konomisk, sosial og �kologisk sikkerhet Politisk sikkerhet:verne om demokratiet �konomisk sikkerhet:tilfredsstille folks grunnleggende behov, i utviklede samfunn � sikre velferdsgodene Sosial sikkerhet:sikre det kulturelle og nasjonale fellesskapet mot for eksempel manneinnvandring �kologisk sikkerhet:bekjempe nasjonale, regionale og globale milj�trusler

127. Masse�deleggelsesv�pen Kjernefysiske v�pen: atomv�pen og hydrogenv�pen Atommakter: USA, Russland, Frankrike, Storbritannia, Kina, India, Pakistan og Israel Ikke-spredningsavtalene: De som har atomv�pen, skal ikke bidra til at de spres, og det er forbudt for andre land � skaffe seg slike v�pen Det internasjonale atomenergi-byr�et skal s�rge for at det ikke skjer Avtalen er underskrevet av 188 stater Nord-Korea har trukket seg fra avtalen Iran har undertegnet, men �nsker ikke inspeksjon Biologiske og kjemiske v�pen: �fattigmanns atomv�pen� Biologiske v�pen Spredning av bakterier eller virus Kjemiske v�pen For eksempel nervegass Lett � f� tak i Det er forbudt � bruke biologisk og kjemiske v�pen i krig

128. Terrorisme, r�verstater og mislykkede stater Terrorisme �Voldelig politisk strategi iverksatt av ikke-statlige akt�rer� for � Spre frykt Bruke medier for � skape oppmerksomhet Tvinge fram politiske beslutninger Det som noen kaller terrorisme, kaller andre frigj�ringskamp Asymmetrisk krigf�ring da partene har ulike styrkeforhold Tradisjonelle terrorm�l er n� s� godt beskyttet terroristene s�ker andre m�l Redsel for at terrorgrupper skaffer seg masse�deleggelsesv�pen �R�verstater� og mislykkede stater Sm� autorit�re stater og stater som har g�tt i stykker Den st�rste trusselen mot freden i dag? President Bush 2002: �Ondskapens akse�: Nord-Korea, Iran, Irak, Syria, Libya og Cuba Mislykkede stater Statsmakten har ikke full kontroll over territoriet - og Klarer ikke � levere offentlige tjenester Problem for innbyggerne Problem for verdenssamfun-net: tiltrekker terrorgrupper

129. USAs globale milit�re rolle Ulike syn p� USA Reddet Europa i to kriger Vant over det totalit�re Sovjetunionen i �konomisk krigf�ring og rivalisering Aggressiv imperialistisk makt USAs overlegenhet i verden 1/3 av BNP 1/2 av milit�rutgiftene 1/2 av de st�rste selskapene Fra unipolar til multipolar Bare �n supermakt tilbake etter at den kalde krigen ble avsluttet (ca. 1990) USA som verdenspoliti USA som �hypermakt� Vendepunkt 2003 USA invaderer Irak uten noe (eller i det minste tvilsomt) mandat fra FN Krigen i Afghanistan t�rer p� ressursene Kina og Russland blir viktigere rivaler EU har stadig st�rre betydning Rakettskjold Beskyttelse mot atomraketter mot USA og Europa Russland provosert Oppgitt av Obama

130. NATO Canada, USA + europeiske land Grunnlagt i 1949 med den kalde krigen Angrep mot ett land er angrep mot alle USA helt dominerende i alliansen Nye oppgaver og virkemidler Fra beskyttelse mot en ytre fiende til stabilisering og brobygging i Europa etter kommunismens fall �st-europeiske stater medlemmer Russland har reagert, men blitt beroliget ved samarbeid (kampen mot terrorisme og spredning av masse�deleggelsesv�pen) Internasjonal milit�r konflikth�ndtering - utenfor kjerneomr�det (Europa) Vil f�lge folkeretten, men ikke vente p� vedtak i FN Omlegging av forsvaret i NATO-land En klubb av demokratier Angrepet 11. september: �5 i atlanterhavspakten utl�st I Afghanistan er Norge med i NATO-styrke, som siden har f�tt mandat fra FN To forhold er viktig for at NATO skal lykkes Sl� ned motstanden og bygge en demokratisk stat (som i Bosnia og Kosovo) Unng� splittelse blant medlemslandene NATO har blitt en global akt�r � verdensomspen-nende politi

131. NATOs medlemmer Medlemmer fra starten i 1949:Belgia, Canada, Danmark, Frankrike, Island, Italia, Luxembourg, Nederland, Norge, Portugal, Storbritannia og USA Medlemmer fra 1952:Hellas og Tyrkia Medlem fra 1955:Vest-Tyskland(Frankrike var en periode utenfor det milit�re samarbeidet bl.a. under president de Gaulle da landet f�rte en mer nasjonalistisk, slik at hovedsenteret ble flyttet fra Paris til Brussel) Medlem fra 1982:Spania Det tidligere DDR ble i 1990 ved gjenforeningen med Vest-Tyskland (BRD) automatisk medlem som f�rste tidligere kommuniststat og medlem av Warszawa-pakten (samtidig som sovjetiske styrker fortsatt stod i landet) Medlemmer fra 1999:Polen, Tsjekkia og Ungarn Medlemmer fra 2004:Estland, Latvia, Litauen, Slovakia, Slovenia (som alle ble EU-medlemmer samme �r), Romania og Bulgaria Medlemmer fra 2009:Kroatia og Albania Mulige framtidige medlemmer:Georgia, Makedonia, Montenegro, Serbia, Bosnia-Hercegovina, Ukraina

132. Internasjonale konflikter Regionale maktkamper Europa preget av dette tidligere: Storbritannia mot Frankrike, Frankrike mot Tyskland, Tyskland mot Storbritannia, Tyskland mot Russland, Russland mot Tyrkia, Tyrkia mot Hellas� Asia: Kina mot Japan, Russland mot Japan Etniske konflikter Hutuer mot tutsier i Rwanda Folkegruppene i tidligere Jugoslavia �konomiske konflikter Iraks okkupasjon av Kuwait Religi�se konflikter Katolikker og protestanter i Nord-Irland Muslimer og hinduer i India Ideologiske konflikter Den kalde krigen: USA mot Sovjetunionen Verdier og interesser i internasjonale konflikter Ofte er det begge typer konflikter samtidig Det er lettere � l�se konflikter basert p� interesser enn verdier

133. Norsk sikkerhetspolitikk Historisk perspektiv I unionstida (dvs. unionen med Danmark) trukket inn i kriger uten innflytelse av hendelsene Ved den fulle selvstendigheten i 1905 �nske om n�ytralitet I andre verdenskrig trukket inn i et samarbeid med de vestallierte etter det tyske angrepet I 1949 trukket inn i NATO fra starten av som f�lge av den kalde krigen, kommunistfrykten, utsatte beliggenhet, svake milit�rvesen og det milit�re og politiske samarbeidet med vestmaktene fra krigen Norsk sikkerhetspolitikk under den kalde krigen: avskrekking og beroligelse Avskrekking: NATO ville komme Norge til unnsetning ved et angrep Oppholdende krigf�ring var Nor-ges oppgave f�r hjelpen kom Beroligelse: Basepolitikken: Ingen fremme-de styrker i Norge i fredstid Atompolitikken: Ingen atom-v�pen skulle brukes av det norske forsvaret eller lagres av allierte i Norge Milit�r�velser: ikke for n�r grensa til Sovjet i nord Base- og atompolitikken beholdt etter den kalde krigen

134. Endringer etter den kalde krigen Oppl�sningen av Sovjetunionen har endret trusselbildet Overgang fra et defensivt, stasjo-n�rt invasjonsforsvar for � sl� tilbake et angrep fra �st til mobile styrker som kan settes inn i krise-omr�der p� oppdrag fra NATO, EU, OSSE (Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa) og FN i Omstridte krigsoperasjoner (Kosovo-krigen, Afghanistan) Humanit�re operasjoner Fredsbevarende styrker F�rre baser og milit�rleire F�rre soldater i f�rstegangs-tjeneste Flere spesialutdannede yrkes-milit�re Sikkerhetspolitiske utfordringer: Store havomr�der med rike naturressurser Felles grense til det nye, �kono-misk sterkere Russland med tradisjonelle stormaktsambisjo-ner (men sp�rsm�let om dele-linja i Barentshavet l�st i 2010) USAs svekkede interesse for nordomr�dene EUs samordning av utenriks- og sikkerhetspolitikken kan lett svekke NATOs betydning (til fordel for en organisasjon der Norge ikke er med, p� bekost-ning av en organisasjon der Norge er medlem) Terrorisme og internasjonal kriminalitet

135. �konomi og handel Politikk og handel henger sammen Handel viktig for � oppfylle borgernes �nske om velferd Omfanget av handelen har �kt enormt Politikk og handel er knyttet tett sammen Stater og transnasjonale selskaper er viktige akt�rer Fra proteksjonisme til frihandel Proteksjonisme etter krigen Toll, subsidier og kvoteordninger Fra 60-�ra samarbeid for � f� til mer frihandel (WTO) Bedrifter har f�tt mer spillerom Handelen har �kt En del land har fors�kt � beskytte sitt marked Statsst�tte, ulike standarder

136. Former for �konomisk globalisering Valutamarkedet Penger er en handelsvare (spekulasjoner i valutasvingninger og ulik rente i ulike land) Aksjemarkedet Portef�ljeinvestering (handel med aksjer for � spekulere i �kt aksjepris) Direkte investering (kj�p av aksjer for � f� kontroll over et selskap) Mest mellom rike land, men ogs� en del til Asia Produksjonsl�sninger over landegrensene Transnasjonale selskaper har datterselskaper eller underleverand�rer i ulike land Ny internasjonal arbeidsdeling Kolonitida: koloniene r�vareleverand�rer I dag: stor industriproduksjon i Asia (India, Kina) av selskaper fra Europa og USA

137. �konomisk globalisering og regionalt samarbeid Begrunnelse for globalisering Adam Smith (1729-1790): Arbeidsdeling f�rer til spesialisering, og konkurransen f�rer til at de beste �overlever�, noe som skaper �konomisk vekst David Ricardo (1772-1823): teorien om det komparative fortrinn: Hvis alle produserer det de er best til og selger til hverandre, blir alle rikere Motstand mot frihandel Milj�kostnader i forbindelse med produksjon og transport Land mister produksjonskapasitet p� omr�der som er viktige (v�pen, mat) Store omstillingskostnader Press p� l�nninger kan senke niv�et Er det riktigere � si at handelen heller er regionalisert? EU er den viktigste av de regionale organisasjonene NAFTA (North American Free Trade Association): USA, Canada og Mexico ASEAN (Association of South East Asian Nations) MERCOSUR : Brasil, Argentina, Chile, Uruguay Noen ganger bryter det ut handelskrig mellom disse handelsblokkene eller mellom en handelsblokk og en �konomisk stormakt

138. Norge i verdenshandelen Lille Norge har betydning mht. olje og gass, fisk, aluminium og skipsfart Verdenshandelen er viktig for Norge Norge er et for lite marked for norske selskaper Pga. liten produksjon vi m� impor-tere over halvparten av forbruket Handelen med Sverige, Tyskland og andre EU-land viktigst, men handelen med Kina i sterk vekst Frihandel er gjerne positivt for Norge Men jordbruket krever proteksjonisme Vanskelige � forene i forhold til WTO Olje utgj�re 1/4 verdiskapningen i landet v�rt, over halvparten av eksporten og 1/4 av statens inntekter Oljeproduksjonen p� vei nedover, mens Norge blir mer en gassnasjon Norske myndigheter sikret seg tidlig eiendomsretten over ressursene Store skatte- og avgiftsinntekter Statens pensjonsfond- Utland Store ringvirkninger av petroleum Underleverand�rer Forskning og utvikling Store fiskeressurser og mye eksport virker konfliktskapende P�stander om dumpingsalg og skadelige stoffer i oppdrettslaks Aluminiumseksport pga. billig kraft Tradisjoner som sj�fartsnasjon Store ringvirkninger Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) med gunstige skatter (1987) Norges Rederiforbund med aktiv og vellykket lobbyvirksomhet

139. Transnasjonale selskapers makt De store forvalter verdier p� linje med enkelte vestlige land, langt mer enn mange fattige land Opptrer nesten uavhengig av landegrensene Utfordrer den tradisjonelle statsmakten p� mange omr�der Flytter kapital og arbeidsplasser der betingelsene er best Kan kreve �konomiske s�rvilk�r Bestemmer til dels arbeidsvilk�r Kan flytte dit hvor de ansatte har svakest rettsvilk�r Har i noen tilfeller krevd forbud mot fagforeninger Kan legge press p� myndig-hetene, som er avhengig av inntekter og arbeidsplasser Bruker store ressurser p� markeds-f�ring og har makt over forbrukerne: Utnytter sammenhengen mellom underholdning, livsstil og forbruk Intern handel i transnasjonale selskaper utgj�r mer enn 1/3 av verdenshandelen Kan flytte r�varer, halvfabrikata og kapital over landegrensene til dels uten innsyn og kontroll Tilpasser produksjonen for � redusere skatter og avgifter Utformer reglene for handelen n�r det gjelder rettigheter, varemerker og patenter for � sikre langvarig fortjeneste (f.eks. programvare) Monopoltendenser (Microsoft) Kan bare motvirkes gjennom inter-nasjonalt samarbeid � og FN-skatt?

140. Fattige stater � m�le fattigdom Bruttonasjonalprodukt (BNP) = verdien av varene og tjenestene som er produsert i landet i ett �r, �BNP per innbygger� brukes ofte for � angi hvor rikt et land er Problemet med BNP som m�lestokk: Sier ikke noe om fordelingen innad i landet Bare den registrerte �konomien er med Tar ikke med forringelse av milj�et FNs indeks for menneskelig utvikling (HDI): forventet levealder, utdanning og inntekt per innbygger Fattigdom og globalisering Forskjeller i verden er st�rre enn noen gang f�r Dramatiske forskjeller i de rike landene, der bl.a. innvandrere er en undergruppe Mediene viser forskjellene, slik at de fattige kjenner til de andres rikdom, noe som ikke alltid var tilfelle tidligere Moralsk problem Kan f�re til konflikt

141. Kjennetegn p� fattige stater �konomi basert p� jordbruk Stor grad av naturalhushold Eksport av f� varer Industrien lite utviklet (endrer seg i mange land) H�y analfabetisme Sykdommer (aids osv.) Skjev fordeling av godene Urbanisering og forslumming Lite utviklet infrastruktur Mangler demokratisk styring Store forskjeller mellom �u-land� NIC-land (Newly Industrialized Countries): Taiwan, S�r-Korea, Singapore Land der en del av befolkningen har bra levestandard: Kina, Brasil, Argentina, Mexico, India Oljelandene, f�rst og fremst i Midt-�sten, som vil f� pro-blemer n�r oljereservene er borte MUL (de minst utviklede landene), gjerne jordbruks-land (s�rlig i Afrika) som ofte er avhengig av ett eksportprodukt

142. �rsaker til at stater er fattige Ytre �rsaker: Tidligere har vanskeligheter med � komme ut av den strukturen som ble etablert i koloni-tida: r�vareprodusenter og monokulturer Skjevt bytteforhold: Prisene p� r�varer er blitt d�rligere i forhold til industriprodukter Handelsbarrierer: De rike landene stenger ute bearbeidede varer og varer som konkurrerer med egen produksjon Manglende suverenitet og kontroll: De transnasjonale selskapene kan presse de fattige landene Utenlandsgjeld: Mange l�nte penger p� 70-tallet og fikk problemer med � betale tilbake pga. stigende renter og dollarkurs kombinert med fallende r�varepriser: Nye l�n p� harde betingelser fra Verdensbanken og Pengefondet for � betjene de gamle Indre �rsaker Udugelige ledere og korrup-sjon: Makten bygges rundt lederne pga. svak statsmakt �Mislykkede stater� �konomisk politikk Land som pr�vde � gj�re seg uavhengig av verdens-�konomien, lyktes d�rlig I dag ofte halvhjertet tilpasning til verdens-�konomien Migrasjon: �hjerneflukt� av dyktige, utdannede folk Onde sirkler: �rsaker til fattigdom forsterker hverandre

143. Ulike l�sninger p� problemene Verdensbanken og Pengefondet �nsker markedstilpasning: krav om begrensning av statens utgifter, oppbygging av infrastruktur og eksportrettet industri Omfordeling og �kt kj�pekraft i befolkningen en forutsetning for at �konomien i et land skal fungere? �Trade not Aid�: Samarbeid blant r�vare-produserende land for � begrense pro-duksjonen for � presse opp prisene (som OPEC) mislykkes gjerne pga. mange pro-dusenter og i strid med WTOs prinsipper U-landene �nsker at transnasjonale selskaper (med mye makt!) skal etablere seg hos dem Sletting av u-landsgjeld en forutsetning? B�rekraftig utvikling en forutsetning for framtida

144. I positiv eller negativ retning? Positiv �kt levealder Andelen fattige redusert Kvinner f�r f�rre barn Forventet levealder har �kt Barned�deligheten er halvert Negativ Aids-epidemien i Afrika Mange ekstremt fattige og underern�rte En del har ikke blitt med p� utviklingen, s�rlig p� landsbygda De fleste har f�tt det bedre, men det er store og synlige forskjeller mellom landene, noe som f�rer til konflikter, bl.a. pga. globalisering av informasjonen og migrasjon Det er store forskjeller innad i de rike landene (s�rlig innvandrere faller utenfor)

145. Norsk utviklings- og fredspolitikk Ca. 20 milliarder i bistand, blant de land i verden som gir mest M�l for norsk bistand: �konomisk og sosial utvikling i fattige land Fred, menneskerettig-heter og demokrati B�rekraftig utvikling Lindre n�d ved katastrofer Likestilling Multilateral bistand Mesteparten av bistanden gis til internasjo-nale organisasjoner, s�rlig FN (st�tte til trengende - og st�tte til FNs arbeid) Bilateral bistand Kanaliseres gjennom NORAD og Utenriksdepartementet En tredel av denne bistanden formidles av ikke-statlige organisasjoner (Kirkens N�dhjelp, Redd Barna, Norges R�de Kors, Flyktninghjelpen, Norsk Folkehjelp osv.) Gjeldsslette og tollfri adgang til det norske markedet for MUL-landene Norsk fredspolitikk Aktivt fredsdiplomati i Midt�sten (�Oslo-avtalen�), Guatemala, Sri Lanka, Bosnia, Sudan, Filippinene og Colombia Arbeidet mot landminer

146. Olje og gass Verden er helt avhengig av fossilt brensel (olje, gass og kull) Olje er viktigst: Transport Produksjon Elektrisk energi Olje som bygge-materiale (f.eks. plast) Spenning i energimarkedet Olje er viktig for et lands forsvarsevne og �konomi Landene som ikke dekker sitt behov ved hjemlig produksjon, har et problem USA er avhengig av oljeimport fra Midt�sten Kina er helt avhengig av oljeimport og vil inn p� det afrikanske markedet Transporten foreg�r p� verdenshavene med strategisk viktige streder som Hormuzstredet og Afrikas Horn Barentshavet kan bli viktig hvis det er mye olje og gass der Oljeprisen og den globale �konomien H�y oljepris f�rer til h�y pris p� produksjon av varer og kan dempe den �konomiske veksten Tilbudet p� markedet avgj�re i stor grad prisen IEA er oljeimport�renes klubb

147. Norge og olje Norge er ett av de landene som eksporterer mest olje Oljeproduksjonen er p� retur, mens gass-produksjonen blir viktigere etter hvert Gassen eksporteres til Europa Norge er ikke med i OPEC, som best�r av land i andre regioner (Midt�sten, Afrika, Indonesia, Latin-Amerika), som i utgangspunktet er fattigere og mindre industrialiserte, og som gjerne er mer avhengig av oljeeksporten Norges allierte er stort sett oljeimport�rer Norge �nsker stabile priser og forutsigbarhet Staten eier 60 % av aksjene i StatoilHydro, som er et transnasjonalt selskap med interesser i mange land, noe som noen ganger er et menneskerettighetsproblem

148. Milj�politikk De viktigste milj�problemene: �kt drivhuseffekt ? �kt temperatur, �rkenspredning, mer ekstremv�r og stigende verdenshav Fare for �kologisk sammenbrudd hvis ikke utviklingen snus Politikerne st�r overfor valget mellom �konomisk vekst og b�rekraftig utvikling Norge har et spesielt ansvar som oljeeksport�r Kina er det landet i verden som har st�rst CO2-utslipp, og ved �kt industrialisering og bilbruk kan dette �ke drastisk Allmenningens problem:(allmenning: et omr�de eller en ressurs som er felles)i tillegg til drivhuseffekten: Redusert biologisk mangfold Svekket ozonlag ? skader dyr, planter og mennesker �delagt jordsmonn og vann Avfall og gift forurenser ferskvannet Jorderosjon og synkende grunnvann En stat kan l�se problemet innad ved lover som gir felles regler, men verdenssamfunnet har ikke noe overordnet lovgivingsmakt Ingen vil ta ansvar hvis andre gj�r det Problemet kan l�ses med Internasjonalt bindende avtaler Overnasjonalt samarbeid Kvoter eller oppstykking av omr�der eller ressursene (havretten)

149. Viktige �rsaker til problemene Virkninger av industrialiseringen: Utslipp av gifter: �forurensning� �kt levestandard har f�rt til �kt energibehov og �kte CO2-utslipp Produksjonen flyttes til steder med lave milj�krav Feil priser: Milj�kostnadene er ikke regnet inn i prisen p� en vare Fattigdom kan f�re til milj�problemer H�ye f�dselstall De fattige tyner ut jorda/hogger regnskog Ikke midler til � rense drikkevannet og kloakk Industri uten renseanlegg Problemer med � f� statene til � bli enige: Effektene av forurensningen rammer ikke likt Varmere klima og �kt vannstand Ulike kostnader ved milj�-verntiltak for fattige og rike land U-landene oppfatter det som om de hindres i en utvikling som de rike har gjennomg�tt Problemer med � m�le utslipp og prinsipp for � dele ut kvoter Kostnadskrevende tiltak kommer f�rst framtidige generasjoner til gode

150. Internasjonalt samarbeid i FN om milj�vern Mye forskning i FNs klimapanel Montreal-protokollen -87: I 1990 ble produk-sjonen av KFK-gassene (som �delegger ozonlaget) vedtatt stoppet innen 2000 Konvensjonen om biologisk mangfold i Rio de Janeiro � 92: Hensikten var � stoppe reduksjo-nen av biologisk mangfold og regulere bruken av bioteknologi: �B�rekraftig utvikling� Klimakonvensjonen � 92: Begrense drivhus-effekten ved � begrense utslippene av CO2 ved at I-landene skulle stabilisere seg p� 1990-niv� og u-landene skulle rapportere om utviklingen, en intensjonsavtale som ikke er juridisk bindende Kyoto-avtalen -97: Industrilandene skulle kutte utslippene med 5,2 % i forhold til 1990 (varierende % for de ulike landene), og avtalen �pner for at land kan �ke utslippene ved � redusere i andre land: �kvotehandel�, men USA, Kina, India og Brasil har ikke ratifisert avtalen Bali-m�tet 2007: ingen forpliktende avtale, men en framdriftsplan, der USA �nsker � v�re med i prosessen Dilemmaer: Kloden t�ler ikke et for-bruksm�nster i de fattige landene som tilsvarer det som er i de rike, men de rike vil ikke redusere sitt forbruk, og de fattige kjemper for � overleve eller �ke sitt forbruk Demokratiproblemet: Politikerne skal f� tilslutning fra folket (som tenker kortsiktig?), mens de m� ta avgj�relser som p�virker framtidige generasjoner (som ikke har stemmerett) En b�rekraftig utvikling er mulig, mente Brundtland-kommisjonen, hvis ny teknologi tas i bruk, og hvis penger og teknologi overf�res til de fattige landene

151. Norsk milj�politikk Som stor olje- og gasseksport�r har Norge spesielle forpliktelser Medregnet denne eksporten er Norge en �klimaversting� Norge har forpliktet seg til � redusere utslipp av klimagasser innen 2012 til et niv� som ikke er h�yere enn 1 % over 1990-niv�et Hadde �kt med 8 % fra 1990 til 2006 Vannkraft (som Norge har hatt muligheter til � bygge ut langt mer enn de fleste andre land) kan neppe gj�res mer milj�vennlig mht. til klimagasser Virkemidlet CO2-avgift er oppbrukt Norges m�l er 10 % under 1990-niv�, noe som ogs� skal oppn�s ved kvotehandel Det skulle satses mye p� CO2-fangst, men �m�nelandingen� er forel�pig utsatt Spenningsfelt mellom milj�politisk bevissthet og politisk press fra energikrevende industri

152. Menneskerettighetene Del VIII (kapittel 28 � 29)

153. Utfordringer for menneskerettighetene V�r tids slaver: Den raske industriali-seringen i Asia har revet millioner av mennesker opp fra landsbygda til harde vilk�r i industrien, ofte produ-senter p� oppdrag fra vestlige selskaper F� rettigheter Farlig arbeid D�rlig l�nn Barnearbeid Trafficking: unge jenter fra fattige land som blir lurt til rike land og prostitusjon Omfanget av dette globale problemet: 200 millioner i slavelignende forhold 10-15 millioner av dem utnyttes sv�rt grovt Straff og fangebehandling: D�dsstraff Er d�dsstraff i strid med menneskerettene (retten til liv)? 62 stater praktiserer dette, bl.a. Kina, India, Pakistan, Iran, Nigeria, USA, en rekke sm� stater i Asia og Afrika Kina henretter flest (ogs� for andre forbrytelser enn mord) USA: eneste vestlige demokrati: Henretter mindre�rige da forbrytelsen ble beg�tt Afroamerikanere 34 % Tortur ofte ikke en del av statenes politikk, men de hindrer det ikke Guantanamo-fangene: offisielt ikke krigsfanger (Genevekonvensjonen)

154. Diskriminering Utsatte kvinner De fleste land i verden er mannsdominert India Abort av jentefoster Utilstrekkelig mat, helse og skolegang Tvangsgifte som mindre�rig S�rlige delen av Sahara Kj�nnslemlestelse av jentebarn Bosnia bl.a. Voldtekt som v�pen i krig Diskriminering og rasisme Mange f�ler seg isolert i sitt nye hjemland I India lever kastesystemet videre Homofile blir diskriminert mange steder Fattigdom gj�r det vanskelig � utvikle andre menneskerettigheter i en stat Fattigdom er i en del tilfeller resultatet av den urettferdige �konomiske strukturen i verden Minoritetsgrupper er ofte sv�rt utsatt � en viktig utfordring er � utvikle demokratiet i multikulturelle stater Medier og menneskerettigheter Arbeidet for menneskerettigheter er avhengige av at mediene kommer til fordi mange stater er sv�rt f�lsomme overfor kritikk

155. Norge og menneskerettighetene Norge var tidlig et foregangsland i kampen for menneskerettighetene Fire internasjonale konvensjoner om menneskerettigheter innarbeidet i norsk lov i 1999 og ble bindende for norske myndigheter og norske borgere Fokus p� menneskerettighetene i FN Bistand til fattige stater Kritiske sp�rsm�l mht. utsatte grupper Barn (asyls�kere, rusofre m.m.), syke, eldre og funksjonshemmede Kulturelle og religi�se minoriteter N�r det gjelder utdannelse, integrering i samfunnet og det sosiale fellesskapet, vold, ansettelser, diskriminering� Politi og rettsvesen Bruk av varetektsfengsel Tilfeller av justismord Virkemidlene i kampen mot terror i strid med rettssikkerhet Det flerkulturelle samfunnet Rasisme og fordommer Striden rundt Muhammed-tegningene i 2006 Minoriteters religionsfrihet Religionsundervisning: KRL-faget Religi�se plagg: niqab, hijab Positive utviklingstrekk Samenes rettigheter Homofile: partnerskapsloven Overgrep mot tatere og rom-folket avdekket

156. Det internasjonale menneskerettighetssystemet Fra moral til jus: Moral og kultur er ulik i ulike land, for land som gj�r overgrep mot sin befolkning, kan skjule seg bak det i tillegg til at de henviser til statenes selvbestemmelsesrett I de siste 60 �ra har imidlertid verdenssamfunnet f�tt p� plass et juridisk bindende internasjonalt regelverk som i en del tilfeller rettferdiggj�r inngrep i landene Dette systemet har fremdeles mangler ved at det ikke er enhetlig, for samarbeidet varierer fra region til region, og tolkingene av menneskerettighetene varierer Menneskerettighetene i FN M�lene for FN En effektiv forvaltning av det eksisterende systemet F� flere land til � slutte seg til systemet (konvensjonene) Utvikle systemet for menneskerettigheter videre Verdenserkl�ringen om menneskerettigheter Underskrevet av alle landene i FN, men vagt formulert og ikke bindende

157. FN-konvensjoner Menneskerettighetskonvensjonene Konvensjonene er juridisk bindende Konvensjonene om �konomiske, sosiale og kulturelle rettigheter I 1976 hadde nok land skrevet under til at de kunne tre i funksjon I dag har 150 stater sluttet seg til I tillegg til konvensjonene som g�r p� individets rettigheter, kommer �folkenes rett til selvbestemmelse�, men inneb�rer dette retten til selvstyre for minoriteter? Andre viktige FN-konvensjoner Konvensjoner mot tortur, folkemord og rasediskriminering Konvensjoner som skal beskytte utsatte grupper Kvinner Barn Urbefolkninger Iverksetting av menneskerettighetene Konvensjonene er ikke et m�l i seg selv, men det viktige er � s�rge for at de blir fulgt, og dette kan gj�res ved at konvensjonene blir en del av de enkelte landenes lovverk

158. Organisering av FNs arbeid FNs menneskerettighetsr�d Best�r av 49 stater Har b�de faste m�ter og krisem�ter Landrapporter: en detaljert rapport for 50 stater hvert �r (alle statene i l�pet av fire �r) Rapport�rer og arbeidsgrupper: rapporterer om et spesielt geografisk omr�de eller et spesielt problem (barneprostitusjon, flyktninger osv.) R�dgivende ekspertgrupper: framtredende eksperter som gir r�d til Menneskerettighetsr�det Klageprosedyre: enkeltpersoner eller organisasjoner kan fremme klager som behandles av to arbeidsgrupper som rapporterer til r�det FNs h�ykommiss�r for menneskerettigheter Innhenter informasjon om brudd p� menneskerettighetene Oppl�ring og r�dgiving om menneskerettighetssp�rsm�l Sikkerhetsr�det og straffedomstolen Sikkerhetsr�det kan g� til tiltak for � hindre brudd p� menneskerettighetene Fredsbevarende styrker kan settes inn Sikkerhetsr�det kan ogs� rapportere inn mistanke om krigsforbrytelse inn for den internasjonale straffedomstolen

159. Regionalt arbeid Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen Europar�dets menneskerettighetskonvensjon ble til i 1953 (stor kulturell likhet i Europa) Innholdet ligner p� FNs menneskerettighetskonvensjon Mer effektivt system for � avdekke brudd Enkeltborgere kan klage inn saken sin for den internasjonale domstolen i Strasbourg Samarbeidet i Europar�det har lettet overgangen fra diktatur i �st-Europa OSSE spilte en viktig rolle for � skape respekt for menneskerettighetene under den kalde krigen og overgangen til demokrati i �st (valgobservasjon) EU har strenge krav om respekt for menneskerettighetene for � bli medlem Samarbeid om menneskerettigheter i Amerika og Afrika OAS (Organisasjon av amerikanske stater) AU (Den afrikanske union) har begge ordninger som minner om ordningene i Europa, men den afrikanske er svakere enn de andre

160. Utfordringer Menneskerettighetene er ikke et indre anliggende, men mange land forsvarer seg med statenes selvbestemmelsesrett En del forhold har gjort menneskerettig-hetsarbeid vanskeligere det siste ti�ret Kinas �konomiske vekst USAs krig mot terror Russlands mer aggressive politikk H�p om bedring Reformer innen FN Arbeidet til stadig sterkere menneskerettighetsorganisasjoner Moderne medier og kommunikasjon Sentralt for � f� til forbedringer Selvbestemmelsesretten m� vike Det m� bli et mer enhetlig syn p� innholdet i menneskerettighetene Problemer og tiltak: Kampen for menneskeret-tighetene taper i en verden med knappe ressurser Myndighetenes �nske om kontroll med befolkningen i kampen mot terror og (organisert) kriminalitet Folkelig engasjement i organisasjoner (Amnesty) Boikottaksjoner Medienes s�kelys Krav fra bedrifter o.l. Effektivisering av statlige organisasjoner Tradisjoner om at enkelt-individet m� underordne seg fellesskapet (�st-Asia)