1 / 168

Velkommen til forelesninger i selskapsrett v - 2005

Velkommen til forelesninger i selskapsrett v - 2005 . Førsteamanuensis dr juris Kristin Normann Institutt for privatrett. Fordeling av ulike selskapstyper registrert i Foretaksregisteret. Kilder ANS:. Selskapsloven 21 juni 1985 nr 83

liona
Télécharger la présentation

Velkommen til forelesninger i selskapsrett v - 2005

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Velkommen til forelesninger i selskapsrett v - 2005 Førsteamanuensis dr juris Kristin Normann Institutt for privatrett

  2. Fordeling av ulike selskapstyper registrert i Foretaksregisteret

  3. Kilder ANS: • Selskapsloven 21 juni 1985 nr 83 • Sjøloven (nr 39 1994)§§ 101 flg partrederier • Foretaksregisterloven nr 79 1985, regnskapsloven, konsesjons- og konkurranselovgivning • Sentrale teoretiske fremstillinger: • Magnus Aarbakke/Asle Aarbakke: Ansvarlige selskaper og indre selskaper, 6 utg 2004 • Geir Woxholth: • Selskapsloven 5 utgave 1998

  4. Kilder AS og ASA • (Aksjeloven 4. Juni 1976 nr. 59) • Aksjeloven 13. Juni 1997 nr. 44 • Allmennaksjeloven 13. Juni 1997 nr. 45 • NOU 1992: 29 Lov om aksjeselskaper (Aksjelovgruppen/Magnus Aarbakke) • Ot. Prp. nr. 36 (1993-94) • Innst. O. nr. 45 (1994-95) • Forhandlinger O. (1994-95) s. 627

  5. Kilder AS og ASA forts • NOU 1996: 3 Ny aksjelovgivning • (aksjelovutvalget/Erling Selvig) • Ot. prp. nr. 23 (1996-97) • Innst. O. nr. 80 (1996-97) • Regnskapsloven 17. Juni 1998 nr. 56 (erstatter flere av reglene i aksjeloven 1976 Kap. 11 om årsoppgjør, konsern- • oppgjør m.m.) • 28 juni 2004 Høringsbrev fra Justisdepartementet: • http://www.odin.dep.no/jd/

  6. Kilder AS og ASA forts • Foretaksregisterloven nr 78 1985 • Lov om foretaksnavn nr 79 1985 • Lov om verdipapirregister nr 64 2002 • Næringslovgivning for øvrig, f eks konsesjons- / konkurranselov • Revisorloven nr 2/1999 • Børsloven nr 80 2000 og børsforskriften • Verdipapirhandelloven nr 79/1999

  7. Kilder AS og ASA forts • SELSKAPSDIREKTIVENE • Link til EU side, se disposisjonen pkt II, 2. • Lov om gjennomføring i norsk rett av hoveddelen i avtale om Det europeiskeøkonomiske samarbeidsområde 27. nov.1992 nr. 109 (EØS) m.v. (EØS-loven)

  8. ASL OG ASL- OPPBYGGING • Lovene har samme kapittelinndeling • Såvidt mulig har lovene samme • paragraftall • der reglene i de to lovene er innholds- • messig det samme

  9. Kapittel 1 – Lovens virkeområde. Definisjoner Kapittel 2 –Stiftelse Kapittel 3 –Regler om selskapskapitalen Kapittel 3, jfr. kapittel 8 om utbytte Kapittel 3, jfr. kapittel 9 om selskapets adgang til å erverve egne aksjer Kapittel 3, jfr. kapittel 12 om nedsettelse av aksjekapitalen Kapittel 4 –Regler omforholdet mellom selskapet og aksjeeierne Kapittel 5-7 –Selskapsorganene Kapittel 10 –Kapitalforhøyelse Kapittel 11 –Særskilte finansieringsformer Kapittel 12 – Nedsetting av aksjekapitalen

  10. Kapittel 13 – Fusjon Kapittel 14 – Fisjon Kapittel 15 – Omdanning til annen selskapsform Kapittel 16 – Oppløsning og avvikling Kapittel 17 – Erstatning Kapittel 18 –Rettergangsregler Kapittel 19 –Straff Kapittel 20 –Særskilte selskaper Kapittel 21 –Ikrafttredelse og overgang

  11. Disp III: Begrepene ansvarlig selskap og aksjeselskap • Ingen alminnelig definisjon av selskapsbegrepet i norsk rett • Alm utgangspunkt: sel § 1-2 første ledd a jfr § 1-1første ledd. TEORIEN: ”et rettsforhold mellom to eller flere parter, som er basert på avtale eller annet faktisk grunnlag, og som går ut på at partene seg i mellom og i tilfelle overfor omverdenen skal utøve virksomhet for partenes felles regning og risiko”.

  12. Definisjon - ANS • SEL § 1-2 LITRA B) • ”selskaphvordeltakernehar etubegrenset, personlig ansvarfor selskapets samlede forpliktelserog somopptrer som sådan overfor tredjemann”

  13. Definisjon – ANS forts.Disp pkt III, 2.2 • Selskap - krav til ”Virksomhet” Aktivitet av et visst omfang og en viss varighet Selskapet egen formue atskilt fra deltakernes særformuer Nettopartssameie eller bundet sameie

  14. Definisjon – ANS forts. • ”Felles regning og risiko” Aktiv opptreden for felles regning Heftelsesformen utad overfor 3 mann Den enkeltes eller samtlige deltakeres adgang til å forplikte de øvrige

  15. Grensen ANS - tingsrettslig sameie • Sameigeloven § 1: • En eller flere ”eig noko saman på en slik måte at retten deira er rekna i partar etter delings- eller høvetall:” • Hver sameiers eierandel angis i en brøk • Hver disponerer over sin ideelle part avgjenstanden, bruttoparten • Fritt sameie eller bruttosameie

  16. Definisjon – ANS forts.Disp. pkt III 2.3 • ”Ubegrenset personlig ansvar” • Selskapets ansvar, sel § 2-1 (1) • Selskapsdeltakernes ansvar, § 2-4 (1) • Ubegrenset – ingen beløpsgrense, gjenstands eller verdigrense • Deltakernes ansvar er ”direkte, lett subsidiært og solidarisk”, sel § 2-4 (1) jfr (2)

  17. Definisjon ANS forts.Disp III, 2.4 • Opptre som sådan overfor tredjemann • Sel § 2-1 • Kan pådras forpliktelser • Har representanter til å handle for seg • Kan være saksøkt/saksøker • Kan få dom mot selskapet som er bindende for deltakerne

  18. Definisjon - Aksjeselskap • Legaldefinisjonen i ASL/ASAL § 1-1 (2) • ”Selskap” • Begrenset deltakeransvar, • Økonomisk formål • Kan ha én eller flere deltakere, jfr asl /asal § 3-1 (2)

  19. En ekskurs; Forskjellen AS - ASA • AS typiske trekk: færre aksjeeiere, færre ansatte, nærmere tilknytning mellom eierne og driften av selskapet • ASA typiske trekk: flere eiere, flere ansatte, eiere ikke tilknyttet driften, ”finansielle investorer” • NB: beskriver typetilfeller, men er ingen fastlagt grense definert i loven

  20. Eks på forskjeller AS – ASAsom følger av loven • Bare ASA kan hente inn kapital ved henvendelser til allmennheten. Bare ASA kan børsnoteres • AS kan ikke utferdige slike tegningsinnbydelser, jfr asl § 10-1 første ledd 3. setning • Kravet til minimum aksjekapital er forskjellig, asl/asal § 3-1 (100.000 – 1 mio)

  21. AS/ASA –definisjonDisp III 3.3 • Begrenset deltakeransvar, jfr asl § 1-1 (2) • Aksjeeierne hefter bare med sitt innskudd overfor selskapskreditorene • Heftelsen er indirekte, asl § 1-2

  22. IV Legislative hensyn • Behovet for rettsregler om den enkelte selskapsform • Rasjonaliseringshensyn, eks reguleringen av de danske anpartsselskapene vs regulering av de norske ASéne. Ulik tilnærming. • Hensynet til sikkerhet og forutberegnlighet

  23. Ansvarsformens betydning for utformingen av de øvrige selskapsrettslige regler • Kreditorvern • Regulering av hva som kan deles ut til selskapsdeltakerne, asl/asal Kap 3, • Adgangen til omsette selskapsandeler, asl §§ 4-15, 4-16 flg, § 4-19, asal § 4-15, sel § 2-28.

  24. AS/ASA –Overordnete hensyn • Aksjeselskapsformen instrument for samfunnet og næringslivet til å skape produksjon og arbeidsplasser • ”Corporate governance” Hva er det?

  25. Corporate governance • Utspring i USA – Calpers • I dag ulike coder – OECD fra 1999 • Winther kommisjonen Rapport 4 november 2004. EUs kommisjonens action plan, jfr linken som er angitt i disposisjonen II, 2. • Norsk anbefaling: endelig 7. desember 2004 • www.osloboers.no

  26. Corporate governance debatten forts. • Corporate governance debatten og linken til asl/asal § 6-12. For hvem ”styrer” selskapstyret? • Selskapsinteressen og ”stakeholders vs shareholders” • Norsk Hydro høsten 2001. nedleggelse av arbeidsplasser Herøya • Senere lignende prosess i bl a Årdal. • Kortsiktig gevinst vs langsiktig avkastning. Dagens Næringsliv 2.10.2001. DNB avviser bud på 850 mio fra SAMPO om kjøp av Storebrandaksjer. Pris over børskurs.

  27. Corporate governance debatten fortsetter • Mars 2003. Fusjonsforhandlinger DNB og Gjensidige NOR. Bytteforhold for dårlig for NORs aksjeeiere? Burde styret i Gjensidige NOR åpne for budkamp? Den danske bank var på banen • Styrets oppfatning: fusjon best på sikt. Høsten 2004: Kursen på DNBNORs aksjer høyere enn bud fra Danske bank

  28. Spesielle hensyn: Begrunnelsen for enkelte sentrale lovregler KREDITORBESKYTTELSE • Kreditorenes interesser i at aksjekapitalen virkelig innbetales til selskapet og at aksjeeiernes råderett over selskapskapital til selskapsfremmende formål begrenses, f eks asl/asal §§ 2-5, • 2-6 og 2-19 • Sikre at aksjekapitalen blir i selskapet, f eks § 8-1 • Sanksjonsregler for styret og daglig leder, f eks § 17-1

  29. Ivareta hensynet til selskapets eiere • (aksjeeierne/aksjonærene) • Lihetsgrunnsetningen, asl/asal § 4-1 • Regler om organisasjon av virksomheten, • kapittel 6 • Regler om forholdet mellom aksjeeierne • Minoritetsvern, f eks asl/asal § 6-28 • Beskytte investorer med begrenset innsikt • innsikt i selskapets forhold, særlig ASA • f eks asal § 5-4 første ledd, siste setning • Regler om omsetning av eierandeler (aksjer), • asl/asal §§ 4-16 til 4-23. • Regler om rett til utløsning ved mislighold. • Finnes bare i AS, asl § 4-24 og 4-25

  30. Ivareta hensynet til • selskapets ansatte • Hensynet ivaretas som hovedregel i • annen lovgivning, men: • Regler om bedriftsforsamling, • asl/asal § 6-35 • Rett til å kreve at ansatte representeres • i styret, • asl/asal § 6-4 tredje ledd

  31. V Aksjeselskapers rettssubjektivitet • Selskapets fellesformue (adskilt fra deltakernes særformuer) • Selskapet driver egen virksomhet • Selskapet har fellesforpliktelser • Aksjonærenes ansvar: indirekte og begrenset • Aksjeselskap/allmennaksjeselskaper både • rettighets- og forpliktelsessubjekt • Selskapet har partsstilling overfor domstol jfr. tvml. § 42

  32. Når får selskapet status som juridisk person? – selskapets ”FØDSEL” • Stiftelsen – etablerer som utgangspunkt status som juridisk person, jfr asl/asal § 2-9, se f eks Rt 1993 s 902 • Begrenset adgang til å pådra selskapet forpliktelser, asl/asal § 2-20 • Registrering - selskapet kan på dra seg forpliktelser og erverve rettigheter • Forpliktelser pådratt før registrering overtas av selskapet

  33. Opphør av selskapets status som juridisk person – selskapets ”DØD” • Utgangspunktet: • Sletting i Foretaksregisteret • Men: • Gjelder ikke ubetinget • Selskapets eget rettssubjekt inntil: • eiendeler realisert • utestående fordringer inndrevet • gjeld dekket • mulig overskudd utdelt til aksjonærene

  34. ”GJENNOMSKJÆRING” Illustrasjon på del av problemstillingen A B forpliktet v. avtale ? AAS

  35. GJENNOMSKJÆRING D E C F aksjeeiere A AS selskap kontrakt (økonomisk forpliktelse) ? B medkontrahent

  36. HVORFOR ÅPNE ADGANGEN TIL Å ”GÅ BAK” ANSVARSBEGRENSNINGEN? • Selskapet mangler midler til å dekke sine forpliktelser • Andre mulige ansvarssubjekter Daglig leder/styremedlemmer - erstatningsansvarlige • Store beløp • ”Aksjonæransvar” - på hvilket grunnlag ?

  37. Aksjonærenes ansvar for selskapets forpliktelser • ”ANSVARSGJENNOMBRUDD” • ”GJENNOMSKJÆRING” av aksjeselskapsformen • Erstatningsrettslig eller et selvstendig rettslig grunnlag? • Aksjeeierne stilles som om selskapet ikke eksisterte • Aksjonærene blir betraktet personlig –direkte og ubegrenset - ansvarlige deltakere.

  38. Rt. 1991 s. 119 • ”Loven gir gjennom aksjeselskapsformen adgang • til ansvarsbegrensning nettopp for risikofylte • virksomheter. • Aksjeselskapets ansvar er begrenset • til de midler selskapet disponerer over. • Dersom kreditor ikke får dekning gjennom • disse midler, • må det kreves noe spesielt for at han • skal kunne skjære gjennom ansvarsbegrensningen • og søkedekning hos de enkelte • deltakere • aksjonærene – eller hos styremedlemmene • som har stått for ledelsen av • selskapet.”

  39. Magnus Aarbakke Rapport 19. okt 2004FORSLAG • Forslag til Endring i asl/asal § 17-1. Utvide kretsen av skadelidte • NYTT § 17-1 annet ledd: Forslag til ny regel om medvirkeransvar. Ikke avhengig av om hovedmannen har utvist subjektiv skyld. Medvirkeren må ha opptrådt forsettlig eller uaktsomt • NYTT §17-3 tredje ledd: identifikasjon i konsernforhold

  40. Rt. 1996 s. 672 (KONGEPARKEN) (NYE KONGEPARKEN) PARK HOLDING A/S (1991) Eiendomsselskap Datterselskap: • Kongeparken A/S • drift • service • markedsføring Styret = styret i Holding + 1 nytt medlem 1 nytt medlem = adm. dir. Aksjekapital: Minimum 1.6 mill. 350.000 overført fra Park Holding Lån fra aksjonær i Park Holding med garanti fra Park Holding

  41. Rt. 1996 s. 672 - Kongeparken Om det fremtrådte som ”utilbørlig” overfor kreditorene å opprettholde ansvarsbegrensningen. Om det hadde vært en sammenblanding mellom selskapene som gjorde at det formelle selskapsforhold ikke fortjente vern.

  42. Rt. 1996 s. 672 - Kongeparken ad 1) Utilbørlig ? oppdeling eier- / driftsselskap? - nei morselskapet full kontroll? - nei økonomisk ubalanse mellom selskapene? - nei underkapitalisert? - nei (ansvarlig lånekapital på 1.6 mill.)

  43. Rt. 1996 s. 672 - Kongeparken • ad 2) • Kongeparken ble behandlet som eget • selskap • inntil siste måneden før konkursen. • ikke felles regnskaper • inntekter/utgifter ført der • ”de hører hjemme” • Formelle forhold i orden. • Oppsummering: Argumentasjon velkjent • Skal (svært) mye til før gjennom- • skjæring kan skje

  44. Rt. 1996 s. 742 - MINNOR AKER ELKEM EIER MINNORAS Minnors styre: ansatte iAKER og ELKEM Låneavtale • Nordlandsbanken saksøkte: • Minnor • Styremedlemmene • Eierne

  45. Rt. 1996 s. 742 • Legitimt å ta risiko • Legitimt at morselskapet har full • kontroll over datterselskapet • Ingen underfinansiering • Ingen utilbørlig sammenblanding: • Formelt og reelt skille mellom • ”mødrene” og ”datteren”

  46. Ansvarlige selskaper som eget rettssubjekt • Kan et ANS og Indre selskap være subjekt for rettigheter og forpliktelser? • Forpliktelser – Ikke så viktig, jfr sel § 2-4. • Størst interesse innad i selskapet, jfr regressreglene

  47. Ansvarlig selskap som eget rettssubjekt • Selskapsloven § 1-2 (1) jfr § 1-1 bygger på flg.: • Rådigheten over rettighetene er en selskapssak (ikke en sak for den enkelte deltaker) • Selskapet opptrer som sådan overfor 3 mann • Utg pkt. Selskapet er eget rettssubjekt, men må løses konkret i forhold til den enkelte regel (utgangspunktet gjelder ikke det indre selskap)

  48. ANS – den enkelte deltakers plikter • Den enkelte deltakers ansvar for selskapets forpliktelser, sel § 2-4 • Normalt plikt, ikke bare rett til å delta i ledelsen av selskapets virksomhet

  49. Når blir ANS eget rettssubjekt og når opphører den? ”Selskapets ”fødsel” – Når selskapsavtalen blir bindende (eller på basis av faktiske forhold) Selskapets ”død” – Krever at det er foretatt en alminnelig avvikling av selskapet

  50. Sammenligning • Både AS/ASA og ANS er egne rettssubjekter • Utgangspunktet er mindre absolutt for ANS enn for AS/ASA • Viser seg særlig i forhold til Tvfl § 4-10 hvor det fremgår at dom mot selskapet på nærmere angitte vilkår kan fullbyrdes mot de enkelte selskapsdeltakere • Rt 1995 s 91 Bjerkvikdommen

More Related