Samhandlingsreformen - utfordringer og muligheter

1. Samhandlingsreformen - utfordringer og muligheter

2. Målene med samhandlingsreformen Økt livskvalitet for den enkelte Like god eller bedre kvalitet i kommunene Mer helhetlige og koordinerte tjenester Forpliktende samarbeidsavtaler og avtalte behandlingsforløp Dempet vekst i bruk av sykehustjenester Redusert press på helsetjenestene gjennom satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid

4. Virkemidler for å lykkes med samhandlingsreformen • Rettslige • Økonomiske • Faglige • Organisatoriske

5. Sikre kvalitet og bærekraft Utfordrings-bildet; Vi må gjøre endringer!

6. Folkehelseloven;hva er målet? • Fremme folkehelse • Utjevne sosiale helseforskjeller • Sikre at folkehelse prioriteres • Langsiktig og systematisk arbeid • Bedre samordning Det er ikke nok å bare behandle, vi må gjøre noe med forholdene som gjør at sykdom oppstår

7. Bistand fra Folkehelseinstituttet;Helseprofil for den enkelte kommune

8. Helse- og omsorgstjenesteloven • En overordnet sørge for-lov • Profesjonsnøytralitet • Større frihet til å organisere og tilpasse tilbudet i samsvar med lokale hensyn og behov Tydelige krav: • Kvalitet, forsvarlighet og pasientsikkerhet • Pasient- og brukerinnflytelse • Koordinator • Samarbeidsavtaler • Medvirke til forskning • Plikt til døgnopphold ved behov for øyeblikkelig hjelp

9. Avtaler mellom kommuner og helseforetak Lovgrunnlaget for samarbeidsavtaler mellom kommuner og regionale helseforetak «Kommunestyretselv skal inngå samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket i helseregionen eller med helseforetak som det regionale helseforetaket bestemmer. Kommunen kan inngå avtale alene eller sammen med andre kommuner.        Samarbeidet skal ha som målsetting å bidra til at pasienter og brukere mottar et helhetlig tilbud om helse- og omsorgstjenester.        Pasient- og brukererfaringer skal inngå i vurderingsgrunnlaget ved utarbeidelsen av avtalen. Pasient- og brukerorganisasjoner skal medvirke i forbindelse med utarbeidelse av avtalene.»

10. FORPLIKTENDE AVTALER OG INTENSJONSAVTALER • En intensjonsavtale er en avtale som har en målsetting uten at den forplikter partene. Avtalen vil bare bli gjennomført så lenge partene samhandler om det partene har hatt til hensikt å samhandle og frivillig ønsker å oppfylle avtalen. • En forpliktende avtale vil derimot inneha ord som fremstår som bindende, eksempelvis: “Partene skal sørge for…., “partene er enige om…..”, partene forplikter seg til……”

11. Økonomiske virkemidler Insentiv til samarbeid • Kommunal medfinansiering • Spleiselag Finansiering • Utskrivingsklare pasienter • Øyeblikkelig hjelp døgntilbud • Årlige bevilgninger

12. Økonomiske virkemidler • Treffer den kommunale medfinansieringen?Hvilke pasienter kan kommunene forhindre innleggelse av? • Fortsatt usikkerhet til estimatene, men …. • De viktigste gruppene kommunene kan forhindre innleggelse for er • Rehabilitering • Lungebetennelser • Hjertesvikt • KOLS • Palliasjon • Omfang • 8-12% av innleggelsene innen medisinske diagnoser • Ca 300 mill (?) Terje P. Hagen

13. Faglige virkemidler • Flere veiledere, retningslinjer • Måling av kvalitet • Helsebiblioteket for alle • Helsetjenesteforskning • Stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet • Utdanning og rekruttering

14. Organisatoriske virkemidler • Arenaer for dialog • Dialog med bruker/ interesse-organisasjonene og ansattes organisasjoner • Lokalmedisinske sentra • Frisklivssentraler • Ambulante tverrfaglige team • Samarbeid med frivillige • IKT-verktøy; • Standardisering • Nasjonal helseportal • E-resept • Kjernejournal • Egen stortingsmelding om IKT i helsevesenet • Gjennomføringsplan

15. Avtaler mellom kommuner og helseforetak Lovgrunnlaget for samarbeidsavtaler mellom kommuner og regionale helseforetak «Kommunestyretselv skal inngå samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket i helseregionen eller med helseforetak som det regionale helseforetaket bestemmer. Kommunen kan inngå avtale alene eller sammen med andre kommuner.        Samarbeidet skal ha som målsetting å bidra til at pasienter og brukere mottar et helhetlig tilbud om helse- og omsorgstjenester.        Pasient- og brukererfaringer skal inngå i vurderingsgrunnlaget ved utarbeidelsen av avtalen. Pasient- og brukerorganisasjoner skal medvirke i forbindelse med utarbeidelse av avtalene.»

16. FORPLIKTENDE AVTALER OG INTENSJONSAVTALER • En intensjonsavtale er en avtale som har en målsetting uten at den forplikter partene. Avtalen vil bare bli gjennomført så lenge partene samhandler om det partene har hatt til hensikt å samhandle og frivillig ønsker å oppfylle avtalen. • En forpliktende avtale vil derimot inneha ord som fremstår som bindende, eksempelvis: “Partene skal sørge for…., “partene er enige om…..”, partene forplikter seg til……”

17. Lokalpolitisk handlingsrom • Lokalpolitisk handlingsrom er en forutsetning for å lykkes med reformen. • Lokalpolitiske prioriteringer må aksepteres, og det må gis rom for tilpasninger av tjenestetilbudene ut fra lokale behov, basert på lokalpolitiske skjønn. Dilemma: Lokal tilpasning eller økt likhet?

18. Hvilke pasienter? • Det er dokumentert at samhandling særlig rundt kronisk syke og eldre pasienter er det området i helsetjenesten der mulighetene er størst mht. å skape bedre pasientforløp. • Det er særlig tre grupper av pasienter der kommunen ut fra et effektivitets- og kvalitetshensyn (hindre sykehusinnleggelse og bedre tilbudet for pasientene) kan påta seg større oppgaver: • Kronisk syke og eldre som får en akutt sykdom og forverring • Kronisk syke og eldre hjemmeboende som gradvis mister funksjonsevne • Pasienter med alvorlig sykdom som skal ha lindrende behandling.

19. Målgrupper for plikt ø. hjelp døgn; • Pasientgrupper hvor kommunen kan gi et like godt eller bedre tilbud sammenlignet med sykehus! • Kjent diagnose, kjent behandling ved forverring og kan behandles utenfor sykehus • Pasienter med brått funksjonstap eller uavklarte tilstander skal innlegges sykehus! • Regjeringen vil vurdere om rusbehandling og psykisk helse skal omfattes av plikten etter hvert • Nærmere avklaring av plikten/ hvilke pasientgrupper dette gjelder vil komme i forskrift og/ eller i nasjonale faglige retningslinjer + i lokale avtaler • Det er fortsatt fastlege eller legevaktslege som sammen med pasienten avgjør hvor pasienten skal få sitt tilbud!

20. 2010 ”Den medisinske samhandlingskjeden” Hovedstrømmer ved innleggelser Primærlegen 1,3 mill opphold per år (døgn + dagopphold) Innleggelse 2 millioner henvisninger Legevakt 40% 60% 25% Fastlege Poliklinikk Øyeblikkelig hjelp 37% 75% 3,7 millioner polikliniske konsultasjoner 37% Vanlig henvisning Anders Grimsmo

21. Helsefaglige tiltak – med dokumentert effekt Pasientgrupper Felles kjennetegn: • Slagpasienter • Kronisk lungesyke • Hjertepasienter • Hofteopererte • Geriatriske pasienter • Tidlig mobilisering, tidlig utskriving • Med vante oppgaver i vante omgivelser • Kompetanse fra spesialisthelsetjenesten • Deltar i overføring til kommunen og etablering av videre opplegg • Pasient- og pårørendeopplæring • Avtalt systematisk oppfølging etter utskriving • Kommunen • Spesialisthelsetjenesten Anders Grimsmo

22. Fastlegene • Fastlegene spiller en nøkkelrolle i forhold til reformens mål • Fastlegeforskriften revideres med sikte på; • Presisere listeansvaret • Nasjonale kvalitets- og funksjonskrav • Krav om rapportering • Presisere kommunenes påleggs-hjemmel på 7,5 t ved fulltids virksomhet • Dialog kommune - fastlege; • Kommunal forventningsavklaring • Samhandlingsrutiner • Evaluering • Nåværende finansieringsmodell videreføres inntil videre.

23. Utfordringer for partene Kommunene må prioritere helsefremmende og forebyggende arbeid samt andre tiltak for å dempe henvisnings- og innleggelsesrater Spesialisthelsetjenesten må tilpasse virksomheten til nytt ”kundegrunnlag” og understøtte den fremtidige kommunerollen; Sentralisere det vi må, desentralisere det vi kan. Utdanningsinstitusjonene må bidra til nok personell med nødvendig kompetanse – også samhandlingskompetanse

24. Kommunene bør ha på plass • Avtaler med helseforetak • Fra intensjonsavtaler til juridisk forpliktende • Fra frivillig samarbeid til formalisert samarbeid • Evt. kommunesamarbeid • Plan for utvidede nye tjenestetilbud • Kompetanse • Helsefaglig • Bestillerkompetanse • Samhandlingskompetanse • Brukermedvirkning

26. Kommunene - utfordringer • Nye oppgaver og ansvar; hastetilbud, forskning, folkehelse • Nye organisatoriske løsninger • Samhandling mellom kommunale enheter • Samhandling mellom kommuner • Samhandling mellom kommuner og helseforetak • Nye roller • Bestiller/betaler for spesialisthelsetjenester • Nye styrings- og ledelsesutfordringer • Allmennlegene • Interkommunale samarbeid og partnerskap • Ny kompetanse

27. Erfaringer med avtaler og ledelse tilknyttet samhandlingsarbeidet. Andel som svarer gjennomført med gode erfaringer FoU Samhandlingsmodeller

28. - Alle eldre skal få den hjelpen de trenger

29. Hvilke andre nasjonale føringer? • St. meld om velferdsutdanningene • St. meld om nasjonalt kvalitetssystem • St. meld pasientsikkerhet, internkontrollforskriften revideres • St. meld om elektronisk samhandling 2012 • Ny nasjonal helseportal juni 2011

30. KS er fornøyd med å ha fått gjennomslag for at: • generell kommunal medfinansiering er lagt til side • kostnadsberegninger for kommunal medfinansiering er avgrenset til medisinske diagnoser • det er gjort kostnadsberegninger på utskrivningsklare pasienter • det er gjort kostnadsberegninger for øyeblikkelig hjelp/hastetilbud. • betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter gjelder bare somatiske pasienter, • det er nødvendig å innhente mer kunnskap før betalingsplikt for psykisk helse og rus iverksettes • forslaget om øyeblikkelig hjelp/hastetilbud er i tråd med det som KS ga innspill om • det opprettes en nasjonal tvisteløsningsordning • KS bidrar i arbeidet med avtaleinstituttet, styringsinformasjon • implementering skal gjennomføres skrittvis

31. Intensjonsavtale Samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og KS vedrørende gjennomføring av samhandlingsreformen Partene har som mål at samhandlingsreformen skal kunne gjennomføres; • i et nært samarbeid mellom stat og kommunesektor som likeverdige parter, slik at målene med reformen oppnås, i henhold til Stortingets vedtak. • Partene vil samarbeide om et gjennomføringsprosjekt for reformen.

32. Implementering av Stortingets vedtak Nasjonal koordineringsgruppe R e f e r a n s e g r u p p e r N a s j o n a l t n e t t v e r k KS Statlige instanser som følger opp sine respektive ansvarsområder; Aktuelle departement Aktuelle direktorat Fylkesmenn RHF Ansvarlige instanser; Kommuner Sykehus Fylkeskommuner Utdanningsinstitusjoner

33. Samhandlingsreformen • KS er positiv til reformen • Men flere rammevilkår er ikke på plass • forskrift medfinansiering/utskrivningsklare pasienter • fastlegeforskrift • økonomi og innhold i øyeblikkelig hjelp-/døgntilbud • styringsdata • 2012 – Må bli prøveår med etterberegning og etter-kontroll av kostnader

34. Samhandlingsreformen, vi må lykkes! • Bred enighet om utfordringsbildet • Mange gode samhandlingsprosjekter er allerede i gang • Stort engasjement lokalt • Vekt på lokal utvikling i reformen • Trinnvis innføring • Følgeevaluering nødvendig, kunne justeres underveis!

35. Helsesatsingen i KS http://www.ks.no/Portaler/Samhandlingsreformen/