Helse i Plan. Bruk av kommuneplan som verktøy i folkehelsearbeidet 11. april 2008 Tromsø

1. Helse i Plan. Bruk av kommuneplan som verktøy i folkehelsearbeidet 11. april 2008 Tromsø INTRODUKSJON TIL DRØFTING Asle Moltumyr HOD/MD/SHdir

2. Innlegget vil dreie seg om • Kort om hva - spørsmålet: Litt om folkehelsebegrepet. Hva dreier folkehelse seg om og hvordan gripe ”begrepet” i praksis? • Kort om hvorfor - spørsmålet: Hvorfor planforankre og bruke kommuneplan? • Kjernespørsmålet er hvordan: hvordan planforankrer vi folke -helsearbeidet i praksis? Hvordan gjør vi det egentlig? • Orientering om utviklingsarbeidet: Helse i Plan (Samarbeid mellom MD, HOD og SHdir). Hva er status etter vel 2 års utprøving? • Framover. Nye virkemidler på trappene i folkehelsearbeidet. Ny plandel i plan – og bygningsloven. Forvaltningsreformen – høringsfrist 30. april

3. Folkehelsebegrepet omfatter • Folkehelsearbeid blir sett på som - samfunnets samla innsats for å styrke faktorer som virker positivt på folkehelsen - svekke faktorer som medfører helserisiko • Arbeidet med å fremme folkehelse omfatter innsats både - innenfor helsesektoren – i helsetjenestene - samfunnssektorer for å skape gode oppvekst- og levekår som grunnlag for god helse i alle grupper i befolkningen

4. Folkehelse handler også om • Befolkningens helsetilstand og hvordan helse er fordelt i en befolkning. Viktig punkt. • Folkehelse blir ofte sett på som indikator på god samfunnsutvikling. • Javel, og hva så? Hvordan gripe dette helseperspektivet i plansammenheng?

5. Ser 2 hovedtilnærmingsdimensjoner til dette arbeidet • En dimensjon som går fra det kurativ/be -handlende til det sykdomsforebyggende til det helsefremmende – hva fremmer – hva gir økt livskvalitet? Hvem bidrar her? • En annen dimensjon i dette arbeidet går fra det individrettede tiltak til gruppe - eller befolkningsrettede tiltak

6. Forsøk på konkretisering av det helsefremmende • Hva fremmer god helse? Fysisk aktivitet, sunnere kosthold, trygge lokal -samfunn, tilrettelegging for universell utforming, rusmisbruk, tobakk osv. Dette vet vi. Spørsmålet er hva gjør vi med det og hvordan? Er vi like ”gode” på hvilke faktorer som fremmer psykisk helse? Møteplasser, nettverks - skapende tiltak, andre tiltak?

7. Forsøk på konkretisering Vi vet også en god del om hva som kan bidra til å motvirke sosiale ulikheter i helse. (Jfr. St. meld nr. 20 2006-07) Vi vet at en rekke tiltak må bl.a. ses i sammenheng. Ulike faggrupper må være på samme arena. I plansammenheng er utfordring nr 1 å få tak i den kompetanse dere som fagpersoner sitter inne med.

8. Mer konkret: Hvem er da aktørene i det helsefremmende arbeidet • Hvem er sentrale aktører for tilrettelegging av det fysiske miljø? Gang/sykkelveg/turstier osv …..planleggere .. andre .. frivillige..? • Hvem er aktørene for å motvirke rusmisbruk, usunt kosthold …. Politikere, fagfolk, skole/barnehage ..andre ..osv • Hvordan motvirke isolasjon/ensomhet og psykisk helse? Hvem har ansvar? Planleggingen av møteplasser- formelle og uformelle, kultur som virkemiddel? Hvordan skape nettverk. Planleggere, helse, kultur.. • Sosiale ulikheter i helse. Hvordan motvirke? Bolig, arbeid, utdanning osv. Hvem har hovedansvar?

9. Poenget – behov for breie grep • En rekke kommunale aktører er helt sentrale i tiltakskjeden. Ulike faggrupper, politikere.. • Viktig i fellesskap å ta et samlet og sektor -overgripende grep om folkehelse. • Sivile samfunn – frivillige organisasjoner • Behov for nytt folkehelsebegrep? Sosiale determinanter?

10. Folkehelse og aktuelle aktører |

11. Hvorfor kommuneplan? • fra ad hoc til kontinuitet. Planforankring bygger på erfaringer fra utviklingsarbeid. • behov for tverrsektorielle løsninger (90:10) • nedbygging av plankrav innen helse -sektoren.

12. Hvorfor planloven? • alle kommuner har kommuneplan • plan som samordningsarena. økonomiplan – tiltak m/økonomi • samfunnsplanlegging. Helhet. Samfunns -delen • demokratisk verktøy. (Politisk og folkelig medvirkning) • Ny planlov. Tydelig på folkehelse i formål og oppgaver og hensyn i planleggingen

13. HVORDAN ? HVORDAN BRUKER VI KOMMUNEPLANVERKTØYET PROAKTIVT?

14. HVA ER HELSE I PLAN? • Samarbeidsprosjekt: MD/HOD/SHdir • Utgangspunkt: Folkehelsemeldingen og Planlovutvalgets NOUer og lovendringer (MD) • Mål: • forankring i kommunale og regionale styrings- og plandokumenter • kompetanseoppbygging/plan- og prosess • Over 30 kommuner i 8 fylker deltar i utprøving

15. Praktisk tilnærming på kommunalt nivå • Utgangspunkt i nasjonale og regionale føringer. • Grunnlaget for all planlegging er hva er nå -situasjonen og hvor vil vi i vår kommune? • Hvem sitter på kunnskapen om status om folkehelse? Kommunehelseprofiler, levekårs -indeksen, kommunelegen, helsesøster, KOSTRA for tannhelse, SSB, politi, organisasjoner osv? • Viktig å trekke ressurspersonene inn i plan -leggingen. Etablere samhandlings -arenaer.

16. Det kommunale plansystemet Kommunal planstrategi Kommuneplan Reguleringsplan Kommuneplanens samfunnsdel Arealdelen ”Grovmasket” Område-regulering Kommunedelplaner Handlingsdel ”Detaljert” Detalj-regulering Gjennomføring Økonomiplan |

17. Erfaringer – noen temavalg • universell utforming • fysisk aktivitet • ernæring • trygge lokalsamfunn/samfunnssikkerhet • psykisk helse • sosiale ulikheter i helse • omsorgsløsninger • motvirke rus

18. Erfaringer forts…. • Nesten samtlige kommuner (26 av 30) har nedfelt folkehelse som overordnet mål i samfunnsdelen • Over halvparten har realisert eller er i ferd med å realisere målformuleringene til tiltak i arealdelen • Enkelte kommuner har synliggjort folkehelse i Økonomiplan • Få på temaplaner/kommunedelplaner

19. Erfaringer forts … • Det regionale nivå har tatt et hovedansvar for framdriften av kommuneprosjektene i sine fylker. • Etablert samarbeid fk og fm • Veiledere utarbeidet • De fleste fylker har gått inn i rollen som tilrettelegger for seminarer og fagsamlinger samt at de bidrar aktiv i dialogen og i veiledningen overfor kommunene.

20. Erfaringer forts … • Breiere forankring i ulike sektorer regionalt og lokalt - kontinuerlig • Implementering: Oppbygging av eksempel -database som eksempler på formuleringer både i samfunns – og arealdel. Helsebiblioteket: www.helsebiblioteket.no • Utdanning. Kompetanseoppbygging. Flere høgskoler engasjert • Evaluering. Møreforsk.

21. Lokalsamfunnsstrategier 2008: På gang: • Tettere kobling Partnerskapsordningen og Plan. Erfaringsoverføring. Felles nasjonal konferanse mellom partnerskap og helse i plan. • Tettere kobling Ernæringsavd og Plan. Piloter. • Tettere kobling Fysisk aktivitet og Plan • Tettere kobling Univers. utforming og Plan • Tettere kobling JD/Politråd og Plan • Tettere kobling St.meld. 25 Pleie/omsorgsmeld. og Plan?

22. Planlegging som bindeleddet eller limet i strategien • Hovedproblemstilling som det jobbes etter: • Er det mulig å framstille, forankre og videreutvikle folkehelsearbeidet bredt og samlet på lokalt nivå.? Tenker her på kommunen både som organisasjon og som samfunn. (Det sivile samfunn - medvirkning) • Hvilken rolle bør det regionale nivå ha i dette arbeidet?

23. Folkehelsereform fra 2010? • Stortinget: • Folkehelse som selvstendig virksomhets -område i det regionale utviklingsarbeidet. (Innst 166 på St. meld 12) • Folkehelsearbeid skal gå over fra en frivillig til ordinær oppgave. • Høringsdokument. Frist 30. april 2008

24. Ny Planlov: Paradigmeskifte i norsk planlegging? • Formålsparagrafen § 1-1: • (Ledd 1) Bærekraftbegrepet er løftet inn og operasjonalisert i forarbeidene med bl.a. med ”folkehelse og helsens fordeling i befolkningen”. • (Ledd 2) Planleggingen skal våre sektorovergripende. Samordnet samfunns -planlegging et sentralt formål med loven - som omfatter økonomiske, sosiale og kulturelle forhold. (Assosiasjoner til LA 21)

25. Formålsparagrafen forts • (Ledd 2):”Bruken av arealene og andre ressurser skal vurderes i sammenheng med en bredere samfunnsplanlegging”. • (Ledd 4): Bygger på grunnleggende demokratiske prinsipper – åpenhet, forutsigbarhet, medvirkning

26. Ny § 3-1 Oppgaver og hensyn i planleggingen • ”Loven skal fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller”. (ny formulering) Kriminalitetsforebygging skal ivaretas i planleggingen (ny formulering)