1 / 11

Rapporten består av tre deler Beskrivende Analyse Normativ drøfting og anbefalinger

Anbud i ferjesektoren Erfaringer og utsikter Kommentarer fra Kjell J. Sunnevåg Forskningssjef, Samfunns- og næringslivsforskning (SNF). Rapporten består av tre deler Beskrivende Analyse Normativ drøfting og anbefalinger Generell kommentar

luz
Télécharger la présentation

Rapporten består av tre deler Beskrivende Analyse Normativ drøfting og anbefalinger

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Anbud i ferjesektorenErfaringer og utsikterKommentarer fra Kjell J. SunnevågForskningssjef, Samfunns- og næringslivsforskning (SNF) • Rapporten består av tre deler • Beskrivende • Analyse • Normativ drøfting og anbefalinger • Generell kommentar • God og interessant beskrivelse av tidligere analyser og erfaringer fra de ulike casestudier • Godt gjennomført analyse ut fra forutsetninger og datagrunnlag • Peker på viktige utfordringer i kapittelet om markedsstruktur og anbud på lengre sikt

  2. Kort om innhold og konklusjoner • Kvantitativ analyse som vurderer effektiviteten i anbudssamband med andre sammenlignbare samband • Små forskjeller – SFA og DEA peker i ulik retning, men ikke signifikant, andre forhold forklarer effektivitetsforskjeller bedre • ”Dette bryter med den vanlige hypotesen om at anbud er effektivitetsfremmende” • Potensial for forbedring i effektivitet på 16-18%, sammenlignet med ”beste praksis” • Analyse av hvordan anbudsregimet har fungert i forhold til konkurransesituasjonen i sektoren • Revidering av argumenter for og i mot anbudskonkurranse i lys av nye erfaringer • Men kan selskapene hente igjen det tapte? • Risikoprising • Valg av kontraktsform • Ikke minst betydningen av å avklare rammebetingelser før anbudskonkurranse, kontraktsform • Samfunnsøkonomisk optimal dimensjonering av ferjetilbud • Eierskap til driftsmidler, drøfting med bakgrunn i skotsk tilnærming • Eierstruktur og tendenser til områdemonopol • Gjentatte anbudskonkurranser, tilpasning for eksisterende aktører og muligheter for nykommere

  3. Sammenligning av effektivitet i anbudssamband med andre samband • Skal effekten av anbudskonkurranse måles, er det viktig at man kan skille effekten av bruk av anbudskonkurranse i seg selv fra effekten av mange andre forhold • Nytt materiell • Endret frekvens • Kontraktsform • Bruk av insentivmekanismer • I hvilken grad er det kontrollert for slike faktorer? • Hvilke effektivitetsgevinster skal man forvent ex ante - ut fra teorien?

  4. Prinsipielt om målsetting med anbudskonkurranse • Effekten av anbudskonkurranse • må måles i forhold til • målsettingen med anbudskonkurranse • Ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv er det å identifisere den ex ante mest effektive operatør • Dette vil gi en samfunnsøkonomisk besparelse i forventning • Ut fra et statsfinansielt perspektiv er det også å redusere tilskuddene • Dette er en fordelingseffekt fra operatører til staten, men ingen samfunnsøkonomisk gevinst i seg selv • og da i forhold til null-alternativet, som i denne sammenheng gjerne vil være er en forhandlingsbasert løsning med eksisterende operatør

  5. Forventede effekter • I utgangspunktet forutsetter vi profittmaksimerende aktører • La oss videre anta at vi har en etablert aktør, og et sett av potensielle konkurrenter • Tidligere har den etablerte aktøren forhandlet med myndighetene. • Asymmetrisk informasjon, forhandlingsstyrke o.a. har sannsynligvis gitt etablert aktør en fordel som er reflektert i en eller annen form for renprofitt • Vi introduserer så anbudskonkurranse • Alt annet like vil vi forvente lavere overføringer, gevinsten består av • Mulig effektivitetsgevinst - samfunnsøkonomisk gevinst • Tap av informasjonsrente etc. vis a vis myndighetene - fordelingseffekt

  6. Om forventet fordelingseffekt • Etablert aktør har fortsatt en informasjonsfordel, men det er grunn til å tro at selskapet ikke har de samme fordeler i en anbudskonkurransen mot andre selskaper som i forhandlingene med myndighetene • Det går an å ”lure” myndighetene med hensyn til de reelle kostnadene, men dette er vanskeligere overfor de andre fergeselskapene • Men vi kan fortsatt ha en situasjon med asymmetrier, som vil kunne gi etablert aktør en fordel i anbudskonkurransen • Informasjon om trafikk og andre lokale forhold av betydning • Spesifikke, og ikke overførbare investeringer • Synergier mot andre samband og annen trafikk i regionen som selskapet er ansvarlig for

  7. Teorien skulle tilsi: • For det første er det grunn til å tro at vinneren fortsatt vil ha en profitt i forventning • Man byr alltid med utgangspunkt i en forventet profitt, men marginen avhenger av konkurransesituasjonen • For det andre er det grunn til å forvente et lavere overføringsnivå • Først og fremst knyttet til tap av informasjonsfordel og forhandlingsstyrke vis a vis myndighetene • For det tredje er det grunn til å minne om at dette er en fordelingseffekt av anbudskonkurransen • Og at det i stor grad vil være en engangseffekt • Vi skulle ikke forvente tilsvarende effekt i påfølgende anbud • Data fra denne og andre sektorer synes å bekrefte denne ”historien” • Dette tilsier ikke i seg selv en generell skepsis til bruk av anbudskonkurranse fremover, eller for flere samband • Men det er utvilsomt noen utfordring ved kommende runder knyttet til • spesifikke aktiva • skape grunnlag for reell konkurranse og reell utfordringsmulighet

  8. Om forventet effektivitetsgevinst • Forventet effektivitetsgevinst er knyttet til at • Vi bytter ut eksisterende operatør med en mer effektiv operatør (case 1) eller at • Eksisterende operatør blir mer effektivsom følge av anbudskonkurransen (case 2) • Kan vi forvente en ny og mer effektiv operatør? • Hvis budgiverne er symmetriske, er det i hvert fall ingen grunn til å forvente at den mest effektive operatøren ikke skulle vinne anbudskonkurransen • Forutsetter rasjonell budgiving, dvs. at man ikke byr lavere enn egen verdi • Hvis budgiverne er asymmetriske (for eksempel at forholdet mellom faste og variable kostnader varierer og/eller eksisterende operatør er bedre informert), er det vanskeligere å si noe om utfallet i forventning • Avhenger av opphavet til asymmetrien, strategier og auksjonsform • Myndighetene må velge om de vil prioritere effektivitet (beste selskap vinner) eller fordeling (lavest mulig overføringer – på kort sikt) • Dette kan gjøres gjennom utforming av anbudskonkurransen

  9. Om forventet effektivitetsgevinst – bytte til mer effektiv operatør (case 1) • Budet er dannet med utgangspunkt i egne verdiestimater på • Kostnadene knyttet til kapital og andre spesifikke investeringer • Detaljerte krav til utstyr • Ikke opphav til vesentlig effektivitetsforskjell, kanskje mer variable som opplevd kvalitet? • Driftskostnader • Detaljerte krav til frekvens og bemanning, fagforeningsmakt • Synergier viktig • Inntekter (avhengig av kontraktsform) • Stort sett samme informasjonsgrunnlag for alle nykommere • Samt en vurdering av konkurransesituasjonen • Få konkurrenter – vil by med høyere margin • Fordelingseffekt, ikke effektivitetseffekt • Anta at vi har asymmetri mellom etablert aktør og nykommere • Innebærer to forskjellige fordelinger • Og at fordelingene over kostnader eller nettoinntekter er relativt smale • Samlet sett skulle dette tilsi at vi skulle kunne forvente en effektivitetsgevinst ved mulig bytte av operatør, men forventet gevinst er sannsynligvis beskjeden • Dette er ikke det samme som at det ikke er hensiktsmessig å bruke anbudskonkurranse • Gjennom ulike grep kan forventet gevinst øke

  10. Om forventet effektivitetsgevinst (case 2) • Skulle vi forvente at eksisterende operatør blir mer effektiv som følge av anbudskonkurransen – dersom vedkommende vinner • I så fall ligger det inne noen implisitte antagelser om adferd som ikke er konsistent med profittmaksimering og optimal tilpasning før anbudskonkurransen • Anta at det før anbudskonkurransen, dvs. i et forhandlingsregime, eksisterer en informasjonsrente • Renprofitten er reflektert i organisatorisk slakk, diverse frynsegoder og evt. utbytte • Anta så at selskapet vinner anbudskonkurransen, men til lavere overføringer • Noe av slakken vil sannsynligvis bli strammet inn når renprofitten reduseres • Dette er i så fall en effektivitetsgevinst • Anta derimot at selskapet er optimalt tilpasset i utgangspunktet • Kun evt. utbytte vil bli redusert • Dette er i så fall kun en fordelingseffekt

  11. Oppsummering • Interessant og kompetent drøfting og beskrivelse • Godt gjennomført analyse • Ikke umiddelbart enig i de normative implikasjonene som antydes i rapporten • Anbudskonkurranse har en effekt som nok er sterkest i første runde • Men det skaper likevel press på etablert aktør • Gir en mulighet for nykommere til å utfordre etablert aktør • Men, som det også betimelig pekes på i rapporten, myndighetene har noen viktige utfordringer • I forhold til å legge til rette for effektiv konkurranse, et spørsmål som omfatter vurderinger bl.a. i forhold til • Eierskap til spesifikke aktiva • Vurdere fusjoner og oppkjøp • Kontraktslengde, og kontraktsform • Budvariabel (brutto, netto, risiko, fortegn på tilskudd) • Insentivmekanismer • Utforming av anbudskonkurransen • Geografisk begrensning • Pakkebud, kombinasjonsbud

More Related