Universiteters og forskningsinstitutters rolle for innovasjon i Norge

1. Universiteters og forskningsinstitutters rolle for innovasjon i Norge Presentasjon for ”Et kunnskapsbasert Norge”, 27. mai 2010 Magnus Gulbrandsen,TIK-senteret, UiO magnus.gulbrandsen@tik.uio.no

2. Presentasjonen er basert på • Tre bokkapitler fra Innovation, Path Dependency, and Policyfra 2009 • Her er det lagt vekt på en historisk, evolusjonær og empirisk tilnærming • Mest fokus på tradisjonell industri og teknologisk innovasjon

3. Tematisk utgangspunkt

4. Hva sier litteraturen om rollen til offentlige forskningsmiljøer?

5. Et samutviklingsperspektiv • Et noe mer komplekst perspektiv på temaet • Næringslivets innovasjonsstrategier og offentlige forsknings- og utdanningsmiljøer gjennomgår en koevolusjonsprosess (Whitley 2002, 2003) • Etablering av næringsspesifikke forskningsinstitutter og enheter i UoH-sektoren har påvirket og forsterket en samarbeidsorientert innovasjonsstrategi i norsk næringsliv • Denne lange utviklingsprosessen fremmer inkrementell innovasjon, men kan ha noen negative sider knyttet til innlåsningseffekter og fragmentering • Hypotese: betydningen varierer mellom bransjer og basert bl.a. på dominerende internasjonale tanker om betydningen av forskningsinnsats (push), brukerstyring (pull) og systemisk tilrettelegging

6. Tre historiske faser

7. Høyere utdanning kommer til Norge – to sentrale institusjoner

8. Mange akademiske entreprenører arbeidet i ”Pasteurs kvadrant”

9. De første forskningsinstituttene og troen på brukerstyring • Prinsippet om brukerstyring eller etterspørselstyrt forskning hadde også mange tilhengere i Norge • Brukerrettede forskningsinstitutter kom tidlig på agendaen • Ideen om et sentralinstitutt for industrirelevant forskning ble lansert allerede rundt århundreskiftet 1800-1900 • Etterspørselen var imidlertid svak • Liten interesse for samspill med universitetene • Gjensidig skepsis, eksempel “motorsaken” • Den økonomiske krisen gjorde at mange av planene ikke ble realisert • De fleste kooperative industrielle forskningsinstitutter ble startet etter 2. verdenskrig • En omfattende industriell restrukturering i de harde 30-årene ledet til en fornyet interesse for akademisk forskning og økt absorptiv kapasitet

10. Perioden før 2. verdenskrig kort oppsummert • Svak tro på den lineære innovasjonsmodellen • Mye mindre enn i andre land • Skeptisk allmennhet, liten elite og beskjeden industri • Sterke bånd i næringslivet • Felles forskningsinstitutter eller planer om det • Etter hvert sterke fagforeninger, bransjeforeninger m.m. • Hydro/Elkem skapte et high-tech-miljø • Sterke bånd mellom bedrifter og myndigheter, svake mellom bedrifter og universiteter • Mange prosjekter for utnyttelse av naturressurser, koordinert av nasjonale myndigheter • Svært lite formelt samarbeid universitet-næringsliv

11. Lineærmodellen Del 2: 2. verdenskrig og troen på forskning • Inspirert av Vannevar Bush-rapporten “Science – theEndlessFrontier” ble det fornyet tro på lineærmodellen (også i industrien) • Økt finansiering av grunnleggende forskning • NTH-budsjettet doblet • Universitetet i Bergen etablert • NAVF grunnforskningsråd med tippemidler • Men fortsatt gikk den største andelen offentlige FoU-midler til storskala anvendt forskning, spesielt til militærforskning og kjernekraft

12. Lineærmodellen Del 2: militær forskning som industrimotor • Viktige forskningsinstitutter etableres: FFI (militærforskning, 1946) og IFA (kjernekraft, 1951) • Vitenskapelig suksess • Praktisk/politisk suksess • Industriell suksess (?) • Det industrirettede forskningsrådet NTNF var en sentral drivkraft • Nøkkelpersoner i de nye organisasjonene hentet fra et nettverk av forskere med erfaring fra forskning i Storbritannia under krigen; de ble i stillingene sine i mange tiår • Indirekte fulgte man en ”dual use”-tilnærming i forskningsinnsatsen

13. Sentraliserte industrielle forskningsinstitutter • Sentralinstituttet for industriforskning (SI) ble etablert i Oslo i 1950 • Sterk ”science push”-modell • Ovenfra-og-ned-planlegging; tre avdelinger uten direkte relevans for bestemte bransjer • NTH svarte med å etablere sitt eget sentralinstitutt – SINTEF – i Trondheim • SINTEF mer markedsorientert og mer som en ”teaching push”-modell • Fleksibel administrasjon og sterke bånd til NTH;nedenfra-og-opp vekstprosess • Ny æra med NTH som et entreprenørielt universitet • Begge institusjonene ble sterkt støttet av industrien, ikke minst av Hydro, norsk forsknings ”snille onkel” i en lang periode

14. Mer om industrielle institutter

15. Noen viktige forskningsbaserte innovasjoner fra Norge

16. Et nasjonalt system blir til

17. Enda mer om instituttenes rolle

18. Olje og gass – og helt nye spilleregler

19. Brukerstyring Del 2: etterspørsel og internasjonalisering • Redusert grunnbevilgning for instituttene fra slutten av 1970-tallet • Mer oppdragsforskning • Utvikling av nye områder rettet særlig mot oljeindustrien – ofte som spinoffs fra tidligere FoU-aktiviteter • Reorganisering av industriforskning, senere også institutter (bl.a. fusjon SI og SINTEF) • Brukerstyrte programmer i NTNF/NFR • Initial forskerskepsis men økt næringslivsfinansiering, også langsiktig • Problemer for kommersialiseringsorienterte professorer? (Ugelstad-eksempelet) • Brukerstyring fortsatt viktig prinsipp

20. Brukerstyring fortsatt

21. Oppsummering historisk del 1

22. Oppsummering historisk del 2

23. Utviklingen siden 1970

24. Instituttsektoren • Fortsatt betydelig, men relativ betydning i det norske forsknings- og innovasjonssystemet er lavere • Endret styrkeforhold mot UoH • Fortsatt i en mellomposisjon, får ofte kritikk både for å være for anvendt (for lite forskning) og å være for akademisk orientert • Svært understudert, og den utfordrer noen av våre distinksjoner knyttet til kunnskap og innovasjon • Undersøkelser viser til tre hovedroller i innovasjonssystemet • Læringspartner for bedrifter • Øke absorpsjonskapasitet eller komme forbi problemer med lav slik kapasitet • Smøre systemet/forhandle i en mellomposisjon • Men ikke en kilde til nytt næringsliv?

25. FoU i UoH betalt av næringsliv

26. Utviklingen i privat finansiering av UoH-forskning

27. Privat finansiering iUoH(MNOK, faste priser)

28. Privat finansiering, andel av driftskostnadene

29. Samforfatterskap (1)

30. Samforfatterskap (2)

31. Innovasjonssurveydata (CIS)

32. Samspill universitet-næringsliv om forskning: konklusjoner • Norge har de samme trendene og mønstrene som de fleste andre land • Store og relativt stabile variasjoner mellom fagfelt og mellom institusjoner • Grunn til å tro at norsk industri er mer samarbeidsorientert enn i mange andre land • Denne samarbeidsstrategien involverer særlig kunder, leverandører, konkurrenter og lignende, men også UoH og forskningsinstitutter

33. Studentenes overgang til arbeidsmarkedet: andel til privat sektor

34. Antall med doktorgrad i næringslivet

35. Samspill universitet-næringsliv om utdanning – konklusjoner • Store forskjeller mellom fagfelt i andelen kandidater som går til privat sektor • Kortsiktige økonomiske sykluser ser ut til å være av stor betydning for denne andelen • Ingeniører og naturvitere ser ut til å være spesielt sårbare for effekten av økonomiske nedgangstider • Signifikant økning i antall arbeidstakere med doktorgrad i næringslivet de siste 10 år

36. Patenter og bedriftsetableringer

37. Konklusjon: den store trenden • Økt industriell finansiering av UoH-forskning særlig på 1980-tallet, stabilisering siden midten av 1990-tallet • Flere med doktorgrad i næringslivet siden midten av 1990-tallet • Sakte men markant økning i samforfatterskap mellom sektorene, og generelt høyt nivå på dette • Denne trendene av ”sakte men sikker økende interaksjon” involverer de største, mest dominerende og mest avanserte bedriftene og næringene i Norge, og det er støttet av omfattende offentlige tiltak og virkemidler • Sannsynligvis mange drivkrefter, f.eks. • Globalisering/internasjonalisering • Endret industriell organisering og kultur • Endret akademisk organisering og kultur • Vitenskapelige og teknologiske utviklingstrekk • Alle disse er trolige langvarige trender som sees i mange land og bransjer

38. Konklusjon: to parallelle trender og noen andre forhold • To andre langvarige trender som kanskje gir mindre utslag i statistikken: • Politikk-drevet satsing på å inkludere småbedrifter og ikke-FoU-intensive regioner i dette større bildet av bredt samarbeid mellom sektorer • Fortsatt støtte til entreprenørskap og kommersialisering av forskning • Kan ”samarbeidsorientert” være en forklaring på ”det norske paradokset”? • Hvor mye av de norske dataene beskriver egentlig et ”lite land”-fenomen? • Viktig å ha et positivt men kritisk perspektiv på samspill mellom offentlig forskning og næringslivet?

39. Viktige punkter som fortjener debatt • Bør vi alltid tilstrebe mer samarbeid mellom universiteter og næringsliv? • Kan vi finne virkemidler for samarbeid som i større grad integrerer både forskning og utdanning? • Kan vektleggingen av kommersialisering i UoH-sektoren det siste tiåret påvirke samspillet med næringslivet? • Hva skal instituttsektorens rolle og legitimitet i innovasjonssystemet være? • Hva er en produktiv og god arbeidsdeling mellom offentlige og private aktører i utvikling og utnyttelse av kunnskap?