Lysbilde 1

2. AGENDA Temagruppe veggrunn i Statens kartverk Teig med flere matrikkelenheter Arealoverf�ring Fra flere matrikkelenheter Til/fra ikke tinglyst grunn Saker etter delingsloven som ikke er f�rt i matrikkelen Matrikulering av umatrikulert offentlig veg- og jernbanegrunn jf. MF � 69

3. ALLER F�RST ML = Matrikkellova MF = Matrikkelforskriften SK = Statens kartverk

4. Temagruppe veggrunn (TV-GRUPPA) En av flere nystartede temagrupper i SK Hensikten er � bygge opp spisskompetanse Oppstartm�te 21. januar 2011 Oppgaver Utarbeide regelverk, retningslinjer og veiledning som Kartverket er gitt hjemmel til � komme med i matrikkelforskriften Videreutvikling av matrikkelregelverket og matrikkelsystemet ved behov Konkrete oppgaver (neste foil) Best�r av: Arnulf Haugland (SK Skien) Astrid Rygg (SK Oslo) Sigurd Langeland (SK Bergen) Siri-Linn Ektvedt (Matrikkelavdelingen)

5. Temagruppe veggrunn (TV-GRUPPA) KONKRETE/PRIORITERTE OPPGAVER V�REN 2011 Massivendring som f�lge av Statens vegvesens forvaltningsreform Av registrert eier og kontaktperson Fremtidige massivendringer - trengs det lovendring? Utarbeide veiledning til www.statkart.no Matrikkelforskriften � 69 (matrikulering av umatrikulert offentlig veg- og jernbanegrunn) Etter hvert: utarbeide et sett med artikler som f�lger saksgangen Etter hvert: utarbeide eksempelsamling

6. Temagruppe veggrunn (TV-GRUPPA) KONKRETE (PRIORITERTE) OPPGAVER V�REN 2011 Teig med flere matrikkelenheter ved erverv til offentlig veg- og jernbanegrunn Utforme forslag til lovendring? Utforme forslag til egenerkl�ring jf. matrikkelforskriften �� 9 syvende ledd og 33 andre ledd Gjennomg� f�ringsinstruksen og vedlegget melding til tinglysing

7.

8. TEIG MED FLERE MATRIKKELENHETER Fradeling/arealoverf�ring fra teig med flere matrikkelenheter er ikke lov jf. ML� 10 andre ledd: �Ny matrikkeleining kan berre opprettast n�r det er klart kva for matrikkeleining eller matrikkeleiningar den nye eininga blir utskilt fr� eller oppretta p�.� Problematisk ved erverv av grunn til offentlig veg og jernbane Urimelig at Vegvesenet/Jernbaneverket skal m�tte ordne opp i dette Grunneier kan nekte og saken stagnere L�sningen kan v�re en spesialordning for offentlig veg- og jernbanegrunn, men dette krever lovendring jf. ML � 10 andre ledd Vegvesenet/Jernbaneverket har unders�kelsesplikt til � finne ut grenseforl�pet. Finner en svaret her kan arealoverf�ring/ fradeling skje fra aktuelt bruksnummeret Finner en ikke svaret er det inntil videre to alternativ F� plass grensene Sammensl�

9. AREALOVERF�RING Arealoverf�ring fra flere matrikkelenheter til �n matrikkelenhet som er veggrunn Arealoverf�ring skjer mellom to eiendommer, ikke flere. Dette gjelder b�de tinglyst og ikke tinglyst grunn

10. AREALOVERF�RING Arealoverf�ring fra tinglyst matrikkelenhet til ikke tinglyst veg- eller jernbanegrunn Trenger ikke tinglyses jf. ML � 24 fjerde ledd som sier at det ved erverv til veg- og jernbanegrunn skal tinglysing bare skje n�r det er krevd s�rskilt Pantefrafall jf. Panteloven � 1-11 fjerde ledd: �panterett i fast eiendom som erverves av stat, fylkeskommune eller kommune til veg- og jernbaneform�l faller bort ved ervervet� Arealoverf�ring fra tinglyst matrikkelenhet til tinglyst veg- eller jernbanegrunn Trenger ikke tinglyses jf. ML � 24 fjerde ledd Arealoverf�ring fra tinglyst veggrunn til tinglyst matrikkelenhet Tinglyses

11. AREALOVERF�RING FORTS. Arealoverf�ring fra ikke tinglyst veg- eller jernbanegrunn til tinglyst matrikkelenhet, for eksempel ved tilbakef�ring av veg- og jernbanegrunn M� tinglyses Dette fordi ikke tinglyst grunn eksisterer ikke i Grunnboka og en kan ikke overf�re noe som ikke eksisterer til noe som eksisterer Dette er standpunktet til Tinglysinga per i dag Statens vegvesen m� da erkl�re seg som eier jf. Tinglysingsloven � 38 b og deretter arealoverf�re

12. SAKER ETTER DELINGSLOVEN som ikke er f�rt i matrikkelen Veggrunnsaker etter delingsloven har mange steder blitt liggende i en skuff hos kommunene eller hos vegvesenet og er aldri f�rt i DEK eller i matrikkelen En del kommuner/vegkontor har satt i gang et arbeide med � f� disse sakene inn i matrikkelen Dette kan v�re til dels problematisk da det ofte dreier seg om gamle saker Senere kart- eller oppm�lingsforretninger kan v�re avholdt i etterkant og som ikke har tatt hensyn til grensene til vegevesenet

13. SAKER ETTER DELINGSLOVEN som ikke er f�rt i matrikkelen Er det avholdt kartforretning og det er utstedt m�lebrev/m�lebrevskart er saken ansett som ferdig etter delingsloven Men fordi grensene ikke er inne i matrikkelen er ikke grensene �offisielle� etter reglene om publisitet i matrikkelen Det er noe annet som ligger i matrikkelen i dag, og som naboer til veg forholder seg til hvis de g�r til kommunen og kj�per seg et matrikkelbrev Spesielt hvis det har skjedd hjemmelsovergang og ny eier ikke er klar over at det har v�rt avholdt kartforretning med andre grenser enn det som st�r i matrikkelbrevet

14. SAKER ETTER DELINGSLOVEN som ikke er f�rt i matrikkelen Med matrikkellova kom reglene om publisitet Ot. prp. 70 (2004-2005) side 70: �Matrikkelen m� p� si side kunne tilfredsstille behovet for publisitet. I dette ligg at akt�rar som treng eigedomsinformasjon ikkje skal kunne vise til at dei har vore uvitande om opplysningar som p� det aktuelle tidspunktet faktisk var registrerte i matrikkelen. Ein m�te � ettervise data p� er � skaffe fram eit matrikkelbrev som etter utskriftsdatoen gir grunnlag for framtidig dokumentasjon.� Det betyr at et matrikkelbrev jeg kj�per i dag skal se likt ut om 10 �r hvis jeg ikke har f�tt beskjed om at noe vil bli endret eller at jeg selv tar initiativ til at det skal skje endringer Her ligger utfordringen med innlegging av gamle m�lebrev

15. SAKER ETTER DELINGSLOVEN som ikke er f�rt i matrikkelen For � f� sakene inn i matrikkelen m� en bruke ML � 26 om retting �Utfordringen� med � bruke � 26 er at etter tredje ledd kan retting som er fastlagt i oppm�lingsforretning eller tilsvarende forretning (f. eks. kartforretning) bare skje med ny oppm�lingsforretning Ot. prp. 70 s. 135: �Endring av grenser i matrikkelkartet kjem i en spesiell stilling. Hovudregelen er at matrikkelkartet berre kan endrast ved at det blir utf�rt ny oppm�lingsforretning.� Disse vegsakene havner mellom to stoler. Det er avholdt en forretning, men forretninger er ikke f�rt. En �nsker ikke holde en ny forretning, en �nsker en komplettering eller en fullf�ring av f�ring

16. SAKER ETTER DELINGSLOVEN som ikke er f�rt i matrikkelen Etter � 26 f�rste ledd kan kommunen av eget initiativ rette �Kommunen kan rette, endre og leggje til opplysningar som kommunen f�rer i matrikkelen, n�r det kan gjerast utan � halde oppm�lingsforretning� Etter � 26 tredje ledd f�rste punktum kan en part kreve retting, for eksempel Statens vegvesen � Ein part kan krevje at matrikkelen blir retta n�r det blir dokumentert at opplysningane er urette eller ufullstendige, eller at grunnlaget for registreringa er falle bort. [�] Etter samme ledd samme punktum m� parten dokumentere at opplysningene som ligger i matrikkelen er urette Statens vegvesen vil her kunne vise til m�lebrev

17. SAKER ETTER DELINGSLOVEN som ikke er f�rt i matrikkelen Etter ML � 26 fjerde ledd: �Part som retting, endring eller tilf�ying har noko � seie for, skal underrettast�

18. SAKER ETTER DELINGSLOVEN som ikke er f�rt i matrikkelen F�ring av oppm�lingsforretning i matrikkelen kan p�klages jf. ML � 46 f�rste ledd �Enkeltvedtak etter denne lova kan klagast p� etter kapittel IV til VI i forvaltningslova� Oppm�lingsforretningen i seg selv ikke noe enkeltvedtak. Det er selve f�ringen som har status som enkeltvedtak etter forvaltningsloven. jf. Ot. prp. Nr. 57 (2006-2007) s. 13 Klagefristen gjelder fra det tidspunktet part blir underrettet �Sj�lv om klagen gjeld utf�ringa av forretninga, vil gjenstanden for klagen vere matrikkelf�ringa. Klagefristen blir s�leis � rekne fr� det tidspunktet som underretninga om matrikkelf�ringa kjem fram til parten.� Merknadene til � 46 og � 33 i ot. prp. � 57 Merknadene til � 46 og � 33 i ot. prp. � 57

19. SAKER ETTER DELINGSLOVEN som ikke er f�rt i matrikkelen Det er alts� f�rst n�r noe er f�rt i matrikkelen at saken f�r status som enkeltvedtak Det betyr at n�r en f�rer en 10 �r gammel delingslov sak inn i matrikkelen med hjemmel i � 26 s� er det et enkeltvedtak og part har klagerett fra parten f�r beskjed om at noe er f�rt i matrikkelen Hvilke konsekvenser kan dette f�? Og der kommunen senere har lagt inn nye grenser som ikke tar hensyn til vegvesenets grenser?

20. SAKER ETTER DELINGSLOVEN som ikke er f�rt i matrikkelen Hva ligger s� i underretting jf. ML � 26 fjerde ledd? Underretting i forkant eller i etterkant? Selv om kommunen og Statens vegvesen mener at det som ligger i matrikkelen er feil, kan naboen mene at det som ligger i matrikkelen er riktig Den som mener det som ligger i matrikkelen er riktig b�r slippe � bruke klageinstituttet for � rette det tilbake Tenk derfor n�ye igjen tidspunktet for underretting, det b�r varsles i forkant

21. SAKER ETTER DELINGSLOVEN som ikke er f�rt i matrikkelen Statens vegvesen sendte en kartforretning/m�lebrev til kommunen for 10 �r siden. Kommunen har aldri lagt grensene inn i DEK/ matrikkelen. I etterkant er det avholdt ny kartforretning som ikke tar hensyn til grensene til Statens vegvesen, og kommunen har gitt en nabo til vegen tilbake areal som egentlig tilh�rer SVV. Naboen har bygd sv�mmebasseng p� dette arealet. Kommunen retter med hjemmel i� 26 og underretter i etterkant Sv�mmebassenget tilh�rer plutselig SVV Hvem sitt ansvar er det? F�ringen utl�ser klagerett F�res det rett inn i matrikkelen s� overf�res hele sv�mmebassenget til SVV og nabo vil bli rimelig sur. Varsles i forkant f�r en mulighet til � komme frem til andre l�sninger. Ved �penbare saker kan det varsles i etterkant. Hvem sitt ansvar er det? F�ringen utl�ser klagerett F�res det rett inn i matrikkelen s� overf�res hele sv�mmebassenget til SVV og nabo vil bli rimelig sur. Varsles i forkant f�r en mulighet til � komme frem til andre l�sninger. Ved �penbare saker kan det varsles i etterkant.

22. Matrikulering av umatrikulert offentlig veg- Og jernbanegrunn jf. MF � 69  Matrikulering av umatrikulert offentlig veg- og jernbanegrunn jf. MF � 69 er en overgangsordning. Matrikulering m� v�re fullf�rt f�r 31.12.2012 Det som differensierer MF � 69 fra ML � 13, som er hovedregelen om matrikulering av umatrikulert grunn, er at � 69 har mindre krav for matrikulering Dokumentasjon Varsling Denne muligheten forsvinner etter 31.12.2012

23. Matrikulering av umatrikulert offentlig veg- Og jernbanegrunn jf. MF � 69 F�rste ledd: �Eksisterende umatrikulert grunn som benyttes til offentlig veg eller jernbane, kan matrikuleres uten at det avholdes oppm�lingsforretning dersom den som hevder � v�re eier av enheten, setter fram krav om det og matrikuleringen er fullf�rt innen 31. desember 2012.� Det er den som hevder � v�re eier av enheten som skal sette frem krav Med krav skal f�lge Egenerkl�ring for � v�re eier av enheten Kart som viser enheten som kreves matrikulert, og informasjon om grenseforl�pt for enheten n�r dette mangler eller er ufullstendig i matrikkelen Kartet som skal f�lge kravet skal v�re best tilgjengelig kart for omr�det jf. merknad til forskrift � 69

24. Matrikulering av umatrikulert offentlig veg- Og jernbanegrunn jf. MF � 69 Andre ledd: �Er vilk�rene oppfylt, matrikulerer kommunen enheten og utsteder matrikkelbrev til den som har satt fram kravet. � Matrikkelenhet som er opprettet etter p�budet om � f�re ny grunneiendom inn i GAB vil aldri kunne matrikuleres som umatrikulert grunn Satt i verk kommunevis fra 1. mars 1982 til 1. januar 1993 For � matrikulere umatrikulert grunneiendom er det et vilk�r at enheten p� et tidspunkt har blitt lovlig opprettet jf. ML � 13 Det er kommunen som PBL- myndighet som vurderer om noe er lovlig opprettet eller ikke

25. Matrikulering av umatrikulert offentlig veg- Og jernbanegrunn jf. MF � 69 Tredje ledd: �Kommunen skal underrette dem som er nevnt i � 37 andre ledd om matrikuleringen. Er det nyttel�st � f� klarlagt hvem dette er eller hvor underretningen skal sendes, kan underretning skje ved kunngj�ring i Norsk Lysingsblad og i minst to aviser som er alminnelig lest p� stedet. Underrettingen skal omfatte kart over den matrikulerte enheten og ber�rte enheter. Underrettingen skal opplyse om klageadgang, klagefrist og til hvem eventuell klage skal settes fram.� Kommunen skal underrette ber�rte parter Underretting direkte kan erstattes ved kunngj�ring i Norsk Lysingsblad og minst to aviser Underretting skal omfatte kart og opplyse om klagemulighetene

26. Matrikulering av umatrikulert offentlig veg- Og jernbanegrunn jf. MF � 69 MF � 37 andre ledd Registrert eier og registrert fester av tilst�tende matrikkelenhet Registrert eier og registrert fester av matrikkelenhet p� motsatt side av veg, derom grenseforl�p, kombinert med vegbredde, f�r betydning for matrikkelenheten Den som har godtjort � v�re eier eller fester av ber�rt grunn Den som st�r oppf�rt som rettighetshaver til stedbunden rettighet i grunnboken, dersom rettigheten ber�res av endrede grenser i oppm�lingsforretningen, eller den som har godtjort � ha slik rettighet