1 / 34

Fremmer EU freden?

Fremmer EU freden?. Nei til EU, juni 2007 Utarbeidet av Amund Vik. ”Member States shall undertake progressively to improve their military capabilities.”. Forslag til EU-grunnlov, art. I-41.3. Disposisjon. Fredsargumentet i den norske EU-debatten Feiringen av EU sitt femtiårsjubileum

maili
Télécharger la présentation

Fremmer EU freden?

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Fremmer EU freden? Nei til EU, juni 2007 Utarbeidet av Amund Vik ”Member States shall undertake progressively to improve their military capabilities.” Forslag til EU-grunnlov, art. I-41.3

  2. Disposisjon • Fredsargumentet i den norske EU-debatten • Feiringen av EU sitt femtiårsjubileum • EU og fred i dag

  3. Fredsargumentet har vært viktig 17,3 prosent av ja-folkene oppga i 1994 at fred/sikkerhet var den viktigste grunnen til at de stemte som de gjorde. Fra boken ”Brussel midt imot” av Valen og Todal Jensen (1995).

  4. EU er femti år • EURATOM og EEC fyller 50 år. • Stor feiring i EU, og hos den norske Europabevegelsen.

  5. Dagsavisen om jubileet ”Roma-traktaten, som la grunnlaget for dagens EU fyller 50 år og skal feires på kuriøst EU-vis. Et enormt EU-puslespill skal dekorere Madrids gater. I Roma møtes ungdommen til EU-fest, mens man i Luxembourg kan bli med på en åtte kilometer lang ”EU tur”. Mens slovakene planter EU-trær, vil menigheter i Irland og Nederland be for Roma-traktaten og EUs framtid. Og EU kan trenge litt hjelp fra oven.” Dagsavisen 20. mars 1997

  6. Hva mener vi med fred? • Vi kan forstå fred som forskjellige ting… • Fred kan være ”ikke krig” eller noe mer.

  7. Fred som en skala... • Den første, minimumsvarianten, sier simpelthen at fred er fraværet av krig. Krig defineres vanligvis som en situasjon hvor flere enn 1000 mennesker dør på slagmarken i løpet av et år. • En mer utvidet versjon ser på fred som noe mer enn bare ”ikke krig”. Her ser man nærmere på årsakene til krig, og hvordan man hindrer framveksten av skadelige konflikter. Vi tenker spesielt på demokrati, demokratibygging og handel over landegrensene. • I den siste, og mest omfattende, forståelsen av fred – såkalt ”positiv fred” – finner vi begreper som sikkerhet, miljø og menneskerettigheter i en vid forstand.

  8. Har EU sikret freden i Europa? Dr. Julian Lewis, medlem av det britiske parlamentet, gjengir i en tale en samtale han hadde med en tysk EU-parlamentariker. EU-parlamentarikerens poeng var at EU var ansvarlig for freden i Vest-Europa etter 2. verdenskrig. ””Det du må forstå er at Europa ikke hovedsaklig handler om økonomi. Europa handler mest om fred,” sa tyskeren. Jeg svarte: "Unnskyld meg, men om du mener at EEC, EF eller EU har spilt en nøkkelrolle i sikringen av freden i Europa mot Sovjetisk aggresjon, så er det helt klart feil siden nøkkelrollen ble spilt av NATO, og hovedkomponenten i NATO var USA. Faktisk var lærdommen fra den første verdenskrig, andre verdenskrig og den kalde krigen at uten USA så kan vi ikke sikre freden i Europa. Men, om du mener når du sier at Europa handler mest om fred, er fred mellom Tyskland og dets naboer..” Og, det var jo det han mente – Jeg mener fortsatt ikke at EEC, EF eller EU har hatt noe spesielt bidrag. Det aller viktigste bidraget har vært at det faktum at Tyskland, og nabolandene alle er parlamentariske demokratier.” Dr. Julian Lewis, mai 1997 (min oversettelse)

  9. EU har ikke æren for at det ikke er krig ”Innad i EU må vi komme nærmere dannelsen av en felles hær.” Forbundskansler Angela Merkel, gjengitt av NTB 23. mars 2007

  10. Fakta om EU og fred • Faktum nummer 1: Freden ble bevart bare i en liten del av Europa, som var under NATO-beskyttelse og under atomparaplyen. • Faktum nummer 2: Denne delen av Europa hadde også amerikanske styrker utplassert, og hadde tilgang til amerikansk militært redskap. Man kan like det eller ikke, men en stor del av amerikansk utenrikspolitikk i de femti årene etter andre verdenskrig besto i å beskytte Vest-Europa. • Faktum nummer 3: Landene som bidro mest til beskyttelsen av Vest-Europa og til å holde på freden, var ikke alltid de som var med i EU-prosjektet. Bortsett fra Storbritannia, var bidragsyterne primært Tyrkia og Norge. Dr Richard North, tidligere leder for EU-parlamentets forskningsavdeling

  11. Fakta om EU og fred, forts.. • Faktum nummer 4: De største krisene i etterkrigstiden skjedde utenfor hele EU-prosjektet, om de i det hele tatt skjedde i Europa. Hvor var de fredsbevarende egenskapene til ”Europa” da Berlinblokaden ble utfordret, da Øst-Europa var i opprør, da Berlinmuren ble reist? De diskuterte den felles landbrukspolitikken, det var det de gjorde. Det er ikke engang grunn til å nevne problemer utenfor Europa, som Cuba-krisen, Vietnamkrigen eller krigene i Afrika og Latin Amerika. • Faktum nummer 5: Den faktiske konstruksjonen av EU i Maastricht var samtidig med oppløsningen av Sovjetunionen og Jugoslavia. Mens EUs innflytelse på hendelser i det tidligere USSR var svært begrenset, så var innflytelsen i det tidligere Jugoslavia katastrofal da de forsøkte å utvikle en felles utenrikspolitikk ved å oppmuntre Milosevic til å holde ”landet” sammen til enhver pris, og ved å innføre våpenblokade på alle de andre. EU bidro til å forlenge krisen, og til å øke antallet ofre. Omfattende fiendeskap og massakre foregikk atter en gang på europeisk jord. • Faktum nummer 6: EU undergraver nå systematisk den ene vellykkede alliansen som holdt freden i Europa: NATO, uten å levere noe særlig beskyttelse i stedet. Og hvorfor? For å gi seg selv en opplevd og strukturell utenriks- og sikkerhetspolitikk. Richard North 2004, http://eureferendum.blogspot.com/2004/05/myth-of-week_16.html

  12. Sikkerhetspolitikkens kronologi • 1992 – Maastrichttraktaten vedtatt: Innførte tanken om en felles utenriks- og sikkerhetspolitikk, i tillegg til målsetninger om en felles forsvarspolitikk. Trådte i kraft 1993. • 1997 – Amsterdamtraktaten: Ny strategi for FUSP, og en målsetning om å integrere Vestunionen i det formelle EU-arbeidet. Trådte i kraft 1999. • 2000 – Nicetraktaten: Innførte EUs militærkomité og EUs militærstab. • 2004 – Grunnlovstraktaten undertegnet: Innførte en utenriksminister for EU, har flere formuleringer om opprustning og utenlandsoppdrag for EUs kampgrupper. Ikke ferdig ratifisert.

  13. EU har sikkerhetspolitiske ambisjoner “When I was talking about the European army, I was not joking. If you don’t want to call it a European army, don’t call it a European army. You can call it ‘Margaret’, you can call it ‘Mary Ann’, and you can call it any name.” Romano Prodi, tidligere president i EU-kommisjonen, The Independent 4. februar 2000

  14. Eksempel: EU i Kongo • Det første oppdraget for EUs felles hær utenfor Europa var Kongo, hvor om lag 1000 EU-styrker skulle opprettholde orden rundt gjennomføringen av presidentvalget. • Oppdraget var omstridt, da det var stor skepsis i Kongo til EU-styrken.

  15. Kongo, forts.. • Ikke så rart kanskje, siden styrken besto av i hovedsak belgiske, tyske og franske styrker. Belgia sin historie i Kongo er ikke akkurat rosenrød. Belgia koloniserte på brutalt vis Kongo. Frankrikes historie i Afrika er også uløselig knyttet til mer eller mindre brutale koloniregimer. For Tyskland var kontroversen knyttet til omfattende tyske interesser i gruvevirksomhet i Kongo. Striden ble ytterligere skjerpet av at denne gruvevirksomheten var garantert under den sittende presidenten. • Frankrike er også inne i samme type virksomhet i landet. Legitimiteten til EUs styrker i Kongo var med andre ord langt fra 100 prosent vanntett. Kilde: ”Building EU military might for imperialist purposes” i The Democrat juli 2006 Belgias Kong Leopold II sto for en brutal kolonisering av Kongo

  16. Fred gjennom demokrati • Demokrati er fredsskapende • Demokrati fører til reduksjon av konflikter

  17. Demokrati i EU I perioden fra 1979 til 2004 sank valgdeltakelsen ved EU-parlamentsvalg fra 63, et allerede lavt tall, til 45,7 prosent.

  18. Demokrati i EU, forts.. • I den samme perioden som EU-nivået har fått stadig mer makt over politikkområder som betyr mye for folk, har den folkelige tilliten til EU sunket dramatisk. • Valgdeltakelsen i enkelte av de nye medlemslandene var under 20 prosent. I Slovakia kunne man notere 16 prosent valgdeltakelse i 2004. • Det er interessant å merke seg at tre av EU-landene også har stemmeplikt (Hellas, Luxemburg og Belgia). Kilde: Hix 2005

  19. EU i internasjonal politikk ”EU double standards on trade policy are a disgrace. The EU forces Third World countries to open their markets at breakneck speed, while maintaining barriers to Third World exports, particularly farm products and textiles. The EU does further damage to livelihoods in the developing world by dumping highly-subsidised agricultural surpluses with which small farmers cannot compete.” Se Oxfam, Breefing Paper 22: Europe’s double standards, finnes på www.oxfam.org

  20. Handel og vandel • EU vil ha rett til å fortsette en dumping av matvarer som utkonkurrerer fattigbønder i den tredje verden. • Til gjengjeld setter EU inn kraftige straffetiltak (anti-dumpingtiltak) hvis import fra u-land truer arbeidsplasser i EU. • EU opptrer mer proteksjonistisk overfor u-land enn USA, Japan og Canada (Oxfam) – bl.a. ved at tollen blir høyere jo mer varene er bearbeidd. • EU vil ha en investeringsavtale og en avtale om konkurranseregler som vestlige storkonsern er tjent med. • EU vil sette miljøkrav som u-land oppfatter som skjult proteksjonisme. • EU vil ha regler om offentlige innkjøp inn i WTO, regler av samme slag som reglene i EØS-avtalen. • Som vilkår for å kjøpe mer mat og mer klær fra u-land, krever EU at de skal åpne markedene for tjenester. Kilde: VETT-hefte nr. 3 2002, EUs rolle i den konsernstyrte globaliseringen, av Dag Seierstad

  21. Knallharde krav til fattige land EU-kommissær Peter Mandelson

  22. Planen går ut på.. • Åpne markeder ute. EU skal opprette en rekke handelsavtaler med enkeltland. • Kommisjonen vil at europeiske selskaper ikke skal møte unødige hinder i utlandet i sin jakt på energi, metaller og andre råvarer. • Hensynet til konkurranse skal gjennomsyre ny lovgivning.

  23. Susan George om Mandelsons nye plan ”Han forsøker å få på plass markedsadgang på alle områder, og vil ha fjernet alt som kan hindre et europeisk selskap å komme inn på et marked.” Foto: Joakim Hammerlin Forfatter Susan George, Klassekampen 6. oktober 2006

  24. Oxfam om handelsstrategien ”Det slående med denne strategien er hvor ekstremt aggressiv den er, samt fraværet av utviklingsperspektiv.” Medieansvarlig Amy Barry i Oxfam, Klassekampen 6. oktober 2006

  25. Fredsprosjektet EU? • Jo mer vi utvider vår forståelse av fred, jo tydeligere blir det at EU ikke er et fredsprosjekt. • Fred kan være mer enn bare ”ikke krig”, vi kan ikke minst trekke økonomiske kår inn i vår forståelse av fred. • EUs handelspolitikk bidrar til å opprettholde en internasjonal økonomisk standard som låser flere i ekstrem fattigdom. I tillegg bidrar EU gjennom eksportdumping og sin stilling i WTO-forhandlingene til å forverre situasjonen for mange av verdens fattige. Denne siden ved EUs politikk representerer en fredsfiendtlig strukturell vold.

  26. Gratulerer med dagen Europa ”Endelig får EU sin egen militære kapasitet. Nå kan EU etter alle disse årene bli en kraft i utenrikspolitikken.” Italias tidligere statsminister Silvio Berlusconi, gjengitt i Nationen 13. desember 2003

  27. Mer info Les mer i VETT-hefte nr. 3 / 2007 - Fremmer EU-freden?.Tilgjengelig på www.neitileu.no (pdf) eller bestilles fra neitileu@neitileu.no (kr 20/stk).

More Related