1 / 81

Ove Eide: Sakprosa i vidaregåande skule

Ove Eide: Sakprosa i vidaregåande skule. Kunnskapsløftet jamsteller skjønnlitteratur og sakprosa. AKTUELLE KOMPETANSEMÅL et representativt utvalg samtidstekster et utval sentrale norske tekster frå middelalderen til 1870

makara
Télécharger la présentation

Ove Eide: Sakprosa i vidaregåande skule

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Ove Eide: Sakprosa i vidaregåande skule

  2. Kunnskapsløftet jamsteller skjønnlitteratur og sakprosa

  3. AKTUELLE KOMPETANSEMÅL • et representativt utvalg samtidstekster • et utval sentrale norske tekster frå middelalderen til 1870 • viktige utviklingslinjer og noen sentrale forfatterskap i norsk og europeisk litteratur • hvordan ulike forestillinger om det norske ble skapt i sentrale tekster • drøfte det moderne prosjektet slik det uttrykkes i tekster av sentrale forfattere fra opplysningstiden via realismen til i dag

  4. I tidlegare planar: Litteratur = Skjønnlitteratur Arv frå 1800-talet Skjønnlitteratur er meir verdifull enn sakprosa

  5. LK06: - Møte tekstmangfaldet, både historisk og i samtida

  6. LNUs sakprosakanon: - realisere norskplanen - innlegg i debatten om kanon

  7. ”Det er snakk om en bestemt sosial gruppes smakskultur som har fått nedslag i studiet av litteratur. Etter at teologien i det nittende århundret mistet sin posisjon som det sentrale dannelsesfaget, kom litteraturstudiet til å stå fram som kjernen i den humanistiske dannelse. Særlig fordi dette studiet også ble knyttet nær til forestillingen om at den nasjonale litteratur uttrykte nasjonens egentlige identitet. Bak tenkningen om den litterære kanon ligger en forestilling om hva som er litterær kvalitet, og at disse kvalitetskriteriene har ahistorisk og udiskutabel status (…) Kunstneriske tekster, det vil si skjønnlitteraturen, er viktigere enn alle former for sakprosa” (Rønning 1996).

  8. ”Det er en ytterst kuriøs romantisk idé at folkesjelen først og fremst kommer til uttrykk gjennom skjønnlitteraturen…. Ekteskapet mellom skjønnlitteraturen og norskfaget skaper ikke bare vilkårligheter når det gjelder innholdet i fortellingen om det norske, men det gir også utilstrekkelige støttepunkter for framstillingen av den norske språk- og stilutviklingen.” (Trond Berg Eriksen 1996)

  9. To faghistoriske linjer: • Utviding av tekstgrunnlaget • Sterkare idéhistorisk innslag

  10. Mange måtar å lese sakprosa på: • sjanger • mediehistorie • tema / innhald / saker • nasjonsbygging

  11. Same kva tilnærming: Lese tekstane i KONTEKST Lese tekstane EKSEMPLARISK Lese tekstane RETORISK

  12. Læreplanmåla: - det moderne prosjektet - forestillingar om det norske - sentrale forfattarskap

  13. Det moderne prosjektet

  14. Motsetnad til det tradisjonelle, men ikkje skarpe grenser

  15. ”Det moderne, moderne kultur eller modernitet betegner (…) et vestlig kulturmønster i vår tid, et mønster som hevdes å være det viktigste eller det rådende” Dag Østerberg 1999)

  16. Tre grunnleggande omgrep: • Fridom • Fornuft • Framsteg (framstegsoptimisme)

  17. Fornuft: • reaksjon mot ikkje-rasjonelle tenkjemåtar • gjennom auka kunnskap skulle forholda for menneska betrast • naturvitskapane: nytt verdsbilde

  18. Fridom: • trua på at ein kan forme eige liv • eit politisk prosjekt knytt til ulike fridomar: religion, ytring, trykke • framheving av borgarrettar • maktfordeling

  19. Framtidsoptimisme: • utvikling mot stadig betre tider • urettferd kan fjernast ved hjelp av kunnskap

  20. NASJONSBYGGING: - kartlegging av nasjonen - bygge tradisjonar / fag - bygge fellesskap - formidle ideologi / verdiar - politisk utvikling - utvikle offentlegheit

  21. Kartlegging: • - 1743: Meldingar frå norske prestar (ma rare ord, uvanlege namn) • Den historisk-topografiske litteraturen (Hans Strøm) • Ordsamlingar (Schnabel, Hallager ) • Utgjeving av norrøne tekstar • Det nasjonale gjennombrotet

  22. Eilert Sundt • P.A. Munch: Det norske Folks liv og Historie • (1851 – 1863) • J.B. Halvorsen: Norsk Forfatter-Lexikon 1814 – 1880 (1883 – 1908) • O. Rygh: Norske Gaardnavne (1897 - ) • A. Helland: Norges Land og Folk, statistisk og topografisk beskrevet (1884 – 1921)

  23. Norge i det nittende aarhundrede • (1898 – 1902) • ”uttrykker en nasjonal fremskrittstro uten like” • ”en nasjonal-evolusjonær katekisme” • H. Koht: Våre høvdinger (1914/ 1929) • Norsk biografisk leksikon (1921 - )

  24. Også: Ei rekke reisehandbøker frå 1840-åra av ”Gjestgiveren har 2de smukke Døttre” ”Værtinden meget snaksom”

  25. 1700-talet • 1736/1739: konfirmasjon og skule • tekstar med norsk-patriotiske tema i siste halvdel av hundreåret • sjangermessig differensiering (ulike interesser) • på veg mot ei offentlegheit der status må vike for argumentasjon, der alle emne kan drøftast. Adressekontor, aviser, tidsskrift, • skrifta som grunnlag for mange endringar

  26. Tradisjon for å lese litteraturen frå 1700-talet gjennom arven frå nasjonalromantikk og romantikk. ”Vi ble alle romantikere når det gjaldt synet på litteratur” (Per Meldahl)

  27. Ludvig Holberg: • ”Forberedelse til Zenobia” • (Heltehistorier,1739) • stiller spørsmål ved tradisjonelle oppfatningar: her om kvinnerolla • alt i naturen er fornuftig, erfaring fortel det • Naturretten: alle menneske er fødde like, og med same menneskeverd • ”Ethver person maa anvendes til sit rette brug..” • ”..vanen og opdragelsen forveksles med naturen….”

  28. Gerhard Schøning (1722 – 1780): Norges Riiges Historie (1771 – 81)

  29. Tre tilnærmingar til Schøning: • Schøning og forestillingar om det norske • Påverknaden på norsk litteratur • Schøning, Nærum og læreverket • Rettleiing: sjå www.skolenettet.no

  30. Tekstforslag G. Schøning: Norges Riiges Historie  (1771), utdrag henta frå Eriksen m.fl. (red): Kulturanalyse. En teksthistorie. Pax, 2008. Sjanger: Fagtekst. Knut Nærum: Norsk litteraturhistorie fritt etter hukommelsen (2002), utdrag s. 58 – 67. Cappelen, 2002. Dei to tekstane som er valde her, er skrivne med om lag 240 års mellomrom, begge prega av si tid. Gjennom lesing av to så ulike tekstar må elevane tenkje gjennom og vurdere ulike lesestrategiar i praksis.

  31. Individuelt arbeid: a) Samanlikn stil og framstillingsmåte hos Schøning med eit kapittel frå historieboka elevane brukar. b) Samanlikn stil og framstillingsmåte hos Nærum med eit kapittel i norskverket elevane nyttar.

  32. Etterarbeid knytt til andre hovudområde/ kompetansemål Føredrag om forestillingar om det norske/norsk eigenart. Gruppearbeid: Les dikta For Norge, kjempers fødeland av Johan Nordahl Bruun og Birkebeenersang av Claus Frimann i lys av Schønings tekst.

  33. 1800-talet • Ny forfatning 1814: stor skriftproduksjon • Den politiske, økonomiske og sosiale utviklinga på 1800-talet • Folkeopplysning: tidsskrift, aviser • Wergeland: For Almuen, For Arbeidsklassen • Folkevennen (Ole Vig, Sundt) • Selskapet for Norges Vel (1809) • Skule og lesebøker: frå kristendomsskule til borgarskule

  34. Slutten av hundreåret: Eit samfunn der skriftmedium vert nytta for å handtere stridspørsmål av alle slag (framleis; folkemøta og folketalarane!) Sakprosaen vert ein sentral faktor i utviklinga av det demokratiske Noreg: alle dei politiske debattane, religionsspørsmåla, moralen, kvinnesak osv. Embetsmannsstanden mister politisk, kulturelt og retorisk hegemoni

  35. I løpet av 1800-talet: Overgang frå klassiske ideal til nasjonale, og frå religiøse til verdslege tema

  36. Etablering av fag, Universitetet 1813 • Historie • Jus • Medisin • Geologi • Botanikk • Zoologi • Kunsthistorie

  37. Norsk bokproduksjon 1814 – 1849 2812 titlar Teologi 591 Historie 440 Jus 365 Naturvitskap 214 Matematikk 50

  38. Historiefaget – sterk vekt på middelalderen: P.A. Munch: kjeldekritikk Sars: Udsigt over den norske Historie (1873 – 1891) sentralt omgrep: ”fremadskridende Udvikling”

  39. Hovudspørsmål for forskarar og kunstnarar: Kva er det norske? Ein samanheng i norsk historie? Arbeidet for å skape ein norsk identitet førte til ein omfattande produksjon av sakprosa. Ei skrift prega av vekstmetaforar og nasjonale verdiar

  40. ”Vi ere bestemte til endnu at udføre store Bedrifter paa Verdens Skueplads; vare de gamle Normanner det civiliserede Europas Skræk, saa skal det ny Skandinavien være Civilisationens Asyl; vore Urfjelde, eller meget meir vor opplyste, fri og enige Aand skal danne den Skjærgaard, hvorimod Barbariets og Despotiets truende Bølger skulde brydes og kastes matte og kraftesløse tilbage. Det staar skrevet ”hertil og ikke længer” (Marcus Jacob Monrad, 1844)

  41. Sentralt forfattarskap på 1800-talet: • Hans Nielsen Hauge (1771 – 1824) • mangfald av sjangrar • 1796 – 1805: sel 200 000 eks av skriftene sine • ”Han gjør nærmest egenhendig boka til et massemedium her til lands. Generasjoner av nordmenn har fått sitt syn på Gud, jeget og verden formet av Hauges forfatterskap” • (Trygve Riiser Gundersen)

  42. Peter Chr Asbjørnsen (1812 – 1885) Vår første populærvitskaplege sakprosaforfattar Naturhistorie for Ungdommen, 6 band (1838 - ) Fornuftigt Madstel (1864) - Glye (Gelantin) - Ribbebiter (Kotelettar) - Skorpe (Gratin) - Stuvning (Ragout, Fricassé) - Duppe (Sauce) Også framlegg om: jordmonn, vindfall, rotvelte ”Darwin´s nye Skabningslære” (1861)

  43. I siste halvdel av 1800-talet: • organisasjonssamfunnet: storprodusent av sakprosa • deloffentlegheiter: landsmålet, kvinnerørsla, religion, bondevenene • språkleg fornying, mot munnleg inspirert stil • (Vinje, Garborg, Bjørnson)

  44. Camilla Collett (1813 – 1895) • produktiv essayist • kvinneperspektiv, kamp for sosiale, økonomiske og moralske rettar • ambivalent til det moderne • to særtrekk ved skrifta hennar: • - brukar eige liv som utgangspunkt og kjelde: nødvendig å vere personleg til stades i teksten • - brukar sitat og allusjonar frå klassisk litteratur • ”Strikketøisbetraktninger” (1842)

  45. ”Idet jeg sender disse Optegnelser ud i Verden, hører jeg allerede den Dadel, der vil møde dem fra en stor Del Læsere: De er for sterkt knyttet til en Personlighed, eller for at bruge et populært Udtryk: Man taler deri for meget om sig selv (…..) O, hvem har Mod til en saadan! (=sjølvbiografi). Afklæde sig Stykke for Stykke, som for Guds Aasyn! Skrifte sig selv, med sine Anlæg, sin Natur, sin Udvikling, sin Forkvakling, det ømmeste, det saareste, det sterkeste, det kleineste, rive op i de Vunder, der behøver et helt Liv for at læges! Og dog, gid han kunde! Ethvert Stykke saadan levende Bekjendelse vilde være mere værd end den bedste Biografi bagefter…” (1868)

  46. ”Jeg forsøker å skrive om livet akkurat her, akkurat nå, hvordan det er å være menneske i denne verden, og da er det selvfølgelig mest nærliggende og enklest å bruke meg selv” ”Det eneste jeg så verdien i, som fortsatt ga fra seg mening, var dagbøker og essays, det i litteraturen som ikke handlet om fortelling, ikke handlet om noe, men bare bestod av en stemme, den egne personlighetens stemme, et liv, et ansikt, et blikk man kunne møte” (Karl Ove Knausgård)

  47. Eilert Sundt (1817 – 1875) Noregs første sosiolog, fagbyggar. Naturvitskapleg ideal Ville avdekke folke levekår og den norske nasjonalkarakteren. Ambivalent til det moderne, tilhengar av framsteg og utvikling, men samstundes nostalgisk Dialogisk skrivemåte: samtalen (med folk og seg sjølv): ”… sætte sig i et livligt vexelforhold med…”, ”… ha fortrolig omgang med….”

  48. Aasmund O Vinje: Grunnleggar av moderne journalistikk, mange sjangrar. Essayist: set seg sjølv i scene munnleg, folkespråket karnevalskultur Både språklege og sosiale provokasjonar. Ettertidas Vinjebilde: den tragiske lyrikaren

  49. Om journalisten: ”…skulde være en Lærer for Folk og Stat. Han skulde staa paa Videnskabens og Civilisationens Høider, hvorfra han kunde overskue det Hele i sin organiske Sammenhæng. Han skulde, saa at sige, føle paa Nationens Puls og som en kjærlig Læge forordne de bedste Mediciner” (programartikkel i Drammens Tidende 1851)

  50. Arbeidsoppgåve: Samanlikn Vinje: Ferdaminni fraa sumaren 1860 (1861) og Vesaas: ”Ved tunellgapet” (1958)

More Related