1 / 24

UDI hva n Oppgaver og organisering - Region- og mottaksavdelingen Samarbeid med helsesektoren

Utlendingsdirektoratet. Side 2. UDI ? hva n?? . Oppgaver og organiseringRegion- og mottaksavdelingenStatlige asylmottakSamarbeid med helsesektoren. Utlendingsdirektoratet. Side 3. Organisasjonskart UDI Per 01.09.2006 . . Direkt?r Ida B?rresen (fung)Assisterende direkt?r Gry Aalde (fung). Dir

maris
Télécharger la présentation

UDI hva n Oppgaver og organisering - Region- og mottaksavdelingen Samarbeid med helsesektoren

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


    1. Dato 02.06.2012 UDI hva n? Oppgaver og organisering - Region- og mottaksavdelingen Samarbeid med helsesektoren Siri Rustad; Assisterende avdelingsdirektr

    2. Utlendingsdirektoratet Side 2 UDI hva n? Oppgaver og organisering Region- og mottaksavdelingen Statlige asylmottak Samarbeid med helsesektoren

    3. Utlendingsdirektoratet Side 3 Organisasjonskart UDI Per 01.09.2006 UDIs direktr stilling er nettopp utlyst Pt er direktr, ass.direktr og 3 avdelingsdirektrer fungerende. I lpet av vinteren vil ledelsen komme p plass. Kommunikasjons- og serviceavdelingen NB Pressekontakt og opplysningstjeneste Administrasjonsavdelingen konomi, personal og systemutvikling Asylavdelingen Inndelt etter landomrder Oppholdsavdelingen Sknader p annet grunnlag enn asyl Familiegjenforening, visum, arbeidstillatelse, statsborgerskap, utvisning FSK UDIs tenkeboks, statistikk og regelverk + LANDINFO Region- og mottaksavdelingen Transittenheten -styring, oppflging og tilsyn med drift og konomi i transittmottak, -personlogistikk i ankomstfasen og -enkeltsaker knyttet til den enkelte beboer i transitt. Mottaksenheten -kvalitetsarbeid i mottak, dvs tilrettelegge for at asylskere fr et forsvarlig og differensiert tilbud, -asylskeres psykiske helse, -forsterka avdelinger og voldsproblematikk, -enslig mindrerige asylskere og barn i mottak. Enhet for retur og tilbakevending -koordinere og utvikle retur av utlendinger med ulovlig opphold samt viderefre det frivillige tilbakevendingsarbeidet. Enheten samarbeider med International Organization of Migration (IOM) og politiet om denne oppgaven. Avdelingen har 6 regionkontor; i Narvik, Trondheim, Gjvik, Bergen, Kristiansand og Oslo. Styring, oppflging og tilsyn med drift og konomi p mottakene i regionen. inkludert opp- og nedbygging av mottakskapasiteten Advokatordning, retur og tilbakevending. Fire regioner har forsterka avdelinger knyttet til ordinre mottak De regionale enhetene har oppgaver knyttet til Region- og mottaksavdelinga, men representerer hele UDIs virksomhet i sine regioner UDIs direktr stilling er nettopp utlyst Pt er direktr, ass.direktr og 3 avdelingsdirektrer fungerende. I lpet av vinteren vil ledelsen komme p plass. Kommunikasjons- og serviceavdelingen NB Pressekontakt og opplysningstjeneste Administrasjonsavdelingen konomi, personal og systemutvikling Asylavdelingen Inndelt etter landomrder Oppholdsavdelingen Sknader p annet grunnlag enn asyl Familiegjenforening, visum, arbeidstillatelse, statsborgerskap, utvisning FSK UDIs tenkeboks, statistikk og regelverk + LANDINFO Region- og mottaksavdelingen Transittenheten -styring, oppflging og tilsyn med drift og konomi i transittmottak, -personlogistikk i ankomstfasen og -enkeltsaker knyttet til den enkelte beboer i transitt. Mottaksenheten -kvalitetsarbeid i mottak, dvs tilrettelegge for at asylskere fr et forsvarlig og differensiert tilbud, -asylskeres psykiske helse, -forsterka avdelinger og voldsproblematikk, -enslig mindrerige asylskere og barn i mottak. Enhet for retur og tilbakevending -koordinere og utvikle retur av utlendinger med ulovlig opphold samt viderefre det frivillige tilbakevendingsarbeidet. Enheten samarbeider med International Organization of Migration (IOM) og politiet om denne oppgaven. Avdelingen har 6 regionkontor; i Narvik, Trondheim, Gjvik, Bergen, Kristiansand og Oslo. Styring, oppflging og tilsyn med drift og konomi p mottakene i regionen. inkludert opp- og nedbygging av mottakskapasiteten Advokatordning, retur og tilbakevending. Fire regioner har forsterka avdelinger knyttet til ordinre mottak De regionale enhetene har oppgaver knyttet til Region- og mottaksavdelinga, men representerer hele UDIs virksomhet i sine regioner

    4. Utlendingsdirektoratet Side 4 Asylmottak - stikkord Norge tilbyr asylskere som kommer til landet plass i et mottak mens de venter p svar p asylsknaden sin. Mottaksplassen som tilbys er et frivillig botilbud UDI har utviklet et fleksibelt mottaksapparat, som kan hndtere et varierende antall asylskere og flyktninger.

    5. Utlendingsdirektoratet Side 5 Asylmottak stikkord forts. UDI utlyser konkurranse om drift av asylmottak Mottakene drives av kommuner, frivillige organisasjoner eller privatpersoner Styring av mottaksdriften reguleres gjennom Driftsreglementet og Pengereglementet Tilsyn er et viktig element i UDIs kontroll av mottakene. Driftsreglementet (Reglement for drift av statlig mottak) angir overordnede mlsettinger samt rammer og ansvarsfordeling. Kravspesifikasjonen til driftsreglementet angir hvilke kvalitetskrav som stilles til driften. Gjeldende fringsbrev for innevrende r angir krav til planlegging av utvalgte satsingsomrder ved mottaksdriften og rapportering til UDI Pengereglementet (Reglement for konomisk hjelp til personer i statlig mottak) inneholder regler og retningslinjer for konomisk hjelp til beboere i statlig mottak MER OM TILSYN:: Hovedsikteml sikre kvaliteten p mottaksdriften definert som en tjenestes evne til tilfredsstille forventningene til tjenesten Kravene til kvalitet i statlig mottak tar utgangspunkt i beboerne i mottaket. Styringsdokumentene handler om sikre beboerne et likeverdig, nkternt og forsvarlig botilbud. I et system for kvalitetssikring inngr rsplaner og rsrapporter, budsjett og regnskap, tilsyn og tilsynsrapporter. Hensikten med tilsynet bl.a. er samarbeid med driftsoperatr, mottaksledelse, mottaksansatte og beboere om hensiktsmessige metoder for god mloppnelse. Driftsreglementet (Reglement for drift av statlig mottak) angir overordnede mlsettinger samt rammer og ansvarsfordeling. Kravspesifikasjonen til driftsreglementet angir hvilke kvalitetskrav som stilles til driften. Gjeldende fringsbrev for innevrende r angir krav til planlegging av utvalgte satsingsomrder ved mottaksdriften og rapportering til UDI Pengereglementet (Reglement for konomisk hjelp til personer i statlig mottak) inneholder regler og retningslinjer for konomisk hjelp til beboere i statlig mottak MER OM TILSYN:: Hovedsikteml sikre kvaliteten p mottaksdriften definert som en tjenestes evne til tilfredsstille forventningene til tjenesten Kravene til kvalitet i statlig mottak tar utgangspunkt i beboerne i mottaket. Styringsdokumentene handler om sikre beboerne et likeverdig, nkternt og forsvarlig botilbud. I et system for kvalitetssikring inngr rsplaner og rsrapporter, budsjett og regnskap, tilsyn og tilsynsrapporter. Hensikten med tilsynet bl.a. er samarbeid med driftsoperatr, mottaksledelse, mottaksansatte og beboere om hensiktsmessige metoder for god mloppnelse.

    6. Utlendingsdirektoratet Side 6 Mottakskonomi Egen post (post 21)i statsbudsjettet Budsjett 2006: 938 mill To typer utgifter Kontraktsfestede til drift og leie Ytelser til den enkelte beboer etter Pengereglementet

    7. Utlendingsdirektoratet Side 7 konomiske ytelser Beboere i mottak som ikke selv har konomiske midler, kan motta sttte etter Reglement for konomisk hjelp til personer i statlig mottak En forutsetning for f konomisk hjelp er at asylskeren bor i et statlig mottak for asylskere.

    8. Utlendingsdirektoratet Side 8 Antall plasser og beboere i mottak ved mnedsskiftet, siste 13 mneder Beleggsprosent ventemottak pr. 01.08.2006: 54 % Beleggsprosent transitt mottak per 01.08.2006: 82,5 % Beleggsprosent ordinre mottak per 01.08.2006: 98,5 % For antall beboere se: Mottak og bosettingsstatistikk, Tabell 1.4 for antall i mottak i dokumentet mnd_stat.snp som TOC har lagret her K:\Statistikker\01-RAPPORTER\INA. For antall mottaksplasser se Belegg i mottak, ukestatistikk som sendes pr mail fra Brit Wiken. Se under Kapasitet, Totalt antall plasser, Totalt. Lagret . (K:\Statistikker\RAPPORTER\INA) Tallene for beboere kan oppdateres bakover i tid ved bruke mottakskonomikuben. Til rapport d-mte april: Ta inn kapasitetsutnyttelse og beleggsprosent i tekst i bildetBeleggsprosent ventemottak pr. 01.08.2006: 54 % Beleggsprosent transitt mottak per 01.08.2006: 82,5 % Beleggsprosent ordinre mottak per 01.08.2006: 98,5 % For antall beboere se: Mottak og bosettingsstatistikk, Tabell 1.4 for antall i mottak i dokumentet mnd_stat.snp som TOC har lagret her K:\Statistikker\01-RAPPORTER\INA. For antall mottaksplasser se Belegg i mottak, ukestatistikk som sendes pr mail fra Brit Wiken. Se under Kapasitet, Totalt antall plasser, Totalt. Lagret . (K:\Statistikker\RAPPORTER\INA) Tallene for beboere kan oppdateres bakover i tid ved bruke mottakskonomikuben. Til rapport d-mte april: Ta inn kapasitetsutnyttelse og beleggsprosent i tekst i bildet

    9. Utlendingsdirektoratet Side 9 Beboere i mottak ved utlpet av juli 2006, fordelt etter tid fra saksopprettelse og status til beboerne. Kilde: Mottak og bosettingsstatistikk, tabell 1.11 b Kilde: Mottak og bosettingsstatistikk, tabell 1.11 b

    10. Utlendingsdirektoratet Side 10 Beboere i mottak og status i asylsaken ved mnedsskiftet, siste 13 mneder 8008 personer i mottak 31.07.2006. Status i saken er hentet fra siste asylsak registrert i DUF. For personer uten asylsak vil status hentes fra familiegjenforeningssaken. * Personer med utreiseplikt vil si personer som har avslag i annen instans eller avslag i frste instans og hvor det ikke er gitt utsatt iverksettelse. Tall fra tabell 1.4 Personer med uavgjorte sknader blir delt i hos politiet og UDI. Her er det ikke laget noen rapport enn, men det burde det. Avhengig av TOC.8008 personer i mottak 31.07.2006. Status i saken er hentet fra siste asylsak registrert i DUF. For personer uten asylsak vil status hentes fra familiegjenforeningssaken. * Personer med utreiseplikt vil si personer som har avslag i annen instans eller avslag i frste instans og hvor det ikke er gitt utsatt iverksettelse. Tall fra tabell 1.4 Personer med uavgjorte sknader blir delt i hos politiet og UDI. Her er det ikke laget noen rapport enn, men det burde det. Avhengig av TOC.

    11. Utlendingsdirektoratet Side 11 5 transittmottak i Oslo-nrt omrde med spesialiserte funksjoner gir differensiert plassering og fordeling i trd med forventet saksgang TANUM: Registrering, informasjon, saksforberedelse asylsak, helse HVALSTAD: Enslig mindrerige og alderstest LREN: Syke og personer med spesielle helsebehov TORSHOV: Asylskere som forventes plassert i ordinre mottak NORDBYBRTEN: Dublin-transitt for personer som ikke skal ha sin sak behandlet i Norge eller penbart grunnlse skere ellers som Torshov (ordinr fordeling) 5 transittmottak i Oslo-nrt omrde med spesialiserte funksjoner gir differensiert plassering og fordeling i trd med forventet saksgang TANUM: Registrering, informasjon, saksforberedelse asylsak, helse HVALSTAD: Enslig mindrerige og alderstest LREN: Syke og personer med spesielle helsebehov TORSHOV: Asylskere som forventes plassert i ordinre mottak NORDBYBRTEN: Dublin-transitt for personer som ikke skal ha sin sak behandlet i Norge eller penbart grunnlse skere ellers som Torshov (ordinr fordeling)

    12. Utlendingsdirektoratet Side 12 Eksempel p mottakstype (1) Ankomsttransitten Tanum Ligger i Brum i landlige omgivelser Kapasitet 205 faste plasser Seksjonshus eid og bygget av UDI Alle nyankomne asylskere starter sitt opphold i statlig mottak her Obligatorisk tubunderskelseSeksjonshus eid og bygget av UDI Alle nyankomne asylskere starter sitt opphold i statlig mottak her Obligatorisk tubunderskelse

    13. Utlendingsdirektoratet Side 13 Eksempel p mottakstype (2) Hvalstad delt transitt og ordinr avdeling for enslig mindrerige Ligger i Asker i landlige omgivelser Kapasitet 30 plasser transitt og 30 plasser ordinr EM-avdeling Hgere bemanning enn for ordinre mottak Alderstest gjennomfres for fastsl alder der det er tvil Hgere bemanning enn for ordinre mottak Alderstest gjennomfres for fastsl alder der det er tvil

    14. Utlendingsdirektoratet Side 14 Eksempel p mottakstype (3) Lren transittmottak Ligger midt i Oslo Kapasitet 185 faste plasser, 65 stykkpris Gammel institusjonsbygning Prioriteres for personer med helseproblematikk Egen kvinneavdeling Ikke kantine og derfor selvhushold med sm, felles kjkken Gammel institusjonsbygning Prioriteres for personer med helseproblematikk Egen kvinneavdeling Ikke kantine og derfor selvhushold med sm, felles kjkken

    15. Utlendingsdirektoratet Side 15 Eksempel p mottakstype (4) Nordbybrten transittmottak Ligger i Vler i stfold i landlige omgivelser Kapasitet 150 faste og 90 stykkprisplasser Gammel sivilforsvarsleir som er utbygd til dette formlet Personer i Dublin-prosedyre prioriteres, ellers ordinr transitt for personer som skal videre til ordinre mottak Kantinedrift Gammel sivilforsvarsleir som er utbygd til dette formlet Personer i Dublin-prosedyre prioriteres, ellers ordinr transitt for personer som skal videre til ordinre mottak Kantinedrift

    16. Utlendingsdirektoratet Side 16 Bortfall av botilbudet i mottak Personer med endelig avslag p asylsknaden mister botilbud i mottak (Utl.41b) 01. 02.06 Unntatt fra ordningen: Barnefamilier, enslige mindrerige, syke og personer som sker IOM om frivillig retur UDI gir tilbud om plass i ventemottak til de som mister botilbudet i vanlig mottak Endring i ordningen fra november 05: Tidligere asylskere kan f tilbud om plass i ordinrt mottak, inntil et ventemottak er p plass. 158 personer inn i mottak igjen etter endring i ordningen ( pr. 23.12.05) Endring i ordningen fra november 05: Tidligere asylskere kan f tilbud om plass i ordinrt mottak, inntil et ventemottak er p plass.158 personer inn i mottak igjen etter endring i ordningen ( pr. 23.12.05)

    17. Utlendingsdirektoratet Side 17 Ventemottak For personer med utreiseplikt Ventemottaket erstatter kommunens ndhjelpsplikt pent og frivillig tilbud om enkel innkvartering. 1 ventemottak med 100 plasser i Lier.

    18. Utlendingsdirektoratet Side 18 Retur og tilbakevending Frivillig retur Informasjonsprogram i mottak Samarbeidet med IOM og Flyktningehjelpen Tvungen retur: Samarbeid om tilbaketakelsesavtaler og samarbeid med politiet TBV: Indiduell konomisk sttte Prosjektsttteordning

    19. Utlendingsdirektoratet Side 19 Barn Hver fjerde beboer i mottak er barn. Oppflging med skole- og fritidstilbud og foreldre som er i stand til ivareta sitt foreldreansvar Alle enslige mindrerige skal ha en fast kontaktperson blant de ansatte. UDI nsker at alle barn i mottak over 2 r fr et tilbud om barnehageplass.

    20. Utlendingsdirektoratet Side 20 Barn i mottak fordelt etter ti strste land og aldersgrupper, ved utlpet av juli 2006. Kilde: Mottak og bosettingsstatistikk, tabell 1.5 Mars: Kuttet som d-mteversjon, men beholdes i RMA-versjon Kilde: Mottak og bosettingsstatistikk, tabell 1.5 Mars: Kuttet som d-mteversjon, men beholdes i RMA-versjon

    21. Utlendingsdirektoratet Side 21 Enslige mindrerige* asylskere i ensligmindrerig-mottak ved mnedsskiftet, etter alder, siste 13 mneder Personer som blir plassert i enslig mindrerigmottak er de som UDI etter hndrot-underskelse mener er under 18 r. Noen vil ha blitt 18 r etter ankomst, derfor fremkommer det personer over 18 r i statistikken. *Basert p opprinnelig registrering i asylsaken Kilde: Mottak og bosettingsstatistikk, Tabell 2.5b= Enslig mindrerig med enslig mindrerig plass fordelt p alder og kjnn Denne ligger ikke i mnedstabellen, men som eget dokument i samme mappe som mnedsrapporten Mars: Kuttet som d-mteversjon, men beholdes i RMA-versjonPersoner som blir plassert i enslig mindrerigmottak er de som UDI etter hndrot-underskelse mener er under 18 r. Noen vil ha blitt 18 r etter ankomst, derfor fremkommer det personer over 18 r i statistikken. *Basert p opprinnelig registrering i asylsaken Kilde: Mottak og bosettingsstatistikk, Tabell 2.5b= Enslig mindrerig med enslig mindrerig plass fordelt p alder og kjnn Denne ligger ikke i mnedstabellen, men som eget dokument i samme mappe som mnedsrapporten Mars: Kuttet som d-mteversjon, men beholdes i RMA-versjon

    22. Utlendingsdirektoratet Side 22 Helse Kommunal helsetjenesten har ansvar for helsetjenestetilbudet til asylskere i statlige mottak. Utgiftene dekkes av staten gjennom en vertskommunal kompensasjon Transittmottak UDI har en sravtale med Brum kommune om helseunderskelse ved ankomst Norge. Det er derfor helseteam p Tanum, Hvalstad og Lren som forestr 1. gangs helseunderskelse (TUB) og andre helsetjenester knyttet til ankomstfasen

    23. Utlendingsdirektoratet Side 23 Forsterket avdeling Forsterkede avdelinger i ordinre mottak 4 mottak med 80 plasser for personer som trenger ekstra oppflging ( Hobbl, Leira, Setermoen, Dale ) Ekstra bemanning psykiatrisk sykepleier, nattevakt

    24. Utlendingsdirektoratet Side 24 Samarbeid med helsesektoren Mottak kommunal helsetjeneste Forsterket avdeling kommunal helsetjeneste, spesialisthelsetjeneste Avdeling for enslige mindrerige asylskere kommunal helsetjeneste, spesialisthelsetjeneste Mottaksansatte spesialisthelsetjeneste UDI Helsedirektoratet UDI Kommunale helsetjenester

    25. Utlendingsdirektoratet Side 25 Tilbud til enslige mindrerige asylskere Avdelinger for enslig mindrerige i ordinre mottak 5 avdelinger Vrli i stfold: Separat mottak for barn under 15 r Tilsyn fra Fylkesmannen under utvikling

More Related